Overvektig barn og en lærer som utestenger.

[Gjest Valnøtt]

Den forrige tråden handlet ikke om dette barnet i utgangspunktet. Den startet fordi en som hadde vært vikar eller ansatt på SFO, kommenterte at et (annet!) overvektig barn spiste mye.

Wita nevnte også denne gutten i den tråden (som jo ble ganske lang), men det var ikke ham og opplegget rundt ham som var hovedtema tidligere.

Aha2 :-) Ja, jeg er da, for å være klar en gang for alle, av den oppfatning av at barn som lider av overvekt bør få og skal få hjelp, og at denne hjelpen må være helhetlig. Litt klatting her og der blir det ikke andre resultater enn frustrasjon og dårlig selvbilde av. Men skikkelig hjelp kan få en unge med vektproblemer til å komme gjennom dem. Og det bør da tvinges ganske kraftig gjennom - man kan ikke forvente at unger klarer å ta tak i sitt eget vektproblem, det er vanskelig selv for voksne det.

[Gjest Valnøtt]

Jeg syns det er feil fokus å kreve at alle barn skal greie det samme. Heller ikke blant oss voksne er alle like sterke, like raske eller like utholdende. Vi aksepterer at barna er på ulikt nivå i lesing, og tilpasser undervisningen deretter, men så skal man liksom ikke akseptere at barna har ulike fysiske forutsetninger?

Det å måle seg mot "alle de andre" er aldri en god målestokk.

Jeg tar som et utgangspunkt at dette barnet har et betydelig vektproblem som medfører helserisiko, og derfor bør få hjelp. Ikke at det er bare en som er litt lenger ned på skalaen innfor normalbegrepet.

[Gjest Wita]

Ingen kommentar, jeg er lei av at alle barn på død og liv skal gjøre akkurat de samme tingene, ellers så blir det urettferdig, mobbing osv. Barn er forskjellige og har ulike mestringsnivåer. Vi må bare godta dette, og fokusere på de tingene barna er gode på. Det er helt greit at ting skal være inkluderende, og en skal være real og grei med hverandre, likevel er verden til tider urettferdig, og barn kan like godt først som sist se at vi er forskjellige, og at ikke alle er like flinke til alt.

Hvis denne gutten er å overvektig at han ikke greier å gå i normalt tempo, jeg har vært med på disse turdagene, og barna løper ikke akkurat, da bør han gå til legen å få hjelp snarest. Barn som ikke klarer å bevege seg pga. overvekt trenger hjelp, og det hjelper ikke at de andre barna skal gå sakte for at han ikke skal føle seg utenfor.

Hva med andre fag?? skal de som er gode i matte, lesing, gym osv. hele tiden få lette oppgaver for de barna som ikke er så flinke ikke skal føle seg mobbet eller annerledes?

Jeg skjønner at det er sårt for mange, men ikke legg så mye fokus på enkelte saker. Jeg er sikker på at denne gutten ikke nødvendigvis synes det er så ille å ha en egen følge venn som er voksen, og jeg er heller ikke så sikker på at de andre barna synes at det er så rart at denne gutten har en voksen følge venn. Det er vi voksne som ofte mener mye om en hel masse ting, og overfører dette til våre barn.

Det er greit nok at ikke alle barna skal gjøre det samme til enhver tid, men når det bare er den ene gutten som ikke får være med på fellesskapet uke etter uke etter uke, blir det selvfølgelig sårt for han. Det burde ikke være så vanskelig å forstå. Dessuten er det så unødvendig når det er en så enkel sak å løse.

[Gjest Wita]

''Bare ungen er flink til å spille piano, bør man ikke bry seg med overvekten.''

''Jeg referte til noe en annen har sagt.''

Dette er dine ord, ikke mine. Du refererer så unøyaktig og sleivete at du heller bør stå for det du sier selv.

mvh

Aha, men det var slik jeg forsto deg.

Dessuten tror jeg vi har et ganske forskjellig syn på hva overvekt er.

Et lubbent, rundt eller fyldig (men sundt) barn er ikke hva jeg vil kalle overvektig.

