Foreldre som ikke møter på dugnad?

[Persille1365381127]

Jeg prøver så godt jeg kan å stille opp, men de gangene de har hatt dugnad i barnehagen har det enten ikke passet, eller jeg har vært dårlig. Jeg har prøvd å få min mann til å gå, men det er klin umulig fordi han er rett og slett asosial.

''Jeg har prøvd å få min mann til å gå, men det er klin umulig fordi han er rett og slett asosial.''

*ler*

Jaja, noen er uforbederlige

[Persille1365381127]

Jeg er så glad for at jeg for lengst er ferdig med barnehagen og dugnader. Jeg er prinsipielt fullstendig imot at foreldre skal måtte bruke noe av sin fritid til å vedlikeholde barnehager og skoler. Er barnehagen kommunal, så er det etter mitt syn kommunens ansvar å male og snekre. Er den privat, blir det kanskje noe annet, jeg har bare forholdt meg til komm.barnehager.

Denne er privat.... Og vi bruker MYE penger på å gjøre den til et bra tilbud som mulig, så det er ikke sånn at vi tar ut masse penger i lønn og tvinger foreldrene til dugnad. Da hadde nok jeg reagert i hvertfall

[Persille1365381127]

Nå er jeg av dem som prøver å stille så sant jeg kan. Hos oss er det slik at man er pålagt å utføre dugnadsinnsats. Kan man ikke den oppsatte dagen, kan man få alternative oppgaver en annen dag. Og vil/kan man ikke i det hele tatt, så koster det 500,-/dugnad.

Mannen min har de siste årene vært revisor for barnehagen, og vi får det godkjent som dugnad. Andre har gravemaskin som har vært lånt ut - og får det godkjent.

Noen har sydd gardiner mens selve dugnaden var å male utvendig.

Så ved å tenke litt alternativt har alle kunnet bidra på en eller annen måte.

Ja, jeg har også noen foreldre som hjelper til med andre ting - og jeg sier alltid at de ikke trenger å stille, for de gjør så mye allerede.

Men de kommer merkelig nok likevel Jeg opplever at det er de som _ønsker_ å bidra.

[Persille1365381127]

Jeg er en av dem som sjelden går på dugnad. Hvorfor? Jo fordi at alle mennesker har ikke en ni til fire jobb f.eks. Jeg går på skift og har mye ettermiddagsvakter og kveldsvakter. Mannen min er hjemme, men må jo være barnevakt for de små i denne tiden. Ikke greit å være på dugnad å male med en 2-4 åring rundt beina.

Kanskje hvis barnehagen hadde en person som kunne være barnevakt med ungene den tiden det varte med dugnad at flere hadde kunnet stilt opp? For det er jo ikke bare hos oss at det er slik vil jeg tro.

Hos oss kan man ta med barn da - så det er egentlig ikke noe problem.

Men jeg tenker at når dette er varslet noen uker i forveien, så må dere jo klare å organisere det slik at en kan delta og en kan være hjemme?

[Gjest Shira :o)]

Vi hadde en grei ordning i barnehagen, det var tildelt ca timer dugnadsarbeid per unge. Noen av oss, fikk en spesifikk oppgave, sambo er tømrer, da ble hans timer nyttet til noe som trengtes en tømrer på. For jammen koster det å leie inn en fagmann.

Jeg, eller andre, jeg kunne møte på vanlig dugnad. Det var ofte delt opp i 2 omganger, slik at vi kunne komme den dagen det passet best. Det var jo en litt større barnehage, så det er kanskje ikke praktisk hos deg.

Hvordan du skal få de til å møte opp, vet jeg ikke. Jeg synes faktisk det var slitsomt at de som ikke møtte, dermed gav mer jobb til oss. Eller sambo får jeg vel si. Jeg er for syk til å kunne gjøre en innsats som hjelper, dermed gjør sambo både min og hans jobb i perioder. Svigermor har til og med steppet inn for meg flere ganger ved kakebaking o.l til barnehagen.

