Foreldre som ikke møter på dugnad?

[Persille1365381127]

''Men om du som forelder _aldri_ har mulighet til å stille opp for barna dine, og da mener jeg _aldri_ - hva mener du man har gjort feil da? Er det sånn det skal være å ha barn? Som et statussymbol man har til pynt når det passer seg?''

Jeg synes du skal være litt forsiktig med hva du skriver. Du vet ingenting om meg og mitt liv, heller ikke hvordan mine barn har det eller hvor mye jeg har stilt opp for dem. Du vet ikke noe om hvor mye av meg selv og mitt liv jeg har "ofret" for at barna mine skal kunne ha et mest mulig normalt liv.

Har du noen anelse om hvordan det føles å være den som aldri stiller opp, og som har dårlig samvittighet for det? Aner du noe om hvordan det er å være den som alltid er utenfor, blir sett ned på, baksnakket, stemplet som unnasluntrer, lat og giddesløs?

Eller hvordan det er å alltid bli sammenlignet med andre "vanlige" foreldre, som en aldri kan måle seg med om man så prøver hele livet? Og de egenskapene som måles går gjerne på ting som egentlig ikke er så sabla viktig i den store sammenhengen.

Tror du jeg liker å bli sett på som et utskudd? At jeg liker å stadig bli tråkket på av andre mennesker? Sånn som du tråkker på meg og prøver å gjøre meg til et mindreverdig menneske i innleggene dine i denne tråden? Noe sikkert andre også føler at du gjør mot dem.

''Det å ha barn handler også om å bruke tid på ting som gjør hverdagen bedre for dem. Om det er foreldremøter, dugnad eller kakebaking er irrelevant - innimellom MÅ man bidra med noe. Har man ikke tid til noe av det, så er jeg faktisk ikke redd for å si at man prioriterer feil.''

Å bruke tid på ting som gjør hverdagen bedre for barna mine er noe jeg gjør hver eneste dag. Hvis jeg er med på de tingene du nevner så har det motsatt effekt hos oss enn hos en "vanlig" familie. Alle aktiviteter eller alt ansvar jeg blir pålagt stjeler den energien jeg trenger til hverdagen.

Det handler ikke om å ikke ha tid, men du har egentlig rett i at det handler om prioritering. Jeg prioriterer min egen helse, og tid og overskudd til barna mine. Hadde jeg ikke gjort det, så hadde de nok blitt tatt fra meg for lenge siden. Noe du kanskje synes hadde vært like greit, siden du mener sånne som meg ikke skulle hatt dem i utgangspunktet.

Beklager at jeg skriver om meg personlig og ikke generelt, men jeg vet ikke noe om hvordan dette er eller føles for andre. Nettopp derfor dømmer jeg heller ikke de andre som uteblir, sånn som du gjør.

Men herregud... Du tar jo det jeg skriver personlig? Hva er det som gjør at du tar det så ille opp? Er du en av de foreldrene som _aldri_ stiller opp på noenting som har med barnet ditt å gjøre? Og da mener jeg ikke bare dugnader, jeg mener sommeravslutning, foreldremøte, konferansetime, loppemarked, kakelotteri, fotballkamp - alt som er implisitt at foreldre på et eller annet tidspunkt deltar på?

Om du ikke er i den kategorien, om du har vært på kamp, eller dugnad eller bakt en kake - så er det jo ingen grunn til å hisse seg opp heller?

Og om du er i den kategorien - som aldri deltar på noe, så lurer jeg faktisk på hvorfor det er sånn? Jeg spør basert på egen nysgjerrighet, hva er det som gjør at foreldre ikke prioriterer den type ting? Det er ikke for å dømme noen, og det er unødvendig av deg å beskylde meg for ting bare fordi jeg lurer på hva det er som ligger bak? Og hva som kunne gjort at vedkommende foreldre endrer innstilling?

[Persille1365381127]

Ja, noen ganger MÅ man bidra. Og da prioriterer man det man MÅ og ikke det som er frivillig.

Det er ganske mange som ikke møter opp på det man må heller? Det ser man jo av andre svar her...

Jeg lurer bare på hva som er tanken bak hos de foreldrene som aldri stiller opp på noe? Ikke de som velger den ene dugnaden fremfor den andre f.eks.

