Foreldre som ikke møter på dugnad?

[Persille1365381127]

[quote name=Shira )' timestamp='1192609270' post='3697204]

''Men; du f.eks; jeg hadde blitt superglad om du hadde bakt en kake, eller en porsjon boller til de som kunne delta - i stedet for å delta selv. Da slipper jeg å bruke tid på det, og kan gjøre noe annet i stedet. Vanskeligere er det ikke :)''

Nettopp, det er det jeg mener. Det er som oftes noe man kan bidra med. Bruke foreldrene sine ressurser er jeg veldig for. Her var det en pappa med lastebil, han hentet sand. Det er som oftes en eller annen oppgave som det trengs hjelp til, som man kan utføre.

Skal innrømme at i dag fristet det og skippe hele skoleoppfølginga. Jeg er b-menneske til de grader, og var passe trøtt da jeg pakket tursekk i dag, og vet at jeg må pakke en ny i ettermiddag, for en ny tur, med foreldre ;o)

Men jeg gjør det jo, etter 3 kopper kaffe våknet jeg ;o)

Vel, alle tenker vel innimellom at i dag er en dag de burde bli i sengen

[Persille1365381127]

[quote name=Shira )' timestamp='1192609809' post='3697210]

Ja, kommunikasjon! Det er så viktig! Jeg er veldig for det, og har faktisk måtte avkrefte rykter om meg selv, jeg var ikke engasjert i barnet mitt jeg nemlig. Saken var den at jeg var syk, og veldig engasjert, men ikke synlig for offentligheten (les: andre foreldre)

Jeg har hatt åpen dialog med barnehagen i alle år, og nå skolen. Og det har jeg stor tro på.

Jeg passer på å si; og så har Shira, mammaen til Shiragutten, bakt disse utrolig fine bollene som vi skal kose oss med etterpå!

De man ikke ser gjør en like viktig innsats som de man ser

[double]

''Jeg tror du må respektere at andre er i livsfaser hvor det er vanskelig å opptre slik alle forventer, nemlig aktiv og engasjert og som en ressursperson.''

Men hvorfor har du barn da? Om du ikke engasjerer deg i deres hverdag?

''Jge opplever dugnader fra bhg, skole, jobb, fotball, håndball m.m.. Hva om alle her skulle ta et gebyr fordi vi ikke stiller på alt?''

Ja, hva om det? Hva om du ikke meldte barnet ditt på aktiviteter du ikke klarer å følge opp? Tror du de som trener dem, kjører dem rundt, ordner turneringer osv får fett betalt for å gjøre den jobben?? Eller tror du de gjør det fordi de ønsker å bidra med noe godt for barna som benytter tilbudet? Hvem er loppemarkedet til inntekt for? Barna i idrettsforeningen - eller de som gjør all jobben bak den? Alvorlig talt...

''Men hvorfor har du barn da? Om du ikke engasjerer deg i deres hverdag?''

''Hva om du ikke meldte barnet ditt på aktiviteter du ikke klarer å følge opp? Tror du de som trener dem, kjører dem rundt, ordner turneringer osv får fett betalt for å gjøre den jobben?? Eller tror du de gjør det fordi de ønsker å bidra med noe godt for barna som benytter tilbudet? Hvem er loppemarkedet til inntekt for? Barna i idrettsforeningen - eller de som gjør all jobben bak den? Alvorlig talt...''

Det er ikke alle foreldre som er A4 eller har samme mulighet som andre til å stille opp på sånt. Det blir helt feil å skulle straffe barna for det ved at de ikke får delta på aktiviteter. Synes ikke du også egentlig det?

[Persille1365381127]

Nå pleier jeg å stille opp på dugnader, men jeg synes det er noe herk som regel, så jeg svarer likevel.