[PieLill]

Aha, men det var slik jeg forsto deg.

Dessuten tror jeg vi har et ganske forskjellig syn på hva overvekt er.

Et lubbent, rundt eller fyldig (men sundt) barn er ikke hva jeg vil kalle overvektig.

Men det var hverken hva jeg sa eller mente.

Skal du si at du bare gjentar noen andre, bør du være nøyaktig. Ellers får du heller stå for det du sier selv.

;-)

mvh

[Gjest Wita]

Men det var hverken hva jeg sa eller mente.

Skal du si at du bare gjentar noen andre, bør du være nøyaktig. Ellers får du heller stå for det du sier selv.

;-)

mvh

Pianospilling var selvfølgelig bare ett av eksemplene. Du hadde vel noen flere ting du nevnte også

[PieLill]

Pianospilling var selvfølgelig bare ett av eksemplene. Du hadde vel noen flere ting du nevnte også

Poenget er at du ikke siterte det jeg skrev, men en sammenfatning av din misstolkning av det jeg skrev. Jeg har ikke sagt noe i nærheten av det du påstår. Gå tilbake å les på nytt i _s_a_m_m_e_n_h_e_n_g_.

Skal du sitere; siter, ordrett og i sammenheng.

Skal du mene, så stå for det du sier og ikke påstå at du bare gjentar andre.

mvh

[Gjest marrri]

Ble helt rørt av å høre om denne stakkars gutten - det var akkurat som om dette var skrevet om meg og min gym- og turerfaring fra min skolegang først på 80-tallet....

Jeg var både stygg og tykk og ble både fysisk og ikke minst psykisk mobbet for dette. Og alltid den som ble stående igjen til slutt i gymtimene når lag skulle velges etc. På turer ble jeg enten hengende etter alene - eller sammen med en lærer som alltid stresset med klokka - samtidig som de andre ungene kalte meg smisker og "favorittelev" fordi læreren ventet på meg..

I stedet for å inspirere meg til idretts- og turglede ødela disse opplevelsene slike ting for meg. Ikke bare som barn/ungdom - men også etter at jeg ble voksen får jeg angst av å være med på fysike fellesaktiviteter. Minnene fra skoletiden blir alt for sterke...

...

Hvorfor kan ikke gym/turlæreren finne på aktiviteter som ikke er fullt så "gjennomsikte"? Slik at ingen konsekvent blir holdt utenfor? Kanskje ha en turrute for de sprekeste og en enklere/kortere for de andre? Eller ta turen som en gruppe der de skal løse ulike aktiviteter/oppgaver (der denne gutten er sterk) underveis?

Leste at en av dere sammenliget dette med matte-oppgaver. Men den STORE forskjellen er at matte ikke er fullt så gjennomsiktig som gym - svake matteelver blir ikke hengt ut foran resten av klassen lenger.

[PieLill]

Ble helt rørt av å høre om denne stakkars gutten - det var akkurat som om dette var skrevet om meg og min gym- og turerfaring fra min skolegang først på 80-tallet....

Jeg var både stygg og tykk og ble både fysisk og ikke minst psykisk mobbet for dette. Og alltid den som ble stående igjen til slutt i gymtimene når lag skulle velges etc. På turer ble jeg enten hengende etter alene - eller sammen med en lærer som alltid stresset med klokka - samtidig som de andre ungene kalte meg smisker og "favorittelev" fordi læreren ventet på meg..

I stedet for å inspirere meg til idretts- og turglede ødela disse opplevelsene slike ting for meg. Ikke bare som barn/ungdom - men også etter at jeg ble voksen får jeg angst av å være med på fysike fellesaktiviteter. Minnene fra skoletiden blir alt for sterke...

...

Hvorfor kan ikke gym/turlæreren finne på aktiviteter som ikke er fullt så "gjennomsikte"? Slik at ingen konsekvent blir holdt utenfor? Kanskje ha en turrute for de sprekeste og en enklere/kortere for de andre? Eller ta turen som en gruppe der de skal løse ulike aktiviteter/oppgaver (der denne gutten er sterk) underveis?

