Hvem får hovedomsorgen for barna i en domstol?

[Gjest Det lurer vi på]

Hva skjer i denne situasjonen?

Ved en separasjon ønsker begge parter å ha mest mulig av den daglige omsorgen for felles barn.

Far ønsker derfor en 50/50 fordeling,

Mens mor synes barna bør ha et fast bosted, og vil at far bare skal ha, evt utvidet, samværsrett.

Siden de ikke er enige, reiser far sak for å få mest mulig omsorg. (evt krever å få hovedomsorgen så mor får samværsrett)

Hva er det mest sannsynlige utfallet ved en domsavgjørelse?

Såvidt jeg vet, kan ikke domstolene dømme 50/50 omsorg, men må velge en av foreldrene til å ha hovedansvaret.

Hva legger retten mens vekt på når de tar en avgjørelse?

[Gjest Elextra]

Retten skal først og fremst legge vekt på "barnas beste".

Ja, nå ble du nok mye klokere .

[frosken]

Man forsøker å finne ut av hva som vil være det beste for barna.

[Gjest Det lurer vi på]

Retten skal først og fremst legge vekt på "barnas beste".

Ja, nå ble du nok mye klokere .

I denne situasjonen, så er det nok ingen åpenbare forskjeller på hva som er barnas

beste, enten de skal bo hos mor eller far.

Begge er gode foreldre, har jobb, og er oppgående mennesker, og begge kommer antagelig til å bli boende innen barnas skolekrets.

Det er derfor ingen innlysende argumenter som taler mere for den ene enn den andre.

Det er derfor jeg lurer på hva domstolene går etter, når det ikke er noen åpenbare

fordeler eller ulemper med hverken far eller mor.

[Gjest Geir]

"Hva skjer i denne situasjonen?"

Det som garantert skjer er følgende:

1. Konfliktnivået mellom mor og far øker dramatisk.

2. Barnet/barna blir (høyst sannsynlig) dradd inn i konflikten, og

brukt av den ene (eller begge) foreldre mot den andre.

3. Mor og far (om ikkje noen har fri rettshjelp) bruker masse penger som de kunne brukt til andre fornuftige formål.

4. En av foreldrene blir tilkjent den daglige omsorgen (og all "råderett" over barna), den andre taper (og har tilnærmet null innflytelse/råderett over barna).

Ps! Som du sikkert har skjønt så vil eg på det sterkeste oppfordre dere til å styre unna, advokater, sakkyndige, fylkesmenn og domstoler !

Barna vil uansett måtte forholde seg til to hjem enten dere velger

"delt omsorg", "vanlig" samvær eller "utvidet" samvær.

"Hva er det mest sannsynlige utfallet ved en domsavgjørelse?"

Ca. 50% mulighet for att far blir tilkjent den daglige omsorg, og

ca. 50% mulighet for att mor får den daglige omsorg!

"Såvidt jeg vet, kan ikke domstolene dømme 50/50 omsorg, men må velge en av foreldrene til å ha hovedansvaret."

Det er riktig.

"Hva legger retten mens vekt på når de tar en avgjørelse?"

Det vil variere fra dommer til dommer (de er tross alt bare mennesker de og), men noen hovedpunkter vil bli vektlagt.

Som fks. : Samla foreldrekontakt, barnets bomiljø, eventuellt miljøskifte, hvem barna er mest knytt til (hovedomsorgsperson),

foreldrenes arbeidssituasjon og forsørger evne (økonomisk), foreldrenes omsorgsevner osv.

[pekkaline]

I denne situasjonen, så er det nok ingen åpenbare forskjeller på hva som er barnas

beste, enten de skal bo hos mor eller far.

Begge er gode foreldre, har jobb, og er oppgående mennesker, og begge kommer antagelig til å bli boende innen barnas skolekrets.

Det er derfor ingen innlysende argumenter som taler mere for den ene enn den andre.

Det er derfor jeg lurer på hva domstolene går etter, når det ikke er noen åpenbare

fordeler eller ulemper med hverken far eller mor.

Den som blir boende i huset deres, har en fordel når man skal tenke på at barna skal ha minst mulig stress. _tror jeg_

[Gjest Elextra]

I denne situasjonen, så er det nok ingen åpenbare forskjeller på hva som er barnas

beste, enten de skal bo hos mor eller far.

Begge er gode foreldre, har jobb, og er oppgående mennesker, og begge kommer antagelig til å bli boende innen barnas skolekrets.

Det er derfor ingen innlysende argumenter som taler mere for den ene enn den andre.

