mulig at hun har adhd?

[Gjest drh po]

Ble litt inspirert av tråden, der de nevnte adhd.

Begynte å søke litt på internett, og fant påfallende mange symptomer som stemmer med min datters adferd.

Hun er 9 år gammel, og jeg har alltid tenkt at hun bare er litt vanskelig.

Og siden hun har mange venner og ikke oppfører seg bekymringsverdig på skolen, har jeg slått det fra meg tidligere.

Men, hjemme er hun helt annerledes, og har mange av symptomene.

Hvis hun har adhd, er det slik at hun også da burde ha vist dette på skolen?

Jeg har aldri hatt problemer med noe negativ tilbakemelding fra lærerne.

I allefall, for å utrede dette, bør jeg først gå gjennom fastlegen, eller kontakte helsesøster, eller hvor bør jeg starte?

[Gjest drh po]

Hvis noenhar litt kjenskap til Adhd, kan jeg nevne symptomene jeg mener hun har:

Hun takler dårlig egne følelser, blir fryktelig sint når hun ikke får til noe, eller får det som hun vil.

blir fort frustrert,og det ender ofte opp i sinne, roper og kjefter mye.

Gråter ofte, da av samme grunner.

Hun spør ofte, og hinter ofte om hjelp.

I lange perioder, spør hun ofte om døden, er ofte bekymret for å dø og for at andre skal dø.

Tenkte kanskje det var normalt etter å ha sett eller hørt noe hun ikke burde ha f.eks det med flodbølgen, eller hvis hun hører om sykdommer .

Hun krangler veldig mye med søskenene sine, også nære venner, og det ender ofte opp med at hun slår , det er hennes måte og ta igjen på..

Hender også ofte at hun sier at hun ikke får til noe, eller at hun er dum, og så gråter hun p.g.a det eller blir sint.

Er veldig opptatt av faste leggrutiner, at alt skal skje etter fast mønster.

Ellers fungerer hun svært godt på skolen, og har mange venner, det er akkurat som at hun har en sperre for de hun ikke kjenner så godt.

Hun er flink på skolen, og kan konsentrere seg bra, og fungerer bra i sosiale sammenhenger med de aller fleste.

[kaffepiken]

For å stille diagnosen ADHD skal problemene være til stede både hjemme og på skolen. Men det er jo sånn at jenter med ADHD har en annen variant enn gutter, slik at de ikke så lett blir fanget opp. Snakk med læreren om dette slik at hun kan være ekstra obs på hvordan jenta fungerer på skolen.

Ofte er det sånn at unger oppfører seg verre hjemme enn borte, det er fordi de føler seg tryggere hjemme, og tør ta ut også sine negative sider der.

Det er egentlig et godt tegn, for det tyder på at de har lært forskjell på rett og galt, og de vet hvordan de skal oppføre seg blant andre. Samtidig tyder det på at hjemmemiljøet er trygt og godt slik at barnet kan slappe av og vise både positive og negative sider.

Jeg legger ved et par linker:

http://www.adhd-foreningen.no/

http://www.helsenytt.no/artikler/adhd_jenter.htm

[multippel]

Hvis noenhar litt kjenskap til Adhd, kan jeg nevne symptomene jeg mener hun har:

Hun takler dårlig egne følelser, blir fryktelig sint når hun ikke får til noe, eller får det som hun vil.

blir fort frustrert,og det ender ofte opp i sinne, roper og kjefter mye.

Gråter ofte, da av samme grunner.

Hun spør ofte, og hinter ofte om hjelp.

I lange perioder, spør hun ofte om døden, er ofte bekymret for å dø og for at andre skal dø.

Tenkte kanskje det var normalt etter å ha sett eller hørt noe hun ikke burde ha f.eks det med flodbølgen, eller hvis hun hører om sykdommer .

Hun krangler veldig mye med søskenene sine, også nære venner, og det ender ofte opp med at hun slår , det er hennes måte og ta igjen på..

Hender også ofte at hun sier at hun ikke får til noe, eller at hun er dum, og så gråter hun p.g.a det eller blir sint.

Er veldig opptatt av faste leggrutiner, at alt skal skje etter fast mønster.

Ellers fungerer hun svært godt på skolen, og har mange venner, det er akkurat som at hun har en sperre for de hun ikke kjenner så godt.

Hun er flink på skolen, og kan konsentrere seg bra, og fungerer bra i sosiale sammenhenger med de aller fleste.

Jeg ville bedt fastlegen om en henvisning til bup. Oppmerksomhetsproblem er et kjernesymptom i adhd slik jeg har forstått det. Hvis hennes evne til konsentrasjon er bra så kan det være andre samspillsproblemer som ligger til grunn. uansett er dette et tema som man ved hjelp av fagfolk kan utrede og finne ut av.

Lykke til!

[Gjest også en mamma]

Hvis noenhar litt kjenskap til Adhd, kan jeg nevne symptomene jeg mener hun har:

Hun takler dårlig egne følelser, blir fryktelig sint når hun ikke får til noe, eller får det som hun vil.

blir fort frustrert,og det ender ofte opp i sinne, roper og kjefter mye.