Problemet for meg er at jeg har to barn som jeg er alenemor for. Jeg har lite tilgang på barnevakt og de dugnadene hvor man ikke kan ta barna med, er veldig mye styr å få til. Det er av akkurat samme grunn jeg ikke går så mye på kino forsåvidt...

Men det som skal til for meg hadde vært hvis man utvidet dugnaden med en person til som fikk i oppgave å passe på ungene mens de andre jobbet. Da kan jeg gjerne snekre, vaske eller hva som måtte trengs.

Jeg har alltid de ansatte med på dugnaden også (de får overtidsbetalt) - og da blir stort sett en av dem satt til den jobben.

Utover det, jeg hadde blitt like glad om du bakte en kake og leverte i barnehagen når du leverte/hentet barna - som om du vasket vinduer. For min del trenger man ikke være tilstede for å bidra

[Persille1365381127]

''Men hvorfor har du barn da? Om du ikke engasjerer deg i deres hverdag?''

''Hva om du ikke meldte barnet ditt på aktiviteter du ikke klarer å følge opp? Tror du de som trener dem, kjører dem rundt, ordner turneringer osv får fett betalt for å gjøre den jobben?? Eller tror du de gjør det fordi de ønsker å bidra med noe godt for barna som benytter tilbudet? Hvem er loppemarkedet til inntekt for? Barna i idrettsforeningen - eller de som gjør all jobben bak den? Alvorlig talt...''

Det er ikke alle foreldre som er A4 eller har samme mulighet som andre til å stille opp på sånt. Det blir helt feil å skulle straffe barna for det ved at de ikke får delta på aktiviteter. Synes ikke du også egentlig det?

Men det er bare tull å si at man _aldri_ kan stille opp!!

Alle foreldre klarer å enten bake en kake til de som er på dugnad, vaske draktene på rundgang, hjelpe til med noe i bhg/skolen/idrettslaget én kveld, kjøre til en kamp, stå på et kakelotteri, oppdatere medlemslister, føre regnskapet, bestille ny fane, montere nytt lekehus - det er et HAV av ting å ta av, og alle klarer NOE.

Å si at man _aldri_ kan bidra med noe er rent tull i mine ører - og da prioriterer foreldrene slik jeg ser det FEIL.

[laban]

Jeg sier ikke at det er turbofamilier - eller stiller spørsmål til om de burde fått barn i det hele tatt...

Men; når man har fire barn og skriver at man var flinke med den eldste - men ikke orker med den yngste, så låter det feil i mine ører. Både av hensyn til barnet, og til de som gjør den samme innsatsen for den yngste som de gjorde for den eldste.

Vi varierer på dager, tidspunk og arb.oppgaver - så jeg mente ikke nødvendigvis akkurat hos oss, mer generelt. Hvorfor er det slik at enkelte foreldre ikke stiller opp på noe??

Jeg kan selvfølgelig ramse opp de jeg kjenner til, hvor jeg kjenner familieforholdene og stort sett årsakene til at de ikke stiller, men det er hensiktsløst. Det jeg lurer på er hva de tenker, hva er det som rettferdiggjør at man aldri skal bidra med noe som gir felles gunst, når "alle andre" gjør det? Hvorfor er andres tid mindre verdt enn din?

Og det er jo sånn at tyve mennesker jobber raskere enn ti - så om alle da stiller, går det unna dobbelt så fort. Som oftest...

Og som alt annet - det handler om prioriteringer.

F.eks; jeg har valgt å drive barnehage, da må jeg også velge å legge personalmøter etc til de kveldene jeg har barnefri - slik at det ikke skal gå utover tiden med datteren min. Den er viktigere for meg enn tiden alene, eller tiden med vennene. Det er valg og prioriteringer hele veien.

Problemet oppstår den dagen du kapitulerer og sier man ikke kan følge opp noe, fordi man har påtatt seg for mye - og det blir umulig å administrere.