Jeg vil heller at barnehagen skulle ha penger til aktiviteter til guttungen, enn at de skulle betale for en masse tjenester, som vi foreldre fikk unnagjort ved dugnad på 1-2 kvelder. Dermed kan jeg strekke meg langt, for å finne en løsning, slik at vi kan bidra.

Barnehagen var greie med det at vi kunne få andre oppgaver. Ei var alenemamma, og slet med å finne barnevakt. Da fikk hun en oppgave hun kunne utføre uten å møte opp på selve dugnadskvelden (sying av noen gardiner tror jeg det var)

Så jeg har egentlig ikke svar til deg, men som en motvekt til alle de som synes dugnad er fæle greier, ville jeg svare allikevel.

Vi må følge opp barnet vårt, i barnehagen, nå på skolen, på aktiviteter vi har meldt han på.

Jeg har full forståelse for at det kan være vanskelig, siden jeg selv er syk vet jeg alt om dette å ikke strekke til. Da har jeg tatt kontakt, og hørt om ikke jeg kunne bidra på en annen måte. Det har blitt godt mottatt de fleste gangene, og jeg har kunnet bidra.

[morsan]

Oj, her dukket det visst opp litt dårlig samvittighet... ;-) Ikke meningen det altså, eller jo, kanskje litt.

Jeg syns ikke det er riktig å bruke det at det er snakk om barn nr 3, 4 eller 5 som unnskyldning for ikke å følge opp. Og sorry, de tingene du nevner som ting du nå skipper, er også oppfølging. La meg også, i rettferdighetens navn, nevne at du ramset opp flere ting som faktisk involverer unger direkte, i tingene du bortprioriterer nå, i motsetning til for de første barna dine, f.eks barnehagefrokost, juleverksted osv. Og believe you me, det kommer ungene til å merke. De kommer også til å se og forstå at det ikke var sånn med de endre søsknene.

Nå er jeg fullstendig klar over, igjen fra erfaring, at det ikke bare har ulemper å være yngst av flere, og la meg få ha sagt at jeg setter stor pris på mine eldre søsken, og tviler ikke på at foreldrene mine var glade i meg. Det er bare det at de ikke hadde kapasitet til å følge opp på samme måten som for de eldre søsknene. Det betyr faktisk endel, og jeg syns definitivt det er noe som skal tas med i betrakningen når man vurderer familiestørrelsen.

Det er veldig interessant å lese det du skriver. Det blir litt sånn å stikke hånda inn i et vepsebol å ymte frampå om at folk kanskje har fått "for mange" barn.

Som mor til kun ett barn er man liksom "fritt vil" når det gjelder kritikk for at man ikke har flere, men nåde den som retter skytset 'motsattæ vei....;-)

[Persille1365381127]

[quote name=Shira )' timestamp='1192607959' post='3697184]

Vi hadde en grei ordning i barnehagen, det var tildelt ca timer dugnadsarbeid per unge. Noen av oss, fikk en spesifikk oppgave, sambo er tømrer, da ble hans timer nyttet til noe som trengtes en tømrer på. For jammen koster det å leie inn en fagmann.

Jeg, eller andre, jeg kunne møte på vanlig dugnad. Det var ofte delt opp i 2 omganger, slik at vi kunne komme den dagen det passet best. Det var jo en litt større barnehage, så det er kanskje ikke praktisk hos deg.

Hvordan du skal få de til å møte opp, vet jeg ikke. Jeg synes faktisk det var slitsomt at de som ikke møtte, dermed gav mer jobb til oss. Eller sambo får jeg vel si. Jeg er for syk til å kunne gjøre en innsats som hjelper, dermed gjør sambo både min og hans jobb i perioder. Svigermor har til og med steppet inn for meg flere ganger ved kakebaking o.l til barnehagen.

Jeg vil heller at barnehagen skulle ha penger til aktiviteter til guttungen, enn at de skulle betale for en masse tjenester, som vi foreldre fikk unnagjort ved dugnad på 1-2 kvelder. Dermed kan jeg strekke meg langt, for å finne en løsning, slik at vi kan bidra.

