Gå til innhold

Hvem får hovedomsorgen for barna i en domstol?


Anbefalte innlegg

For en del barn, så er sannsynligvis en stabil og forutsigbar hverdag det aller viktigste.

Delt bosted kan fungere godt, men det forutsetter foreldre som er villige og i stand til et nært og godt samarbeide. I motsatt tilfelle, mener jeg at delt bosted er et dårlig alternativ for barna.

hvorfor er det mer problematisk med 50/50 enn70/30 når foreldre ikke har godt samarbeid? problemene er der like forbanna. Og når man har 3070 skyves altså den ene tilside fordi det tidligere paret ikke kan samarbeide.. er det rett?

Fortsetter under...

  • Svar 147
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Persille1365381127

    18

  • Atene

    14

  • Orio

    14

  • frosken

    13

Mest aktive i denne tråden

Hvor står det at 50/50 IKKE er den beste løsningen?

Har mor bedre vurderingevne her enn far?

Når mor sier det er best uten 50/50, så er det greit, men om far ønsker 50/50 fordi han mener det er best, så betyr det ingenting?

Man må vel regne med at far og har foretatt en vurdering av hva som er best? En vurdering som bør regnes som like viktig i denne saken?

Ja, jeg mener det seriøst - Om mor står så voldsomt på sitt at det kommer til retten,,, da synes jeg det har godt for langt. Det bør være mulig å løse slike ting lenge før. Ingen barn tar skade av at man PRØVER ut 50/50 en stund heller enn å tyne det til domstolene.

''Om mor står så voldsomt på sitt at det kommer til retten,,, da synes jeg det har godt for langt.''

Hvis det bare er mor som står hardt på sitt kommer det ikke til retten.

Den løsningen som er verst for barna er nok en rettssak om barnefordeling, den usikkerheten og kranglingen mellom foreldrene det medfører.

Jeg skrev ikke noe om kaffebesøk jeg? Jeg kan fin tilbringe en hel lørdag med eksen og gjøre et eller annet som Billa synes er mor. Ikke noe problem.

:) Det var noen andre som nevnte kaffebesøk.. men det du skriver kan vel heller ikke sidestilles med sanvær?

Man skal da kunne haungene sine uten å være "sammen med mor" eller komme på besøk til "ungene og mor"?

Stort sett ender ungene opp hos mor. (7% av barn med skilte foreldre bor hos far, 8% delt, resten hos mor.) Retten kan ikke dømme delt.

Ved domstolsbehandling ender faktisk en forholdsvis stor andel av barna hos far, flere enn der foreldrene kommer til enighet uten å blande inn domstolene.

''Om mor står så voldsomt på sitt at det kommer til retten,,, da synes jeg det har godt for langt.''

Hvis det bare er mor som står hardt på sitt kommer det ikke til retten.

Den løsningen som er verst for barna er nok en rettssak om barnefordeling, den usikkerheten og kranglingen mellom foreldrene det medfører.

Da kan man jo spørre seg hvorfor man ikke stopper opp på et tidligere tidspunkt.

Det er en grunnleggende forskjell på de to som står på sitt her.

Den ene kjemper for retten til å se sine barn like mye som barnenes mor, den andre er til hindring for en slik løsning.

Det er lett for moren da.. hun har systemet på sin side, og hun får mesteparten av samværet med barna. De som taper på hennes "synsing" om hvordan ting bør være er barna, som får mindre samvær med faren, og faren, som får mindre samvær med barna.

Persille1365381127

:) Det var noen andre som nevnte kaffebesøk.. men det du skriver kan vel heller ikke sidestilles med sanvær?

Man skal da kunne haungene sine uten å være "sammen med mor" eller komme på besøk til "ungene og mor"?

''Man skal da kunne haungene sine uten å være "sammen med mor" eller komme på besøk til "ungene og mor"?''

Det var dette med samarbeid da! Om 50/50 ikke er et alternativ, etter en dom i en rettssak f.eks - så må da det være en bedre løsningen enn å ikke se dem i det hele tatt? Var det ikke du som sa at det var viktigere å se barna så mye som mulig - enn å legge til rette for hva som er det beste for barna?

Annonse

Ved domstolsbehandling ender faktisk en forholdsvis stor andel av barna hos far, flere enn der foreldrene kommer til enighet uten å blande inn domstolene.

Det var godt å høre! at det faktisk nytter:)

En slik ting kan være bra for å hindre for mange mødre i å lene seg på inngrodde holdninger om hvem som er den første omsorgspersonen og at det er best med ett fast bosted:)Flott!

:) Det var noen andre som nevnte kaffebesøk.. men det du skriver kan vel heller ikke sidestilles med sanvær?

Man skal da kunne haungene sine uten å være "sammen med mor" eller komme på besøk til "ungene og mor"?

Jeg tror det kan være veldig bra for barna å være sammen med begge foreldrene samtidig, kanskje særlig når foreldrene er skilt/ikke lenger bor sammen.

Det er en myte at 50/50 er på bare vise hensyn til foreldrene.

Man viser da virkelig først og fremst hensyn til barna med 50/50 - de får like mye kontakt med begge foreldrene, de mister ikke så mye av kontaktene med den ene forelderen.

Når alt kommer til at er da da tross alt de nære verdiene - samhold, kontakt med begge foreldre og kjærlighet som er viktigst - ikke praktiske problemer og om man har ett eller to rom/hjem.

De problemene som måtte være mellom foreldrene pga uenighet er da like mye tilstede om man har 70/30 eller 50/50?

Barns hverdag består av mer enn kontakt med foreldrene.

