gråter for "alt"

[Gjest litt slitsomt kan man si]

Har en 4-åring som gråter for alt mulig; så fort hun slår seg (lite/mye), hvis hun ikke får det som hun vil (også helt bagatellmessige ting), hvis hun blir sint, hvis hun blir lei seg...nesten uansett. Fryktelig slitsomt. Virker ikke som om andre 4-åringer holder på slik. Er det blitt en uvane tror dere? Hun er nok en følsom type, men ikke SÅ følsom at hun trenger å HYLGRINE hvis jeg tar en annen hårspenne enn hun hadde tenkt....

[Lillemus]

Høyst normalt.

[soleil]

Hvordan reagerer dere på dette da? Kanskje det er noe hun har lært seg å gjøre fordi det gir en ønsket respons fra dere?

[Åsemor]

Sutring her i huset får følgende svar: "snakk ordentlig" eller "ikke noe sutring hvis det ikke er noe å sutre for".

I går hylte hun i nesten 1 time fordi pappaen hadde laget brødskive og jeg nektet å kaste den og lage ny til henne. I dag grein hun i 20 minutter fordi hun ikke rakk å ta på seg lua inni bilen før vi var fremme.

[Gjest litt slitsomt kan man si]

Hvordan reagerer dere på dette da? Kanskje det er noe hun har lært seg å gjøre fordi det gir en ønsket respons fra dere?

Stort sett sier jeg at dette er ikke noe å fare sånn på vei for, nå tøyser du. Dette ordner seg.

Andre ganger kan jeg bli litt irritert og oppgitt. Noen ganger får hun viljen sin (fordi jeg kanskje har vært urimelig, men da sier jeg det), andre ganger er jeg urokkelig.

Jeg sier ofte at hun ikke må gråte for alt hele tiden.

Mulig hun får for mye oppmerksomhet rundt det..

[soleil]

Stort sett sier jeg at dette er ikke noe å fare sånn på vei for, nå tøyser du. Dette ordner seg.

Andre ganger kan jeg bli litt irritert og oppgitt. Noen ganger får hun viljen sin (fordi jeg kanskje har vært urimelig, men da sier jeg det), andre ganger er jeg urokkelig.

Jeg sier ofte at hun ikke må gråte for alt hele tiden.

Mulig hun får for mye oppmerksomhet rundt det..

Hvis en begynner å ignorere så er regelen (etter boka) at det i begynnelsen blir mye verre, men at det vil avta. Dersom dette er en oppmerksomhetsgreie så er det kanskje verdt å prøve, men det kan ta litt tid før det får effekt. Kan hende det er litt spennende at hun aldri helt vet hva slags effekt sutringen får også? Forventet, konsekvent og kjedelig respons kan kanskje funke ellers er det jo viktig å bruke ros/belønning når hun er flink/oppfører seg bra. Kanskje lett å ta det som en selvfølge og ikke gi bra atferd noe oppmerksomhet, men ofte er det viktigere enn å straffe og ignorere uønsket atferd.

Litt teoretisk dette her altså, har ikke unger selv. Skinner kanskje igjennom. Hehe :-)

[Gjest togli]

Dette høres ganske normalt ut og er typisk for "trassalderen". Treåringen min er sånn for tiden også. Når hun setter igang med skrikinga si, sier jeg aldri at "dette er ikke noe å gråte for". Hun har rett til å føle det hun føler og det er helt greit! Jeg lar heller være å gi henne masse oppmerksomhet når hun gråter for det jeg synes er "ingenting". Jeg kan f.eks. si at "jeg ser at du er sinna og lei deg nå, men sånn er det!" - og ferdig med det.

[Åsemor]

Morgenen i dag.

Neheiiii.. buhu, mamma ikke slå på det lyset først, mamma slå på DET lyset først!

vræææææl, jeg vil ha brødskive!! buhu, nehei, huffameg. Jeg hadde selvsagt ikke nektet henne brødskive, bare ikke kommet så langt at jeg hadde fått tilbudt henne enda. Så begynner hun å spise mens hun hikster og tårene renne.

vrææææl, buhu, jeg vil ha MELK!!! Bøtt off kårs, værsågod, be my guest, her har de deres melk, deres høyhet. Hulk, ja, takk. Ferdig med melkeglasset, vrææææl, jeg ville jo ha VANN, ikke melk!! Jasså, da fyller vi opp glasset med vann, da.

Å få av henne pysj, og bleie var nesten en slosskamp. Så plutselig kom hun på at hun elsker å løpe rundt naken. MEN da fikk jeg jo selvsagt ikke på henne klær igjen uten at det må ha sett helt fælt ut for forbipasserende.