Gråter ofte, da av samme grunner.

Hun spør ofte, og hinter ofte om hjelp.

I lange perioder, spør hun ofte om døden, er ofte bekymret for å dø og for at andre skal dø.

Tenkte kanskje det var normalt etter å ha sett eller hørt noe hun ikke burde ha f.eks det med flodbølgen, eller hvis hun hører om sykdommer .

Hun krangler veldig mye med søskenene sine, også nære venner, og det ender ofte opp med at hun slår , det er hennes måte og ta igjen på..

Hender også ofte at hun sier at hun ikke får til noe, eller at hun er dum, og så gråter hun p.g.a det eller blir sint.

Er veldig opptatt av faste leggrutiner, at alt skal skje etter fast mønster.

Ellers fungerer hun svært godt på skolen, og har mange venner, det er akkurat som at hun har en sperre for de hun ikke kjenner så godt.

Hun er flink på skolen, og kan konsentrere seg bra, og fungerer bra i sosiale sammenhenger med de aller fleste.

Jeg syns jenta di hørtes ganske så normal ut, jeg. Det at hun fungerer godt på skolen taler i mot ADHD. Men likevel, så lenge dere er bekymret syns jeg det er god grunn til å ta det opp. I første omgang ville jeg bedt om en samtale med skolen, for å kartlegge hvordan de oppfatter henne. Hvis alt er i orden på skolen, hun konsentrerer seg og jobber bra, har venner og fungerer godt, så tror jeg ikke jeg ville gjort så veldig mye mer enn det. Men hvis dere fortsatt er bekymret ville jeg tatt det opp med fastlegen, og eventuelt fått en henvisning til BUP. Alternativt kan dere jo snakke med PPT, og få gode råd på veien.

[Gjest Coriolis]

Jeg syns jenta di hørtes ganske så normal ut, jeg. Det at hun fungerer godt på skolen taler i mot ADHD. Men likevel, så lenge dere er bekymret syns jeg det er god grunn til å ta det opp. I første omgang ville jeg bedt om en samtale med skolen, for å kartlegge hvordan de oppfatter henne. Hvis alt er i orden på skolen, hun konsentrerer seg og jobber bra, har venner og fungerer godt, så tror jeg ikke jeg ville gjort så veldig mye mer enn det. Men hvis dere fortsatt er bekymret ville jeg tatt det opp med fastlegen, og eventuelt fått en henvisning til BUP. Alternativt kan dere jo snakke med PPT, og få gode råd på veien.

Mange barn får ikke adhd-diagnosen de "skulle hatt" - fordi de klarer seg godt på skolen. Men lærevansker er ikke noe krav for å bli diagnostisert.

Spesielt jenter klarer seg bra på skolen fordi adhden slår annerledes ut enn hos gutter. Den positive siden av konsentrasjonsproblemer er dessuten hyperkonsentrasjon, som kan gi bra resultater.

Så jeg synes ikke det at hun klarer seg bra på skolen nødvendigvis taler mot en slik diagnose.

[Gjest også en mamma]

Mange barn får ikke adhd-diagnosen de "skulle hatt" - fordi de klarer seg godt på skolen. Men lærevansker er ikke noe krav for å bli diagnostisert.

Spesielt jenter klarer seg bra på skolen fordi adhden slår annerledes ut enn hos gutter. Den positive siden av konsentrasjonsproblemer er dessuten hyperkonsentrasjon, som kan gi bra resultater.

Så jeg synes ikke det at hun klarer seg bra på skolen nødvendigvis taler mot en slik diagnose.

Nei, lærevansker er ikke et krav. Men det ER et krav at symptomene skal være til stede både hjemme og på skolen, og fortrinnsvis ha inntruffet før fylte 7 år. Man kan ikke være "deltids-ADHD-er", med symptomer bare hjemme. Når atferden som beskrives i hovedinnlegget ikke forekommer på skolen høres det ikke ut som ADHD - snarere som en unge som er i opprør i forhold til foreldrene.

[Gjest Coriolis]

Nei, lærevansker er ikke et krav. Men det ER et krav at symptomene skal være til stede både hjemme og på skolen, og fortrinnsvis ha inntruffet før fylte 7 år. Man kan ikke være "deltids-ADHD-er", med symptomer bare hjemme. Når atferden som beskrives i hovedinnlegget ikke forekommer på skolen høres det ikke ut som ADHD - snarere som en unge som er i opprør i forhold til foreldrene.

poenget er vel her at symptomene slår ut ulike hos jenter og gutter.. og at jenter gjerne ikke blir oppdaget i skolen.

Men at det kan være andre ting er helt sikkert mulig.

[løvinne71]

Hvis noenhar litt kjenskap til Adhd, kan jeg nevne symptomene jeg mener hun har:

Hun takler dårlig egne følelser, blir fryktelig sint når hun ikke får til noe, eller får det som hun vil.

blir fort frustrert,og det ender ofte opp i sinne, roper og kjefter mye.

Gråter ofte, da av samme grunner.

Hun spør ofte, og hinter ofte om hjelp.

I lange perioder, spør hun ofte om døden, er ofte bekymret for å dø og for at andre skal dø.