Det er derfor jeg lurer på hva domstolene går etter, når det ikke er noen åpenbare

fordeler eller ulemper med hverken far eller mor.

Ofte er det slik, og jeg kan dessverre ikke hjelpe deg.

[Gjest Det lurer vi på]

"Hva skjer i denne situasjonen?"

Det som garantert skjer er følgende:

1. Konfliktnivået mellom mor og far øker dramatisk.

2. Barnet/barna blir (høyst sannsynlig) dradd inn i konflikten, og

brukt av den ene (eller begge) foreldre mot den andre.

3. Mor og far (om ikkje noen har fri rettshjelp) bruker masse penger som de kunne brukt til andre fornuftige formål.

4. En av foreldrene blir tilkjent den daglige omsorgen (og all "råderett" over barna), den andre taper (og har tilnærmet null innflytelse/råderett over barna).

Ps! Som du sikkert har skjønt så vil eg på det sterkeste oppfordre dere til å styre unna, advokater, sakkyndige, fylkesmenn og domstoler !

Barna vil uansett måtte forholde seg til to hjem enten dere velger

"delt omsorg", "vanlig" samvær eller "utvidet" samvær.

"Hva er det mest sannsynlige utfallet ved en domsavgjørelse?"

Ca. 50% mulighet for att far blir tilkjent den daglige omsorg, og

ca. 50% mulighet for att mor får den daglige omsorg!

"Såvidt jeg vet, kan ikke domstolene dømme 50/50 omsorg, men må velge en av foreldrene til å ha hovedansvaret."

Det er riktig.

"Hva legger retten mens vekt på når de tar en avgjørelse?"

Det vil variere fra dommer til dommer (de er tross alt bare mennesker de og), men noen hovedpunkter vil bli vektlagt.

Som fks. : Samla foreldrekontakt, barnets bomiljø, eventuellt miljøskifte, hvem barna er mest knytt til (hovedomsorgsperson),

foreldrenes arbeidssituasjon og forsørger evne (økonomisk), foreldrenes omsorgsevner osv.

Takk for utfyllende svar!

Begge foreldrene stiller her ganske likt når det gjelder økonomi og omsorgsevne.

Barna er knyttet til begge, selvom mor er den som kanskje er flinkest på den huslige

og den personlige omsorg og oppfølging i hverdagen. Og mor har flere av sin nærmeste familie i umiddelbar nærhet.

Far har antagelig litt bedre økonomi, men jobber lengre dager. Har også familie i nærheten, men barna ser dem sjeldnere.

De kommer antagelig begge til å bli boende innen barnas skolekrets / nærområdet.

[Gjest Det lurer vi på]

Den som blir boende i huset deres, har en fordel når man skal tenke på at barna skal ha minst mulig stress. _tror jeg_

Tror de blir nødt til å selge huset. Ingen av dem har råd til å beholde

det alene.

[Gjest Geir]

Tror de blir nødt til å selge huset. Ingen av dem har råd til å beholde

det alene.

Kor gamle er barna ?

[frosken]

"Hva skjer i denne situasjonen?"

Det som garantert skjer er følgende:

1. Konfliktnivået mellom mor og far øker dramatisk.

2. Barnet/barna blir (høyst sannsynlig) dradd inn i konflikten, og

brukt av den ene (eller begge) foreldre mot den andre.

3. Mor og far (om ikkje noen har fri rettshjelp) bruker masse penger som de kunne brukt til andre fornuftige formål.

4. En av foreldrene blir tilkjent den daglige omsorgen (og all "råderett" over barna), den andre taper (og har tilnærmet null innflytelse/råderett over barna).

Ps! Som du sikkert har skjønt så vil eg på det sterkeste oppfordre dere til å styre unna, advokater, sakkyndige, fylkesmenn og domstoler !

Barna vil uansett måtte forholde seg til to hjem enten dere velger

"delt omsorg", "vanlig" samvær eller "utvidet" samvær.

"Hva er det mest sannsynlige utfallet ved en domsavgjørelse?"

Ca. 50% mulighet for att far blir tilkjent den daglige omsorg, og

ca. 50% mulighet for att mor får den daglige omsorg!

"Såvidt jeg vet, kan ikke domstolene dømme 50/50 omsorg, men må velge en av foreldrene til å ha hovedansvaret."

Det er riktig.

"Hva legger retten mens vekt på når de tar en avgjørelse?"

Det vil variere fra dommer til dommer (de er tross alt bare mennesker de og), men noen hovedpunkter vil bli vektlagt.

