Foreldre som ikke møter på dugnad?

[Persille1365381127]

- hva gjør dere med dem?

Vi har ikke pålagt "dugnad", vi har dugnad i ordets rette forstand der vi ber om hjelp, og håper at så mange som mulig stiller.

Heldigvis har jeg en veldig engasjert foreldregruppe - og som oftest er det mange som møter opp og hjelper til, noen ganger også med håndverkerkompiser!

Men; det er jo alltid de samme - selvfølgelig. Sånn er det jo på alle arenaer preget av frivillighet kanskje....

Hvordan appellere til at foreldre skal stille? Og jeg mener ikke dere som alltid gjør det, men dere som _aldri_ gjør det - hva kan få dere til å stille opp på dugnad?

[Gjest Mamma til to gutter]

Jeg har nesten aldri tid til å gå på dugnader og syns det er noe forferdelig mas. Jeg betaler da ganske mye for bhg-plassen og syns slike ting er unødvendig.

Lei inn folk til å gjøre det som skal gjøres, og la oss foreldre slippe slike ting!

[Mirabell]

Jeg regner med at dette er i barnehagen? Du kan sette opp en liste på veggen i barnehagen hvor alle kan skrive seg opp med det de har lyst til å gjøre. (Du kan jo føre opp de tingene som skal gjøres, så de har noe å velge blant.) Det kan enten være en liste med ferdig utfylt navn (så blir det synlig hvem som har krysset av for "kommer"), eller en hvor man skal skrive seg opp selv. Skriv et brev hvor du også tar med at de som ikke kan den dagen, kan få komme en annen dag, "oppsamlings-heat".

[Persille1365381127]

Jeg har nesten aldri tid til å gå på dugnader og syns det er noe forferdelig mas. Jeg betaler da ganske mye for bhg-plassen og syns slike ting er unødvendig.

Lei inn folk til å gjøre det som skal gjøres, og la oss foreldre slippe slike ting!

Hvem tenker du at skal betale for det da? Er du villig til å betale mer for å slippe unna?

[Persille1365381127]

Jeg regner med at dette er i barnehagen? Du kan sette opp en liste på veggen i barnehagen hvor alle kan skrive seg opp med det de har lyst til å gjøre. (Du kan jo føre opp de tingene som skal gjøres, så de har noe å velge blant.) Det kan enten være en liste med ferdig utfylt navn (så blir det synlig hvem som har krysset av for "kommer"), eller en hvor man skal skrive seg opp selv. Skriv et brev hvor du også tar med at de som ikke kan den dagen, kan få komme en annen dag, "oppsamlings-heat".

Vi har gjort det på litt forskjellige måter, i våres trengte hele barnehagen en rundvask - så da sendte jeg ut en invitasjon til det, og skrev hva som skulle vaskes. Når de kom hadde jeg ferdige lapper med alt som skulle gjøres, så trakk de en lapp hver - og når alle lappene var borte var vi ferdige. Da var det fleste mammaer som stilte

I fjor høst var det mye som skulle gjøres klart ute, og da spesifiserte jeg også hva som skulle gjøres slik at de som hadde motorsag, drill osv kunne ta med det - da meldte de seg på oppgaver på forhånd, og det alle kunne gjøre hadde jeg samme lappesystem på som over.

Denne uken skal det fylles sand i sandkassene, en pappa henter et hengerlass - og andre pappaer har meldt seg til å hjelpe til med å bære. Vi kan ikke kjøre inntil å dumpe.

Og alle ser jo hvem som kommer - så det er ikke det...

Jeg lurer bare på hvordan jeg skal applere til de som aldri kan/gidder stille opp på en liten felles sjau? Det går jo veldig mye raskere om man er mange f.eks....

[frosken]

Hvis du har en god relasjon til de som ikke pleier å komme, så hadde jeg spurt om de har noen ideer om hva som kan gjøre dugnader mer attraktive og om hva som er årsaken til at de velger å ikke komme. Hvis du får til en slik samtale uten at de føler seg bebreidet eller moralisert over, så vil du kanskje kunne få ut viktig info.