Jeg skjønner også at tre barn med tre forskjellige aktiviteter kan betyr tre ukekvelder opptatt hver uke. Men; det koster lite å spørre moren til et annet barn om ditt barn kan sitte på med dem, eller spørre barnehagen om du kan bidra med noe annet fordi du er forhindret fra å stille.

Jeg f.eks hadde spurt om du hadde giddet å koke to kanner kaffe, eller bake en kake - for da slapp jeg å bruke tid på det i tillegg til å administrere alt som skal gjøres, delta selv, hente barn, lage middag osv - det samme som alle andre gjør også.

Det handler om vilje, ikke evne. De aller fleste klarer å bidra med NOE - og alle monner drar.

Tenk f.eks de som turnus, hjemme/borte jobbing - tenk om de kunne sagt at de kunne stille opp som vikar i barnehagen en dag i stedet? Da ville bhg spart MYE penger, og man bidrar likevel

Jeg aner ikke hvorfor enkelte ikke stiller opp på noe som helst. Det er meget fjernt fra min virkelighet.

Jeg forsøkte bare å forklare at det ikke nødvendigvis er den totale tiden det tar ("maks to timer en gang i halvåret") som er problemet.

[Persille1365381127]

Jeg aner ikke hvorfor enkelte ikke stiller opp på noe som helst. Det er meget fjernt fra min virkelighet.

Jeg forsøkte bare å forklare at det ikke nødvendigvis er den totale tiden det tar ("maks to timer en gang i halvåret") som er problemet.

Nei, jeg skjønner selvfølgelig at det innimellom kan kræsje med andre ting, sånn er det jo for alle. Det ville vært rart om alle hadde fri samme kveld

Men det er stor forskjell på de som sier det ikke passer og spør om de kan gjøre noe en annen dag, bake en kake - eller kanskje starte tidligere/senere - og de som aldri sier noenting noengang...

[Gjest Valnøtt]

Jeg har alltid de ansatte med på dugnaden også (de får overtidsbetalt) - og da blir stort sett en av dem satt til den jobben.

Utover det, jeg hadde blitt like glad om du bakte en kake og leverte i barnehagen når du leverte/hentet barna - som om du vasket vinduer. For min del trenger man ikke være tilstede for å bidra

Kaker baker jeg hele tiden :-)

Men noen ganger må man gjøre andre ting. Jeg stiller opp uansett jeg, men jeg gleder meg ikke akkurat alltid...

[Lotte :o)]

Hm, tildeler barnehagen foreldrene spesifikt oppgaver? Eller sier de at den avdelingen skal ordne det den dagen - og bytt om det ikke passer?

Bra tips

Ja, barnehagen tildeler oppgavene i god tid, så det er ingen unnskyldning for ikke å møte opp. Dugnaden går over to ettermiddager, så om oppsatt tid ikke passer, så kan man bytte oppgave med noen som har fått motsatt oppmøtedato.

[Gjest gitt]

Jeg synes at du er rar. Det virker som du synes at du selv er så mye bedre enn mange andre foreldre. Her slenger du rundt med setninger som går på at man ikke burde fått det antall barn som man har fordi man i perioder ikke har godt nok overskudd til oppfølging. Man burde ikke drive med aktiviteter på fritiden heller osv.

Du viser ingen empati og respekt for de som er svakere en periode i livet sitt eller som har prioritert litt galt, men som kanskje må gjøre dette fordi de har personlige problemer av en eller annen grunn:sykdom, økonomi m.m. Ikke alle har lyst til å fortelle om sine problemer til andre og tier heller still. Men du trekker dem ned her med disse utsagnene du har gitt uttykk for.

Helt enig med deg.

[fei1365380229]

Oj, her dukket det visst opp litt dårlig samvittighet... ;-) Ikke meningen det altså, eller jo, kanskje litt.

