Foreldre som ikke møter på dugnad?

[Gjest sola mi]

Det er da mange oppgaver man kan gjøre selv om man har 2-4-åringer med seg på dugnad. Man kan f eks rake løv eller rydde i lekekasser eller annet.

Har du barnevakt for 2-4-åringer når du gjør småarbeid i og rundt huset også?

I vår barnehage er det snakk om direkte vedlikehold av lekeplass og hus. Dvs. maling og snekring. Da er det ikke greit å ha med små barn nei.

Når det gjelder mat så lages det alltid en gryterett på husets kjøkken. Og den skal være nylaget og varm.

Alt er ikke bare svart og hvitt og ferdig med det.

[Gjest Shira :o)]

"Da har jeg tatt kontakt, og hørt om ikke jeg kunne bidra på en annen måte."

Og det er her du sier noe utrolig viktig: Kommunikasjon er stikkordet! Det gjelder både i barnehage og i skolen. Det at du tar kontakt, forteller at du er engasjert, du vil hjelpe til - på din måte.

Og off topic, mens jeg er igang: Jeg mener bestemt at mange bekymringsmeldinger (ja, til barnevernet) hadde blitt unngått ved at foreldre og skolen hadde tatt en prat!

Ja, kommunikasjon! Det er så viktig! Jeg er veldig for det, og har faktisk måtte avkrefte rykter om meg selv, jeg var ikke engasjert i barnet mitt jeg nemlig. Saken var den at jeg var syk, og veldig engasjert, men ikke synlig for offentligheten (les: andre foreldre)

Jeg har hatt åpen dialog med barnehagen i alle år, og nå skolen. Og det har jeg stor tro på.

[Gjest sola mi]

men da har jo du ledig på formiddager, tilby deg å bidra med noe da, så ser de at du viser initiativ

Jeg har vært mye på skolen i aktiviteter som de har med turer for småklassene.

Skulle jeg være sur fordi om jeg og to andre foreldre er de eneste som stiller opp på dette når mange andre jobber på den tiden? Nei, det skulle bare mangle. Men de samme foreldrene vet jo heller ikke at jeg stiller opp på dette så ofte jeg kan og vil jo tenke som alle andre i denne tråden med at jeg skulker unna fordi jeg ikke gidder.

I barnehagen er de så godt bemannet at de aldri har bedt om hjelp til turene sine med noe bistand.

[laban]

Det er da mange oppgaver man kan gjøre selv om man har 2-4-åringer med seg på dugnad. Man kan f eks rake løv eller rydde i lekekasser eller annet.

Har du barnevakt for 2-4-åringer når du gjør småarbeid i og rundt huset også?

På faste "kosedugnader" der man gjør forefallende oppgaver og det er lov å ha med barn, er det sikkert greit.

Dugnader som har et bestemt formål og som f.eks. medfører bruk av farlig verktøy, mye våt maling eller arbeid med noe som er fristende å leke med (som i Persilles eksempel der de skal flytte masse sand, men antakelig ikke leke i den under flytting), blir lett ødelagt av at noen tar med seg småbarn uten at dette er avklart.

[Gjest Miomiomio]

Hos oss har mange med seg barna på dugnad eller du kan foreslå om det er andre ting du kan bidra med feks bake, steike vafler eller komme innom på et anna tidspunkt å bidra med noe. Synes alle har plikt til å delta

Ja, jeg har jo bakt kake hvis det har vært behov for det. Men jeg har egentlig ikke likestilt det å bake en kake med det å stille på dugnad.

Det må være rom for at ikke alle er A4-familier hvor den ene forelderen kan være hjemme å passe barnet mens den andre er på dugnad. Jeg får meg ikke engang noen etterlengtede gåturer annet enn i helgene pga. mannens jobbing. Får sjelden vært sosial med venner heller pga. dette. Det sier seg selv at man ikke prioriterer dugnader i en slik situasjon.

I vår barnehage har det heller ikke vært rom for å ta med barn på dugnad, for det har jeg spurt om.

[org]

[quote name=Lotte )' timestamp='1192554163' post='3696834]

De har en veldig god løsning på dette i vår barnehage:

Ca 14 dager før hver dugnad, får vi foreldre et skriv, som er ca slik

Det er tid for dugnad, (dag, tidspunkt)

Foreldre/foresatte til (navn), er denne gang tildelt oppgaven med å (snekre ny sandkasse/male gjerde etc)

Hvis tidpunkt ikke passer, sørg selv for å bytte med noen foreldre på den andre oppmøtedagen (alltid to dager). Komplett oversikt over foreldre/oppgaver/tidspunkt henger i barnehagens garderobe.

