Foreldre som ikke møter på dugnad?

[Persille1365381127]

Jeg skjønner du har problemer med å forstå at det kan finnes andre årsaker enn feil prioritering og dårlig disponering av tid.

Du har samme holdning som de aller fleste. Holdninger som faktisk kan såre mennesker og være med på å gjøre ting vanskeligere. Jeg vil si du er en av de som setter stempel på mennesker du ikke kjenner.

Men om du som forelder _aldri_ har mulighet til å stille opp for barna dine, og da mener jeg _aldri_ - hva mener du man har gjort feil da? Er det sånn det skal være å ha barn? Som et statussymbol man har til pynt når det passer seg?

Det å ha barn handler også om å bruke tid på ting som gjør hverdagen bedre for dem. Om det er foreldremøter, dugnad eller kakebaking er irrelevant - innimellom MÅ man bidra med noe. Har man ikke tid til noe av det, så er jeg faktisk ikke redd for å si at man prioriterer feil.

[frosken]

Du høres veldig fornuftig ut!

(Sønnen min har to favorittbukser. Det er joggebukser, som er vasket et utall ganger. "Problemet" er at han har to som er nøyaktig like, og for andre kan det virke som om han hele tiden har på samme buksa. :-) Buksene er hele og rene, men likevel. Derfor har jeg sagt det til lærerinna at han har to like favorittbukser...)

*kremt* Jeg tror faktisk jeg sporet av et øyeblikk. :-)

Jeg synes ikke du sporet av (ikke veldig i hvertfall). For det handler jo om at man ofte blir bedømt ut i fra "hvordan ting ser ut", mer enn "hvordan ting faktisk er".

[frosken]

''Jeg vil heller at barnehagen skulle ha penger til aktiviteter til guttungen, enn at de skulle betale for en masse tjenester, som vi foreldre fikk unnagjort ved dugnad på 1-2 kvelder.''

Det er her det ligger for meg også. Jeg vil heller bruke penger på barna - enn å leie bil med hengerfeste, tilhenger og folk til å bære sanden til sandkassen, når jeg ikke klarer dette alene. Jeg vet jo at foreldrene har både biler, hengere - og at de aller fleste klarer å bære noen bøtter med sand, tross alt...

''Vi må følge opp barnet vårt, i barnehagen, nå på skolen, på aktiviteter vi har meldt han på.'

Og her - VELDIG enig. Kan du ikke følge opp, får man la være å delta. Ikke på skole/barnehage da....

Men; du f.eks; jeg hadde blitt superglad om du hadde bakt en kake, eller en porsjon boller til de som kunne delta - i stedet for å delta selv. Da slipper jeg å bruke tid på det, og kan gjøre noe annet i stedet. Vanskeligere er det ikke

Denne diskusjonen blir etter min mening preget av sammenblanding av litt forskjellige ting. Ditt utgangspunkt var at du beskrev dugnad som var helt frivillig, og hvis noe er helt frivillig så bør det vel også aksepteres at noen velger å ikke prioritere å delta. I tillegg driver du en privat barnehage, slik at det for enkelte foreldre vel kan være litt uklart om det er du eller barna som tjener mest på dugnadene i lengden .

[frosken]

''Jeg vil heller at barnehagen skulle ha penger til aktiviteter til guttungen, enn at de skulle betale for en masse tjenester, som vi foreldre fikk unnagjort ved dugnad på 1-2 kvelder.''

Det er her det ligger for meg også. Jeg vil heller bruke penger på barna - enn å leie bil med hengerfeste, tilhenger og folk til å bære sanden til sandkassen, når jeg ikke klarer dette alene. Jeg vet jo at foreldrene har både biler, hengere - og at de aller fleste klarer å bære noen bøtter med sand, tross alt...

''Vi må følge opp barnet vårt, i barnehagen, nå på skolen, på aktiviteter vi har meldt han på.'

Og her - VELDIG enig. Kan du ikke følge opp, får man la være å delta. Ikke på skole/barnehage da....

Men; du f.eks; jeg hadde blitt superglad om du hadde bakt en kake, eller en porsjon boller til de som kunne delta - i stedet for å delta selv. Da slipper jeg å bruke tid på det, og kan gjøre noe annet i stedet. Vanskeligere er det ikke

En annen ting; du kan da umulig mene at barn som har foreldre som av ulike grunner ikke bidrar, skal være utestengt fra idrett og andre fritidsaktiviteter???

Det ville i såfall være ukas sterkeste argument for at reproduksjon av sosial og kulturell ulikhet er en god ting...

[frosken]

''Jeg tror du må respektere at andre er i livsfaser hvor det er vanskelig å opptre slik alle forventer, nemlig aktiv og engasjert og som en ressursperson.''