Leste at en av dere sammenliget dette med matte-oppgaver. Men den STORE forskjellen er at matte ikke er fullt så gjennomsiktig som gym - svake matteelver blir ikke hengt ut foran resten av klassen lenger.

''Leste at en av dere sammenliget dette med matte-oppgaver. Men den STORE forskjellen er at matte ikke er fullt så gjennomsiktig som gym - svake matteelver blir ikke hengt ut foran resten av klassen lenger.''

Nettopp. Hadde man gjort noe slikt i matte, hadde det blitt skandale på flekken. Hvorfor skal det da være greit i noe som er så mye mer sårbart?

mvh

[tzatziki1365380058]

Ingen kommentar, jeg er lei av at alle barn på død og liv skal gjøre akkurat de samme tingene, ellers så blir det urettferdig, mobbing osv. Barn er forskjellige og har ulike mestringsnivåer. Vi må bare godta dette, og fokusere på de tingene barna er gode på. Det er helt greit at ting skal være inkluderende, og en skal være real og grei med hverandre, likevel er verden til tider urettferdig, og barn kan like godt først som sist se at vi er forskjellige, og at ikke alle er like flinke til alt.

Hvis denne gutten er å overvektig at han ikke greier å gå i normalt tempo, jeg har vært med på disse turdagene, og barna løper ikke akkurat, da bør han gå til legen å få hjelp snarest. Barn som ikke klarer å bevege seg pga. overvekt trenger hjelp, og det hjelper ikke at de andre barna skal gå sakte for at han ikke skal føle seg utenfor.

Hva med andre fag?? skal de som er gode i matte, lesing, gym osv. hele tiden få lette oppgaver for de barna som ikke er så flinke ikke skal føle seg mobbet eller annerledes?

Jeg skjønner at det er sårt for mange, men ikke legg så mye fokus på enkelte saker. Jeg er sikker på at denne gutten ikke nødvendigvis synes det er så ille å ha en egen følge venn som er voksen, og jeg er heller ikke så sikker på at de andre barna synes at det er så rart at denne gutten har en voksen følge venn. Det er vi voksne som ofte mener mye om en hel masse ting, og overfører dette til våre barn.

Du skriver:

"skal de som er gode i matte, lesing, gym osv. hele tiden få lette oppgaver for de barna som ikke er så flinke ikke skal føle seg mobbet eller annerledes? "

Du snur situasjonen på hodet. Den tilsvarende matte-situasjonen i forhold til den wita skriver om, er at de svake matte-elevene får kjempelette oppgaver, og at læreren sørger spesielt for at absolutt hele klassen får vite om det!

Ville du synes det var greit?

[Sofline]

Ble helt rørt av å høre om denne stakkars gutten - det var akkurat som om dette var skrevet om meg og min gym- og turerfaring fra min skolegang først på 80-tallet....

Jeg var både stygg og tykk og ble både fysisk og ikke minst psykisk mobbet for dette. Og alltid den som ble stående igjen til slutt i gymtimene når lag skulle velges etc. På turer ble jeg enten hengende etter alene - eller sammen med en lærer som alltid stresset med klokka - samtidig som de andre ungene kalte meg smisker og "favorittelev" fordi læreren ventet på meg..

I stedet for å inspirere meg til idretts- og turglede ødela disse opplevelsene slike ting for meg. Ikke bare som barn/ungdom - men også etter at jeg ble voksen får jeg angst av å være med på fysike fellesaktiviteter. Minnene fra skoletiden blir alt for sterke...

...

Hvorfor kan ikke gym/turlæreren finne på aktiviteter som ikke er fullt så "gjennomsikte"? Slik at ingen konsekvent blir holdt utenfor? Kanskje ha en turrute for de sprekeste og en enklere/kortere for de andre? Eller ta turen som en gruppe der de skal løse ulike aktiviteter/oppgaver (der denne gutten er sterk) underveis?

Leste at en av dere sammenliget dette med matte-oppgaver. Men den STORE forskjellen er at matte ikke er fullt så gjennomsiktig som gym - svake matteelver blir ikke hengt ut foran resten av klassen lenger.