[skal]

Det er ganske mange som ikke møter opp på det man må heller? Det ser man jo av andre svar her...

Jeg lurer bare på hva som er tanken bak hos de foreldrene som aldri stiller opp på noe? Ikke de som velger den ene dugnaden fremfor den andre f.eks.

Vet ikke. Har faktisk til gode å treffe noen som ikke stiller opp på noe. Av de jeg ser i så mange sammenhenger at jeg vil kunne vite det.

[tonie]

Vi har besteforeldre i en annen by og besteforeldre som aldri har stilt opp. Vi må klare oss selv og sånn tror jeg en del har det dessverre.

Jeg er skikkelig misunnelig når jeg ser besteforeldre som ønsker å passe barnebarn eller som henter i barnehagen, eller er med på "fester" i barnehage eller skole, men slike foreldre har ikke jeg eller mannen vår dessverre.

Jeg er også seriøst misunnelig på de som har det sånn. Da må man jo kunne være med på alt man måtte ønske og gidde:) Selv må jeg prioritere hva som er viktigst, for jeg kan ikke "bruke opp" barnevakten jeg endelig har funnet etter et par års leting med lys og lykt. Dagens ungdommer får penger nok hjemme og gidder sjelden å sitte barnevakt.

[frosken]

Nei, det mener jeg ikke.

Men; jeg mener at foreldre ikke har noen god unnskyldning for å ikke delta på noenting noen gang. Det er to ganske forskjellige ting.

Kjenner ingen som aldri har gjort noe for noen noengang.

[frosken]

Du skjønner hva jeg mener....

Man vet jo hva det koster å ha ett barn, eller to barn - og det blir faktisk fire ganger så mye med fire barn. Fire ganger så mange foreldremøter, aktiviteter, dugnader, konferansetimer, klasseturer - osv. DET vet man.

Hvis du mener at alt her i livet er så forutsigbart og lett å planlegge, så lurer jeg på hvordan du forklarer alle de ulike familiekonstellasjonene som oppstår?

Det blir for enkelt dersom man alltid bedømmer andre menneskers valg ut i fra sitt eget perspektiv. Vi har forskjellige ressurser på ulike livsområder, og mangt og mye blir ikke som vi forventer heller.

[frosken]

Det er jo på kveldstid da - og forskjellige dager i uken hver gang.

Og om du ikke har tid til én kveld borte for å gjøre hverdagen bedre for barnet ditt - så har du kanskje organisert deg litt dårlig?

Med hvilken rett kan du anta at dugnad i bh er den eneste og viktigste forpliktelsen folk har utenfor hjemmet?

[mariaflyfly]

Det er jo på kveldstid da - og forskjellige dager i uken hver gang.

Og om du ikke har tid til én kveld borte for å gjøre hverdagen bedre for barnet ditt - så har du kanskje organisert deg litt dårlig?

''Og om du ikke har tid til én kveld borte for å gjøre hverdagen bedre for barnet ditt - så har du kanskje organisert deg litt dårlig?''

Jeg synes det er en helt utrolig frekk ting å si! Fint for deg å ha mora di under samme tak, ikke alle har samme tilgang på barnevakt.

[frosken]

Glem barnehagen min - jeg spør etter de som _aldri_ gjør det, hva er det de forsvarer det med?

Det kan da umulig være sånn at jeg er den eneste som gjennom de siste 30 årene har lagt merke til at det er noen foreldre som aldri møter opp på noe? Og da snakker jeg ikke om de som ligger på sykehus, eller må velge det ene eller det andre foreldremøtet - jeg snakker om de som ikke er med på noenting noengang, hvor barna alltid går alene hjem, alltid stiller uten foreldre på kamp eller aldri har foreldre på dugnad/foreldremøte/høstutstilling. Hva er det man forsvarer det med?

Hva forklarer du det med ?

Og hva i all verden for slags superinnsikt er det du har i andre menneskers liv? Jeg anser meg ikke i stand til å vite at andre aldri stiller opp på ting, så stor grad av innsikt har jeg ikke i andre menneskers liv.