Vi holder på i ca 3 timer, og dugnaden avsluttes med et felles brødmåltid/kveldsmat, arrangert av de ansatte.

Vel møtt!

Dette løser alle oppmøteproblemer

Dette ble gjort på sist dugnad på skolen. Ideelt!

(Men ikke alle møtte da heller...)

[org]

[quote name=Shira )' timestamp='1192609809' post='3697210]

Ja, kommunikasjon! Det er så viktig! Jeg er veldig for det, og har faktisk måtte avkrefte rykter om meg selv, jeg var ikke engasjert i barnet mitt jeg nemlig. Saken var den at jeg var syk, og veldig engasjert, men ikke synlig for offentligheten (les: andre foreldre)

Jeg har hatt åpen dialog med barnehagen i alle år, og nå skolen. Og det har jeg stor tro på.

Du høres veldig fornuftig ut!

(Sønnen min har to favorittbukser. Det er joggebukser, som er vasket et utall ganger. "Problemet" er at han har to som er nøyaktig like, og for andre kan det virke som om han hele tiden har på samme buksa. :-) Buksene er hele og rene, men likevel. Derfor har jeg sagt det til lærerinna at han har to like favorittbukser...)

*kremt* Jeg tror faktisk jeg sporet av et øyeblikk. :-)

[org]

Hm, tildeler barnehagen foreldrene spesifikt oppgaver? Eller sier de at den avdelingen skal ordne det den dagen - og bytt om det ikke passer?

Bra tips

Hos oss var det sagt at: foresatte til Persille luker i bedene, foresatte til Morsan maler gjerdet...

Ikke så lett å snike seg unna heller, da.

[Gjest sola mi]

Det er jo på kveldstid da - og forskjellige dager i uken hver gang.

Og om du ikke har tid til én kveld borte for å gjøre hverdagen bedre for barnet ditt - så har du kanskje organisert deg litt dårlig?

Jeg synes at du er rar. Det virker som du synes at du selv er så mye bedre enn mange andre foreldre. Her slenger du rundt med setninger som går på at man ikke burde fått det antall barn som man har fordi man i perioder ikke har godt nok overskudd til oppfølging. Man burde ikke drive med aktiviteter på fritiden heller osv.

Du viser ingen empati og respekt for de som er svakere en periode i livet sitt eller som har prioritert litt galt, men som kanskje må gjøre dette fordi de har personlige problemer av en eller annen grunn:sykdom, økonomi m.m. Ikke alle har lyst til å fortelle om sine problemer til andre og tier heller still. Men du trekker dem ned her med disse utsagnene du har gitt uttykk for.

[Gjest Valnøtt]

Nå pleier jeg å stille opp på dugnader, men jeg synes det er noe herk som regel, så jeg svarer likevel.

Problemet for meg er at jeg har to barn som jeg er alenemor for. Jeg har lite tilgang på barnevakt og de dugnadene hvor man ikke kan ta barna med, er veldig mye styr å få til. Det er av akkurat samme grunn jeg ikke går så mye på kino forsåvidt...

Men det som skal til for meg hadde vært hvis man utvidet dugnaden med en person til som fikk i oppgave å passe på ungene mens de andre jobbet. Da kan jeg gjerne snekre, vaske eller hva som måtte trengs.

[Persille1365381127]

Jeg synes at du er rar. Det virker som du synes at du selv er så mye bedre enn mange andre foreldre. Her slenger du rundt med setninger som går på at man ikke burde fått det antall barn som man har fordi man i perioder ikke har godt nok overskudd til oppfølging. Man burde ikke drive med aktiviteter på fritiden heller osv.

Du viser ingen empati og respekt for de som er svakere en periode i livet sitt eller som har prioritert litt galt, men som kanskje må gjøre dette fordi de har personlige problemer av en eller annen grunn:sykdom, økonomi m.m. Ikke alle har lyst til å fortelle om sine problemer til andre og tier heller still. Men du trekker dem ned her med disse utsagnene du har gitt uttykk for.

Det er ikke jeg som har skrevet de verste innleggene her når det gjelder disse temaene - les litt nedover i tråden så ser du det

Men; jeg bifaller dem tildels. Jeg står inne for at man får følge opp de tingene man har startet på - og hvertfall når det gjelder barna sine!