VRÆÆL, jeg vil ikke se på DET på tv!! (barne-tv på tv3) Nei jøss, ikke noe problem for meg, da bare bytter vi kanal. Hikst, hulk, hikst, buhu. Så 2 minutter med nyheter, nei, jeg ville ikke se på DET på tv, ville se på annen, på tv!!

Halvveis i bilturen til barnehagen kommer hun på at hun ikke spiste opp brødskiva si. Det er ikke akkurat sånn at jeg dro henne ut av et halvferdig måltid for å komme oss til barnehagen altså, hun har fått plenty med tid til å spise, og forlot kjøkkenbordet for å leke med dukker og se på tv. Jeg minnet henne på brødskiva 2-3 ganger. Hele resten av bilturen hyler og hikster hun pga brødskiva som ligger hjemme, ikke ferdig spist. Jeg forklarer at det var hennes valg å ikke spise brødskiva og spør om hun syns det var fornuftig å snu halvveis for å spise opp den siste biten. At hun har nye brødskiver i matboksen frister heller ikke.

Såh, det var min morgen. Jeg er glad vi har god tid og ikke må stresse oss gjennom det, det ville blitt enda verre.

[filiokus81]

Morgenen i dag.

Neheiiii.. buhu, mamma ikke slå på det lyset først, mamma slå på DET lyset først!

vræææææl, jeg vil ha brødskive!! buhu, nehei, huffameg. Jeg hadde selvsagt ikke nektet henne brødskive, bare ikke kommet så langt at jeg hadde fått tilbudt henne enda. Så begynner hun å spise mens hun hikster og tårene renne.

vrææææl, buhu, jeg vil ha MELK!!! Bøtt off kårs, værsågod, be my guest, her har de deres melk, deres høyhet. Hulk, ja, takk. Ferdig med melkeglasset, vrææææl, jeg ville jo ha VANN, ikke melk!! Jasså, da fyller vi opp glasset med vann, da.

Å få av henne pysj, og bleie var nesten en slosskamp. Så plutselig kom hun på at hun elsker å løpe rundt naken. MEN da fikk jeg jo selvsagt ikke på henne klær igjen uten at det må ha sett helt fælt ut for forbipasserende.

VRÆÆL, jeg vil ikke se på DET på tv!! (barne-tv på tv3) Nei jøss, ikke noe problem for meg, da bare bytter vi kanal. Hikst, hulk, hikst, buhu. Så 2 minutter med nyheter, nei, jeg ville ikke se på DET på tv, ville se på annen, på tv!!

Halvveis i bilturen til barnehagen kommer hun på at hun ikke spiste opp brødskiva si. Det er ikke akkurat sånn at jeg dro henne ut av et halvferdig måltid for å komme oss til barnehagen altså, hun har fått plenty med tid til å spise, og forlot kjøkkenbordet for å leke med dukker og se på tv. Jeg minnet henne på brødskiva 2-3 ganger. Hele resten av bilturen hyler og hikster hun pga brødskiva som ligger hjemme, ikke ferdig spist. Jeg forklarer at det var hennes valg å ikke spise brødskiva og spør om hun syns det var fornuftig å snu halvveis for å spise opp den siste biten. At hun har nye brødskiver i matboksen frister heller ikke.

Såh, det var min morgen. Jeg er glad vi har god tid og ikke må stresse oss gjennom det, det ville blitt enda verre.

Hehe )

Sånne morgener har vi her i huset med jevne mellomrom også ) Heldigvis er lillesøster (4 mnd) stort sett en tålmodig sjel som liker å pludre med seg selv på gulvet mens det står på som verst!

[Åsemor]

Hehe )

Sånne morgener har vi her i huset med jevne mellomrom også ) Heldigvis er lillesøster (4 mnd) stort sett en tålmodig sjel som liker å pludre med seg selv på gulvet mens det står på som verst!

Hehe, snuppa på 2 mnd bryr seg ikke nevneverdig hun heller, men lista over rare ting man gjør mens man ammer begynner å bli lang.

[frosken]

Morgenen i dag.

Neheiiii.. buhu, mamma ikke slå på det lyset først, mamma slå på DET lyset først!

vræææææl, jeg vil ha brødskive!! buhu, nehei, huffameg. Jeg hadde selvsagt ikke nektet henne brødskive, bare ikke kommet så langt at jeg hadde fått tilbudt henne enda. Så begynner hun å spise mens hun hikster og tårene renne.

vrææææl, buhu, jeg vil ha MELK!!! Bøtt off kårs, værsågod, be my guest, her har de deres melk, deres høyhet. Hulk, ja, takk. Ferdig med melkeglasset, vrææææl, jeg ville jo ha VANN, ikke melk!! Jasså, da fyller vi opp glasset med vann, da.