''Leste at en av dere sammenliget dette med matte-oppgaver. Men den STORE forskjellen er at matte ikke er fullt så gjennomsiktig som gym - svake matteelver blir ikke hengt ut foran resten av klassen lenger.''

Godt poeng! Hvorfor skal det være "lov" å henge ut elever i gymtimen?

[Gjest tirili]

Men vet du at barnet selv reagerer negativt på dette? Jeg jobber selv i skolen, og det er jo stadig vekk at enkelt elever av ulike årsaker ikke gjør akkurat det samme som de andre. Enten ved at de jobber i ulike bøker, blir tatt ut i et annet rom, får en annen oppgave etc etc. Det er veldig sjelden barna reagerer på det og syns det er rart.

Er det derimot slik at dette oppleves vondt for barnet, må man selvsagt finne en løsning på det. Men ofte er det foreldrene som syns det er vondt at deres barn må ha det litt tilrettelagt, og ikke barnet selv.

[frosken]

Men vet du at barnet selv reagerer negativt på dette? Jeg jobber selv i skolen, og det er jo stadig vekk at enkelt elever av ulike årsaker ikke gjør akkurat det samme som de andre. Enten ved at de jobber i ulike bøker, blir tatt ut i et annet rom, får en annen oppgave etc etc. Det er veldig sjelden barna reagerer på det og syns det er rart.

Er det derimot slik at dette oppleves vondt for barnet, må man selvsagt finne en løsning på det. Men ofte er det foreldrene som syns det er vondt at deres barn må ha det litt tilrettelagt, og ikke barnet selv.

Enig med deg.

[Gjest Wita]

Men vet du at barnet selv reagerer negativt på dette? Jeg jobber selv i skolen, og det er jo stadig vekk at enkelt elever av ulike årsaker ikke gjør akkurat det samme som de andre. Enten ved at de jobber i ulike bøker, blir tatt ut i et annet rom, får en annen oppgave etc etc. Det er veldig sjelden barna reagerer på det og syns det er rart.

Er det derimot slik at dette oppleves vondt for barnet, må man selvsagt finne en løsning på det. Men ofte er det foreldrene som syns det er vondt at deres barn må ha det litt tilrettelagt, og ikke barnet selv.

Jeg vet ikke, men moren sier at han gjør det og jeg har ingen grunn til ikke å stole på det hun sier.

[PieLill]

Ingen kommentar, jeg er lei av at alle barn på død og liv skal gjøre akkurat de samme tingene, ellers så blir det urettferdig, mobbing osv. Barn er forskjellige og har ulike mestringsnivåer. Vi må bare godta dette, og fokusere på de tingene barna er gode på. Det er helt greit at ting skal være inkluderende, og en skal være real og grei med hverandre, likevel er verden til tider urettferdig, og barn kan like godt først som sist se at vi er forskjellige, og at ikke alle er like flinke til alt.

Hvis denne gutten er å overvektig at han ikke greier å gå i normalt tempo, jeg har vært med på disse turdagene, og barna løper ikke akkurat, da bør han gå til legen å få hjelp snarest. Barn som ikke klarer å bevege seg pga. overvekt trenger hjelp, og det hjelper ikke at de andre barna skal gå sakte for at han ikke skal føle seg utenfor.

Hva med andre fag?? skal de som er gode i matte, lesing, gym osv. hele tiden få lette oppgaver for de barna som ikke er så flinke ikke skal føle seg mobbet eller annerledes?

Jeg skjønner at det er sårt for mange, men ikke legg så mye fokus på enkelte saker. Jeg er sikker på at denne gutten ikke nødvendigvis synes det er så ille å ha en egen følge venn som er voksen, og jeg er heller ikke så sikker på at de andre barna synes at det er så rart at denne gutten har en voksen følge venn. Det er vi voksne som ofte mener mye om en hel masse ting, og overfører dette til våre barn.

Om man hver bidige uke delte klassen inn i par som skulle jobbe sammen i matte, og hver bidige uke nektet den samme eleven noen å jobbe med fordi han ikke var flinkt nok. Og lot hele klasse vite hvorfor.

