Foreldre som ikke møter på dugnad?

[Elis31]

Det høres jo ut som det ikke er noe problem med at folk stiller opp i din barnehage. Hvorfor lage det til et problem da? Dersom det alltid er de samme som ikke stiller opp så kan det være noe med livssituasjonen at de ikke makter, det kan også være at de bare gir f i å komme. Hva så? Er det ikke i forhold til sistnevnte at det er deres eget liv som blir fattig? Å være med på dugnad, arrangementer er jo både berikende og sosialt.

Jeg tror heller jeg hadde veklagt å gjøre det til et positivt budskap. Vi møtes i barnehagen til dugnad. Ta med sånn og sånn så har vi et hyggelig måltid etterpå. Eller at noen står og steker vaffler. Man kan jo gjerne skrive møteplikt. Men de som da ikke kommer, de hadde jeg ikke giddet å forsure meg over. De går faktisk glipp av mye hyggelig og sosialt også, noe som bør være viktig som forelder i en barnehage.

[Tonette]

Jeg prøver så godt jeg kan å stille opp, men de gangene de har hatt dugnad i barnehagen har det enten ikke passet, eller jeg har vært dårlig. Jeg har prøvd å få min mann til å gå, men det er klin umulig fordi han er rett og slett asosial.

[Helmi]

Jeg er så glad for at jeg for lengst er ferdig med barnehagen og dugnader. Jeg er prinsipielt fullstendig imot at foreldre skal måtte bruke noe av sin fritid til å vedlikeholde barnehager og skoler. Er barnehagen kommunal, så er det etter mitt syn kommunens ansvar å male og snekre. Er den privat, blir det kanskje noe annet, jeg har bare forholdt meg til komm.barnehager.

[jubalong70]

Nå er jeg av dem som prøver å stille så sant jeg kan. Hos oss er det slik at man er pålagt å utføre dugnadsinnsats. Kan man ikke den oppsatte dagen, kan man få alternative oppgaver en annen dag. Og vil/kan man ikke i det hele tatt, så koster det 500,-/dugnad.

Mannen min har de siste årene vært revisor for barnehagen, og vi får det godkjent som dugnad. Andre har gravemaskin som har vært lånt ut - og får det godkjent.

Noen har sydd gardiner mens selve dugnaden var å male utvendig.

Så ved å tenke litt alternativt har alle kunnet bidra på en eller annen måte.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg har stilt opp gang på gang. Flere ganger året, og år etter år.

Ungene ble ferdige med barnehage, og alle mine tre barn var i skole hvor hver klasse hadde sine arrangementer med krav om foreldre-hjelp flere ganger året. + loddsalg og kakebaking for idrettslag.

Og jeg stilte på alt.

Men _nå_ stiller jeg ikke lenger. Nå er jeg blant de foreldre som ser ned under foreldremøter når oppgaver skal fordeles.

[Gjest En med to barn]

Jeg stilte alltid opp på alle dugnader, FAU, foreldrerepresentant, alle konferansetimer, foreldremøter, foreldresupper, kaffer, juleverksteder osv. osv...

Men nå må jeg innrømme at jeg er lei etter å ha gått på det samme foreldremøtet 100 ganger - det skjer det samme hver gang og det spiser opp vår tid sammen som familie.

Jeg syns også jeg betalte nok i barnehagen - den første tiden var det nærmere 4000 kroner, men det ble heldigvis litt billigere etterhvert, spesielt når jeg fikk barn i SFO (for da gikk SFO opp).

Hele forrige helg brukte vi på å bake kake, hente lopper og stå på loppemarked lørdag og søndag. Det er rett og slett ikke alltid det passer og jeg kjenner igjen at det er de samme som stiller hver gang, som kanskje sliter seg alt for mye ut og som får samvittighetskvaler når de ikke har mulighet.

Jeg har vært veldig syk - og har skjønt at skal jeg ikke bli det igjen så må jeg droppe noe - uten å få dårlig samvittighet. Kanskje det blir for mye for en del.

Akkurat det du sier der hører jeg veldig mange med flere barn enn gjennomsnittet sier. Ikke bare når det gjelder dugnad, men mange sånne "barnerelaterte" aktiviteter. De orker/gidder/klarer ikke/har ikke tid når det er yngstemanns saker det gjelder. Jeg syns dette er en svært god grunn til å tenke seg om før man får mange barn.

Jeg snakker av erfaring. Er selv barn nr 5, og husker hvor sårt det var at ingenting var gjevt å gjøre ifm min skolegang, mine fritidsaktiviteter osv. Alt var gjort før, ikke noe var nytt, og foreldrene mine var rett og slett leie av det.