Å få av henne pysj, og bleie var nesten en slosskamp. Så plutselig kom hun på at hun elsker å løpe rundt naken. MEN da fikk jeg jo selvsagt ikke på henne klær igjen uten at det må ha sett helt fælt ut for forbipasserende.

VRÆÆL, jeg vil ikke se på DET på tv!! (barne-tv på tv3) Nei jøss, ikke noe problem for meg, da bare bytter vi kanal. Hikst, hulk, hikst, buhu. Så 2 minutter med nyheter, nei, jeg ville ikke se på DET på tv, ville se på annen, på tv!!

Halvveis i bilturen til barnehagen kommer hun på at hun ikke spiste opp brødskiva si. Det er ikke akkurat sånn at jeg dro henne ut av et halvferdig måltid for å komme oss til barnehagen altså, hun har fått plenty med tid til å spise, og forlot kjøkkenbordet for å leke med dukker og se på tv. Jeg minnet henne på brødskiva 2-3 ganger. Hele resten av bilturen hyler og hikster hun pga brødskiva som ligger hjemme, ikke ferdig spist. Jeg forklarer at det var hennes valg å ikke spise brødskiva og spør om hun syns det var fornuftig å snu halvveis for å spise opp den siste biten. At hun har nye brødskiver i matboksen frister heller ikke.

Såh, det var min morgen. Jeg er glad vi har god tid og ikke må stresse oss gjennom det, det ville blitt enda verre.

...og det beste av alt er at slike faser vil sannsynligvis komme mange ganger i løpet av oppveksten...*s*

Kjenner en 6 års gammel gutt som til sine foreldres fortvilelse har gått inn i en slik fase nå. Alt er galt, og alt kan grines over. Blir han hentet på sfo til fots, så er det galt at ikke bilen er med. Og blir han hentet i bil, så jo det en ren katastrofe. Også er det grusomt at man faktisk må legge seg hver kveld!

[annegunn]

Morgenen i dag.

Neheiiii.. buhu, mamma ikke slå på det lyset først, mamma slå på DET lyset først!

vræææææl, jeg vil ha brødskive!! buhu, nehei, huffameg. Jeg hadde selvsagt ikke nektet henne brødskive, bare ikke kommet så langt at jeg hadde fått tilbudt henne enda. Så begynner hun å spise mens hun hikster og tårene renne.

vrææææl, buhu, jeg vil ha MELK!!! Bøtt off kårs, værsågod, be my guest, her har de deres melk, deres høyhet. Hulk, ja, takk. Ferdig med melkeglasset, vrææææl, jeg ville jo ha VANN, ikke melk!! Jasså, da fyller vi opp glasset med vann, da.

Å få av henne pysj, og bleie var nesten en slosskamp. Så plutselig kom hun på at hun elsker å løpe rundt naken. MEN da fikk jeg jo selvsagt ikke på henne klær igjen uten at det må ha sett helt fælt ut for forbipasserende.

VRÆÆL, jeg vil ikke se på DET på tv!! (barne-tv på tv3) Nei jøss, ikke noe problem for meg, da bare bytter vi kanal. Hikst, hulk, hikst, buhu. Så 2 minutter med nyheter, nei, jeg ville ikke se på DET på tv, ville se på annen, på tv!!

Halvveis i bilturen til barnehagen kommer hun på at hun ikke spiste opp brødskiva si. Det er ikke akkurat sånn at jeg dro henne ut av et halvferdig måltid for å komme oss til barnehagen altså, hun har fått plenty med tid til å spise, og forlot kjøkkenbordet for å leke med dukker og se på tv. Jeg minnet henne på brødskiva 2-3 ganger. Hele resten av bilturen hyler og hikster hun pga brødskiva som ligger hjemme, ikke ferdig spist. Jeg forklarer at det var hennes valg å ikke spise brødskiva og spør om hun syns det var fornuftig å snu halvveis for å spise opp den siste biten. At hun har nye brødskiver i matboksen frister heller ikke.

Såh, det var min morgen. Jeg er glad vi har god tid og ikke må stresse oss gjennom det, det ville blitt enda verre.

Akkuart nå kom jeg på hvordan det er å ha en toåring :-( Om et knapt år er det vel jeg som skriver det her...

Da storesøster her var to år måtte vi fange henne og tvinge på henne hvert eneste plagg leeenge. Vi var ferdig trent da vi kom i barnehagen om morgenen.

[Lotte :o)]

Morgenen i dag.