Joda, ungen vil synes at det bare er råkult å sitte med en lærer i stedet for en kompis hver eneste uke.

Dette er snakk om usedvanlig dårlig dømmekraft og fantasi fra en lærer i forhold til å løse de praktiske sidene ved en turdag der elevene trenger ulike utfordringer.

En klasse/gruppe/parinndeling som konsekvent holder et og samme barn utenfor, er slett håndtverk.

mvh

[PieLill]

Men vet du at barnet selv reagerer negativt på dette? Jeg jobber selv i skolen, og det er jo stadig vekk at enkelt elever av ulike årsaker ikke gjør akkurat det samme som de andre. Enten ved at de jobber i ulike bøker, blir tatt ut i et annet rom, får en annen oppgave etc etc. Det er veldig sjelden barna reagerer på det og syns det er rart.

Er det derimot slik at dette oppleves vondt for barnet, må man selvsagt finne en løsning på det. Men ofte er det foreldrene som syns det er vondt at deres barn må ha det litt tilrettelagt, og ikke barnet selv.

Et interessant spørsmål er om læreren har tatt seg umaken ved å forsøke å finne ut hvordan barnet reagerer på dette...

Jeg synes uansett det ikke er særlig smart å så ensporet kjøre et opplegg som konsekvent setter den samme eleven utenfor.

Det finnes bedre løsninger.

mvh

[Gjest anonym akkurat her]

Men vet du at barnet selv reagerer negativt på dette? Jeg jobber selv i skolen, og det er jo stadig vekk at enkelt elever av ulike årsaker ikke gjør akkurat det samme som de andre. Enten ved at de jobber i ulike bøker, blir tatt ut i et annet rom, får en annen oppgave etc etc. Det er veldig sjelden barna reagerer på det og syns det er rart.

Er det derimot slik at dette oppleves vondt for barnet, må man selvsagt finne en løsning på det. Men ofte er det foreldrene som syns det er vondt at deres barn må ha det litt tilrettelagt, og ikke barnet selv.

Og ofte tror lærerne at de kjenner barna bedre enn foreldrene. Hvis foreldrene tar opp noe som oppleves som et problem, blir foreldrenes påstander betvilt - for "det har han aldri sagt noe om her på skolen".

Nei, for han sier det når han kommer hjem i stedet...

[Gjest tirili]

Jeg vet ikke, men moren sier at han gjør det og jeg har ingen grunn til ikke å stole på det hun sier.

Nei, selvsagt må du stole på henne. Men har hun tatt dette opp med læreren da? Antagelig har ikke læreren oppfattet dette som noe stort problem. Du vet, det er mange å ta hensyn til i løpet av en skolehverdag. Det kan jo også hende at selve gåturen ikke er så lang, slik at de får god tid til å gjøre mye spennende ved "turbasen" sin. Det er ikke sikkert dette barnet skiller seg noe ut da?

[Gjest tirili]

Og ofte tror lærerne at de kjenner barna bedre enn foreldrene. Hvis foreldrene tar opp noe som oppleves som et problem, blir foreldrenes påstander betvilt - for "det har han aldri sagt noe om her på skolen".

Nei, for han sier det når han kommer hjem i stedet...

Det er jo synd hvis det er slik.

[Gjest tirili]

Et interessant spørsmål er om læreren har tatt seg umaken ved å forsøke å finne ut hvordan barnet reagerer på dette...

Jeg synes uansett det ikke er særlig smart å så ensporet kjøre et opplegg som konsekvent setter den samme eleven utenfor.

Det finnes bedre løsninger.

mvh

Joda, men ingen av oss vet vel hvor "ensporet" dette opplegget er. Når vi har turdag ved min skole er det svært så variert, både med tanke på tema/innhold, hvor turen går, og hvor langt og lenge turen varer.

Det er nå også engang slik at en lærer ikke kan ivareta alles behov til enhver tid. Jeg har ofte alene ansvar for 32 barn på engang, og slik tror jeg mange lærere har det.