Barnehagen var greie med det at vi kunne få andre oppgaver. Ei var alenemamma, og slet med å finne barnevakt. Da fikk hun en oppgave hun kunne utføre uten å møte opp på selve dugnadskvelden (sying av noen gardiner tror jeg det var)

Så jeg har egentlig ikke svar til deg, men som en motvekt til alle de som synes dugnad er fæle greier, ville jeg svare allikevel.

Vi må følge opp barnet vårt, i barnehagen, nå på skolen, på aktiviteter vi har meldt han på.

Jeg har full forståelse for at det kan være vanskelig, siden jeg selv er syk vet jeg alt om dette å ikke strekke til. Da har jeg tatt kontakt, og hørt om ikke jeg kunne bidra på en annen måte. Det har blitt godt mottatt de fleste gangene, og jeg har kunnet bidra.

''Jeg vil heller at barnehagen skulle ha penger til aktiviteter til guttungen, enn at de skulle betale for en masse tjenester, som vi foreldre fikk unnagjort ved dugnad på 1-2 kvelder.''

Det er her det ligger for meg også. Jeg vil heller bruke penger på barna - enn å leie bil med hengerfeste, tilhenger og folk til å bære sanden til sandkassen, når jeg ikke klarer dette alene. Jeg vet jo at foreldrene har både biler, hengere - og at de aller fleste klarer å bære noen bøtter med sand, tross alt...

''Vi må følge opp barnet vårt, i barnehagen, nå på skolen, på aktiviteter vi har meldt han på.'

Og her - VELDIG enig. Kan du ikke følge opp, får man la være å delta. Ikke på skole/barnehage da....

Men; du f.eks; jeg hadde blitt superglad om du hadde bakt en kake, eller en porsjon boller til de som kunne delta - i stedet for å delta selv. Da slipper jeg å bruke tid på det, og kan gjøre noe annet i stedet. Vanskeligere er det ikke

[Persille1365381127]

Oj, her dukket det visst opp litt dårlig samvittighet... ;-) Ikke meningen det altså, eller jo, kanskje litt.

Jeg syns ikke det er riktig å bruke det at det er snakk om barn nr 3, 4 eller 5 som unnskyldning for ikke å følge opp. Og sorry, de tingene du nevner som ting du nå skipper, er også oppfølging. La meg også, i rettferdighetens navn, nevne at du ramset opp flere ting som faktisk involverer unger direkte, i tingene du bortprioriterer nå, i motsetning til for de første barna dine, f.eks barnehagefrokost, juleverksted osv. Og believe you me, det kommer ungene til å merke. De kommer også til å se og forstå at det ikke var sånn med de endre søsknene.

Nå er jeg fullstendig klar over, igjen fra erfaring, at det ikke bare har ulemper å være yngst av flere, og la meg få ha sagt at jeg setter stor pris på mine eldre søsken, og tviler ikke på at foreldrene mine var glade i meg. Det er bare det at de ikke hadde kapasitet til å følge opp på samme måten som for de eldre søsknene. Det betyr faktisk endel, og jeg syns definitivt det er noe som skal tas med i betrakningen når man vurderer familiestørrelsen.

Enig med morsan - dette er et VELDIG godt poeng!

[morsan]

Opplys om at det er dugnad to ganger i året på kontrakten de signerer når de tar i mot plass i barnehagen.

Opplys om dato for dugnad i veldig god tid, slik at bytte av kveldsjobb / skaffe barnevakt (spes for aleneforeldre) osv er lettere. Gjerne på samme ark som du informerer om årets planleggingsdager, sommerstengt osv..

Sett opp liste der de kan skrive seg opp, med to alternative dager (påfølgende dager), med beskjed om hvilke oppgaver som skal gjøres hvilken dag. Feks maling på tirsdag og raking på onsdag. Så slipper den gravide mammaen stå i oljemaling hvis hun ikke ønsker det..

