Hvem får hovedomsorgen for barna i en domstol?

[Persille1365381127]

Hvor står det at 50/50 IKKE er den beste løsningen?

Har mor bedre vurderingevne her enn far?

Når mor sier det er best uten 50/50, så er det greit, men om far ønsker 50/50 fordi han mener det er best, så betyr det ingenting?

Man må vel regne med at far og har foretatt en vurdering av hva som er best? En vurdering som bør regnes som like viktig i denne saken?

Ja, jeg mener det seriøst - Om mor står så voldsomt på sitt at det kommer til retten,,, da synes jeg det har godt for langt. Det bør være mulig å løse slike ting lenge før. Ingen barn tar skade av at man PRØVER ut 50/50 en stund heller enn å tyne det til domstolene.

''Ja, jeg mener det seriøst - Om mor står så voldsomt på sitt at det kommer til retten,,, da synes jeg det har godt for langt. Det bør være mulig å løse slike ting lenge før. ''

Far står jo like voldsomt på sitt han da? Om han trekker det helt dit?

Og jeg kompromisser ikke når det kommer til hva jeg føler er best for barnet mitt - så jeg tar vel ikke akkurat for gitt at noen andre gjør det heller?

[Gjest Hmeg]

''Ja, jeg mener det seriøst - Om mor står så voldsomt på sitt at det kommer til retten,,, da synes jeg det har godt for langt. Det bør være mulig å løse slike ting lenge før. ''

Far står jo like voldsomt på sitt han da? Om han trekker det helt dit?

Og jeg kompromisser ikke når det kommer til hva jeg føler er best for barnet mitt - så jeg tar vel ikke akkurat for gitt at noen andre gjør det heller?

Far står på sitt fordi han vil ha mer konktakt med barnet.... Det blir en litt annen situasjon;) Hun er den som nekter ham det ... Han har dermed ikke noen annen metode enn å gå rettens vei, eventuelt la henne få det som hun vil:)

[Gjest Geir]

''Ja, jeg mener det seriøst - Om mor står så voldsomt på sitt at det kommer til retten,,, da synes jeg det har godt for langt. Det bør være mulig å løse slike ting lenge før. ''

Far står jo like voldsomt på sitt han da? Om han trekker det helt dit?

Og jeg kompromisser ikke når det kommer til hva jeg føler er best for barnet mitt - så jeg tar vel ikke akkurat for gitt at noen andre gjør det heller?

Slik eg ser det så er det her i detta tilfellet mor som er den gjenstridige part, og som må bære hovedansvaret for at saken eventuellt havner for retten.

Far har selvfølgelig like stor rett til å hevde att han ivaretar barnas beste med valget av en løsning på 50% omsorg for hver av foreldrene, han ivaretar også mor sin kontakt og rettigheter i forhold til barna.

Det gjør IKKJE mor! (ivaretar fars behov og barnas behov for kontakt med far).

''Og jeg kompromisser ikke når det kommer til hva jeg føler er best for barnet mitt - så jeg tar vel ikke akkurat for gitt at noen andre gjør det heller?''

"Barnet mitt" ? Unnskyld meg men det der er det verste eg hører, det er vel like mye far "sitt barn" som ditt ?

"Barnet VÅRT" heter det !!!

[Lillemus]

Slik eg ser det så er det her i detta tilfellet mor som er den gjenstridige part, og som må bære hovedansvaret for at saken eventuellt havner for retten.

Far har selvfølgelig like stor rett til å hevde att han ivaretar barnas beste med valget av en løsning på 50% omsorg for hver av foreldrene, han ivaretar også mor sin kontakt og rettigheter i forhold til barna.

Det gjør IKKJE mor! (ivaretar fars behov og barnas behov for kontakt med far).

''Og jeg kompromisser ikke når det kommer til hva jeg føler er best for barnet mitt - så jeg tar vel ikke akkurat for gitt at noen andre gjør det heller?''

"Barnet mitt" ? Unnskyld meg men det der er det verste eg hører, det er vel like mye far "sitt barn" som ditt ?

"Barnet VÅRT" heter det !!!

''"Barnet mitt" ? Unnskyld meg men det der er det verste eg hører, det er vel like mye far "sitt barn" som ditt ?

"Barnet VÅRT" heter det !!!''

Jepp. Helt enig med deg her. Jeg får også frysninger omtrent når jeg hører utsagnet "barnet mitt". Vi har ikke bodd sammen de siste 4 årene, men det er uansett _våre_ barn, ikke mine eller hans. Dessuten klarer vi å se det sånn at hovedsaken er ikke at jeg vil se dem mest, eller at pappan vil se dem mest, men barnas rett til å se oss begge to like mye.

[Persille1365381127]

Slik eg ser det så er det her i detta tilfellet mor som er den gjenstridige part, og som må bære hovedansvaret for at saken eventuellt havner for retten.

Far har selvfølgelig like stor rett til å hevde att han ivaretar barnas beste med valget av en løsning på 50% omsorg for hver av foreldrene, han ivaretar også mor sin kontakt og rettigheter i forhold til barna.