For øvrig synes jeg det er trist med barn som vokser opp uten at voksne har overskudd,interesse eller tid til å være opptatt av deres behov. Men jeg tror disse barnas hverdag snarere blir dårligere og ikke bedre av utenforståendes fordømmelse foretatt på ufullstendig grunnlag.

Jeg verdsetter krefter i et lokalmiljø som forsøker å bidra ekstra i forhold til barn man har inntrykk får lite oppfølgning hjemmefra.

[mariaflyfly]

Vi har besteforeldre i en annen by og besteforeldre som aldri har stilt opp. Vi må klare oss selv og sånn tror jeg en del har det dessverre.

Jeg er skikkelig misunnelig når jeg ser besteforeldre som ønsker å passe barnebarn eller som henter i barnehagen, eller er med på "fester" i barnehage eller skole, men slike foreldre har ikke jeg eller mannen vår dessverre.

''Jeg er skikkelig misunnelig når jeg ser besteforeldre som ønsker å passe barnebarn eller som henter i barnehagen, eller er med på "fester" i barnehage eller skole, men slike foreldre har ikke jeg eller mannen vår dessverre.''

Skjønner hva du mener. Jeg har heller aldri hatt det slik.

[frosken]

Vi har besteforeldre i en annen by og besteforeldre som aldri har stilt opp. Vi må klare oss selv og sånn tror jeg en del har det dessverre.

Jeg er skikkelig misunnelig når jeg ser besteforeldre som ønsker å passe barnebarn eller som henter i barnehagen, eller er med på "fester" i barnehage eller skole, men slike foreldre har ikke jeg eller mannen vår dessverre.

Som representant for arten "supertanter", så kan jeg fortelle at mange foreldre uttrykker noe av det samme som deg når de får innsyn i hvor mange døgn i året mine tantebarn tilbringer enten hos meg eller hos sine besteforeldre. I tillegg til tanteungene har det dukket opp en del ekstraunger (dvs. venner av tanteungene) som også er på overnattingsbesøk i årenes løp.

Tanter har det godt:-)

og er forhåpentligvis til nytte...*s*

[double]

Men herregud... Du tar jo det jeg skriver personlig? Hva er det som gjør at du tar det så ille opp? Er du en av de foreldrene som _aldri_ stiller opp på noenting som har med barnet ditt å gjøre? Og da mener jeg ikke bare dugnader, jeg mener sommeravslutning, foreldremøte, konferansetime, loppemarked, kakelotteri, fotballkamp - alt som er implisitt at foreldre på et eller annet tidspunkt deltar på?

Om du ikke er i den kategorien, om du har vært på kamp, eller dugnad eller bakt en kake - så er det jo ingen grunn til å hisse seg opp heller?

Og om du er i den kategorien - som aldri deltar på noe, så lurer jeg faktisk på hvorfor det er sånn? Jeg spør basert på egen nysgjerrighet, hva er det som gjør at foreldre ikke prioriterer den type ting? Det er ikke for å dømme noen, og det er unødvendig av deg å beskylde meg for ting bare fordi jeg lurer på hva det er som ligger bak? Og hva som kunne gjort at vedkommende foreldre endrer innstilling?

''Men herregud... Du tar jo det jeg skriver personlig? Hva er det som gjør at du tar det så ille opp?''

Du skriver jo om sånne som meg som ikke stiller opp. Da har jeg vel lov til å ta det personlig hvis jeg føler det sånn? Om jeg tar det personlig vet du forøvrig lite om, for det har jeg ikke skrevet.

At jeg skriver ut fra meg selv og egen situasjon kommer av at det er det jeg kjenner til. Jeg bruker alltid meg selv som eksempel når det er mulig, det har ikke noe med "personlig" å gjøre.

''Er du en av de foreldrene som _aldri_ stiller opp på noenting som har med barnet ditt å gjøre? Og da mener jeg ikke bare dugnader, jeg mener sommeravslutning, foreldremøte, konferansetime, loppemarked, kakelotteri, fotballkamp - alt som er implisitt at foreldre på et eller annet tidspunkt deltar på?''

Jeg deltar på foreldremøter (når det er mulig) og konferansetimer, men ingen av de andre tingene du nevner.

''Om du ikke er i den kategorien, om du har vært på kamp, eller dugnad eller bakt en kake - så er det jo ingen grunn til å hisse seg opp heller?''