Som fks. : Samla foreldrekontakt, barnets bomiljø, eventuellt miljøskifte, hvem barna er mest knytt til (hovedomsorgsperson),

foreldrenes arbeidssituasjon og forsørger evne (økonomisk), foreldrenes omsorgsevner osv.

Denne fremstillingen står lite i samsvar med hva jeg har hørt fra parter i saker som nylig har vært avgjort.

[Gjest Geir]

Denne fremstillingen står lite i samsvar med hva jeg har hørt fra parter i saker som nylig har vært avgjort.

Meget mulig det.

Men eg svarte bare utifra egne (private) erfaringer, og mitt ganske store innsyn i andre sine saker gjennom mitt tidligere arbeid i foreninger som omhandler denne problematikken.

[Nikki]

Barnesaker skal løses etter "barnas beste" - både hva gjelder posessen og det endelige resultatet.

Dersom saken bringes inn for retten, vil dere innkalles til saksforberedende møte, hvor retten vil forsøke å finne en løsning sammen med dere. Det megles gjerne gjennom tre møter, med midlertidige avtaler mellom møtene. Ved slike møter har begge parter med sine advokater, i tillegg til at det møter en dommer og en sakkyndig.

De aller fleste saker løses på dette nivået, og få går helt til rettssak. Som regel klarer foreldrene å se fornuft og bli enige selv. Å sitte igjen med en vinner og en taper er aldri bra i barnesaker.

Dersom retten må ta avgjørelsen vil de se på følgende:

- partenes personlig forutsetninger /omsorgsevne

- partenes bolig: egnethet for barn, nærhet til der de bodde før

- nettverk

- partenes evne til å samarbeide med den andre parten

- barnas ønske (avhengig av alder)

Ofte vil partene stå nokså likt, og da er det egentlig umulig å si hva som er barnets beste. En domstol må velge en av partene dersom det avises dom.

I dette tilfelle er det umulig å si hvilket resultat domstolen vil komme til, og begge parter risikerer å tape. Mitt profesjonelle råd er helt klart å forsøke å komme til enighet. Dersom 50/50 er utelukket for den ene parten - hva med 60/40? Det innebærer ikke den store forskjellen, men gjør at barna har et fast bosted.

[frosken]

Takk for utfyllende svar!

Begge foreldrene stiller her ganske likt når det gjelder økonomi og omsorgsevne.

Barna er knyttet til begge, selvom mor er den som kanskje er flinkest på den huslige

og den personlige omsorg og oppfølging i hverdagen. Og mor har flere av sin nærmeste familie i umiddelbar nærhet.

Far har antagelig litt bedre økonomi, men jobber lengre dager. Har også familie i nærheten, men barna ser dem sjeldnere.

De kommer antagelig begge til å bli boende innen barnas skolekrets / nærområdet.

Barnas alder vil også kunne ha betydning for hvilken avgjørelse retten evt. ender opp med. Barn over 7 år skal få komme med sin oppfatning av hva som vil være best, dersom de ønsker det.

[Gjest Hmeg]

satt på spissen:

Forhåpeligvis gir de omsorgen til far (hvis de MÅ velge) ettersom mor ikke imøtekommer hans ønsker om 50/50 fordi "hun mener det er best for barna med et fast bosted"...

Dette er satt på spissen. Om far ønsker 50/50 synes jeg man må sørge for å se om dette er en løsning som lar seg gjennomføre, og ikke bare sitte på sitt og la saken gå til en domstol fordi man "synes at det er best for barna med fast bosted".

Men dessverre, siden vi lever i et samfunn hvor diskriminering av menn i barnafordelingssaker er så og si lovbestemt.. så får hun sikkert foreldreretten.

Men jeg må si at jeg synes det er sprøtt at han skal trenge å gå rettens vei nom de ellers bor i nærheten av hverandre. Her må mor skjerpe seg, jammen ta!

[frosken]

satt på spissen:

Forhåpeligvis gir de omsorgen til far (hvis de MÅ velge) ettersom mor ikke imøtekommer hans ønsker om 50/50 fordi "hun mener det er best for barna med et fast bosted"...

Dette er satt på spissen. Om far ønsker 50/50 synes jeg man må sørge for å se om dette er en løsning som lar seg gjennomføre, og ikke bare sitte på sitt og la saken gå til en domstol fordi man "synes at det er best for barna med fast bosted".

Men dessverre, siden vi lever i et samfunn hvor diskriminering av menn i barnafordelingssaker er så og si lovbestemt.. så får hun sikkert foreldreretten.

Men jeg må si at jeg synes det er sprøtt at han skal trenge å gå rettens vei nom de ellers bor i nærheten av hverandre. Her må mor skjerpe seg, jammen ta!