På samme listen skriver du at de som ikke kan møte opp, får en oppgave de kan gjøre hjemme. De kan krysse av på dette alternativet, for å ikke komme i samme kategori som de som ikke gidder å gi beskjed i det hele tatt. De kan ta kontakt med deg / styrer for å avtale oppgave, hvis ikke vil du dele ut oppgaver etter eget forgodtbefinnende. Så henger du en pose (på barnets plass) med gardiner som skal vaskes og strykes, eller dukketøy som skal repareres, eller får i oppgave å bake til neste foreldremøte, eller lage et system på dataen for lagring av de digitale bildene, eller hva du trenger hjelp til.

I et sameie jeg bodde i en gang, betalte alle 50 kroner mer en nødvendig i felleskostnader hver måned. De som deltok på høst- og vårdugnaden, fikk tilbakebetalt 300 pr gang. På den måten ble det en mer positiv ting å organisere, å betale dem som deltok, i stedet for å ta betalt av dem som ikke deltok. De overskytende pengene kunne evt betale innleid hjelp til spseiselle oppgaver, eller ekstra fine blomster i blomsterkrukken eller mat til festen etter dugnaden.. Da er det viktig å ha oppgaver for alle, at de gamle damene på 80 kan steke vafler, eller bare være tilstede og snakke med barna eller eller..

Vet ikke om det er så lett å få til med makspris, å kreve inn ekstra penger.. Men poenget kan kanskje overføres til en annen løsning, med positiv belønning i stedet for straff..

Virkelig konstruktivt!

[morsan]

Jeg prøver så godt jeg kan å stille opp, men de gangene de har hatt dugnad i barnehagen har det enten ikke passet, eller jeg har vært dårlig. Jeg har prøvd å få min mann til å gå, men det er klin umulig fordi han er rett og slett asosial.

''Jeg har prøvd å få min mann til å gå, men det er klin umulig fordi han er rett og slett asosial.''

*lol*

[morsan]

Jeg er så glad for at jeg for lengst er ferdig med barnehagen og dugnader. Jeg er prinsipielt fullstendig imot at foreldre skal måtte bruke noe av sin fritid til å vedlikeholde barnehager og skoler. Er barnehagen kommunal, så er det etter mitt syn kommunens ansvar å male og snekre. Er den privat, blir det kanskje noe annet, jeg har bare forholdt meg til komm.barnehager.

Jeg husker en far i vår bhg som brukte akkurat det samme argumentet - at det var fullstendig feil av han å bruke fritiden på å vedlikeholde kommunale barnehager....

Men mye av det vi gjorde under dugnaden var slikt som å spyle uteleker og lekestativer med høytrykkspyler, raking av løv og kongler, laget blomsterbed, laget gapahuk på den faste turplassen osv.

Og alt dette bidro jo til å gjøre det mye triveligere for barna våre i deres hverdag. Skjønner ikke hvorfor argumentet "ikke mitt bord" trekkes fram da.

[laban]

Det er ikke noe stort problem hos meg - og jeg gjør ytterst sjelden noe med de som ikke stiller, jeg lurte egentlig bare på det av ren nysgjerrighet

HVA er det som gjør at foreldre ikke tar seg tid til å gjøre en innsats for barnets hverdag, når dette tar maks to timer én ettermiddag i halvåret?

Jeg kan absolutt ikke svare for de som aldri stiller. En av oss har deltatt på omtrent alt opp gjennom årene. Men vi har vært enige om at ingen av oss skal ha mer enn ett verv (foreldrekontakt, styremedlem, trener, oppmann...) samtidig - altså at vi begge kunne ta på oss én slik oppgave, men ikke mer.

Det er mange som har faste aktiviteter nesten hver ettermiddag, og det hjelper ikke at det bare er noen timer dersom man skal noe annet de timene.

Man trenger ikke være noen turbofamilie av den grunn. Har man flere barn, trenger de ikke gå på mer enn én ting hver før uka er relativt full. Legg til bursdager og foreldremøter (og det faktum at enkelte foreldre forsøker å ha en fritidsaktivitet selv også), så blir noen uker ganske fulle. Jeg synes ikke du skal stille spørsmålstegn ved om man burde fått barn i det hele tatt av den grunn.