[Gjest sjøstjerna]

Akkurat det du sier der hører jeg veldig mange med flere barn enn gjennomsnittet sier. Ikke bare når det gjelder dugnad, men mange sånne "barnerelaterte" aktiviteter. De orker/gidder/klarer ikke/har ikke tid når det er yngstemanns saker det gjelder. Jeg syns dette er en svært god grunn til å tenke seg om før man får mange barn.

Jeg snakker av erfaring. Er selv barn nr 5, og husker hvor sårt det var at ingenting var gjevt å gjøre ifm min skolegang, mine fritidsaktiviteter osv. Alt var gjort før, ikke noe var nytt, og foreldrene mine var rett og slett leie av det.

Ja, jeg skjønner det der. Merker selv at jeg ikke er like ivrig å delta på alt med yngstemann. Foreldremøter etc stiller jeg selvsagt på, og likeledes konferansetimer . Tilsteldninger/dugnader hvor barna også er til stede møter enten min mann eller jeg. Men dugnader som foreldre gjør på kveld etc stiller jeg ikke på lengre.

Synd du opplevde ting som sårt. Jeg håper og tror at min yngste ikke føler det på samme måten. Sammenlignet med sine søsken, så har han har meget godt selvbilde/selvtillitt. Han har fått testet ut mye flere ting enn sine søsken i tidlig alder, og har fått mestret det.

[Gjest sola mi]

Jeg er en av dem som sjelden går på dugnad. Hvorfor? Jo fordi at alle mennesker har ikke en ni til fire jobb f.eks. Jeg går på skift og har mye ettermiddagsvakter og kveldsvakter. Mannen min er hjemme, men må jo være barnevakt for de små i denne tiden. Ikke greit å være på dugnad å male med en 2-4 åring rundt beina.

Kanskje hvis barnehagen hadde en person som kunne være barnevakt med ungene den tiden det varte med dugnad at flere hadde kunnet stilt opp? For det er jo ikke bare hos oss at det er slik vil jeg tro.

[fei1365380229]

Akkurat det du sier der hører jeg veldig mange med flere barn enn gjennomsnittet sier. Ikke bare når det gjelder dugnad, men mange sånne "barnerelaterte" aktiviteter. De orker/gidder/klarer ikke/har ikke tid når det er yngstemanns saker det gjelder. Jeg syns dette er en svært god grunn til å tenke seg om før man får mange barn.

Jeg snakker av erfaring. Er selv barn nr 5, og husker hvor sårt det var at ingenting var gjevt å gjøre ifm min skolegang, mine fritidsaktiviteter osv. Alt var gjort før, ikke noe var nytt, og foreldrene mine var rett og slett leie av det.

Jeg stiller opp for ungene mine altså, men kutter ut på ting som gjør at jeg ikke kan være sammen med ungene mine. Jeg tror ikke de blir skuffet om jeg ikke er med på en dugnad eller et foreldremøte for å være sammen med dem å hjelpe dem med lekser, være med på en aktivitet eller lignende.

Ja, sånn samfunnet har blitt i dag så bør man kanskje ikke få mer enn to barn, men jeg har nå fire og jeg stiller opp, men de har ingen glede av en mamma som blir syk igjen av å stille opp for mye.

[Gjest En med to barn]

Jeg stiller opp for ungene mine altså, men kutter ut på ting som gjør at jeg ikke kan være sammen med ungene mine. Jeg tror ikke de blir skuffet om jeg ikke er med på en dugnad eller et foreldremøte for å være sammen med dem å hjelpe dem med lekser, være med på en aktivitet eller lignende.

Ja, sånn samfunnet har blitt i dag så bør man kanskje ikke få mer enn to barn, men jeg har nå fire og jeg stiller opp, men de har ingen glede av en mamma som blir syk igjen av å stille opp for mye.

Oj, her dukket det visst opp litt dårlig samvittighet... ;-) Ikke meningen det altså, eller jo, kanskje litt.

Jeg syns ikke det er riktig å bruke det at det er snakk om barn nr 3, 4 eller 5 som unnskyldning for ikke å følge opp. Og sorry, de tingene du nevner som ting du nå skipper, er også oppfølging. La meg også, i rettferdighetens navn, nevne at du ramset opp flere ting som faktisk involverer unger direkte, i tingene du bortprioriterer nå, i motsetning til for de første barna dine, f.eks barnehagefrokost, juleverksted osv. Og believe you me, det kommer ungene til å merke. De kommer også til å se og forstå at det ikke var sånn med de endre søsknene.