Det gjør IKKJE mor! (ivaretar fars behov og barnas behov for kontakt med far).

''Og jeg kompromisser ikke når det kommer til hva jeg føler er best for barnet mitt - så jeg tar vel ikke akkurat for gitt at noen andre gjør det heller?''

"Barnet mitt" ? Unnskyld meg men det der er det verste eg hører, det er vel like mye far "sitt barn" som ditt ?

"Barnet VÅRT" heter det !!!

Nei, det heter ikke alltid barnet vårt. Det er ikke egentlig naturlig for meg å omtale ting som vårt i alle sammenhenger.

Uansett; jeg mener ikke noe spesifikt i denne saken - jeg sier bare at jeg ikke synes den ene er noe verre enn den andre her. I mine øyne er det like latterlig å true med rettssak som å nekte å snakke om alternative løsninger.

[Persille1365381127]

''"Barnet mitt" ? Unnskyld meg men det der er det verste eg hører, det er vel like mye far "sitt barn" som ditt ?

"Barnet VÅRT" heter det !!!''

Jepp. Helt enig med deg her. Jeg får også frysninger omtrent når jeg hører utsagnet "barnet mitt". Vi har ikke bodd sammen de siste 4 årene, men det er uansett _våre_ barn, ikke mine eller hans. Dessuten klarer vi å se det sånn at hovedsaken er ikke at jeg vil se dem mest, eller at pappan vil se dem mest, men barnas rett til å se oss begge to like mye.

Men hva sier du når du snakker med andre? Sier du "barna våre har slike eller sånn interesser?" eller sier du "barna mine liker også det".

Du sier da ikke våre i alle sammenhenger? Og når JEG skriver til dere her inne, så er det naturlig for meg å si barnet MITT. Om faren og jeg hadde vært sammen et sted og jeg skulle si noe om Billa, så ville jeg antagelig sagt "barnet vårt".

For meg kommer det helt an på setting.

Og spesielt om jeg er med ny kjæreste! Da ville det ikke falt meg inn å si barnet vårt - det er jo ikke hans barn, og det ville de jeg henvendte meg til antagelig da tatt for gitt.

[Persille1365381127]

Far står på sitt fordi han vil ha mer konktakt med barnet.... Det blir en litt annen situasjon;) Hun er den som nekter ham det ... Han har dermed ikke noen annen metode enn å gå rettens vei, eventuelt la henne få det som hun vil:)

Men han kan vel ha det på andre måter enn å ha barnet boende hos seg 50% av tiden? F.eks kan han jo besøke mor og barn når han vil antagelig?

De får være fleksible begge to.

[Lillemus]

Men han kan vel ha det på andre måter enn å ha barnet boende hos seg 50% av tiden? F.eks kan han jo besøke mor og barn når han vil antagelig?

De får være fleksible begge to.

''F.eks kan han jo besøke mor og barn når han vil antagelig?''

Så du mener et lite kaffebesøk er likeverdig med samvær?!

[Persille1365381127]

''F.eks kan han jo besøke mor og barn når han vil antagelig?''

Så du mener et lite kaffebesøk er likeverdig med samvær?!

Vel, i går var jeg ute og spiste middag med mamma, Billa og eksen. Etterpå kjørte han oss hjem - Billa skulle sove hos mamma, og jeg skulle lese til eksamen. Det var hans dag - og jeg tror ikke han følte han fikk noe dårligere samvær enn andre torsdager.

Det var tilogmed hans forslag.

Det trenger ikke være et lite kaffebesøk - alt blir hva man gjør det til.

[Gjest togli]

''"Barnet mitt" ? Unnskyld meg men det der er det verste eg hører, det er vel like mye far "sitt barn" som ditt ?

"Barnet VÅRT" heter det !!!''

Jepp. Helt enig med deg her. Jeg får også frysninger omtrent når jeg hører utsagnet "barnet mitt". Vi har ikke bodd sammen de siste 4 årene, men det er uansett _våre_ barn, ikke mine eller hans. Dessuten klarer vi å se det sånn at hovedsaken er ikke at jeg vil se dem mest, eller at pappan vil se dem mest, men barnas rett til å se oss begge to like mye.

Jeg er gift med pappaen til barna mine (eller "våre" om du vil ;-)). Noen ganger sier jeg barna mine og andre ganger barna våre. Når jeg skriver her inne, blir det ofte naturlig å skrive "barna mine" fordi dere på DOL kjenner "meg" og ikke mannen min. Når vi to er sammen og har med barna våre, er det naturlig å si "barna våre". Hvordan man uttrykker seg i forhold til dette, handler om hvilken setting man er i. Eller?

[Gjest Hmeg]

Men han kan vel ha det på andre måter enn å ha barnet boende hos seg 50% av tiden? F.eks kan han jo besøke mor og barn når han vil antagelig?

De får være fleksible begge to.

Kaffebesøk kan aldri sidestilles med samvær! Skummel holdning.