Jeg tror det er lurt å variere tidspunktene MYE. Hvis alle dugnader er tirsdag eller torsdag, kan du regne med at de som har (større) barn i korpset som øver tirsdager eller på fotballen som er på torsdager, kan få problemer. Ta noen dugnader på kveldstid, noe rett etter hentetiden og kanskje noen på lørdag formiddag - og hint om at dette gjøres for at det totalt sett skal være mulig for alle å delta. La folk på forhånd få se hva som skal gjøres og skrive seg på - jeg hadde f.eks. fått angst dersom jeg trodde jeg kunne bli satt til å sy gardiner uten varsel.

Alle har ikke din kapasitet til å takle mange ting (jobb, studier, barnehagedrift, familieliv) på en gang. De kan allikevel være helt OK foreldre. Og mht. antall barn man klarer å følge opp, tror jeg mange ikke forstår på forhånd hvor krevende det er når de blir litt større, det ser vi jo stadig eksempler på her på DOL.

[morsan]

Jeg er en av dem som sjelden går på dugnad. Hvorfor? Jo fordi at alle mennesker har ikke en ni til fire jobb f.eks. Jeg går på skift og har mye ettermiddagsvakter og kveldsvakter. Mannen min er hjemme, men må jo være barnevakt for de små i denne tiden. Ikke greit å være på dugnad å male med en 2-4 åring rundt beina.

Kanskje hvis barnehagen hadde en person som kunne være barnevakt med ungene den tiden det varte med dugnad at flere hadde kunnet stilt opp? For det er jo ikke bare hos oss at det er slik vil jeg tro.

Det er da mange oppgaver man kan gjøre selv om man har 2-4-åringer med seg på dugnad. Man kan f eks rake løv eller rydde i lekekasser eller annet.

Har du barnevakt for 2-4-åringer når du gjør småarbeid i og rundt huset også?

[punky brewster]

Jeg har ikke fått vært med på dugnader i barnehagen. Grunnen er at mannen min jobber mye borte, og barnevakt er et problem.

Å ha med ungen på dugnad ser jeg ikke som et alternativ, da det ikke passer å ha med unger på slikt, de er i veien etc.

Vær glad for de som faktisk har mulighet til å stille opp, og la det være med det. Og gjør for all del ikke slik som noen her foreslår; å "henge ut" de som ikke stiller. Det legger bare stein til byrden for enkelte.

Hos oss har mange med seg barna på dugnad eller du kan foreslå om det er andre ting du kan bidra med feks bake, steike vafler eller komme innom på et anna tidspunkt å bidra med noe. Synes alle har plikt til å delta

[punky brewster]

Jeg er en av dem som sjelden går på dugnad. Hvorfor? Jo fordi at alle mennesker har ikke en ni til fire jobb f.eks. Jeg går på skift og har mye ettermiddagsvakter og kveldsvakter. Mannen min er hjemme, men må jo være barnevakt for de små i denne tiden. Ikke greit å være på dugnad å male med en 2-4 åring rundt beina.

Kanskje hvis barnehagen hadde en person som kunne være barnevakt med ungene den tiden det varte med dugnad at flere hadde kunnet stilt opp? For det er jo ikke bare hos oss at det er slik vil jeg tro.

men da har jo du ledig på formiddager, tilby deg å bidra med noe da, så ser de at du viser initiativ

[morsan]

men da har jo du ledig på formiddager, tilby deg å bidra med noe da, så ser de at du viser initiativ

''men da har jo du ledig på formiddager,''

Viktig poeng! Hun kan f eks bake en haug med boller som dugnadsgjengen kan spise!! :-D

[Gjest Lotus78]

''Er absolutt alt av dugnad og aktiviter like nødvendige. Er det ikke viktig at vi også har tid og overskudd til familien og barna. ''

Vel, jeg kan godt leie inn folk til å gjøre alt som skal gjøres i barnehagen - det er ikke noe problem. Men det må regnskapsføres, altså koster det mer en "polakk-pris". Med femten foreldre på dugnad i to timer snakker vi 30 timer - til håndverker pris utgjør det 12.000 kroner... Det er MYE penger for en barnehage!