[Persille1365381127]

Folk må få lov til å få de barna de ønsker, uten at du skal heve deg over andre og mene noe om det.

Det er som regel en grunn til at man ikke får stilt på dugnad enn at det nødvendigvis er vrangvilje eller giddaløshet.

Det er så utrolig viktig at alle barn har mulighet til å være med på idrett og andre fritidsarenaer, kanskje spesielt for de barna som kanskje ikke har foreldre som stiller på dugnad. Hva med å snu det til noe positivt, ved å fokusere på de som faktisk stiller. Det er så bra at noen stiller på dugnad for det gagner både egne og andres unger. Det er mulig at det er urettferdig overfor de som stiller hver gang, at noen andre kan la være hver gang, men slik er det nå en gang. Men å stenge barn ut fra fritidsarenaer blir feil for meg, ikke deres feil at foreldre ikke har overskudd.

''Det er som regel en grunn til at man ikke får stilt på dugnad enn at det nødvendigvis er vrangvilje eller giddaløshet. ''

Selvfølgelig er det det! Men i dette innlegget var det ikke det jeg spurte om

Det er mange som gjør noe annet i stedet, det har vært nevnt regnskapstjenester, kakebaking, gardinsying - i det hele tatt, og sånn er det jo selvfølgelig hos oss også.

Men det jeg spurte etter her var hva som skulle til for at de som _aldri_ stiller opp på noe skulle gjøre det? Ikke hver gang selvfølgelig, men innimellom.

[Persille1365381127]

Hos oss var det sagt at: foresatte til Persille luker i bedene, foresatte til Morsan maler gjerdet...

Ikke så lett å snike seg unna heller, da.

Nei - det har du rett i. Men jeg liker ikke å påtvinge folk ting på den måten heller....

Men jeg kunne selvfølgelig delt det på flere foreldrepar, foreldrene til Lise, Lotte og Ole har ansvar for at gjerdet blir malt, gardinene vasket og lekene sortert type....

Skal tenke litt på den

[double]

''Jeg vil heller at barnehagen skulle ha penger til aktiviteter til guttungen, enn at de skulle betale for en masse tjenester, som vi foreldre fikk unnagjort ved dugnad på 1-2 kvelder.''

Det er her det ligger for meg også. Jeg vil heller bruke penger på barna - enn å leie bil med hengerfeste, tilhenger og folk til å bære sanden til sandkassen, når jeg ikke klarer dette alene. Jeg vet jo at foreldrene har både biler, hengere - og at de aller fleste klarer å bære noen bøtter med sand, tross alt...

''Vi må følge opp barnet vårt, i barnehagen, nå på skolen, på aktiviteter vi har meldt han på.'

Og her - VELDIG enig. Kan du ikke følge opp, får man la være å delta. Ikke på skole/barnehage da....

Men; du f.eks; jeg hadde blitt superglad om du hadde bakt en kake, eller en porsjon boller til de som kunne delta - i stedet for å delta selv. Da slipper jeg å bruke tid på det, og kan gjøre noe annet i stedet. Vanskeligere er det ikke

''Og her - VELDIG enig. Kan du ikke følge opp, får man la være å delta. Ikke på skole/barnehage da....''

Mener du at barn som ikke har ressurssterke foreldre (altså har foreldre som ikke stiller opp) ikke skal få delta på aktiviteter? Skjønte ikke helt om det var det du mente eller om det var noe annet..

[Helmi]

Jeg husker en far i vår bhg som brukte akkurat det samme argumentet - at det var fullstendig feil av han å bruke fritiden på å vedlikeholde kommunale barnehager....

Men mye av det vi gjorde under dugnaden var slikt som å spyle uteleker og lekestativer med høytrykkspyler, raking av løv og kongler, laget blomsterbed, laget gapahuk på den faste turplassen osv.

Og alt dette bidro jo til å gjøre det mye triveligere for barna våre i deres hverdag. Skjønner ikke hvorfor argumentet "ikke mitt bord" trekkes fram da.

Det du nevner er ypiske arbeidsoppgaver en vaktmester skal ta seg av.

Tror folk hadde reagert hvis det kom innkalling til dugnad f.eks. på sykehjemmet. Hvis pårørende fikk beskjed om å male litt og vaske litt "siden det er til beste for de eldre" så hadde det nok blitt rabalder.