''Man skal da kunne haungene sine uten å være "sammen med mor" eller komme på besøk til "ungene og mor"?''

Det var dette med samarbeid da! Om 50/50 ikke er et alternativ, etter en dom i en rettssak f.eks - så må da det være en bedre løsningen enn å ikke se dem i det hele tatt? Var det ikke du som sa at det var viktigere å se barna så mye som mulig - enn å legge til rette for hva som er det beste for barna?

Joda, men harman en dom på ulikt samvær så er saken en annen.

Det er ikke det beste for noen parter at faren skal tilgodesees med samvær sammen med mor og barn, heller enn eget selvstendig samvær.

Det vil si, man kan ikke si at "neida du trenger ikke 50% av tiden, du kan jo komme på besøk til oss heller...." dette handler da om å få være en selvstendig forelder også? Ikke bare være der på morens premisser?

Det var godt å høre! at det faktisk nytter:)

En slik ting kan være bra for å hindre for mange mødre i å lene seg på inngrodde holdninger om hvem som er den første omsorgspersonen og at det er best med ett fast bosted:)Flott!

Jeg ville ikke trekke den konklusjonen at det faktisk nytter, det er nok et skjevt utvalg som kommer til domstolene. Jo mer "uegnet" som omsorgsperson mor er, jo mer vil far stå på for å få omsorgen for barna.

Det er også de mest "ressurssterke" som går til domstolene med barnefordelingssaker. Så for barna er det ikke alltid en fordel med ressurssterke foreldre.

Ved domstolsbehandling ender faktisk en forholdsvis stor andel av barna hos far, flere enn der foreldrene kommer til enighet uten å blande inn domstolene.

Det kan være fordi det er snakk om mer ekstreme saker når det ender med rettsak. Altså saker hvor far ser det som en dyd av nødvendighet å gå til slike lengder får å få omsorgen.

Annonse

hvorfor er det mer problematisk med 50/50 enn70/30 når foreldre ikke har godt samarbeid? problemene er der like forbanna. Og når man har 3070 skyves altså den ene tilside fordi det tidligere paret ikke kan samarbeide.. er det rett?

Barn skal ha en hverdag. De skal på skole eller i bh, delta på fritidsaktiviteter, ha rutiner osv. Dersom foreldre ikke kan samarbeide om noe av dette, blir barnas hverdag usammenhengende og uforutsigbar.

Ved f.eks 70/30 vil barna tilbringe de fleste hverdager på ett sted, og så kan de ha det godt sammen med den andre foreldren i samværstiden.

Jeg tror det kan være veldig bra for barna å være sammen med begge foreldrene samtidig, kanskje særlig når foreldrene er skilt/ikke lenger bor sammen.

DEt er selvfølgelig bra... men det er en grunn til at man er skilt....Og da bør man få bevare sitt selvstendige liv også...og ha selvstendig samvær med barnet sitt.

Far står på sitt fordi han vil ha mer konktakt med barnet.... Det blir en litt annen situasjon;) Hun er den som nekter ham det ... Han har dermed ikke noen annen metode enn å gå rettens vei, eventuelt la henne få det som hun vil:)

''Far står på sitt fordi han vil ha mer konktakt med barnet.... Det blir en litt annen situasjon;)''

Ehh.. ja.. far tenker på seg og mor tenker på barnet. Det blir vel forskjellen..

Da kan man jo spørre seg hvorfor man ikke stopper opp på et tidligere tidspunkt.

Det er en grunnleggende forskjell på de to som står på sitt her.

Den ene kjemper for retten til å se sine barn like mye som barnenes mor, den andre er til hindring for en slik løsning.

Det er lett for moren da.. hun har systemet på sin side, og hun får mesteparten av samværet med barna. De som taper på hennes "synsing" om hvordan ting bør være er barna, som får mindre samvær med faren, og faren, som får mindre samvær med barna.

De som taper her og nå er barna, som må forholde seg til foreldre som ikke kan bli enige om noe så viktig som hvor barna skal bo.

Det kan være fordi det er snakk om mer ekstreme saker når det ender med rettsak. Altså saker hvor far ser det som en dyd av nødvendighet å gå til slike lengder får å få omsorgen.

Ja, det er ofte det det er. Presiserte det litt lenger ned, i svar til Hmeg.

Barn skal ha en hverdag. De skal på skole eller i bh, delta på fritidsaktiviteter, ha rutiner osv. Dersom foreldre ikke kan samarbeide om noe av dette, blir barnas hverdag usammenhengende og uforutsigbar.

Ved f.eks 70/30 vil barna tilbringe de fleste hverdager på ett sted, og så kan de ha det godt sammen med den andre foreldren i samværstiden.

Krever det så mye av foreldrene at de skal få ungene på skole og fritidsaktiviteter?

Det eneste det krever er foreldre som vil gjøre sitt beste for barnet når de har samvær med dem. Du trenger da ikke blande den andre forelderen inn i levering og henting?

Skjønner ikke denne problemstillingen? Den som har ungen gjør jobben sin... det er da ikke påkrevd med kontakt med den andre forelderen er det det?

''Far står på sitt fordi han vil ha mer konktakt med barnet.... Det blir en litt annen situasjon;)''

Ehh.. ja.. far tenker på seg og mor tenker på barnet. Det blir vel forskjellen..

Det er helt tåpelig å si at far bare tenker på seg selv når han vil ha mer omsorg for barnet! Selvfølgelig tenker han på barnet også. Det er jo først og fremst barnet som har godt av å ha like mye med begge foreldre å gjøre!

Kan man på samme måte bruke dette grusomme argumentet mot mor? At hun bare tenker på seg selv når hun vil ha barnet 70%? nei....

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...