Og om vi ser på loppemarked til inntekt for idrettslag f.eks - det er jo for at DITT barn skal ha en aktivitet? Det er ikke fordi noen tjener så himla mye penger på å jobbe i idrettslaget - alle som har gjort det kan bekrefte det.

Så mitt svar blir da; om du ikke har tid til å følge opp de aktivitetene du har meldt barnet ditt på - så burde du kanskje ikke ha meldt barnet ditt på de aktivitetene. Alternativt; har du ikke tid til å følge opp alle barna dine - så burde du kanskje ikke fått flere, og nøyd deg med ett?

Folk må få lov til å få de barna de ønsker, uten at du skal heve deg over andre og mene noe om det.

Det er som regel en grunn til at man ikke får stilt på dugnad enn at det nødvendigvis er vrangvilje eller giddaløshet.

Det er så utrolig viktig at alle barn har mulighet til å være med på idrett og andre fritidsarenaer, kanskje spesielt for de barna som kanskje ikke har foreldre som stiller på dugnad. Hva med å snu det til noe positivt, ved å fokusere på de som faktisk stiller. Det er så bra at noen stiller på dugnad for det gagner både egne og andres unger. Det er mulig at det er urettferdig overfor de som stiller hver gang, at noen andre kan la være hver gang, men slik er det nå en gang. Men å stenge barn ut fra fritidsarenaer blir feil for meg, ikke deres feil at foreldre ikke har overskudd.

[Gjest Shira :o)]

''Jeg vil heller at barnehagen skulle ha penger til aktiviteter til guttungen, enn at de skulle betale for en masse tjenester, som vi foreldre fikk unnagjort ved dugnad på 1-2 kvelder.''

Det er her det ligger for meg også. Jeg vil heller bruke penger på barna - enn å leie bil med hengerfeste, tilhenger og folk til å bære sanden til sandkassen, når jeg ikke klarer dette alene. Jeg vet jo at foreldrene har både biler, hengere - og at de aller fleste klarer å bære noen bøtter med sand, tross alt...

''Vi må følge opp barnet vårt, i barnehagen, nå på skolen, på aktiviteter vi har meldt han på.'

Og her - VELDIG enig. Kan du ikke følge opp, får man la være å delta. Ikke på skole/barnehage da....

Men; du f.eks; jeg hadde blitt superglad om du hadde bakt en kake, eller en porsjon boller til de som kunne delta - i stedet for å delta selv. Da slipper jeg å bruke tid på det, og kan gjøre noe annet i stedet. Vanskeligere er det ikke

''Men; du f.eks; jeg hadde blitt superglad om du hadde bakt en kake, eller en porsjon boller til de som kunne delta - i stedet for å delta selv. Da slipper jeg å bruke tid på det, og kan gjøre noe annet i stedet. Vanskeligere er det ikke :)''

Nettopp, det er det jeg mener. Det er som oftes noe man kan bidra med. Bruke foreldrene sine ressurser er jeg veldig for. Her var det en pappa med lastebil, han hentet sand. Det er som oftes en eller annen oppgave som det trengs hjelp til, som man kan utføre.

Skal innrømme at i dag fristet det og skippe hele skoleoppfølginga. Jeg er b-menneske til de grader, og var passe trøtt da jeg pakket tursekk i dag, og vet at jeg må pakke en ny i ettermiddag, for en ny tur, med foreldre ;o)

Men jeg gjør det jo, etter 3 kopper kaffe våknet jeg ;o)

[Gjest sola mi]

Hos oss kan man ta med barn da - så det er egentlig ikke noe problem.

Men jeg tenker at når dette er varslet noen uker i forveien, så må dere jo klare å organisere det slik at en kan delta og en kan være hjemme?