Jeg var leder i et boligsameie i maaange år, og innså etterhvert at det bare var om å gjøre å ha det hyggelig på dugnad med de som gadd å komme, og at det ikke nyttet å få med de som ikke hadde ryggmargsrefleks mht å bidra fra før.

[morsan]

Vi har erfaring fra to barnehager, og vi har alltid stilt opp på dugnad i den siste, mens i den første stilte vi ikke opp på dugnad (barnet var der ett år og det var bare én dugnad).

Den første bhg vi var i var det tvungen dugnad, og den som ikke stilte måtte betale en bestemt sum (tror det var 2-300 kroner).

Da dugnaden var på våren hadde vi allerede sagt opp plassen vår fordi vi fikk kommunal bhg fra høsten. Videre var vi ikke helt fornøyd med verken innehaver eller hvordan visse ting ble drevet der, og en slik betalingsordning var derfor en ypperlig måte å slippe unna dugnaden på.

Men jeg synes likevel en slik betalingsordning er dum, nettopp fordi det da gis en lettvint og 'akesptabel' måte å slippe dugnaden på, istedenfor at folk føler et visst "mildt sosialt press" til å stille opp.

Hovedårsaken til at vi ikke stilte i den bhg var derfor at det var mulig å slippe unna ved å betale dette beløpet.

Men årsakene til at vi _ønsket_ å slippe unna, var først og fremst at vi var på oppsigelse, men dertil at dette ikke var "nærmiljøbarnehagen", vi kjente ikke de andre foreldrene (som kom fra et nokså stort geografisk område), sønnen vår ville ikke fortsette å omgås barna i denne bhg og derfor ville ikke vi ha et forhold til foreldrene, og også at det ville vært ekstra slitsomt å være med på dugnad rett etter bhg-tid når man har et lite barn (under 2 år).

Den bhg vi hadde fra barnet var 2 år hadde ikke noe "straffesystem", men det var stort oppmøte. De fleste så nok på dette som en hyggelig anledning til å treffe andre voksne samt gjøre noe for nærmiljøet sitt.

Jeg husker ikke helt, men tror nok at vi fikk kake og varme pølser.

De fleste barna i bhg bodde (bor) i gangavstand, og de ville jo bli fremtidige skolekamerater (på samme eller nærliggende klassetrinn), deres foreldre ville vi jo se igjen i løpet av skoletiden osv osv. Det med den lokale tilknytningen føler jeg er alfa og omega, og en svært viktig grunn til at både jeg og mange andre så på dugnad som et hyggelig 'must'.

Men også i denne bhg så man jo at det var foreldrene til de minste barna som først dro hjem, og det er jo ganske naturlig. det er mye lettere for foreldrene å bidra effektivt og forholdsvis lenge når barna er mer "selvgående" og flyr rundt og leker i bhg. (Hvem som eventuelt ikke stilte, aner jeg ingenting om.)

[fei1365380229]

Hvem tenker du at skal betale for det da? Er du villig til å betale mer for å slippe unna?

Jeg stilte alltid opp på alle dugnader, FAU, foreldrerepresentant, alle konferansetimer, foreldremøter, foreldresupper, kaffer, juleverksteder osv. osv...

Men nå må jeg innrømme at jeg er lei etter å ha gått på det samme foreldremøtet 100 ganger - det skjer det samme hver gang og det spiser opp vår tid sammen som familie.

Jeg syns også jeg betalte nok i barnehagen - den første tiden var det nærmere 4000 kroner, men det ble heldigvis litt billigere etterhvert, spesielt når jeg fikk barn i SFO (for da gikk SFO opp).

Hele forrige helg brukte vi på å bake kake, hente lopper og stå på loppemarked lørdag og søndag. Det er rett og slett ikke alltid det passer og jeg kjenner igjen at det er de samme som stiller hver gang, som kanskje sliter seg alt for mye ut og som får samvittighetskvaler når de ikke har mulighet.