Nå er jeg fullstendig klar over, igjen fra erfaring, at det ikke bare har ulemper å være yngst av flere, og la meg få ha sagt at jeg setter stor pris på mine eldre søsken, og tviler ikke på at foreldrene mine var glade i meg. Det er bare det at de ikke hadde kapasitet til å følge opp på samme måten som for de eldre søsknene. Det betyr faktisk endel, og jeg syns definitivt det er noe som skal tas med i betrakningen når man vurderer familiestørrelsen.

[Liliaceae]

Akkurat det du sier der hører jeg veldig mange med flere barn enn gjennomsnittet sier. Ikke bare når det gjelder dugnad, men mange sånne "barnerelaterte" aktiviteter. De orker/gidder/klarer ikke/har ikke tid når det er yngstemanns saker det gjelder. Jeg syns dette er en svært god grunn til å tenke seg om før man får mange barn.

Jeg snakker av erfaring. Er selv barn nr 5, og husker hvor sårt det var at ingenting var gjevt å gjøre ifm min skolegang, mine fritidsaktiviteter osv. Alt var gjort før, ikke noe var nytt, og foreldrene mine var rett og slett leie av det.

Enig med deg der.

Barna ser det som veldig positivt at mor engasjerer seg i lokalmiljøet og på skolen Og jeg håper virkelig at jeg har samme engasjement for yngstebarnet, som de to eldste!

Forstår at det kan være sårt at "alt er blitt gjort før", og at engasjementet ikke var det samme for deg siden det var flere før deg i rekken...

Jeg tenker faktisk mye på det, og håper jeg klarer å holde engasjementet og interessen oppe for alle tre barna hele tiden.

Det er mye å følge opp.

Vår smertegrense er tre barn. Uka går akkurat opp og enkelte ganger må vi ty til barnevakter for å strekke til.

Men vi stiller alltid opp på dugnader og alt som har med skole/bhg/lokalmiljø å gjøre. Det er noe vi prioriterer høyt.

Ikke bare fordi barnehagen trenger folk til vedlikeholdsarbeid, men også fordi vi synes det er viktig å møte opp på arenaer der vi treffer andre foreldre.

[Gjest miomiomio]

Jeg har ikke fått vært med på dugnader i barnehagen. Grunnen er at mannen min jobber mye borte, og barnevakt er et problem.

Å ha med ungen på dugnad ser jeg ikke som et alternativ, da det ikke passer å ha med unger på slikt, de er i veien etc.

Vær glad for de som faktisk har mulighet til å stille opp, og la det være med det. Og gjør for all del ikke slik som noen her foreslår; å "henge ut" de som ikke stiller. Det legger bare stein til byrden for enkelte.

[Persille1365381127]

Jeg stilte alltid opp på alle dugnader, FAU, foreldrerepresentant, alle konferansetimer, foreldremøter, foreldresupper, kaffer, juleverksteder osv. osv...

Men nå må jeg innrømme at jeg er lei etter å ha gått på det samme foreldremøtet 100 ganger - det skjer det samme hver gang og det spiser opp vår tid sammen som familie.

Jeg syns også jeg betalte nok i barnehagen - den første tiden var det nærmere 4000 kroner, men det ble heldigvis litt billigere etterhvert, spesielt når jeg fikk barn i SFO (for da gikk SFO opp).

Hele forrige helg brukte vi på å bake kake, hente lopper og stå på loppemarked lørdag og søndag. Det er rett og slett ikke alltid det passer og jeg kjenner igjen at det er de samme som stiller hver gang, som kanskje sliter seg alt for mye ut og som får samvittighetskvaler når de ikke har mulighet.

Jeg har vært veldig syk - og har skjønt at skal jeg ikke bli det igjen så må jeg droppe noe - uten å få dårlig samvittighet. Kanskje det blir for mye for en del.

Men tror du det hadde blitt like mye på deg om alle hadde tatt sin fare share av opplegget?

Problemet er jo at om INGEN stiller opp, så blir det jo ikke noe av? Og da blir det ikke noe korps, eller opprydding, eller turn eller noe?

[Persille1365381127]

At du ordner med vikar for meg på jobben. Det hadde hjulpet. Og med barnevakt hvis det som skal gjøres ikke er så barnevennlig.

Det er jo på kveldstid da - og forskjellige dager i uken hver gang.

Og om du ikke har tid til én kveld borte for å gjøre hverdagen bedre for barnet ditt - så har du kanskje organisert deg litt dårlig?