Jeg hisser meg ikke opp. Har jeg skrevet noe sted i innelgget mitt at jeg er sint?

''Og om du er i den kategorien - som aldri deltar på noe, så lurer jeg faktisk på hvorfor det er sånn? Jeg spør basert på egen nysgjerrighet, hva er det som gjør at foreldre ikke prioriterer den type ting?''

Du skjønner det fortsatt ikke, det med prioritering. Jeg har valgt bort alt det du nevner nettopp fordi jeg prioriterer barna. Min situasjon er veldig spesiell og du møter mest sannsynlig aldri noen andre i samme situasjon.

Jeg kan ikke gi deg noe svar for noen andre foreldre, kun ut fra min egen situasjon. Det kan finnes mange gode grunner hos andre familier, men jeg vet ikke om noen konkrete tilfeller og kan dermed ikke skrive om det.

''Det er ikke for å dømme noen, og det er unødvendig av deg å beskylde meg for ting bare fordi jeg lurer på hva det er som ligger bak? Og hva som kunne gjort at vedkommende foreldre endrer innstilling?''

Jeg vet ikke hva som skal til for å endre innstilling hos de foreldrene hvor det er det som er problemet, for det er ikke "problemet" i mitt tilfelle.

[Gjest Lotus78]

Hva forklarer du det med ?

Og hva i all verden for slags superinnsikt er det du har i andre menneskers liv? Jeg anser meg ikke i stand til å vite at andre aldri stiller opp på ting, så stor grad av innsikt har jeg ikke i andre menneskers liv.

For øvrig synes jeg det er trist med barn som vokser opp uten at voksne har overskudd,interesse eller tid til å være opptatt av deres behov. Men jeg tror disse barnas hverdag snarere blir dårligere og ikke bedre av utenforståendes fordømmelse foretatt på ufullstendig grunnlag.

Jeg verdsetter krefter i et lokalmiljø som forsøker å bidra ekstra i forhold til barn man har inntrykk får lite oppfølgning hjemmefra.

Jeg verdsetter krefter i et lokalmiljø som forsøker å bidra ekstra i forhold til barn man har inntrykk får lite oppfølgning hjemmefra.

Helt enig. Flott at det finnes ildsjeler i lokalsamfunner rundt om kring som stiller opp for at egne og andres barn skal få det bedre i barnehagen, turn, fotball og skolekorps. Disse og andre foreldre holder kontigenter og foreldrebetaling nede. Dugnad er solidaritet og ikke en arena for å måle millimeterrettferdighet. Det er veldig få ting her i livet som er rettferdig. Uansett er det veldig viktig å et lokalsamfunn som støtter opp om disse barna, det kan være forebyggende for problemer barna kan komme borti.

[Persille1365381127]

Hvis du mener at alt her i livet er så forutsigbart og lett å planlegge, så lurer jeg på hvordan du forklarer alle de ulike familiekonstellasjonene som oppstår?

Det blir for enkelt dersom man alltid bedømmer andre menneskers valg ut i fra sitt eget perspektiv. Vi har forskjellige ressurser på ulike livsområder, og mangt og mye blir ikke som vi forventer heller.

Nei - alt blir ikke som vi forventer.

Men; jeg vet at om jeg blir sammen med en mann med barn - så betyr det mer administrasjon for meg. Om jeg skulle få barn med ham, så vi ender med mine, dine og våre barn - så blir det ennå mer administrasjon. Uansett hvordan det ender, så VET jeg det.

Og nettopp fordi jeg vet det, og fordi jeg vet jeg har nok å administrere som det er - så vegrer jeg meg for å bli sammen med en mann med barn. Kall det gjerne å kaste stein i glasshus, men det er et valg jeg har tatt.

På samme måte takket jeg nei til en stilling som ville vært et vanvittig karrierehopp for meg, fordi jeg vet at den ville gitt meg mer å gjøre enn at jeg klarer å adminsitrere barnehagen, studiene og barnet mitt ved siden av. Hadde jeg kuttet ut noe av det ville det gått greit - men ingen av de tingene er noe jeg vil ofre nå.

