Overvektig barn og en lærer som utestenger.

[PieLill]

"Hvis du har mulighet, gjør noe med det!"

Jeg har lyst. Jeg skal spørre moren om jeg får lov til å ta en telefon til rektor.

Jeg tror kanskje moren vil synes det er greit at jeg gjør det.

Hva med å heller skrive et brev som foreldrene undertegner selv?

Du kan risikere å undergrave foreldrenes autoritet overfor skolen ved å hjelpe for direkte. Har du derimot et barn i samme klasse kan du ta det opp fra et "Hvilke holdninger lærer dere barnet mitt?"-ståsted.

mvh

[PieLill]

Ja, det hørtes jo så enkelt ut. Det er bare det at de fleste kostholdsråd går på at foreldrene bestemmer hva, barnet bestemmer HVOR MYE.

Dessuten tilbringer barn mye tid i barnehage og på SFO - hvor det er andre enn foreldrene som står for maten. Jeg har ikke overvektige barn, men har selv opplevd å komme i barnehagen hvor en av de ansatte med stolthet i stemmen forteller at i dag hadde de varme ostesmørbrød til lunsj, og akkurat min lille pode spiste faktisk FIRE SKIVER!

Jeg vil forestille meg at det må være ganske vanskelig å nekte barnet mer mat til middag eller en ekstra brødskive.

Du er inne på noe.

En del barn og voksne får vektproblemer fordi de har et magemål som ikke matcher forbrenningen. De har rett og slett en alt for god appetitt og får for mye i seg selv om alt er sundt. Jeg tror denne type problemer ofte overpsykologiserer i at maten blir definert en substitutt for et eller annet annet "dypt". Når det er så enkelt og så vanskelig som å lære seg å sin nei til sin egen glupende appetitt og sultfølelse eller sørge for fysisk aktivitet. (Overspising kan selvsagt ha psykiske årsaker også. Men det blir feil å gå ut fra det.)

Heldigvis har de begynt å forske litt på dette. Med alt annet som reguleres kjemisk i kroppen som kan gå skeis, ville det jo ikke være så merkelig om appetittreguleringen også kan være på skakke hos noen.

mvh

[Lillemus]

Det er langt lettere å inkludere alle elever på en turdag enn å legge om kostholdet.

Nå vet jeg ikke hvor vanskelig kostholdsanvisningene de har fått er.

Det spiller uansett ingen rolle for hva man kan kreve av læreren.

Skulle man kjøre det samme opplegget for barn av foreldre som ikke fulgte opp leksene slik de fikk beskjed om.

mvh

Tja... Å være slappe med å følge opp leksene går vanligvis ikke på helsa løs i alle fall.

[Gjest Wita]

Hva med å heller skrive et brev som foreldrene undertegner selv?

Du kan risikere å undergrave foreldrenes autoritet overfor skolen ved å hjelpe for direkte. Har du derimot et barn i samme klasse kan du ta det opp fra et "Hvilke holdninger lærer dere barnet mitt?"-ståsted.

mvh

Ja, det er en bedre ide. Jeg satt faktisk å tenkte på det, etter å ha lest det øverste svaret. Jeg kan spørre henne om å hjelpe med å skrive brevet og at dem signerer.

Ikke fordi de jeg mener de er ute av stand til å gjøre det selv, men fordi jeg ikke tror det blir gjort.

Jeg spurte henne om hun hadde snakket med rektor, men hun sier at det ikke har noen hensikt fordi ikke liker barna hennes.

Det stemmer kanskje ikke, men hun føler det nok slik.

Hun har visst spurt læreren om hvorfor sønnen ikke fikk turvenn og fikk en forklring på det som hun ikke greide å ta til motmæle på.

Hun blir nok også litt for ivrig når hun snakker og begynner stotre og derfor vanskelig for å få frem poengene.

Jeg tror ikke hun vil være uvillig til at jeg hjelper henne. Synes det var en god ide og jeg skal spørre.

[PieLill]

Ja, det er en bedre ide. Jeg satt faktisk å tenkte på det, etter å ha lest det øverste svaret. Jeg kan spørre henne om å hjelpe med å skrive brevet og at dem signerer.

Ikke fordi de jeg mener de er ute av stand til å gjøre det selv, men fordi jeg ikke tror det blir gjort.

Jeg spurte henne om hun hadde snakket med rektor, men hun sier at det ikke har noen hensikt fordi ikke liker barna hennes.

Det stemmer kanskje ikke, men hun føler det nok slik.