Jeg syns ikke det er riktig å bruke det at det er snakk om barn nr 3, 4 eller 5 som unnskyldning for ikke å følge opp. Og sorry, de tingene du nevner som ting du nå skipper, er også oppfølging. La meg også, i rettferdighetens navn, nevne at du ramset opp flere ting som faktisk involverer unger direkte, i tingene du bortprioriterer nå, i motsetning til for de første barna dine, f.eks barnehagefrokost, juleverksted osv. Og believe you me, det kommer ungene til å merke. De kommer også til å se og forstå at det ikke var sånn med de endre søsknene.

Nå er jeg fullstendig klar over, igjen fra erfaring, at det ikke bare har ulemper å være yngst av flere, og la meg få ha sagt at jeg setter stor pris på mine eldre søsken, og tviler ikke på at foreldrene mine var glade i meg. Det er bare det at de ikke hadde kapasitet til å følge opp på samme måten som for de eldre søsknene. Det betyr faktisk endel, og jeg syns definitivt det er noe som skal tas med i betrakningen når man vurderer familiestørrelsen.

Jeg nevnte ikke disse tingene som ting jeg dropper, men som alt vi må stille opp på. Jeg har ikke barnehagebarn lenger heldigvis for å kombinere det med 100 % jobb var ganske vanskelig. Og som du sier man kan jo ikke droppe det der for da blir barnet veldig skuffet. Nå er jeg så heldig at jeg har en far til disse barna også da som stiller opp.

Jeg mente bare å sette ting litt på spissen - det kan bli litt for mye av det gode. Jeg hører veldig mange si det og det gjelder både folk med 3-5 barn, folk med to barn, mødre som er alene med barna osv.

[fei1365380229]

Men tror du det hadde blitt like mye på deg om alle hadde tatt sin fare share av opplegget?

Problemet er jo at om INGEN stiller opp, så blir det jo ikke noe av? Og da blir det ikke noe korps, eller opprydding, eller turn eller noe?

Jada, men jeg skjønner at folk ikke orker alt. Nå i klassene til jentene våre har vi fått noen overivrige klassekontakter som skal ha ordne 4 kvelder med svømming, overnatting, vinteraktivitet, + noe jeg ikke husker hva var. Dette i tillegg til jule og sommeravslutning og diverse foreldrebetalte turer i skoletiden.

Dette var en datter. Den andre klassens klasse ser ganske lik ut. I tillegg kommer to konferansetimer (i jobbtiden), foreldremøter på kvelden. Vi skal ha diverse ting på korps og andre aktiviteter de driver x dette med 4 og det å være noe særlig sammen som (hel) familie blir vanskelig.

Ja...både jeg og mannen min jobber 100 % + litt til og det har jeg ikke dårlig samvittighet for.

[mariaflyfly]

Jada, men jeg skjønner at folk ikke orker alt. Nå i klassene til jentene våre har vi fått noen overivrige klassekontakter som skal ha ordne 4 kvelder med svømming, overnatting, vinteraktivitet, + noe jeg ikke husker hva var. Dette i tillegg til jule og sommeravslutning og diverse foreldrebetalte turer i skoletiden.

Dette var en datter. Den andre klassens klasse ser ganske lik ut. I tillegg kommer to konferansetimer (i jobbtiden), foreldremøter på kvelden. Vi skal ha diverse ting på korps og andre aktiviteter de driver x dette med 4 og det å være noe særlig sammen som (hel) familie blir vanskelig.

Ja...både jeg og mannen min jobber 100 % + litt til og det har jeg ikke dårlig samvittighet for.

''Nå i klassene til jentene våre har vi fått noen overivrige klassekontakter som skal ha ordne 4 kvelder med svømming, overnatting, vinteraktivitet, + noe jeg ikke husker hva var. Dette i tillegg til jule og sommeravslutning og diverse foreldrebetalte turer i skoletiden. ''

Jeg merker at jeg har avesjon mot overivrige klassekontakter. Rett og slett.