Og jeg VET at det er mye jobb med ett barn, jeg vet at det er mye som skal følges opp og deltas på - derfor vet jeg også at det hvertfall blir dobbelt så mye om jeg får et barn til, om ikke mer. Derfor er jeg ikke så sikker på at jeg vil ha flere barn heller.

Så jeg tror faktisk ikke på at "ting bare har blitt sånn" - man har tatt noen valg underveis. Man velger å bo dyrere og å ha mindre penger å reise på ferie for, eller bo billigere og mer penger til forbruk. På samme måte velger man å få mange barn, eller ikke barn i det hele tatt - eller kanskje bare ett eller to. Ja, det skjer uforutsette ting på den fronten også - og ingen vil noen gang angre på de barna man har fått (selvfølgelig!!), men å innrømme at man har gapt over for mye ved å få fire eller fem barn - det er kanskje ikke så dumt.

Vet ikke om det var du som skrev om foreldrene som ikke skjønte at vi orket å delta på alt vi deltar på? At det ikke var så mye å delta på da de var småbarnsforeldre? Og det er kanskje her det ligger - at vi på død og liv skal ha med oss alt hele tiden, på alle kanter, både med barn, familie, venner, jobb, utdanning, selvrealisering - at det umulig kan bli tid til alt, og det aller meste blir litt halvveis.

Jeg anklager ingen, ei heller dømmer - men jeg sier at om man ikke har tid til å stille opp på noenting for barna sine noengang, så mener JEG man prioriterer tiden sin feil.

[Persille1365381127]

Hva forklarer du det med ?

Og hva i all verden for slags superinnsikt er det du har i andre menneskers liv? Jeg anser meg ikke i stand til å vite at andre aldri stiller opp på ting, så stor grad av innsikt har jeg ikke i andre menneskers liv.

For øvrig synes jeg det er trist med barn som vokser opp uten at voksne har overskudd,interesse eller tid til å være opptatt av deres behov. Men jeg tror disse barnas hverdag snarere blir dårligere og ikke bedre av utenforståendes fordømmelse foretatt på ufullstendig grunnlag.

Jeg verdsetter krefter i et lokalmiljø som forsøker å bidra ekstra i forhold til barn man har inntrykk får lite oppfølgning hjemmefra.

''For øvrig synes jeg det er trist med barn som vokser opp uten at voksne har overskudd,interesse eller tid til å være opptatt av deres behov. Men jeg tror disse barnas hverdag snarere blir dårligere og ikke bedre av utenforståendes fordømmelse foretatt på ufullstendig grunnlag. ''

Nå var det faktisk det jeg etterlyste noen svar på da - så jeg kan forstå det, og ikke bare tenke mitt...

[Persille1365381127]

''Og om du ikke har tid til én kveld borte for å gjøre hverdagen bedre for barnet ditt - så har du kanskje organisert deg litt dårlig?''

Jeg synes det er en helt utrolig frekk ting å si! Fint for deg å ha mora di under samme tak, ikke alle har samme tilgang på barnevakt.

Hva er det for noe tull??

Jeg har delt tomt med henne i fire år - og har brukt henne som barnevakt TO ganger, EN gang har jeg brukt en venninde, og EN gang har jeg brukt en annen venninde - det er ALLE gangene jeg har hatt barnevakt så lenge jeg har hatt barn!

Jeg organiserer de tingene jeg må gjøre på de kveldene jeg har barnefri, det vil si de kveldene hun er hos faren sin. De andre kveldene må hun enten være med - eller så må det som skal skje skje hjemme hos meg. Verre er det ikke.

[Persille1365381127]

Med hvilken rett kan du anta at dugnad i bh er den eneste og viktigste forpliktelsen folk har utenfor hjemmet?

Jeg har da ikke sagt det heller??

[Persille1365381127]

Mulig, men barnevakter er ikke lett å oppdrive for tida. Det er ikke alle som er så heldige å ha mamma i nabohuset.

Jeg har hatt barnevakt fire ganger på fire år - så at mamma bor i nærheten er ikke relevant i det hele tatt.

Jeg får faktisk fint til å organisere livet mitt så jeg ytterst sjelden trenger barnevakt. Det handler om prioriteringer, som alt annet.

Og det jeg etterlyser er svar på hvilke midler som skal til for at de foreldrene som ikke stiller opp skal begynne å gjøre det. Ikke nødvendigvis hos meg, men generelt.