Hun har visst spurt læreren om hvorfor sønnen ikke fikk turvenn og fikk en forklring på det som hun ikke greide å ta til motmæle på.

Hun blir nok også litt for ivrig når hun snakker og begynner stotre og derfor vanskelig for å få frem poengene.

Jeg tror ikke hun vil være uvillig til at jeg hjelper henne. Synes det var en god ide og jeg skal spørre.

Håper dere får vei i vellinga.

Slike ting er forresten kanskje med på å forsterke morens oppfattning av at det er omverdenen som ikke forstår barnet hennes og gjøre henne ennå mer i forsvar overfor fagmakta.

Lykke til!

mvh

[Mrs. Wallace]

Du er inne på noe.

En del barn og voksne får vektproblemer fordi de har et magemål som ikke matcher forbrenningen. De har rett og slett en alt for god appetitt og får for mye i seg selv om alt er sundt. Jeg tror denne type problemer ofte overpsykologiserer i at maten blir definert en substitutt for et eller annet annet "dypt". Når det er så enkelt og så vanskelig som å lære seg å sin nei til sin egen glupende appetitt og sultfølelse eller sørge for fysisk aktivitet. (Overspising kan selvsagt ha psykiske årsaker også. Men det blir feil å gå ut fra det.)

Heldigvis har de begynt å forske litt på dette. Med alt annet som reguleres kjemisk i kroppen som kan gå skeis, ville det jo ikke være så merkelig om appetittreguleringen også kan være på skakke hos noen.

mvh

Godt poeng, PieLill!

[PieLill]

Tja... Å være slappe med å følge opp leksene går vanligvis ikke på helsa løs i alle fall.

Ikke før du står arbeidsledig eller svindlet...

Utdanning er minst like mye barnas fremtid som vekt og fysisk form.

mvh

[PieLill]

Det stammer fra et langt innlegg hvor trådstarter etterlyste andre følelser for overvektige barn enn forakt og vemmelse.

Her er et utdrag av trådstarters innlegg som har med piano-sitatet, men også litt mer av sammenhengen:

"Hvem plages egentlig mest av overvekt? Den som er overvektig eller alle som henger seg opp i at h*n er overvektig? Og hva er mest plagsomt for den overvektige; Overvekten eller alle som henger seg opp i den?

Særlig i forhold til barn tror jeg det gjøres stadig flere ting som er unyttige i forhold til kropp og overvekt, men svært skadelig for barnet på mange andre områder. Mange voksne har et slikt fokus på kropp, vekt og "sunnhet" at barna føler de ikke blir noe annet enn en feit klump i den voksnes nærhet.

Øvelse:

Neste gang du ser en overvektig person, gjerne et barn, fortreng alle tankene om kropp og vekt. Tenk heller på hvor flott hår vedkommende har, hvor behagelig stemme, eller hvor dyktig til å spille piano.

Vekt er ikke mer enn en detalj på en person."

Det piano"sitatet" er vel tatt litt ut av sin sammenheng og ikke helt nøyaktig gjengitt.

;-)

Jeg har ikke sagt at man skal blåse i helsemessige problemer som f.eks. overvekt, men at man kan se seg for blind og se en person i feil rekkefølge. Problemer man ikke har konstruktive bidrag til, kan man med hell holde seg unna. Det er slitsomt å ha et problem som 'alle' ønsker å løse.

mvh

[PieLill]

Jeg referte til noe en annen har sagt.

Da bør du referere en hel del mer nøyaktig eller stå for ordene selv.

;-)

Jeg kjente ikke igjen "sitatet" før jeg leste labans forklaring.

mvh

[Gjest Wita]

Det piano"sitatet" er vel tatt litt ut av sin sammenheng og ikke helt nøyaktig gjengitt.

;-)

Jeg har ikke sagt at man skal blåse i helsemessige problemer som f.eks. overvekt, men at man kan se seg for blind og se en person i feil rekkefølge. Problemer man ikke har konstruktive bidrag til, kan man med hell holde seg unna. Det er slitsomt å ha et problem som 'alle' ønsker å løse.

mvh

Hadde du snakket om runde barn eller lubne barn i det forrige innlegget ditt, hadde jeg ikke reagert, men siden du snakket om overvektige barn, reagerte jeg.

Det kan være ganske alvorlig og overse slikt.

Jeg er selvfølgelig enig i at andre egenskaper ikke skal komme i skyggen for selve overvekten, men jeg er ikke enig i at man skal se forbi overvekten.Det hjelper ikke barnet.

