Siste cellegift rett om hjørnet - glad og redd

[Gjest Shira :o)]

Jeg har snakket en del med andre foreldre til kreftramma barn, og det har vært utrolig godt. Tror vel egentlig ikke at jeg har fått bearbeidet alt ennå (mange sier at smellen kommer etter behandlingen er avsluttet - men det er godt å kunne støtte seg til andre i samme situasjon.) Heldigvis har støtteforeningen for kreftsyke barn en foreldrekontakt-tjeneste vi kan bruke når som helst.

Det er bra du har andre. Bruk støtteforeningen om du føler for det. Du er sterk mamma, men sterke mammaen trenger av og til en liten pause de også )

[Gjest GA]

Det må være kjempeslitsomt å leve i akutt unntakstilstand fra jul til jul, skjønner godt at det er mange følelser nå som det mest akutte nesten er over.

Ønsker virkelig at 2008 blir et bedre å enn 2007 for dere!

-og det er fint å få oppdateringer fra deg, vi har jo vært her noen år "sammen".

[puttelulle]

Jeg krysser også fingrer og tær for dere! Skjønner at følelsene dine er i "krasj" akkurat nå, og bemerkninger fra andre (selv om de er positivt ment!), kan gjøre dine følelser enda vanskeligere å takle.

Dette er ikke lett, det vet jeg ( Jeg husker da min mamma fikk cellegift for 15 år siden, men det blir noe HELT annet enn det dere opplever nå!)

Har ikke mer å si, annet enn at jeg føler med dere, og håper at snuppelura klarer seg fint framover! Så lenge ho lever! :-)

[Gjest midia]

Har fulgt med på nettsiden deres og sett den lille søte tapre jenta på tv. Hun er såå skjønn!!

Nettsiden har vært et stort spenningsmoment,nesten som en adventskalender der man er veldig spent på hva som kommer denne dagen og neste dag osv..

Håper dere skal få en kjempedeilig jul for det fortjener dere mere enn noen så flinke som dere alle har vært!!

[Orio]

Jeg har tenkt på dere gjennom det året som har gått. Husker godt den store klumpen jeg fikk i magen da jeg leste det første innlegget ditt.

Den tiden som venter nå kommer også til å bli vanskelig. Alle rundt dere trekker lettet pusten og sier takk og pris at det har gått bra. Nå er behandlingen over, jenta er frisk. Og det er det stor sannsynlighet for at hun er. Samtidig har du den gnagende frykten som ligger der, hva om ikke alle kreften er borte? Hvis det er noen kreftceller igjen får de sjansen til å blomstre opp. Uansett hvor god prognosen er, vil frykten være der. Hvis alt dere da får høre er hvor fint det er at hun endelig er blitt frisk, blir det veldig ensomt å bære på den frykten. All verdens statistikker og gode prognoser fjerner den ikke.

Og på mange måter er det kanskje først nå dere har mulighet til å ta inn over dere hva som er skjedd. Hvor alvorlig det faktisk var. Mens det står på som verst kan dere ikke la det synke inn på samme måte, dere er nødt til å stille opp og være sterke for jenta deres, for hverandre og for andre barn (synes å huske at dere har flere?). Og tanken på hvordan hennes liv vil bli. Hva slags problemer kommer hun til å slite med fremover? Tanken på at hun ikke vil kunne få barn.

Jeg håper dere har noen å snakke med, og støtte dere til. Noen som klarer å lytte, og ikke bare ber dere tenke positivt. Selv om det er lett å tro for utenforstående gir ikke avsluttet behandling noen øyeblikkelig lettelse. Det gir mer bekymring, nå må kroppen klare seg selv. Men etter hvert, særlig etter første kontroll begynner det å sige inn. Det har gått bra.

Håper du og mannen din har klart å støtte hverandre gjennom dette. Det sliter veldig på parforholdet å ha et alvorlig sykt barn. Og så håper jeg dere får en helt fantastisk jul. Og at når julen kommer endelig klarer å slippe jubelen løs.

Jeg skal krysse armer og bein, tær og fingre og alt annet jeg måtte komme på for dere. :- )

PS. Har skjønt at dere har laget en hjemmeside, er det mulig å få en link til den?

[Lisabeth]

Alle mulige gode ønsker og tanker til barnet og familien fra

[Mrs. Wallace]

Kjære KaVa, det var sannelig godt å høre fra deg. Tenkte på deg og veslejenta di senest i går, og lurte på hvordan det gikk med dere. Det er ikke rart at du er både glad og redd. Dere har vært gjennom så mye, og nå vet du attpåtil at skrekkelige ting ikke bare rammer "alle andre". Men det er flott at det ser bra ut. Selv om engstelsen selvsagt er der, så prøv å glede dere over alt dere har klart dere gjennom, at veslejenta blir fulgt nøye videre, og at dere nå snart kan begynne et nytt kapittel. Vi er mange som gjerne gleder oss med dere, i hvert fall!