[fei1365380229]

''Nå i klassene til jentene våre har vi fått noen overivrige klassekontakter som skal ha ordne 4 kvelder med svømming, overnatting, vinteraktivitet, + noe jeg ikke husker hva var. Dette i tillegg til jule og sommeravslutning og diverse foreldrebetalte turer i skoletiden. ''

Jeg merker at jeg har avesjon mot overivrige klassekontakter. Rett og slett.

Takk :-). Det kan bli litt mye ja, spesielt når man ganger det med 2, 3 eller 4.

[tonie]

Det er jo på kveldstid da - og forskjellige dager i uken hver gang.

Og om du ikke har tid til én kveld borte for å gjøre hverdagen bedre for barnet ditt - så har du kanskje organisert deg litt dårlig?

Mulig, men barnevakter er ikke lett å oppdrive for tida. Det er ikke alle som er så heldige å ha mamma i nabohuset.

[fei1365380229]

Det er absolutt ikke lett å få noen til å ta en ettermiddag- kveldsvakt for meg. De fleste vil ha fri på den tiden! Og ikke alle har nær familie som kan trå inn som barnevakt heller. Hos oss har vi svigers i nærheten,men som er kronisk syke og da spør man ikke om barnevakt hvis det ikke er livsnødvendig.

Jeg vil egentlig får frem her at man må godta at noen har svært vanskelig med å delta på alt mulig. Og det er ikke alltid at det er fordi man er vrange og sure/sære.

Hos oss så stiller jeg mye opp på aktiviteter som foregår på dagtid f.eks. turer på skolen som trenger ekstra hjelpere til å passe barna sammen med lærerne. Skulle jeg da bli sur på alle de som jobber dagtid og som aldri stiller opp på den tiden av døgnet? Nei, det går ikke ann. Og du vet heller ikke om noen av foreldrene i din barnehage som ikke kommer holder på med andre viktige ting. Det er også mange frivillige foreldre som er trenere i en sportsaktivitet f.eks fotball eller i fritidsklubb osv. de kan heller ikke slippe alt de gjør for å stille opp på noe annet.

Håper du skjønner at det finnes problematikk rundt mange i forskjellige settinger og ikke bare ser det hele fra din egen synsvinkel og rakker ned på disse folka.

Er så enig med deg. Var selv alvorlig syk i flere år. Lå masse på sykehus og kunne overhodet ikke være oppegående, da klarte jeg ikke å lage boller heller. Mannen min hadde nok med å følge opp fire unger og sin egen jobb - hadde han ikke hatt en forståelsesfull arbeidsgiver så hadde det aldri gått.

Med en gang jeg ble såpass frisk at jeg var oppegående kom kravene om å stille opp i FAU, som foreldrerepresentant, i korpsstyre osv., nå var jeg jo frisk. Det var jeg IKKE, men den dårlige samvittigheten lå der hele tiden. Andre foreldre så jo at jeg ikke stilte opp på alt mulig. Kanskje var det noe jeg følte, kanskje det ikke var reellt, men jeg har jo hørt hvor "slemme" andre foreldre er mot alle de som ikke stiller opp. Skulle jeg ta ut alle ungene av fritidsaktivitene deres? Jeg gjorde det ikke, men det har virkelig gått utover min mann som må gjøre alt.

Jeg sier ikke at det ikke er mange som sniker seg unna, men det er faktisk en del som ikke har mulighet. De er alene, har ingen barnevakt, jobber vakter osv. Selvfølgelig skal man ha en god dialog, men det er slitsomt når det strekker seg over lang tid.

Folk forventer at du stiller opp så fort du blir litt friskere igjen blant annet. Jeg vet det at jeg må prioritere annerledes enn jeg gjorde før jeg ble syk, slik at jeg ikke blir syk igjen. Ungene mine trenger meg - de trenger å se meg mer enn at jeg stiller opp på alt det andre hvor de ikke ser meg. Vi er såpass heldige at vi kan betale oss ut av ting - hvis det alternativet hadde vært der.