Jeg har vært veldig syk - og har skjønt at skal jeg ikke bli det igjen så må jeg droppe noe - uten å få dårlig samvittighet. Kanskje det blir for mye for en del.

[fei1365380229]

Vi har erfaring fra to barnehager, og vi har alltid stilt opp på dugnad i den siste, mens i den første stilte vi ikke opp på dugnad (barnet var der ett år og det var bare én dugnad).

Den første bhg vi var i var det tvungen dugnad, og den som ikke stilte måtte betale en bestemt sum (tror det var 2-300 kroner).

Da dugnaden var på våren hadde vi allerede sagt opp plassen vår fordi vi fikk kommunal bhg fra høsten. Videre var vi ikke helt fornøyd med verken innehaver eller hvordan visse ting ble drevet der, og en slik betalingsordning var derfor en ypperlig måte å slippe unna dugnaden på.

Men jeg synes likevel en slik betalingsordning er dum, nettopp fordi det da gis en lettvint og 'akesptabel' måte å slippe dugnaden på, istedenfor at folk føler et visst "mildt sosialt press" til å stille opp.

Hovedårsaken til at vi ikke stilte i den bhg var derfor at det var mulig å slippe unna ved å betale dette beløpet.

Men årsakene til at vi _ønsket_ å slippe unna, var først og fremst at vi var på oppsigelse, men dertil at dette ikke var "nærmiljøbarnehagen", vi kjente ikke de andre foreldrene (som kom fra et nokså stort geografisk område), sønnen vår ville ikke fortsette å omgås barna i denne bhg og derfor ville ikke vi ha et forhold til foreldrene, og også at det ville vært ekstra slitsomt å være med på dugnad rett etter bhg-tid når man har et lite barn (under 2 år).

Den bhg vi hadde fra barnet var 2 år hadde ikke noe "straffesystem", men det var stort oppmøte. De fleste så nok på dette som en hyggelig anledning til å treffe andre voksne samt gjøre noe for nærmiljøet sitt.

Jeg husker ikke helt, men tror nok at vi fikk kake og varme pølser.

De fleste barna i bhg bodde (bor) i gangavstand, og de ville jo bli fremtidige skolekamerater (på samme eller nærliggende klassetrinn), deres foreldre ville vi jo se igjen i løpet av skoletiden osv osv. Det med den lokale tilknytningen føler jeg er alfa og omega, og en svært viktig grunn til at både jeg og mange andre så på dugnad som et hyggelig 'must'.

Men også i denne bhg så man jo at det var foreldrene til de minste barna som først dro hjem, og det er jo ganske naturlig. det er mye lettere for foreldrene å bidra effektivt og forholdsvis lenge når barna er mer "selvgående" og flyr rundt og leker i bhg. (Hvem som eventuelt ikke stilte, aner jeg ingenting om.)

Jeg hadde betalt meg ut av det!

[fei1365380229]

Hvis du har en god relasjon til de som ikke pleier å komme, så hadde jeg spurt om de har noen ideer om hva som kan gjøre dugnader mer attraktive og om hva som er årsaken til at de velger å ikke komme. Hvis du får til en slik samtale uten at de føler seg bebreidet eller moralisert over, så vil du kanskje kunne få ut viktig info.

Jeg var leder i et boligsameie i maaange år, og innså etterhvert at det bare var om å gjøre å ha det hyggelig på dugnad med de som gadd å komme, og at det ikke nyttet å få med de som ikke hadde ryggmargsrefleks mht å bidra fra før.

Kanskje det blir lettere hvis man kan ta med ungene for noen.

[Gjest Wita]

Da minstemor gikk i barnehagen, betalte vi inn et depositum på 10.000 kroner.

De som ikke møtte på dugnad ble trukket 800 kr.(tror jeg det var) fra depositumet. Synes det var en grei ordning.

[mariaflyfly]

Hvem tenker du at skal betale for det da? Er du villig til å betale mer for å slippe unna?