[skal]

Ville bare si masse lykke lykke til! og signere det frosken skrev. Viketig å tenke positivt, men også å få brøle ut litt bekymring!

[Gjest Enina]

Lykke lykke til fra meg også! Det rant noen tårer da jeg leste innlegget ditt, for et mareritt dere har opplevd. Og så håper jeg at du tar godt vare på deg selv oppi alt dette!!

Klem fra

[tzatziki1365380058]

Gratulerer med å ha klart dere gjennom dette så langt!!

Nå håper jeg at behandlingene har tatt knekken på dritten, og at snuppa blir friskere, sprekere og sterkere for hver dag som går!

Har ingen problemer med å skjønne at du ikke klarer å slappe av og er veldig spent på fremtiden. Det er jo barnet ditt det dreier seg om!

[Linnea78]

Vil bare si at jeg er med av de mange her som har tenkt på dere innimellom. Håper alt går bra med dere, og at lille frøken er kvitt jævelskapen nå. Håper dere får slappet av litt frem mot jul også, ikke bare i jula. Det er godt at du er innom her igjen av og til også. :-)

[laban]

Jeg har tenkt på dere gjennom det året som har gått. Husker godt den store klumpen jeg fikk i magen da jeg leste det første innlegget ditt.

Den tiden som venter nå kommer også til å bli vanskelig. Alle rundt dere trekker lettet pusten og sier takk og pris at det har gått bra. Nå er behandlingen over, jenta er frisk. Og det er det stor sannsynlighet for at hun er. Samtidig har du den gnagende frykten som ligger der, hva om ikke alle kreften er borte? Hvis det er noen kreftceller igjen får de sjansen til å blomstre opp. Uansett hvor god prognosen er, vil frykten være der. Hvis alt dere da får høre er hvor fint det er at hun endelig er blitt frisk, blir det veldig ensomt å bære på den frykten. All verdens statistikker og gode prognoser fjerner den ikke.

Og på mange måter er det kanskje først nå dere har mulighet til å ta inn over dere hva som er skjedd. Hvor alvorlig det faktisk var. Mens det står på som verst kan dere ikke la det synke inn på samme måte, dere er nødt til å stille opp og være sterke for jenta deres, for hverandre og for andre barn (synes å huske at dere har flere?). Og tanken på hvordan hennes liv vil bli. Hva slags problemer kommer hun til å slite med fremover? Tanken på at hun ikke vil kunne få barn.

Jeg håper dere har noen å snakke med, og støtte dere til. Noen som klarer å lytte, og ikke bare ber dere tenke positivt. Selv om det er lett å tro for utenforstående gir ikke avsluttet behandling noen øyeblikkelig lettelse. Det gir mer bekymring, nå må kroppen klare seg selv. Men etter hvert, særlig etter første kontroll begynner det å sige inn. Det har gått bra.

Håper du og mannen din har klart å støtte hverandre gjennom dette. Det sliter veldig på parforholdet å ha et alvorlig sykt barn. Og så håper jeg dere får en helt fantastisk jul. Og at når julen kommer endelig klarer å slippe jubelen løs.

Jeg skal krysse armer og bein, tær og fingre og alt annet jeg måtte komme på for dere. :- )

PS. Har skjønt at dere har laget en hjemmeside, er det mulig å få en link til den?

Hun har lagt ut link her tidligere, så jeg regner med at det er greit at du også får den:

http://www.caringbridge.org/visit/sigridvhansen

[Gjest Pås]

Skjønner godt at du er både glad og redd! Jeg har fulgt med på siden deres, når jeg har vært borte fra mailen en uke eller to er det alltid "caringbridge" mailene jeg må lese først når jeg leser mail igjen!

Jeg håper og tror at dere får en god jul dette året!

mvh

[cec5]

Krysser atter en gang fingre og tær for at dette skal gå bra. Dessverre ble jeg fristet til å titte innom siden hennes. Klump i halsen og tårer i øynene... Ta godt vare på hverandre!:-)

[Gjest en titt]

Krysser atter en gang fingre og tær for at dette skal gå bra. Dessverre ble jeg fristet til å titte innom siden hennes. Klump i halsen og tårer i øynene... Ta godt vare på hverandre!:-)

Har du link til hjemmeside?

[Rhea Silvia]

Klem til dere!

[laban]

Har du link til hjemmeside?

KaVa har lagt ut link her tidligere, så jeg regner med at det er greit at du også får den:

http://www.caringbridge.org/visit/sigridvhansen

[Sofline]

Lykke til med siste kur! Jeg krysser fingrene for dere.