[fei1365380229]

Jeg husker en far i vår bhg som brukte akkurat det samme argumentet - at det var fullstendig feil av han å bruke fritiden på å vedlikeholde kommunale barnehager....

Men mye av det vi gjorde under dugnaden var slikt som å spyle uteleker og lekestativer med høytrykkspyler, raking av løv og kongler, laget blomsterbed, laget gapahuk på den faste turplassen osv.

Og alt dette bidro jo til å gjøre det mye triveligere for barna våre i deres hverdag. Skjønner ikke hvorfor argumentet "ikke mitt bord" trekkes fram da.

En del av disse oppgavene hadde vært supre som barneoppgaver. Det er jo kjempepedagogisk å rake løv, lage blomsterbed osv. Male kan de jo også gjøre - når det gjelder høytrykkspyleren bør kanskje andre ta seg av det, men de kan vaske med såpe og vanlig slange.

[fei1365380229]

Mulig, men barnevakter er ikke lett å oppdrive for tida. Det er ikke alle som er så heldige å ha mamma i nabohuset.

Vi har besteforeldre i en annen by og besteforeldre som aldri har stilt opp. Vi må klare oss selv og sånn tror jeg en del har det dessverre.

Jeg er skikkelig misunnelig når jeg ser besteforeldre som ønsker å passe barnebarn eller som henter i barnehagen, eller er med på "fester" i barnehage eller skole, men slike foreldre har ikke jeg eller mannen vår dessverre.

[Persille1365381127]

Jada, men jeg skjønner at folk ikke orker alt. Nå i klassene til jentene våre har vi fått noen overivrige klassekontakter som skal ha ordne 4 kvelder med svømming, overnatting, vinteraktivitet, + noe jeg ikke husker hva var. Dette i tillegg til jule og sommeravslutning og diverse foreldrebetalte turer i skoletiden.

Dette var en datter. Den andre klassens klasse ser ganske lik ut. I tillegg kommer to konferansetimer (i jobbtiden), foreldremøter på kvelden. Vi skal ha diverse ting på korps og andre aktiviteter de driver x dette med 4 og det å være noe særlig sammen som (hel) familie blir vanskelig.

Ja...både jeg og mannen min jobber 100 % + litt til og det har jeg ikke dårlig samvittighet for.

Jeg føler ikke helt at man kan sammenlikne konferansetime og svømming. Eller dugnad og overnatting....

Jeg skjønner også at man ikke alltid rekker alt. Men; man har nå engang valgt å få flere barn, jobbe fullt, studere, delta på aktviteter - i det hele tatt. Da er jo konsekvensen flere forpliktelser også - for meg er det helt logisk. Orker du ikke alle forpliktelsene, så må man kanskje begrense aktivitetene noe?

Og jeg snakker ikke om de som deltar på litt forskjellig og prøver å rekke det meste - de jeg var ute etter en kommentar fra var de som _aldri_ deltar på noe.

[double]

Men det er bare tull å si at man _aldri_ kan stille opp!!

Alle foreldre klarer å enten bake en kake til de som er på dugnad, vaske draktene på rundgang, hjelpe til med noe i bhg/skolen/idrettslaget én kveld, kjøre til en kamp, stå på et kakelotteri, oppdatere medlemslister, føre regnskapet, bestille ny fane, montere nytt lekehus - det er et HAV av ting å ta av, og alle klarer NOE.

Å si at man _aldri_ kan bidra med noe er rent tull i mine ører - og da prioriterer foreldrene slik jeg ser det FEIL.

Jeg skjønner du har problemer med å forstå at det kan finnes andre årsaker enn feil prioritering og dårlig disponering av tid.

Du har samme holdning som de aller fleste. Holdninger som faktisk kan såre mennesker og være med på å gjøre ting vanskeligere. Jeg vil si du er en av de som setter stempel på mennesker du ikke kjenner.