Nå er det jo slk da at meningen er å fokusere på hva som er til det beste for barna. Det finnes en mengde tilfeller hvor delt bosted neppe er en god løsning, da det forutsetter et bedre samarbeid mellom foreldre enn mange ser ut til å få til. Å vokse opp i koffert mellom krigende foreldre danner neppe god basis for et godt liv.

[Persille1365381127]

satt på spissen:

Forhåpeligvis gir de omsorgen til far (hvis de MÅ velge) ettersom mor ikke imøtekommer hans ønsker om 50/50 fordi "hun mener det er best for barna med et fast bosted"...

Dette er satt på spissen. Om far ønsker 50/50 synes jeg man må sørge for å se om dette er en løsning som lar seg gjennomføre, og ikke bare sitte på sitt og la saken gå til en domstol fordi man "synes at det er best for barna med fast bosted".

Men dessverre, siden vi lever i et samfunn hvor diskriminering av menn i barnafordelingssaker er så og si lovbestemt.. så får hun sikkert foreldreretten.

Men jeg må si at jeg synes det er sprøtt at han skal trenge å gå rettens vei nom de ellers bor i nærheten av hverandre. Her må mor skjerpe seg, jammen ta!

Hvor står det at 50/50 er den beste løsningen for barna?

Jeg er sterkt uenig i at det er en god løsning, men om det ene bostedet skal være hos far eller mor, det er individuelt fra familie til familie.

[double]

satt på spissen:

Forhåpeligvis gir de omsorgen til far (hvis de MÅ velge) ettersom mor ikke imøtekommer hans ønsker om 50/50 fordi "hun mener det er best for barna med et fast bosted"...

Dette er satt på spissen. Om far ønsker 50/50 synes jeg man må sørge for å se om dette er en løsning som lar seg gjennomføre, og ikke bare sitte på sitt og la saken gå til en domstol fordi man "synes at det er best for barna med fast bosted".

Men dessverre, siden vi lever i et samfunn hvor diskriminering av menn i barnafordelingssaker er så og si lovbestemt.. så får hun sikkert foreldreretten.

Men jeg må si at jeg synes det er sprøtt at han skal trenge å gå rettens vei nom de ellers bor i nærheten av hverandre. Her må mor skjerpe seg, jammen ta!

''Om far ønsker 50/50 synes jeg man må sørge for å se om dette er en løsning som lar seg gjennomføre, og ikke bare sitte på sitt og la saken gå til en domstol fordi man "synes at det er best for barna med fast bosted".''

Er du seriøs??

[Orio]

Det avgjørende er selvfølgelig "barnas beste", og der spiller mange ting inn, med forskjellig styrke.

* Mors og fars omsorgsevne

* Barnas ønsker

* Hvorvidt barna kan bli værende i samme miljø (skole, venner etc.)

* Mulighet for samvær med den andre av foreldrene. (Den som vil begrense dette samværet kan komme dårligere ut.)

Dette er bare noe av det som blir tatt hensyn til. Det er mye som spiller inn og umulig å regne opp alt sammen. Utfallet av en rettssak er umulig å spå, men det fører ofte ikke noe godt med seg for barna. Hvis ikke den ene av foreldrene helt klart ikke klarer å ta vare på barna er det beste for dem at rettssaken unngås. Det blir en lang tid med usikkerhet for barna, og i en skilsmisse er det nettopp det de trenger: Trygghet. Å vite at mor og far er der for dem, støtter dem og tar vare på dem. At mor og far snakker sammen og klarer å samarbeide. At barna har en forutsigbar morgendag, at de vet hvor de skal bo, hvor de skal gå på skole etc.

[Gjest Hmeg]

Hvor står det at 50/50 er den beste løsningen for barna?

Jeg er sterkt uenig i at det er en god løsning, men om det ene bostedet skal være hos far eller mor, det er individuelt fra familie til familie.

Hvor står det at 50/50 IKKE er den beste løsningen?

Har mor bedre vurderingevne her enn far?

Når mor sier det er best uten 50/50, så er det greit, men om far ønsker 50/50 fordi han mener det er best, så betyr det ingenting?

Man må vel regne med at far og har foretatt en vurdering av hva som er best? En vurdering som bør regnes som like viktig i denne saken?

Ja, jeg mener det seriøst - Om mor står så voldsomt på sitt at det kommer til retten,,, da synes jeg det har godt for langt. Det bør være mulig å løse slike ting lenge før. Ingen barn tar skade av at man PRØVER ut 50/50 en stund heller enn å tyne det til domstolene.