Neheiiii.. buhu, mamma ikke slå på det lyset først, mamma slå på DET lyset først!

vræææææl, jeg vil ha brødskive!! buhu, nehei, huffameg. Jeg hadde selvsagt ikke nektet henne brødskive, bare ikke kommet så langt at jeg hadde fått tilbudt henne enda. Så begynner hun å spise mens hun hikster og tårene renne.

vrææææl, buhu, jeg vil ha MELK!!! Bøtt off kårs, værsågod, be my guest, her har de deres melk, deres høyhet. Hulk, ja, takk. Ferdig med melkeglasset, vrææææl, jeg ville jo ha VANN, ikke melk!! Jasså, da fyller vi opp glasset med vann, da.

Å få av henne pysj, og bleie var nesten en slosskamp. Så plutselig kom hun på at hun elsker å løpe rundt naken. MEN da fikk jeg jo selvsagt ikke på henne klær igjen uten at det må ha sett helt fælt ut for forbipasserende.

VRÆÆL, jeg vil ikke se på DET på tv!! (barne-tv på tv3) Nei jøss, ikke noe problem for meg, da bare bytter vi kanal. Hikst, hulk, hikst, buhu. Så 2 minutter med nyheter, nei, jeg ville ikke se på DET på tv, ville se på annen, på tv!!

Halvveis i bilturen til barnehagen kommer hun på at hun ikke spiste opp brødskiva si. Det er ikke akkurat sånn at jeg dro henne ut av et halvferdig måltid for å komme oss til barnehagen altså, hun har fått plenty med tid til å spise, og forlot kjøkkenbordet for å leke med dukker og se på tv. Jeg minnet henne på brødskiva 2-3 ganger. Hele resten av bilturen hyler og hikster hun pga brødskiva som ligger hjemme, ikke ferdig spist. Jeg forklarer at det var hennes valg å ikke spise brødskiva og spør om hun syns det var fornuftig å snu halvveis for å spise opp den siste biten. At hun har nye brødskiver i matboksen frister heller ikke.

Såh, det var min morgen. Jeg er glad vi har god tid og ikke må stresse oss gjennom det, det ville blitt enda verre.

Ehm.. dette så en smule kjent ut...! Snuppa er 2 år og 3 mnd, og er på vei inn i den fasen.. Bare så synd at 5-åringen ikke har vokst helt ut av den ennå.. *sukk*

[Gjest mij]

Morgenen i dag.

Neheiiii.. buhu, mamma ikke slå på det lyset først, mamma slå på DET lyset først!

vræææææl, jeg vil ha brødskive!! buhu, nehei, huffameg. Jeg hadde selvsagt ikke nektet henne brødskive, bare ikke kommet så langt at jeg hadde fått tilbudt henne enda. Så begynner hun å spise mens hun hikster og tårene renne.

vrææææl, buhu, jeg vil ha MELK!!! Bøtt off kårs, værsågod, be my guest, her har de deres melk, deres høyhet. Hulk, ja, takk. Ferdig med melkeglasset, vrææææl, jeg ville jo ha VANN, ikke melk!! Jasså, da fyller vi opp glasset med vann, da.

Å få av henne pysj, og bleie var nesten en slosskamp. Så plutselig kom hun på at hun elsker å løpe rundt naken. MEN da fikk jeg jo selvsagt ikke på henne klær igjen uten at det må ha sett helt fælt ut for forbipasserende.

VRÆÆL, jeg vil ikke se på DET på tv!! (barne-tv på tv3) Nei jøss, ikke noe problem for meg, da bare bytter vi kanal. Hikst, hulk, hikst, buhu. Så 2 minutter med nyheter, nei, jeg ville ikke se på DET på tv, ville se på annen, på tv!!

Halvveis i bilturen til barnehagen kommer hun på at hun ikke spiste opp brødskiva si. Det er ikke akkurat sånn at jeg dro henne ut av et halvferdig måltid for å komme oss til barnehagen altså, hun har fått plenty med tid til å spise, og forlot kjøkkenbordet for å leke med dukker og se på tv. Jeg minnet henne på brødskiva 2-3 ganger. Hele resten av bilturen hyler og hikster hun pga brødskiva som ligger hjemme, ikke ferdig spist. Jeg forklarer at det var hennes valg å ikke spise brødskiva og spør om hun syns det var fornuftig å snu halvveis for å spise opp den siste biten. At hun har nye brødskiver i matboksen frister heller ikke.

Såh, det var min morgen. Jeg er glad vi har god tid og ikke må stresse oss gjennom det, det ville blitt enda verre.

Måtte le av de gode beskrivelsene, og utrolig godt å lese om andres erfaringer... slik er vår på snart 3,5 år også...... Jeg forstår ikke hvordan vi skal komme oss ut av huset om morgenen hele gjengen, når jeg begynner å jobbe igjen. Blir matt bare ved tanken.