[PieLill]

Det piano"sitatet" er vel tatt litt ut av sin sammenheng og ikke helt nøyaktig gjengitt.

;-)

Jeg har ikke sagt at man skal blåse i helsemessige problemer som f.eks. overvekt, men at man kan se seg for blind og se en person i feil rekkefølge. Problemer man ikke har konstruktive bidrag til, kan man med hell holde seg unna. Det er slitsomt å ha et problem som 'alle' ønsker å løse.

mvh

Overvekt er alt fra litt lubben til livstruende. Første gang jeg møter en person, stor eller liten, ønsker jeg å ha andre fokus enn hva som bør rettes på med vedkommende.

Uansett bør du sitere riktig eller stå for det du sier selv.

Utsagnet blir nesten motsatt av det jeg mente med din omskrivning og tatt helt ut av sammenheng.

mvh

[PieLill]

Hadde du snakket om runde barn eller lubne barn i det forrige innlegget ditt, hadde jeg ikke reagert, men siden du snakket om overvektige barn, reagerte jeg.

Det kan være ganske alvorlig og overse slikt.

Jeg er selvfølgelig enig i at andre egenskaper ikke skal komme i skyggen for selve overvekten, men jeg er ikke enig i at man skal se forbi overvekten.Det hjelper ikke barnet.

Overvekt er alt fra litt lubben til livstruende. Første gang jeg møter en person, stor eller liten, ønsker jeg å ha andre fokus enn hva som bør rettes på med vedkommende.

Uansett bør du sitere riktig eller stå for det du sier selv.

Utsagnet blir nesten motsatt av det jeg mente med din omskrivning og tatt helt ut av sammenheng.

mvh

[Gjest Wita]

Overvekt er alt fra litt lubben til livstruende. Første gang jeg møter en person, stor eller liten, ønsker jeg å ha andre fokus enn hva som bør rettes på med vedkommende.

Uansett bør du sitere riktig eller stå for det du sier selv.

Utsagnet blir nesten motsatt av det jeg mente med din omskrivning og tatt helt ut av sammenheng.

mvh

Jeg vet ikke helt hva du mener med at jeg ikke står for det jeg sier.

[org]

Føler h*n seg mobba, da?

[jubalong70]

FY!!! At en lærer kan være så uvitende. Stakkars barn som uskyldig blir offer for uvitende foreldre og uvitende lærere.

Jeg synes løsningen læreren har valgt er veldig dårlig, og synes mer om din løsning. "Gå-sakte-gruppa" kan variere fra gang til gang.

Man kan også velge å gå kortere turer av og til - for å gjøre hastighetsforskjellen mindre synlig.

[PieLill]

Jeg vet ikke helt hva du mener med at jeg ikke står for det jeg sier.

''Bare ungen er flink til å spille piano, bør man ikke bry seg med overvekten.''

''Jeg referte til noe en annen har sagt.''

Dette er dine ord, ikke mine. Du refererer så unøyaktig og sleivete at du heller bør stå for det du sier selv.

mvh

[mumitrollet]

Jeg tror at man kan ha mye fysisk aktivitet, selv om man ikke akkurat går milevis på tur.

Man kan gå et lite stykke, og ha aktiviteter der.

Feks. hinderløype vil passe for alle, ihvertfall hvis man tillater at noen jukser litt.

Det er mye man kan gjøre i umiddelbar nærhet av skolen, som ikke utestenger noen.

Det er et problem når man må bruke av de få vokne man har, til å følge enkeltelever, og læreren bør kunne finne alternative aktiviteter når man har barn som ikke klarer å følge med i klassen.

Når denne overvektige gutten kommer i riktig alder vil han nok sikkert skulke timer med aktiviteter om de ikke klarer å tilrettelegge dette bedre, og da får han ingen aktivitet i disse timene.

Alle barn er tvunget til å gå på skolen, og det er skolens ansvar å gjøre dette til en positiv opplevelse for dem. Få inn flere kreative lærere, som kan hjelpe til med å gjøre skolehverdagen god for alle - i alle fag.

Jeg synes ikke man skal få velge al selv. 7-åringen min sutrer en del om disse turdagene, men jeg er veldig glad noen tar ham med på en skikkelig tur en gang i uka. Og han ender alltid opp med å storkose seg. Hinderløpye etc er fint det, for variasjonens skyld, men det er viktig av mange årsaker¨å bruke nærmiljøet og naturen. De aller fleste kan gå tur, og har godt av det - ikke minst overvektige barn. Det er ikke snakk om løping og svært krevende fysiske aktiviteter.