[mariaflyfly]

Nei - alt blir ikke som vi forventer.

Men; jeg vet at om jeg blir sammen med en mann med barn - så betyr det mer administrasjon for meg. Om jeg skulle få barn med ham, så vi ender med mine, dine og våre barn - så blir det ennå mer administrasjon. Uansett hvordan det ender, så VET jeg det.

Og nettopp fordi jeg vet det, og fordi jeg vet jeg har nok å administrere som det er - så vegrer jeg meg for å bli sammen med en mann med barn. Kall det gjerne å kaste stein i glasshus, men det er et valg jeg har tatt.

På samme måte takket jeg nei til en stilling som ville vært et vanvittig karrierehopp for meg, fordi jeg vet at den ville gitt meg mer å gjøre enn at jeg klarer å adminsitrere barnehagen, studiene og barnet mitt ved siden av. Hadde jeg kuttet ut noe av det ville det gått greit - men ingen av de tingene er noe jeg vil ofre nå.

Og jeg VET at det er mye jobb med ett barn, jeg vet at det er mye som skal følges opp og deltas på - derfor vet jeg også at det hvertfall blir dobbelt så mye om jeg får et barn til, om ikke mer. Derfor er jeg ikke så sikker på at jeg vil ha flere barn heller.

Så jeg tror faktisk ikke på at "ting bare har blitt sånn" - man har tatt noen valg underveis. Man velger å bo dyrere og å ha mindre penger å reise på ferie for, eller bo billigere og mer penger til forbruk. På samme måte velger man å få mange barn, eller ikke barn i det hele tatt - eller kanskje bare ett eller to. Ja, det skjer uforutsette ting på den fronten også - og ingen vil noen gang angre på de barna man har fått (selvfølgelig!!), men å innrømme at man har gapt over for mye ved å få fire eller fem barn - det er kanskje ikke så dumt.

Vet ikke om det var du som skrev om foreldrene som ikke skjønte at vi orket å delta på alt vi deltar på? At det ikke var så mye å delta på da de var småbarnsforeldre? Og det er kanskje her det ligger - at vi på død og liv skal ha med oss alt hele tiden, på alle kanter, både med barn, familie, venner, jobb, utdanning, selvrealisering - at det umulig kan bli tid til alt, og det aller meste blir litt halvveis.

Jeg anklager ingen, ei heller dømmer - men jeg sier at om man ikke har tid til å stille opp på noenting for barna sine noengang, så mener JEG man prioriterer tiden sin feil.

''Vet ikke om det var du som skrev om foreldrene som ikke skjønte at vi orket å delta på alt vi deltar på? At det ikke var så mye å delta på da de var småbarnsforeldre? Og det er kanskje her det ligger - at vi på død og liv skal ha med oss alt hele tiden, på alle kanter, både med barn, familie, venner, jobb, utdanning, selvrealisering - at det umulig kan bli tid til alt, og det aller meste blir litt halvveis.''

Ja, og nettopp derfor nedprioriteres dugnad i barnehagen...

[double]

Hva er det for noe tull??

Jeg har delt tomt med henne i fire år - og har brukt henne som barnevakt TO ganger, EN gang har jeg brukt en venninde, og EN gang har jeg brukt en annen venninde - det er ALLE gangene jeg har hatt barnevakt så lenge jeg har hatt barn!

Jeg organiserer de tingene jeg må gjøre på de kveldene jeg har barnefri, det vil si de kveldene hun er hos faren sin. De andre kveldene må hun enten være med - eller så må det som skal skje skje hjemme hos meg. Verre er det ikke.

''Jeg organiserer de tingene jeg må gjøre på de kveldene jeg har barnefri, det vil si de kveldene hun er hos faren sin. De andre kveldene må hun enten være med - eller så må det som skal skje skje hjemme hos meg. Verre er det ikke.''

Barnefri ja.. det finnes de som aldri har opplevd hvordan det er. Jeg glemmer alltid av at de fleste har barnet eller barna hos faren inni mellom.

Du har kjempeflaks da hvis alle foreldremøter (for barnet ditt), eller andre ting som ikke kan arrangeres hjemme hos deg treffer på dager barnet skal være hos faren.