Men hvorfor har du barn da? Om du ikke engasjerer deg i deres hverdag?

''Jge opplever dugnader fra bhg, skole, jobb, fotball, håndball m.m.. Hva om alle her skulle ta et gebyr fordi vi ikke stiller på alt?''

Ja, hva om det? Hva om du ikke meldte barnet ditt på aktiviteter du ikke klarer å følge opp? Tror du de som trener dem, kjører dem rundt, ordner turneringer osv får fett betalt for å gjøre den jobben?? Eller tror du de gjør det fordi de ønsker å bidra med noe godt for barna som benytter tilbudet? Hvem er loppemarkedet til inntekt for? Barna i idrettsforeningen - eller de som gjør all jobben bak den? Alvorlig talt...

Jeg kjenner ikke til at det finnes en returrettordning for barn (man i følge omgivelsene kanskje ikke burde ha fått)?

[frosken]

Jeg føler ikke helt at man kan sammenlikne konferansetime og svømming. Eller dugnad og overnatting....

Jeg skjønner også at man ikke alltid rekker alt. Men; man har nå engang valgt å få flere barn, jobbe fullt, studere, delta på aktviteter - i det hele tatt. Da er jo konsekvensen flere forpliktelser også - for meg er det helt logisk. Orker du ikke alle forpliktelsene, så må man kanskje begrense aktivitetene noe?

Og jeg snakker ikke om de som deltar på litt forskjellig og prøver å rekke det meste - de jeg var ute etter en kommentar fra var de som _aldri_ deltar på noe.

Det er ikke foreldrene som primært har utbytte av barns deltagelse på fritidsaktivieter. Det blir etter min mening helt feil å stenge ute barn dersom foreldrene ikke stiller opp. Det er umulig å vurdere hvem som har "gode grunner" til å ikke delta noe særlig, så man får i størst mulig grad overse det at noen bidrar lite.

Enkelte ordninger som innebærer mye fleksibilitet gir økte muligheter for flest mulig til å bidra. Men til gjengjeld så skal noen bruke tid på å administrere disse ordningene, og da går ofte vinninga opp i spinninga.

[cathlin]

De bør terroriseres.

[fei1365380229]

Jeg føler ikke helt at man kan sammenlikne konferansetime og svømming. Eller dugnad og overnatting....

Jeg skjønner også at man ikke alltid rekker alt. Men; man har nå engang valgt å få flere barn, jobbe fullt, studere, delta på aktviteter - i det hele tatt. Da er jo konsekvensen flere forpliktelser også - for meg er det helt logisk. Orker du ikke alle forpliktelsene, så må man kanskje begrense aktivitetene noe?

Og jeg snakker ikke om de som deltar på litt forskjellig og prøver å rekke det meste - de jeg var ute etter en kommentar fra var de som _aldri_ deltar på noe.

Nei, man kan kanskje ikke sammenligne alt dette, men det er en kjennsgjerning at det kan bli litt mye. Jeg hører min mor og bestemor si at de hadde aldri orket å stille opp så mye som vi gjør. Det var ikke så mye å stille opp på når de hadde barn.

Vi må faktisk la alle ungene få lov å delta på en fritidsaktivitet. Nå er det sånn at en av de spiller i korps og der blir det bare mer og mer dugnader fordi spilleautomatinntektene er tatt bort. Jeg har faktisk prøvd å få henne til å velge noe annet, men det vil hun ikke. De andre ungene har vi klart å få med på dansing nå - der er det minimalt med dugnader, men foreldrebetalingen er høy.

Ja, vi har valgt å få fire unger selv, vi var selvfølgelig ikke klar over at det innebar så enormt mye "utenom" jobbing i form av dugnader på skole og barnehage. Men jeg angrer ikke på noen av dem. Jeg gidder faktisk ikke ha dårlig samvittighet lenger for at jeg velger ut noen ting jeg ikke gidder å delta på. Vi var på førsteklasseforeldremøte nå i høst - for fjerde gang. Det skulle vi droppet, men vi ville jo gjerne treffe foreldrene til de andre i klassen da.

Vi har vært med å sette opp klatrestativ, sy kostymer på skolen, male klasserom, male lekeapparater i barnehagen, rake, lage 17.mai feiring, selge lodd for klassekasse, bake kaker med mer. Vi har stilt opp, men jeg kjenner at det begynner å irritere meg at vi med 100 % stilling skal gjøre vaktmesterjobber - fordi RIKE Norge ikke har råd til å ha vaktmestere på skolen!

[Gjest Lotus78]

De bør terroriseres.

Dette er en sak for barnevernet, slike folk burde ikke ha lov til å ha barn ;o).