[Persille1365381127]

Jeg har stilt opp på dugnad. Tenker bare om en mulig løsning for dere var å sette opp ei liste over ting som skal gjøres. Noen av tingene bør vel kunne gjøres når foreldrene kan, altså velge dag og tid, men ha en frist innen da og da. De kan skrive seg på lista på den tingen de vil utføre??

Jeg tror at mange sikkert vil hjelpe, men at det ikke passer den aktuelle dagen og tidspunktet. Man er jo så travelt opptatt med alt mulig når man har barn.

Det er alltid noen som ikke kan pga et eller annet - og tilbyr seg å gjøre noe en annen dag f.eks - det er HELT greit. Det handler om vilje til å hjelpe til, ikke den faktiske innsatsen for min del.

Jeg tenker mer på de som aldri sier noe, og alltid bare unnlater å møte opp.

[Persille1365381127]

Jeg sitter og leser dette og får en del tanker. Jeg var nok en av dem som ikke stilte opp på dugnad. Heldigvis er barna mine eldre nå. Med de første barna prøvde jeg så godt jeg kunne å være med, men når det ble enda større krav om dugnad og aktiviter vi skulle være med på med de minste barna ble presset for stort. Dette var med på å gjøre meg syk. Dårlig hver gang de kom hjem med lapper om dugnad og andre aktiviter som skulle foregå. Til slutt klarte jeg ikke å være med på noe. Klarte ikke engang og møte opp på foreldremøter.

Er absolutt alt av dugnad og aktiviter like nødvendige. Er det ikke viktig at vi også har tid og overskudd til familien og barna. Vi har alle våre grenser på hvor mye vi klarer av stress og press, og de grensene kan være forskjellig fra person til person. Når vi har gått for langt er veien lang for å komme seg ovenpå. Ingen, verken barna eller andre er tjent med at det går så langt.

Dette gir ikke noe svar om løsning på dugnadsarbeid, men en tanke om at dugnadspresset bør begrenses. Kanskje flere hadde hatt overskudd til å være med på noe da. Husk at ikke alle er like.

''Er absolutt alt av dugnad og aktiviter like nødvendige. Er det ikke viktig at vi også har tid og overskudd til familien og barna. ''

Vel, jeg kan godt leie inn folk til å gjøre alt som skal gjøres i barnehagen - det er ikke noe problem. Men det må regnskapsføres, altså koster det mer en "polakk-pris". Med femten foreldre på dugnad i to timer snakker vi 30 timer - til håndverker pris utgjør det 12.000 kroner... Det er MYE penger for en barnehage!

Og om vi ser på loppemarked til inntekt for idrettslag f.eks - det er jo for at DITT barn skal ha en aktivitet? Det er ikke fordi noen tjener så himla mye penger på å jobbe i idrettslaget - alle som har gjort det kan bekrefte det.

Så mitt svar blir da; om du ikke har tid til å følge opp de aktivitetene du har meldt barnet ditt på - så burde du kanskje ikke ha meldt barnet ditt på de aktivitetene. Alternativt; har du ikke tid til å følge opp alle barna dine - så burde du kanskje ikke fått flere, og nøyd deg med ett?

[Persille1365381127]

Jeg tror du må respektere at andre er i livsfaser hvor det er vanskelig å opptre slik alle forventer, nemlig aktiv og engasjert og som en ressursperson.

Jge opplever dugnader fra bhg, skole, jobb, fotball, håndball m.m.. Hva om alle her skulle ta et gebyr fordi vi ikke stiller på alt?

Nei, denne dugnadsbiten har jeg blitt alvorlig lei av.

''Jeg tror du må respektere at andre er i livsfaser hvor det er vanskelig å opptre slik alle forventer, nemlig aktiv og engasjert og som en ressursperson.''

Men hvorfor har du barn da? Om du ikke engasjerer deg i deres hverdag?

''Jge opplever dugnader fra bhg, skole, jobb, fotball, håndball m.m.. Hva om alle her skulle ta et gebyr fordi vi ikke stiller på alt?''

Ja, hva om det? Hva om du ikke meldte barnet ditt på aktiviteter du ikke klarer å følge opp? Tror du de som trener dem, kjører dem rundt, ordner turneringer osv får fett betalt for å gjøre den jobben?? Eller tror du de gjør det fordi de ønsker å bidra med noe godt for barna som benytter tilbudet? Hvem er loppemarkedet til inntekt for? Barna i idrettsforeningen - eller de som gjør all jobben bak den? Alvorlig talt...