Det er absolutt ikke lett å få noen til å ta en ettermiddag- kveldsvakt for meg. De fleste vil ha fri på den tiden! Og ikke alle har nær familie som kan trå inn som barnevakt heller. Hos oss har vi svigers i nærheten,men som er kronisk syke og da spør man ikke om barnevakt hvis det ikke er livsnødvendig.

Jeg vil egentlig får frem her at man må godta at noen har svært vanskelig med å delta på alt mulig. Og det er ikke alltid at det er fordi man er vrange og sure/sære.

Hos oss så stiller jeg mye opp på aktiviteter som foregår på dagtid f.eks. turer på skolen som trenger ekstra hjelpere til å passe barna sammen med lærerne. Skulle jeg da bli sur på alle de som jobber dagtid og som aldri stiller opp på den tiden av døgnet? Nei, det går ikke ann. Og du vet heller ikke om noen av foreldrene i din barnehage som ikke kommer holder på med andre viktige ting. Det er også mange frivillige foreldre som er trenere i en sportsaktivitet f.eks fotball eller i fritidsklubb osv. de kan heller ikke slippe alt de gjør for å stille opp på noe annet.

Håper du skjønner at det finnes problematikk rundt mange i forskjellige settinger og ikke bare ser det hele fra din egen synsvinkel og rakker ned på disse folka.

[org]

[quote name=Shira )' timestamp='1192607959' post='3697184]

Vi hadde en grei ordning i barnehagen, det var tildelt ca timer dugnadsarbeid per unge. Noen av oss, fikk en spesifikk oppgave, sambo er tømrer, da ble hans timer nyttet til noe som trengtes en tømrer på. For jammen koster det å leie inn en fagmann.

Jeg, eller andre, jeg kunne møte på vanlig dugnad. Det var ofte delt opp i 2 omganger, slik at vi kunne komme den dagen det passet best. Det var jo en litt større barnehage, så det er kanskje ikke praktisk hos deg.

Hvordan du skal få de til å møte opp, vet jeg ikke. Jeg synes faktisk det var slitsomt at de som ikke møtte, dermed gav mer jobb til oss. Eller sambo får jeg vel si. Jeg er for syk til å kunne gjøre en innsats som hjelper, dermed gjør sambo både min og hans jobb i perioder. Svigermor har til og med steppet inn for meg flere ganger ved kakebaking o.l til barnehagen.

Jeg vil heller at barnehagen skulle ha penger til aktiviteter til guttungen, enn at de skulle betale for en masse tjenester, som vi foreldre fikk unnagjort ved dugnad på 1-2 kvelder. Dermed kan jeg strekke meg langt, for å finne en løsning, slik at vi kan bidra.

Barnehagen var greie med det at vi kunne få andre oppgaver. Ei var alenemamma, og slet med å finne barnevakt. Da fikk hun en oppgave hun kunne utføre uten å møte opp på selve dugnadskvelden (sying av noen gardiner tror jeg det var)

Så jeg har egentlig ikke svar til deg, men som en motvekt til alle de som synes dugnad er fæle greier, ville jeg svare allikevel.

Vi må følge opp barnet vårt, i barnehagen, nå på skolen, på aktiviteter vi har meldt han på.

Jeg har full forståelse for at det kan være vanskelig, siden jeg selv er syk vet jeg alt om dette å ikke strekke til. Da har jeg tatt kontakt, og hørt om ikke jeg kunne bidra på en annen måte. Det har blitt godt mottatt de fleste gangene, og jeg har kunnet bidra.

"Da har jeg tatt kontakt, og hørt om ikke jeg kunne bidra på en annen måte."

Og det er her du sier noe utrolig viktig: Kommunikasjon er stikkordet! Det gjelder både i barnehage og i skolen. Det at du tar kontakt, forteller at du er engasjert, du vil hjelpe til - på din måte.

Og off topic, mens jeg er igang: Jeg mener bestemt at mange bekymringsmeldinger (ja, til barnevernet) hadde blitt unngått ved at foreldre og skolen hadde tatt en prat!