[cathlin]

Dette er en sak for barnevernet, slike folk burde ikke ha lov til å ha barn ;o).

Enig.

[fei1365380229]

Men om du som forelder _aldri_ har mulighet til å stille opp for barna dine, og da mener jeg _aldri_ - hva mener du man har gjort feil da? Er det sånn det skal være å ha barn? Som et statussymbol man har til pynt når det passer seg?

Det å ha barn handler også om å bruke tid på ting som gjør hverdagen bedre for dem. Om det er foreldremøter, dugnad eller kakebaking er irrelevant - innimellom MÅ man bidra med noe. Har man ikke tid til noe av det, så er jeg faktisk ikke redd for å si at man prioriterer feil.

Vet du at disse foreldrene som ikke stiller opp på dugnaden din i barnehagen - ALDRI stiller opp for barna sine?

[fei1365380229]

''Er absolutt alt av dugnad og aktiviter like nødvendige. Er det ikke viktig at vi også har tid og overskudd til familien og barna. ''

Vel, jeg kan godt leie inn folk til å gjøre alt som skal gjøres i barnehagen - det er ikke noe problem. Men det må regnskapsføres, altså koster det mer en "polakk-pris". Med femten foreldre på dugnad i to timer snakker vi 30 timer - til håndverker pris utgjør det 12.000 kroner... Det er MYE penger for en barnehage!

Og om vi ser på loppemarked til inntekt for idrettslag f.eks - det er jo for at DITT barn skal ha en aktivitet? Det er ikke fordi noen tjener så himla mye penger på å jobbe i idrettslaget - alle som har gjort det kan bekrefte det.

Så mitt svar blir da; om du ikke har tid til å følge opp de aktivitetene du har meldt barnet ditt på - så burde du kanskje ikke ha meldt barnet ditt på de aktivitetene. Alternativt; har du ikke tid til å følge opp alle barna dine - så burde du kanskje ikke fått flere, og nøyd deg med ett?

Før vi meldte barna våre inn i korps så spurte vi om det var mye dugnader, neida nesten ingen sa hun som jeg spurte. Men, jeg har aldri opplevd noe med så mye dugnader.

[frosken]

De bør terroriseres.

hehe...

[Lisabeth]

Hvis dugnaden er frivillig, og det er mange som stiller, synes jeg du skal la det være med det. Det kan føles urettferdig for de som "alltid" er der, men verden er urettferdig. Bruk kreftene på noe annet enn å irritere dere over den biten.

Ellers må jeg si at det er stor forskjell på å ha ett barnehagebarn og ha tre-fire skolebarn. Nesten ikke sammenlignbart, spør du meg ;-)

[double]

Men om du som forelder _aldri_ har mulighet til å stille opp for barna dine, og da mener jeg _aldri_ - hva mener du man har gjort feil da? Er det sånn det skal være å ha barn? Som et statussymbol man har til pynt når det passer seg?

Det å ha barn handler også om å bruke tid på ting som gjør hverdagen bedre for dem. Om det er foreldremøter, dugnad eller kakebaking er irrelevant - innimellom MÅ man bidra med noe. Har man ikke tid til noe av det, så er jeg faktisk ikke redd for å si at man prioriterer feil.

''Men om du som forelder _aldri_ har mulighet til å stille opp for barna dine, og da mener jeg _aldri_ - hva mener du man har gjort feil da? Er det sånn det skal være å ha barn? Som et statussymbol man har til pynt når det passer seg?''

Jeg synes du skal være litt forsiktig med hva du skriver. Du vet ingenting om meg og mitt liv, heller ikke hvordan mine barn har det eller hvor mye jeg har stilt opp for dem. Du vet ikke noe om hvor mye av meg selv og mitt liv jeg har "ofret" for at barna mine skal kunne ha et mest mulig normalt liv.

Har du noen anelse om hvordan det føles å være den som aldri stiller opp, og som har dårlig samvittighet for det? Aner du noe om hvordan det er å være den som alltid er utenfor, blir sett ned på, baksnakket, stemplet som unnasluntrer, lat og giddesløs?

Eller hvordan det er å alltid bli sammenlignet med andre "vanlige" foreldre, som en aldri kan måle seg med om man så prøver hele livet? Og de egenskapene som måles går gjerne på ting som egentlig ikke er så sabla viktig i den store sammenhengen.

Tror du jeg liker å bli sett på som et utskudd? At jeg liker å stadig bli tråkket på av andre mennesker? Sånn som du tråkker på meg og prøver å gjøre meg til et mindreverdig menneske i innleggene dine i denne tråden? Noe sikkert andre også føler at du gjør mot dem.

