Hvem får hovedomsorgen for barna i en domstol?

[Atene]

hvor stor er sjansen for dette?

Synes det er en oppkonstruert problemstilling.beklager.

Det er nok dessverre ikke oppkonstruert.

[Gjest Valnøtt]

Far står på sitt fordi han vil ha mer konktakt med barnet.... Det blir en litt annen situasjon;) Hun er den som nekter ham det ... Han har dermed ikke noen annen metode enn å gå rettens vei, eventuelt la henne få det som hun vil:)

Far står sikkert ikke på sitt for å ha kontakt med barnet. Han foranger sikkert bare delt omsorg fordi han vil slippe å betale bidrag og for å irritere eksen sin :-)

[Gjest Hmeg]

Det er nok dessverre ikke oppkonstruert.

Ikke særlig vanlig da?

Og i hvert fall ikke noe enestående argument for at 70/30 er bedre enn 50/50...

[Gjest Valnøtt]

Kan det ha noe med uttrykkene "satt på spissen" som ble nevnt to ganger...?fyda:)

Nei, jeg tror ikke det. Jegtror, helt ærlig, at du ikke egentlig vet så mye om barn, og at du nok ikke er så veldig på nett heller.

[Gjest Hmeg]

Far står sikkert ikke på sitt for å ha kontakt med barnet. Han foranger sikkert bare delt omsorg fordi han vil slippe å betale bidrag og for å irritere eksen sin :-)

ja klart.. .like mye som hun nekter han omsorg fordi hun tjener penger på det....

ærlig talt;)

[double]

Så: at far vil ha mer kontakt med barnet er en utelukkende egoistisk handling?

Er vi i stand til å se at det ligger mer enn som så i å ønske å ha mer kontakt med barnet sitt?

At ønske om å ha kontakt med barnet er

a) for sin egen del

for barnets del

(ikke-prioritert rekkefølge på a og

Og at disse to sakene på mange måter og STORT SETT er en og samme greie?

Hvor sannsynlig tror du det er at en far ønsker kontakt med barnet sitt UTEN å tenke at det også er til det beste for barnet?? Come on...

Come on sjøl..

Det blir sjelden godt nok før begge forledrene er villige til å "legge bort" seg selv litt og kun tenke på hva som blir best løsning for barnet.

Ikke en gang du skriver om det beste for barnet som det viktigste i denne saken. Du skriver om hva mor og far ønsker.

[Gjest Hmeg]

Nei, jeg tror ikke det. Jegtror, helt ærlig, at du ikke egentlig vet så mye om barn, og at du nok ikke er så veldig på nett heller.

aha... du er en av dem...jaja.

Jeg har ikke behov for å forsvare meg overfor slike "anklager" akkurat ...

[Atene]

Ikke særlig vanlig da?

Og i hvert fall ikke noe enestående argument for at 70/30 er bedre enn 50/50...

Det var et eksempel på hvorfor du tar feil i at 50/50 ikke krever mer samarbeid enn 70/30.

[Gjest Valnøtt]

Ved domstolsbehandling ender faktisk en forholdsvis stor andel av barna hos far, flere enn der foreldrene kommer til enighet uten å blande inn domstolene.

Stor og stor... Det er fortsatt sånn at barn med skilte foreldre bor 8% delt, 7% hos far og resten hos mor da... Men selvsagt hender det at far får omsorgen. Som nevnt flere steder her er det mange faktorer som vurderes. Likevel er det en lang prosess og i de fleste situasjoner ender altså barn opp hos sin mor. Om dette er riktig eler ikke, skal jeg ikke ta stilling til, det er mange flinke fedre der ute. De jeg derimot føler sterkt for er at man ikke skal tvinge noen inn i delt bosted - det tror jeg blir å dømme barnet til en hard skjebne.

[Gjest Hmeg]

Come on sjøl..

Det blir sjelden godt nok før begge forledrene er villige til å "legge bort" seg selv litt og kun tenke på hva som blir best løsning for barnet.

Ikke en gang du skriver om det beste for barnet som det viktigste i denne saken. Du skriver om hva mor og far ønsker.

Har sagt en del om det beste for barnet her mange ganger. Jeg understreker at det er viktigere med kontakt med begge foreldre.

Har selv hatt delt omsorg (helt frivillig). Det ville aldri falt meg inn å skulle nedprioritere barnets samvær med faren for praktiske hensyn som "ulike rutiner" og "fast bosted". Barnet har klart seg helt fint, og opplegget fungerte strålende for alle parter.

[Atene]

Stor og stor... Det er fortsatt sånn at barn med skilte foreldre bor 8% delt, 7% hos far og resten hos mor da... Men selvsagt hender det at far får omsorgen. Som nevnt flere steder her er det mange faktorer som vurderes. Likevel er det en lang prosess og i de fleste situasjoner ender altså barn opp hos sin mor. Om dette er riktig eler ikke, skal jeg ikke ta stilling til, det er mange flinke fedre der ute. De jeg derimot føler sterkt for er at man ikke skal tvinge noen inn i delt bosted - det tror jeg blir å dømme barnet til en hard skjebne.

Det tror jeg du har helt rett i, og jeg ser dessverre et eksempel på dette i nær omgangskrets.

[Gjest Hmeg]

Det var et eksempel på hvorfor du tar feil i at 50/50 ikke krever mer samarbeid enn 70/30.

Du misforstår.

Jeg påstår at noen områder lider ikke like mye under manglende samarbeid...