Nei, det er nok best å gjøre som mor vil:D

Så lenge hun har sin andel av barna, så er ALT bra,,,,

(og DET var ironi:))

[Persille1365381127]

Jeg er gift med pappaen til barna mine (eller "våre" om du vil ;-)). Noen ganger sier jeg barna mine og andre ganger barna våre. Når jeg skriver her inne, blir det ofte naturlig å skrive "barna mine" fordi dere på DOL kjenner "meg" og ikke mannen min. Når vi to er sammen og har med barna våre, er det naturlig å si "barna våre". Hvordan man uttrykker seg i forhold til dette, handler om hvilken setting man er i. Eller?

Det var det jeg prøvde å forklare også. Og spesielt om jeg har med ny kjæreste - da er det hvertfall barnet mitt, ellers vil de jo tro det er hans?

[Persille1365381127]

Kaffebesøk kan aldri sidestilles med samvær! Skummel holdning.

Nei, det er nok best å gjøre som mor vil:D

Så lenge hun har sin andel av barna, så er ALT bra,,,,

(og DET var ironi:))

Jeg skrev ikke noe om kaffebesøk jeg? Jeg kan fin tilbringe en hel lørdag med eksen og gjøre et eller annet som Billa synes er mor. Ikke noe problem.

[frosken]

Hvor står det at 50/50 er den beste løsningen for barna?

Jeg er sterkt uenig i at det er en god løsning, men om det ene bostedet skal være hos far eller mor, det er individuelt fra familie til familie.

Jeg er enig med deg. Delt bosted gjør at ingen av foreldrene føler at de har "tapt" - det er liksom "rettferdig". Kan ikke se at barnas behov engang er vurderingstema i mange av diskusjonene rundt dette.

[Gjest En ikkeskilt mamma]

Jeg er enig med deg. Delt bosted gjør at ingen av foreldrene føler at de har "tapt" - det er liksom "rettferdig". Kan ikke se at barnas behov engang er vurderingstema i mange av diskusjonene rundt dette.

Men hva med barna som faktisk mister hverdagen sammen med en av foreldrene. Er ikke kontakten med begge foreldrene viktigere enn sted?

[frosken]

Men hva med barna som faktisk mister hverdagen sammen med en av foreldrene. Er ikke kontakten med begge foreldrene viktigere enn sted?

For en del barn, så er sannsynligvis en stabil og forutsigbar hverdag det aller viktigste.

Delt bosted kan fungere godt, men det forutsetter foreldre som er villige og i stand til et nært og godt samarbeide. I motsatt tilfelle, mener jeg at delt bosted er et dårlig alternativ for barna.

[Gjest En ikkeskilt mamma]

For en del barn, så er sannsynligvis en stabil og forutsigbar hverdag det aller viktigste.

Delt bosted kan fungere godt, men det forutsetter foreldre som er villige og i stand til et nært og godt samarbeide. I motsatt tilfelle, mener jeg at delt bosted er et dårlig alternativ for barna.

Vel, der er jeg ikke enig med deg.

Kjenner flere par som har skilt lag og som har en mildt sagt anstrengt tone seg i mellom. Likevel er det helt klart at delt bosted er det beste for barna. Det skal legges til at fedrene i disse familiene alltid har vært like mye til stede for barna sine som mødrene (og vel så det). Det ville derfor vært svært vanskelig for barna å bare skulle være på "besøk" hos sine fedre annenhver helg + en dag i ny og ne.

Selvsagt er det ikke optimalt å måtte flytte mellom mor og far, men foreldrene bor i samme nabolag, så skolevegen er omtrent den samme, og de kan slå følge med de samme vennene til/fra skolen.

I "moderne" familier hvor mor og far er likeverdige omsorgspersoner, tror jeg at de fleste barn har det best med å fortsette å ha hverdagskontakt med begge sine foreldre.

[Gjest Valnøtt]

Stort sett ender ungene opp hos mor. (7% av barn med skilte foreldre bor hos far, 8% delt, resten hos mor.) Retten kan ikke dømme delt.

[Gjest Hmeg]

Jeg er enig med deg. Delt bosted gjør at ingen av foreldrene føler at de har "tapt" - det er liksom "rettferdig". Kan ikke se at barnas behov engang er vurderingstema i mange av diskusjonene rundt dette.

Det er en myte at 50/50 er på bare vise hensyn til foreldrene.

Man viser da virkelig først og fremst hensyn til barna med 50/50 - de får like mye kontakt med begge foreldrene, de mister ikke så mye av kontaktene med den ene forelderen.

Når alt kommer til at er da da tross alt de nære verdiene - samhold, kontakt med begge foreldre og kjærlighet som er viktigst - ikke praktiske problemer og om man har ett eller to rom/hjem.

De problemene som måtte være mellom foreldrene pga uenighet er da like mye tilstede om man har 70/30 eller 50/50?

[Gjest Hmeg]

Men hva med barna som faktisk mister hverdagen sammen med en av foreldrene. Er ikke kontakten med begge foreldrene viktigere enn sted?

JO! Fint å høre noen si det;)