''Det å ha barn handler også om å bruke tid på ting som gjør hverdagen bedre for dem. Om det er foreldremøter, dugnad eller kakebaking er irrelevant - innimellom MÅ man bidra med noe. Har man ikke tid til noe av det, så er jeg faktisk ikke redd for å si at man prioriterer feil.''

Å bruke tid på ting som gjør hverdagen bedre for barna mine er noe jeg gjør hver eneste dag. Hvis jeg er med på de tingene du nevner så har det motsatt effekt hos oss enn hos en "vanlig" familie. Alle aktiviteter eller alt ansvar jeg blir pålagt stjeler den energien jeg trenger til hverdagen.

Det handler ikke om å ikke ha tid, men du har egentlig rett i at det handler om prioritering. Jeg prioriterer min egen helse, og tid og overskudd til barna mine. Hadde jeg ikke gjort det, så hadde de nok blitt tatt fra meg for lenge siden. Noe du kanskje synes hadde vært like greit, siden du mener sånne som meg ikke skulle hatt dem i utgangspunktet.

Beklager at jeg skriver om meg personlig og ikke generelt, men jeg vet ikke noe om hvordan dette er eller føles for andre. Nettopp derfor dømmer jeg heller ikke de andre som uteblir, sånn som du gjør.

[skal]

Men om du som forelder _aldri_ har mulighet til å stille opp for barna dine, og da mener jeg _aldri_ - hva mener du man har gjort feil da? Er det sånn det skal være å ha barn? Som et statussymbol man har til pynt når det passer seg?

Det å ha barn handler også om å bruke tid på ting som gjør hverdagen bedre for dem. Om det er foreldremøter, dugnad eller kakebaking er irrelevant - innimellom MÅ man bidra med noe. Har man ikke tid til noe av det, så er jeg faktisk ikke redd for å si at man prioriterer feil.

Ja, noen ganger MÅ man bidra. Og da prioriterer man det man MÅ og ikke det som er frivillig.

[Persille1365381127]

En annen ting; du kan da umulig mene at barn som har foreldre som av ulike grunner ikke bidrar, skal være utestengt fra idrett og andre fritidsaktiviteter???

Det ville i såfall være ukas sterkeste argument for at reproduksjon av sosial og kulturell ulikhet er en god ting...

Nei, det mener jeg ikke.

Men; jeg mener at foreldre ikke har noen god unnskyldning for å ikke delta på noenting noen gang. Det er to ganske forskjellige ting.

[Persille1365381127]

Denne diskusjonen blir etter min mening preget av sammenblanding av litt forskjellige ting. Ditt utgangspunkt var at du beskrev dugnad som var helt frivillig, og hvis noe er helt frivillig så bør det vel også aksepteres at noen velger å ikke prioritere å delta. I tillegg driver du en privat barnehage, slik at det for enkelte foreldre vel kan være litt uklart om det er du eller barna som tjener mest på dugnadene i lengden .

At det er sand i sandkassene er det ikke jeg som tjener på - det er det barna som gjør.

At det er penger igjen ved årsslutt er det jeg som tjener på.

Men; nå har jeg åpent regnskap (selvfølgelig) - og der ser alle at det er minimalt med penger igjen, fordi jeg prioriterer å bruke de pengene vi har på barna - ikke til lønn til meg selv, og ikke på den type ting som foreldre enkelt kan hjelpe til med, som å bære sand.

Og jeg det jeg etterlyste var et svar på hvorfor enkelte foreldre _aldri_ stiller opp - hva de forsvarer det med, uavhengig om det er frivillig eller ikke.

[Persille1365381127]

Jeg kjenner ikke til at det finnes en returrettordning for barn (man i følge omgivelsene kanskje ikke burde ha fått)?

Du skjønner hva jeg mener....

Man vet jo hva det koster å ha ett barn, eller to barn - og det blir faktisk fire ganger så mye med fire barn. Fire ganger så mange foreldremøter, aktiviteter, dugnader, konferansetimer, klasseturer - osv. DET vet man.

[Persille1365381127]

Vet du at disse foreldrene som ikke stiller opp på dugnaden din i barnehagen - ALDRI stiller opp for barna sine?

Glem barnehagen min - jeg spør etter de som _aldri_ gjør det, hva er det de forsvarer det med?

Det kan da umulig være sånn at jeg er den eneste som gjennom de siste 30 årene har lagt merke til at det er noen foreldre som aldri møter opp på noe? Og da snakker jeg ikke om de som ligger på sykehus, eller må velge det ene eller det andre foreldremøtet - jeg snakker om de som ikke er med på noenting noengang, hvor barna alltid går alene hjem, alltid stiller uten foreldre på kamp eller aldri har foreldre på dugnad/foreldremøte/høstutstilling. Hva er det man forsvarer det med?