Jeg må innrømme at jeg gladelig hadde betalt et par hundrelapper for å slippe unna med god samvittighet. I dag er det dugnadshelvete i borettslaget, og siden jeg sitter i styret, er jeg selvfølgelig nødt til å vise meg der. Jeg fikk riktignok henta Lillesøster tidlig og er klar med middag når Storebror kommer fra SFO (svømming i dag, derfor kommer han seinere enn vanlig). Men leksene hans blir nok gjort seint i kveld.

Etter et par timers jobbing er det øl og pølsefest på tunet. Hyggelig det, men jeg må få Lillesøster i seng i nogenlunde tid, og så var det disse leksene da... Men slikt er selvfølgelig lettere når man er to.

[tonie]

At du ordner med vikar for meg på jobben. Det hadde hjulpet. Og med barnevakt hvis det som skal gjøres ikke er så barnevennlig.

[pekkaline]

Jeg har stilt opp på dugnad. Tenker bare om en mulig løsning for dere var å sette opp ei liste over ting som skal gjøres. Noen av tingene bør vel kunne gjøres når foreldrene kan, altså velge dag og tid, men ha en frist innen da og da. De kan skrive seg på lista på den tingen de vil utføre??

Jeg tror at mange sikkert vil hjelpe, men at det ikke passer den aktuelle dagen og tidspunktet. Man er jo så travelt opptatt med alt mulig når man har barn.

[Mirabell]

Vi har gjort det på litt forskjellige måter, i våres trengte hele barnehagen en rundvask - så da sendte jeg ut en invitasjon til det, og skrev hva som skulle vaskes. Når de kom hadde jeg ferdige lapper med alt som skulle gjøres, så trakk de en lapp hver - og når alle lappene var borte var vi ferdige. Da var det fleste mammaer som stilte

I fjor høst var det mye som skulle gjøres klart ute, og da spesifiserte jeg også hva som skulle gjøres slik at de som hadde motorsag, drill osv kunne ta med det - da meldte de seg på oppgaver på forhånd, og det alle kunne gjøre hadde jeg samme lappesystem på som over.

Denne uken skal det fylles sand i sandkassene, en pappa henter et hengerlass - og andre pappaer har meldt seg til å hjelpe til med å bære. Vi kan ikke kjøre inntil å dumpe.

Og alle ser jo hvem som kommer - så det er ikke det...

Jeg lurer bare på hvordan jeg skal applere til de som aldri kan/gidder stille opp på en liten felles sjau? Det går jo veldig mye raskere om man er mange f.eks....

Poenget mitt med lister er at da blir det synlig for alle, i dagevis, hvem som kommer og ikke. Ikke bare for de som kommer...

[Gjest eljo]

Hos oss var det tvungen dugnad, med ganske stor "avgift" hvis man ikke ville være med. Men en lur ting var at de satte opp ting som skulle eller kunne gjøres før og etter selve dagen, som feks rake løs ute, kjøre bort søppel, vaske ned veggene ute før maling osv, og endel arrangementer (juletrefest, sommerfest osv) gikk som dugnadsarbeid. Folk kunne da skrive seg på egen liste hvis de ikke kunne eller ville være med på selve dugnadslørdagen. Dette gjorde nok at mange deltok på dugnaden selv om de ikke kunne eller ville ofre en lørdag eller vaske gulv osv.

[Gjest matt og sliten]

Jeg sitter og leser dette og får en del tanker. Jeg var nok en av dem som ikke stilte opp på dugnad. Heldigvis er barna mine eldre nå. Med de første barna prøvde jeg så godt jeg kunne å være med, men når det ble enda større krav om dugnad og aktiviter vi skulle være med på med de minste barna ble presset for stort. Dette var med på å gjøre meg syk. Dårlig hver gang de kom hjem med lapper om dugnad og andre aktiviter som skulle foregå. Til slutt klarte jeg ikke å være med på noe. Klarte ikke engang og møte opp på foreldremøter.