[Persille1365381127]

Jeg kan absolutt ikke svare for de som aldri stiller. En av oss har deltatt på omtrent alt opp gjennom årene. Men vi har vært enige om at ingen av oss skal ha mer enn ett verv (foreldrekontakt, styremedlem, trener, oppmann...) samtidig - altså at vi begge kunne ta på oss én slik oppgave, men ikke mer.

Det er mange som har faste aktiviteter nesten hver ettermiddag, og det hjelper ikke at det bare er noen timer dersom man skal noe annet de timene.

Man trenger ikke være noen turbofamilie av den grunn. Har man flere barn, trenger de ikke gå på mer enn én ting hver før uka er relativt full. Legg til bursdager og foreldremøter (og det faktum at enkelte foreldre forsøker å ha en fritidsaktivitet selv også), så blir noen uker ganske fulle. Jeg synes ikke du skal stille spørsmålstegn ved om man burde fått barn i det hele tatt av den grunn.

Jeg tror det er lurt å variere tidspunktene MYE. Hvis alle dugnader er tirsdag eller torsdag, kan du regne med at de som har (større) barn i korpset som øver tirsdager eller på fotballen som er på torsdager, kan få problemer. Ta noen dugnader på kveldstid, noe rett etter hentetiden og kanskje noen på lørdag formiddag - og hint om at dette gjøres for at det totalt sett skal være mulig for alle å delta. La folk på forhånd få se hva som skal gjøres og skrive seg på - jeg hadde f.eks. fått angst dersom jeg trodde jeg kunne bli satt til å sy gardiner uten varsel.

Alle har ikke din kapasitet til å takle mange ting (jobb, studier, barnehagedrift, familieliv) på en gang. De kan allikevel være helt OK foreldre. Og mht. antall barn man klarer å følge opp, tror jeg mange ikke forstår på forhånd hvor krevende det er når de blir litt større, det ser vi jo stadig eksempler på her på DOL.

Jeg sier ikke at det er turbofamilier - eller stiller spørsmål til om de burde fått barn i det hele tatt...

Men; når man har fire barn og skriver at man var flinke med den eldste - men ikke orker med den yngste, så låter det feil i mine ører. Både av hensyn til barnet, og til de som gjør den samme innsatsen for den yngste som de gjorde for den eldste.

Vi varierer på dager, tidspunk og arb.oppgaver - så jeg mente ikke nødvendigvis akkurat hos oss, mer generelt. Hvorfor er det slik at enkelte foreldre ikke stiller opp på noe??

Jeg kan selvfølgelig ramse opp de jeg kjenner til, hvor jeg kjenner familieforholdene og stort sett årsakene til at de ikke stiller, men det er hensiktsløst. Det jeg lurer på er hva de tenker, hva er det som rettferdiggjør at man aldri skal bidra med noe som gir felles gunst, når "alle andre" gjør det? Hvorfor er andres tid mindre verdt enn din?

Og det er jo sånn at tyve mennesker jobber raskere enn ti - så om alle da stiller, går det unna dobbelt så fort. Som oftest...

Og som alt annet - det handler om prioriteringer.

F.eks; jeg har valgt å drive barnehage, da må jeg også velge å legge personalmøter etc til de kveldene jeg har barnefri - slik at det ikke skal gå utover tiden med datteren min. Den er viktigere for meg enn tiden alene, eller tiden med vennene. Det er valg og prioriteringer hele veien.

Problemet oppstår den dagen du kapitulerer og sier man ikke kan følge opp noe, fordi man har påtatt seg for mye - og det blir umulig å administrere.

Jeg skjønner også at tre barn med tre forskjellige aktiviteter kan betyr tre ukekvelder opptatt hver uke. Men; det koster lite å spørre moren til et annet barn om ditt barn kan sitte på med dem, eller spørre barnehagen om du kan bidra med noe annet fordi du er forhindret fra å stille.

Jeg f.eks hadde spurt om du hadde giddet å koke to kanner kaffe, eller bake en kake - for da slapp jeg å bruke tid på det i tillegg til å administrere alt som skal gjøres, delta selv, hente barn, lage middag osv - det samme som alle andre gjør også.

Det handler om vilje, ikke evne. De aller fleste klarer å bidra med NOE - og alle monner drar.

Tenk f.eks de som turnus, hjemme/borte jobbing - tenk om de kunne sagt at de kunne stille opp som vikar i barnehagen en dag i stedet? Da ville bhg spart MYE penger, og man bidrar likevel

[Persille1365381127]

Det du nevner er ypiske arbeidsoppgaver en vaktmester skal ta seg av.