[Persille1365381127]

Opplys om at det er dugnad to ganger i året på kontrakten de signerer når de tar i mot plass i barnehagen.

Opplys om dato for dugnad i veldig god tid, slik at bytte av kveldsjobb / skaffe barnevakt (spes for aleneforeldre) osv er lettere. Gjerne på samme ark som du informerer om årets planleggingsdager, sommerstengt osv..

Sett opp liste der de kan skrive seg opp, med to alternative dager (påfølgende dager), med beskjed om hvilke oppgaver som skal gjøres hvilken dag. Feks maling på tirsdag og raking på onsdag. Så slipper den gravide mammaen stå i oljemaling hvis hun ikke ønsker det..

På samme listen skriver du at de som ikke kan møte opp, får en oppgave de kan gjøre hjemme. De kan krysse av på dette alternativet, for å ikke komme i samme kategori som de som ikke gidder å gi beskjed i det hele tatt. De kan ta kontakt med deg / styrer for å avtale oppgave, hvis ikke vil du dele ut oppgaver etter eget forgodtbefinnende. Så henger du en pose (på barnets plass) med gardiner som skal vaskes og strykes, eller dukketøy som skal repareres, eller får i oppgave å bake til neste foreldremøte, eller lage et system på dataen for lagring av de digitale bildene, eller hva du trenger hjelp til.

I et sameie jeg bodde i en gang, betalte alle 50 kroner mer en nødvendig i felleskostnader hver måned. De som deltok på høst- og vårdugnaden, fikk tilbakebetalt 300 pr gang. På den måten ble det en mer positiv ting å organisere, å betale dem som deltok, i stedet for å ta betalt av dem som ikke deltok. De overskytende pengene kunne evt betale innleid hjelp til spseiselle oppgaver, eller ekstra fine blomster i blomsterkrukken eller mat til festen etter dugnaden.. Da er det viktig å ha oppgaver for alle, at de gamle damene på 80 kan steke vafler, eller bare være tilstede og snakke med barna eller eller..

Vet ikke om det er så lett å få til med makspris, å kreve inn ekstra penger.. Men poenget kan kanskje overføres til en annen løsning, med positiv belønning i stedet for straff..

Gode tips - takk

[Persille1365381127]

[quote name=Lotte )' timestamp='1192554163' post='3696834]

De har en veldig god løsning på dette i vår barnehage:

Ca 14 dager før hver dugnad, får vi foreldre et skriv, som er ca slik

Det er tid for dugnad, (dag, tidspunkt)

Foreldre/foresatte til (navn), er denne gang tildelt oppgaven med å (snekre ny sandkasse/male gjerde etc)

Hvis tidpunkt ikke passer, sørg selv for å bytte med noen foreldre på den andre oppmøtedagen (alltid to dager). Komplett oversikt over foreldre/oppgaver/tidspunkt henger i barnehagens garderobe.

Vi holder på i ca 3 timer, og dugnaden avsluttes med et felles brødmåltid/kveldsmat, arrangert av de ansatte.

Vel møtt!

Dette løser alle oppmøteproblemer

Hm, tildeler barnehagen foreldrene spesifikt oppgaver? Eller sier de at den avdelingen skal ordne det den dagen - og bytt om det ikke passer?

Bra tips

[Persille1365381127]

Det høres jo ut som det ikke er noe problem med at folk stiller opp i din barnehage. Hvorfor lage det til et problem da? Dersom det alltid er de samme som ikke stiller opp så kan det være noe med livssituasjonen at de ikke makter, det kan også være at de bare gir f i å komme. Hva så? Er det ikke i forhold til sistnevnte at det er deres eget liv som blir fattig? Å være med på dugnad, arrangementer er jo både berikende og sosialt.

Jeg tror heller jeg hadde veklagt å gjøre det til et positivt budskap. Vi møtes i barnehagen til dugnad. Ta med sånn og sånn så har vi et hyggelig måltid etterpå. Eller at noen står og steker vaffler. Man kan jo gjerne skrive møteplikt. Men de som da ikke kommer, de hadde jeg ikke giddet å forsure meg over. De går faktisk glipp av mye hyggelig og sosialt også, noe som bør være viktig som forelder i en barnehage.

Det er ikke noe stort problem hos meg - og jeg gjør ytterst sjelden noe med de som ikke stiller, jeg lurte egentlig bare på det av ren nysgjerrighet

HVA er det som gjør at foreldre ikke tar seg tid til å gjøre en innsats for barnets hverdag, når dette tar maks to timer én ettermiddag i halvåret?