Men man må selvsagt legge opp turene slik at flest mulig, inkludert overvektige barn, kan delta.

[kosen]

Ingen kommentar, jeg er lei av at alle barn på død og liv skal gjøre akkurat de samme tingene, ellers så blir det urettferdig, mobbing osv. Barn er forskjellige og har ulike mestringsnivåer. Vi må bare godta dette, og fokusere på de tingene barna er gode på. Det er helt greit at ting skal være inkluderende, og en skal være real og grei med hverandre, likevel er verden til tider urettferdig, og barn kan like godt først som sist se at vi er forskjellige, og at ikke alle er like flinke til alt.

Hvis denne gutten er å overvektig at han ikke greier å gå i normalt tempo, jeg har vært med på disse turdagene, og barna løper ikke akkurat, da bør han gå til legen å få hjelp snarest. Barn som ikke klarer å bevege seg pga. overvekt trenger hjelp, og det hjelper ikke at de andre barna skal gå sakte for at han ikke skal føle seg utenfor.

Hva med andre fag?? skal de som er gode i matte, lesing, gym osv. hele tiden få lette oppgaver for de barna som ikke er så flinke ikke skal føle seg mobbet eller annerledes?

Jeg skjønner at det er sårt for mange, men ikke legg så mye fokus på enkelte saker. Jeg er sikker på at denne gutten ikke nødvendigvis synes det er så ille å ha en egen følge venn som er voksen, og jeg er heller ikke så sikker på at de andre barna synes at det er så rart at denne gutten har en voksen følge venn. Det er vi voksne som ofte mener mye om en hel masse ting, og overfører dette til våre barn.

[laban]

Aha - det kom ikke helt frem til meg i den forrige tråden at helsetiltak var på banen og at det var i forbindelse med at det var en del av et større opplegg at maten på sfo skulle reduseres. Det blir noe helt annet. Jeg svarte i den forrige tråden i den tro at det å kutte en skive eller to på sfo var det eneste som kom til å skje av kostendringer for ungen.

Nei, inngår det i et større opplegg skal det følges opp hjemme og ellers. Det var det jeg var ute etter i den forrige tråden.

Den forrige tråden handlet ikke om dette barnet i utgangspunktet. Den startet fordi en som hadde vært vikar eller ansatt på SFO, kommenterte at et (annet!) overvektig barn spiste mye.

Wita nevnte også denne gutten i den tråden (som jo ble ganske lang), men det var ikke ham og opplegget rundt ham som var hovedtema tidligere.

[Gjest baremei]

Huff, her virker både lærere og foreldre uvitende og tiltaksløse. Men det er ikke så lett heller, dette. Hvordan gjøre fysisk aktivitet mest mulig lystbetont for alle? Og hvordan fokusere på sunnhet, uten å bli fanatisk eller henge ut noen?

Et forslag til løsning på turdag-problemet, er slik jeg ser det å velge orientering i stedet for bare vanlig tur. Barna deles inn i lag/grupper, som sammen skal ta seg gjennom ei løype med poster/stasjoner.

ENTEN: kan postene være kunnskapsorienterte (med spørsmål, gjetting, kryssord etc.) Det kan være oppgaver knyttet opp til ulike fag/hentet fra pensum.

Postene gir xxx naturlige pauser, og en mulighet til å hente igjen pusten. Hvis h*n i tillegg er god på det teoretiske, får h*n styrket mestringsfølelsen sin ved at h*n kan bidra til oppgaveløsningen.

ELLER: postene kan være aktivitetsstasjoner. Da kan man ha aktiviteter som styrker gruppesamholdet(teambuilding), hvilke krever at alle i gruppa må bidra. Slike oppgaver kan lyde slik f.eks: "skap bokstaven H bare ved hjelp av dere selv" eller "still dere på rekke, alfabetisk etter fornavn, på kortest mulig tid".

Eller de kan dreie seg om å trene koordinasjon/konsentrasjon/fysikk; kaste ball i bøtte eller pil på blink, balansere på en stokk, løfte en tung stein, bygge en snøhule osv.

En slik løype er mer krevende å arrangere enn en vanlig tur, men til gjengjeld kan den bli både mer spennende og mer lærerik.

For å styrke barnas selvtillit og inkludere alle, er det viktig at aktivitetene og oppgavene på de ulike stasjonene er varierte, slik at flest mulig kan finne noe de kan like og beherske. Enten de er høye, lave, tynne, tykke og sterke eller svake-teroetisk eller fysisk sett.