Er absolutt alt av dugnad og aktiviter like nødvendige. Er det ikke viktig at vi også har tid og overskudd til familien og barna. Vi har alle våre grenser på hvor mye vi klarer av stress og press, og de grensene kan være forskjellig fra person til person. Når vi har gått for langt er veien lang for å komme seg ovenpå. Ingen, verken barna eller andre er tjent med at det går så langt.

Dette gir ikke noe svar om løsning på dugnadsarbeid, men en tanke om at dugnadspresset bør begrenses. Kanskje flere hadde hatt overskudd til å være med på noe da. Husk at ikke alle er like.

[Gjest Dugnadsmamma]

Jeg tror du må respektere at andre er i livsfaser hvor det er vanskelig å opptre slik alle forventer, nemlig aktiv og engasjert og som en ressursperson.

Jge opplever dugnader fra bhg, skole, jobb, fotball, håndball m.m.. Hva om alle her skulle ta et gebyr fordi vi ikke stiller på alt?

Nei, denne dugnadsbiten har jeg blitt alvorlig lei av.

[Gjest hos oss]

Opplys om at det er dugnad to ganger i året på kontrakten de signerer når de tar i mot plass i barnehagen.

Opplys om dato for dugnad i veldig god tid, slik at bytte av kveldsjobb / skaffe barnevakt (spes for aleneforeldre) osv er lettere. Gjerne på samme ark som du informerer om årets planleggingsdager, sommerstengt osv..

Sett opp liste der de kan skrive seg opp, med to alternative dager (påfølgende dager), med beskjed om hvilke oppgaver som skal gjøres hvilken dag. Feks maling på tirsdag og raking på onsdag. Så slipper den gravide mammaen stå i oljemaling hvis hun ikke ønsker det..

På samme listen skriver du at de som ikke kan møte opp, får en oppgave de kan gjøre hjemme. De kan krysse av på dette alternativet, for å ikke komme i samme kategori som de som ikke gidder å gi beskjed i det hele tatt. De kan ta kontakt med deg / styrer for å avtale oppgave, hvis ikke vil du dele ut oppgaver etter eget forgodtbefinnende. Så henger du en pose (på barnets plass) med gardiner som skal vaskes og strykes, eller dukketøy som skal repareres, eller får i oppgave å bake til neste foreldremøte, eller lage et system på dataen for lagring av de digitale bildene, eller hva du trenger hjelp til.

I et sameie jeg bodde i en gang, betalte alle 50 kroner mer en nødvendig i felleskostnader hver måned. De som deltok på høst- og vårdugnaden, fikk tilbakebetalt 300 pr gang. På den måten ble det en mer positiv ting å organisere, å betale dem som deltok, i stedet for å ta betalt av dem som ikke deltok. De overskytende pengene kunne evt betale innleid hjelp til spseiselle oppgaver, eller ekstra fine blomster i blomsterkrukken eller mat til festen etter dugnaden.. Da er det viktig å ha oppgaver for alle, at de gamle damene på 80 kan steke vafler, eller bare være tilstede og snakke med barna eller eller..

Vet ikke om det er så lett å få til med makspris, å kreve inn ekstra penger.. Men poenget kan kanskje overføres til en annen løsning, med positiv belønning i stedet for straff..

[Lotte :o)]

De har en veldig god løsning på dette i vår barnehage:

Ca 14 dager før hver dugnad, får vi foreldre et skriv, som er ca slik

Det er tid for dugnad, (dag, tidspunkt)

Foreldre/foresatte til (navn), er denne gang tildelt oppgaven med å (snekre ny sandkasse/male gjerde etc)

Hvis tidpunkt ikke passer, sørg selv for å bytte med noen foreldre på den andre oppmøtedagen (alltid to dager). Komplett oversikt over foreldre/oppgaver/tidspunkt henger i barnehagens garderobe.

Vi holder på i ca 3 timer, og dugnaden avsluttes med et felles brødmåltid/kveldsmat, arrangert av de ansatte.

Vel møtt!

Dette løser alle oppmøteproblemer