Tenkte kanskje det var normalt etter å ha sett eller hørt noe hun ikke burde ha f.eks det med flodbølgen, eller hvis hun hører om sykdommer .

Hun krangler veldig mye med søskenene sine, også nære venner, og det ender ofte opp med at hun slår , det er hennes måte og ta igjen på..

Hender også ofte at hun sier at hun ikke får til noe, eller at hun er dum, og så gråter hun p.g.a det eller blir sint.

Er veldig opptatt av faste leggrutiner, at alt skal skje etter fast mønster.

Ellers fungerer hun svært godt på skolen, og har mange venner, det er akkurat som at hun har en sperre for de hun ikke kjenner så godt.

Hun er flink på skolen, og kan konsentrere seg bra, og fungerer bra i sosiale sammenhenger med de aller fleste.

Er det noen mulighet for at hun kanskje blir mobbet på skolen? Eller har blitt utsatt

for erting eller utestengelse i et annet miljø?

Det kan høres ut som hun har mye frustrasjon og sinne inne i seg. Og hvis hun også sliter med at hun føler seg dum og "ikke klarer noen ting" kan det tyde på

at selvtilliten hennes har fått en knekk i en eller annen sammenheng?

Selvom hun har venner og fungerer godt på skolen, så kan det jo ha vært utsatt for personer som har gjort henne usikker, eller fått kommentarer som har såret henne kraftig.

Dette kan kanskje være årsaken til at hun har en "sperre" ovenfor folk hun ikke kjenner godt?

Enkeltepisoder kan også skape sterke følelser og reaksjoner hos et barn.

Og det kan hende hun synes dette er vanskelig å fortelle hjemme, eller ikke engang

er bevisst på at det er disse opplevelsene som har skapt så sterke følelser hos henne?

Hvis alt fungerer bra på overflaten med skole og venner, kan man kanskje fort se seg litt blind på dette, og glemme at barnet allikevel kan ha opplevd ting som kan være vondt og leit.

Hvis hun er en nærtagende type, så skal det ofte ikke så mye til for å fremkalle følelser og reaksjoner.

Jeg synes dette høres mere sannsynlig ut, enn at hun har ADHD.

[Gjest drh po]

Er det noen mulighet for at hun kanskje blir mobbet på skolen? Eller har blitt utsatt

for erting eller utestengelse i et annet miljø?

Det kan høres ut som hun har mye frustrasjon og sinne inne i seg. Og hvis hun også sliter med at hun føler seg dum og "ikke klarer noen ting" kan det tyde på

at selvtilliten hennes har fått en knekk i en eller annen sammenheng?

Selvom hun har venner og fungerer godt på skolen, så kan det jo ha vært utsatt for personer som har gjort henne usikker, eller fått kommentarer som har såret henne kraftig.

Dette kan kanskje være årsaken til at hun har en "sperre" ovenfor folk hun ikke kjenner godt?

Enkeltepisoder kan også skape sterke følelser og reaksjoner hos et barn.

Og det kan hende hun synes dette er vanskelig å fortelle hjemme, eller ikke engang

er bevisst på at det er disse opplevelsene som har skapt så sterke følelser hos henne?

Hvis alt fungerer bra på overflaten med skole og venner, kan man kanskje fort se seg litt blind på dette, og glemme at barnet allikevel kan ha opplevd ting som kan være vondt og leit.

Hvis hun er en nærtagende type, så skal det ofte ikke så mye til for å fremkalle følelser og reaksjoner.

Jeg synes dette høres mere sannsynlig ut, enn at hun har ADHD.

Hun er en vedlig åpen og direkte person, og forteller alt til meg.

Har ikke hørt at hun er blitt mobbet noen gang faktisk, har inntrykk av at hun er godt likt og har veldig mange venner.

Hun er langt i fra sårbar, dette merker jeg når søsken sier ting de selvfølgelig ikke mener, men som kan være ganske sterke ord, altså det blir sagt mye stygt gjensidig slik søsken kan være på det verste.Det jeg legger merke til er at hun ikke bryr seg om ting som blir sagt, som jeg tror andre hadde blitt veldig såret av.

Akkurat dette har jeg faktisk merket meg med henne, at hun ikke er sårbar, derimot er søsteren veldig sårbar, hun prøver så godt hun kan å si stygge ting uten at det går inn.

Det at hun sier at hun ikke får til ting, kan jo ha en sammenheng med at hun prøver å være like flink som storesøsteren, og når ,man er noen år yngre, så er det vel kanskje naturlig at de ikke er på samme nivå.

Prøver å konkurere litt med henne.

Hun hater å tape, og blir fort sint, men hva det kommer av kan jo kanskje være mange grunner.

[frosken]

Jeg får ikke assosiasjoner til adhd ut i fra din beskrivelse av din datter. Det finnes mange andre typer problemer som barn kan slite med enn adhd, og det finnes også grader av slike problemer.

Jeg ville bedt om en samtale med helsesøster og drøfte situasjonen. Kanskje trenger dere som foreldre noe veiledning mer enn at jenta trenger å bli utredet.