Tror folk hadde reagert hvis det kom innkalling til dugnad f.eks. på sykehjemmet. Hvis pårørende fikk beskjed om å male litt og vaske litt "siden det er til beste for de eldre" så hadde det nok blitt rabalder.

Vet du om mange barnehager det finnes vaktmestere i?

Og når situasjonen er som den er - og vi ikke får endret den, så hjelper det ikke å si "det er ikke mitt problem". For det BLIR ditt problem når det går negativt utover ditt barn.

[Persille1365381127]

Det er absolutt ikke lett å få noen til å ta en ettermiddag- kveldsvakt for meg. De fleste vil ha fri på den tiden! Og ikke alle har nær familie som kan trå inn som barnevakt heller. Hos oss har vi svigers i nærheten,men som er kronisk syke og da spør man ikke om barnevakt hvis det ikke er livsnødvendig.

Jeg vil egentlig får frem her at man må godta at noen har svært vanskelig med å delta på alt mulig. Og det er ikke alltid at det er fordi man er vrange og sure/sære.

Hos oss så stiller jeg mye opp på aktiviteter som foregår på dagtid f.eks. turer på skolen som trenger ekstra hjelpere til å passe barna sammen med lærerne. Skulle jeg da bli sur på alle de som jobber dagtid og som aldri stiller opp på den tiden av døgnet? Nei, det går ikke ann. Og du vet heller ikke om noen av foreldrene i din barnehage som ikke kommer holder på med andre viktige ting. Det er også mange frivillige foreldre som er trenere i en sportsaktivitet f.eks fotball eller i fritidsklubb osv. de kan heller ikke slippe alt de gjør for å stille opp på noe annet.

Håper du skjønner at det finnes problematikk rundt mange i forskjellige settinger og ikke bare ser det hele fra din egen synsvinkel og rakker ned på disse folka.

Jeg har ikke rakket ned på noen - og jeg har flere ganger spesifisert at dette ikke gjelder "mine" foreldre spesifikt.

Det jeg spurte etter var; hva er det foreldre som _aldri_ stiller opp på noe som angår barna deres forsvarer den holdningen med?

Om du blir med skolen på turer osv så har du jo gjort en innsats da? Om du trener fotball-laget, eller steker vafler på søndager, eller deltar på dugnad er irrelevant - poenget er at du bidrar.

Nå snakker jeg om de som _aldri_ deltar.

[Persille1365381127]

Ja, jeg har jo bakt kake hvis det har vært behov for det. Men jeg har egentlig ikke likestilt det å bake en kake med det å stille på dugnad.

Det må være rom for at ikke alle er A4-familier hvor den ene forelderen kan være hjemme å passe barnet mens den andre er på dugnad. Jeg får meg ikke engang noen etterlengtede gåturer annet enn i helgene pga. mannens jobbing. Får sjelden vært sosial med venner heller pga. dette. Det sier seg selv at man ikke prioriterer dugnader i en slik situasjon.

I vår barnehage har det heller ikke vært rom for å ta med barn på dugnad, for det har jeg spurt om.

''Men jeg har egentlig ikke likestilt det å bake en kake med det å stille på dugnad.''

Det kan du trygt gjøre!! Om det er en kake som skal bakes, eller et gjerde som skal males - så tar det fortsatt tid. Om jeg slipper å gjøre én av de tingene, så har du halvert arbeidsmengden - og dermed bidratt

[Persille1365381127]

''Og her - VELDIG enig. Kan du ikke følge opp, får man la være å delta. Ikke på skole/barnehage da....''

Mener du at barn som ikke har ressurssterke foreldre (altså har foreldre som ikke stiller opp) ikke skal få delta på aktiviteter? Skjønte ikke helt om det var det du mente eller om det var noe annet..

Jeg mente; om man aldri har tid til å kjøre barna til kamp, stå på loppemarkerd/kakelotteri, vaske drakter eller steke vafler og dermed alltid må trekke på andre foreldre - så burde man revurdere den situasjonen man har satt seg i, da prioriterer man i mine øyne feil.

Det handler IKKE om å være ressurssterk, verken fysisk eller psykisk.

For meg så handler det om vilje til å bidra til å skape noe positivt for barna - ikke evne. Alle monner drar! Om du vasker draktene hver uke fordi du ikke har lappen, eller syk og ikke kan kjøre - så er ikke det noe mindre verdt for laget.