[Gjest Valnøtt]

ja klart.. .like mye som hun nekter han omsorg fordi hun tjener penger på det....

ærlig talt;)

Hehe, å ha barn er sjelden et overskuddsforetagende. Det vet alle mødre. Det mange av dem også vet er at ved delt omsorg vil de sitte igjen med hele regningen likevel på alt ungene skal ha, men ikke bidrag, barnetrygder etc som de ellers ihvertfall vil få _litt_ drahjelp fra.

[Gjest Hmeg]

Det tror jeg du har helt rett i, og jeg ser dessverre et eksempel på dette i nær omgangskrets.

Jeg har selv opplevd det som barn og det fungerte fint. Ingen grusom sjebne - og det var med foreldre som hatet hverandre.

Jeg har gjordt det med eget barn, og det fungerte strålende. Og jeg har sett mange eksempler på at det fungerer flott!

Det jeg dermot har sett mye av er barn som mister kontakten med den ene forelderene, fedre som sliter fordi de etter samlivsbrudd blir tilsidesatt pga at man ikke vet nok om 50/50fordelingens mange fordeler.

[Gjest Valnøtt]

Det tror jeg du har helt rett i, og jeg ser dessverre et eksempel på dette i nær omgangskrets.

Jepp. Vet om tilfeller med familievold hvor mor rømte på krisesenter og far ble ilagt besøksforbud - men delt omsorg for ungene skulle han ha, for samarbeid skulle han ikke ha noen problemer med... Heldigvis idømmes ingen delt omsorg, så ungene slapp den belastningen.

[Atene]

Jepp. Vet om tilfeller med familievold hvor mor rømte på krisesenter og far ble ilagt besøksforbud - men delt omsorg for ungene skulle han ha, for samarbeid skulle han ikke ha noen problemer med... Heldigvis idømmes ingen delt omsorg, så ungene slapp den belastningen.

Det finnes måter å omgå den regelen på.

De jeg kjenner opplevde å få følgende beskjed i retten: "Dere skal bli enige. Den som forlater forhandlingene først, mister barna."

De ble "enige" - om delt omsorg. Jeg tror omtrent hva som helst annet hadde vært bedre for barna i det tilfellet.

[Atene]

Jeg har selv opplevd det som barn og det fungerte fint. Ingen grusom sjebne - og det var med foreldre som hatet hverandre.

Jeg har gjordt det med eget barn, og det fungerte strålende. Og jeg har sett mange eksempler på at det fungerer flott!

Det jeg dermot har sett mye av er barn som mister kontakten med den ene forelderene, fedre som sliter fordi de etter samlivsbrudd blir tilsidesatt pga at man ikke vet nok om 50/50fordelingens mange fordeler.

Delt omsorg kan sikkert fungere, hvis foreldrene er enige og kan samarbeide. Hvis ikke, tror jeg ikke det er ofte at det fungere "strålende".

[Gjest Hmeg]

Hehe, å ha barn er sjelden et overskuddsforetagende. Det vet alle mødre. Det mange av dem også vet er at ved delt omsorg vil de sitte igjen med hele regningen likevel på alt ungene skal ha, men ikke bidrag, barnetrygder etc som de ellers ihvertfall vil få _litt_ drahjelp fra.

Så de vil sitte igjen med alle regningene vil de? Er det det som er delt omsorg, eller er det det som kalles nesten-bitre usaklige fordommer?

Men det er sant at økonomiske forhold er problematiske ved samlivsbrudd. Jeg håper man en dag belønner foreldre som går for 50/50 heller enn å bare gi fordeler til de som har ulik samværsfordeling. Jeg tror mange av 70/30 hadde forsvunnet om man hadde fått økonomisk støtte til 50/50 som kan være en økonomisk belastning å gjennomføre for mange. Mange vil ikke ha råd til å skille lag uten en slik ujevn fordeling av samværet. Synd det der.

[Gjest Valnøtt]

Jeg har selv opplevd det som barn og det fungerte fint. Ingen grusom sjebne - og det var med foreldre som hatet hverandre.

Jeg har gjordt det med eget barn, og det fungerte strålende. Og jeg har sett mange eksempler på at det fungerer flott!

Det jeg dermot har sett mye av er barn som mister kontakten med den ene forelderene, fedre som sliter fordi de etter samlivsbrudd blir tilsidesatt pga at man ikke vet nok om 50/50fordelingens mange fordeler.

Så flott at det fungerte hos dere. Hvem betalte det du trengte av klær, fulgte opp fritidsaktivitetene dine, bestemte hvilke fritidsaktiviteter du skulle få delta på? Hvem sørget for at du hadde klær du likte, og at de var på samme sted som deg? Hvem sørget for å lage bursdagsselskapene dine, gi deg kjøretimer, lommepenger, mengden lommepenger osv osv...? Foreldre som hater hverandre har ofte litt vanskelig for å bli enige om sånt som dette skjønner du...

[Gjest Valnøtt]

Det finnes måter å omgå den regelen på.

De jeg kjenner opplevde å få følgende beskjed i retten: "Dere skal bli enige. Den som forlater forhandlingene først, mister barna."

De ble "enige" - om delt omsorg. Jeg tror omtrent hva som helst annet hadde vært bedre for barna i det tilfellet.

Peppes vill ahatt mange leveringer i den rettssalen for å sid et sånn - jeg ville antagelig sittet der til de hadde båret meg ut... Stakkars unger.