Hvem får hovedomsorgen for barna i en domstol?

[Gjest Hmeg]

Så flott at det fungerte hos dere. Hvem betalte det du trengte av klær, fulgte opp fritidsaktivitetene dine, bestemte hvilke fritidsaktiviteter du skulle få delta på? Hvem sørget for at du hadde klær du likte, og at de var på samme sted som deg? Hvem sørget for å lage bursdagsselskapene dine, gi deg kjøretimer, lommepenger, mengden lommepenger osv osv...? Foreldre som hater hverandre har ofte litt vanskelig for å bli enige om sånt som dette skjønner du...

Du krisemaksimerer....

Det var ikke noe problem. De betalte hver sin del. Gjorde sin del av jobben når jeg var hos hver av dem. jeg var stor nok til å bestemme fritidsaktivitet selv og komme meg dit jeg skulle. Ukepenger hadde jeg ikke.

Foreldre kan gjøre det rette uten å ha et enormt samarbeide, vet du.

kaskje fordelen var at de ikke hadde behov for å MOTARBEIDE hverandre? Selv om de hatet hverandre:)

[Orio]

Stor og stor... Det er fortsatt sånn at barn med skilte foreldre bor 8% delt, 7% hos far og resten hos mor da... Men selvsagt hender det at far får omsorgen. Som nevnt flere steder her er det mange faktorer som vurderes. Likevel er det en lang prosess og i de fleste situasjoner ender altså barn opp hos sin mor. Om dette er riktig eler ikke, skal jeg ikke ta stilling til, det er mange flinke fedre der ute. De jeg derimot føler sterkt for er at man ikke skal tvinge noen inn i delt bosted - det tror jeg blir å dømme barnet til en hard skjebne.

Hvis du sammenligner de sakene som har vært for retten med de sakene hvor foreldrene er blitt enige på egen hånd, er det flere fedre som får omsorgen i de sakene som har vært for retten. Og det er også sånn at jo høyere opp i rettssystemet du kommer, jo flere fedre er det som får omsorgen.

[Orio]

Det finnes måter å omgå den regelen på.

De jeg kjenner opplevde å få følgende beskjed i retten: "Dere skal bli enige. Den som forlater forhandlingene først, mister barna."

De ble "enige" - om delt omsorg. Jeg tror omtrent hva som helst annet hadde vært bedre for barna i det tilfellet.

Er det sant?

Det er jo helt ekstremt.

[Gjest Valnøtt]

Du krisemaksimerer....

Det var ikke noe problem. De betalte hver sin del. Gjorde sin del av jobben når jeg var hos hver av dem. jeg var stor nok til å bestemme fritidsaktivitet selv og komme meg dit jeg skulle. Ukepenger hadde jeg ikke.

Foreldre kan gjøre det rette uten å ha et enormt samarbeide, vet du.

kaskje fordelen var at de ikke hadde behov for å MOTARBEIDE hverandre? Selv om de hatet hverandre:)

Så du måtte ordne deg selv, ja? Ja, da skjønner jeg at du ikke synes de hadde noe problem med å samarbeide - de bare lot det være også måtte du fikse deg selv... Nå er det ikke alle barn som kan det. For eksempel de som er så små at de ikke kan ordne alt selv. Og de trenger at noen sier at det er greit å gå på fotball og faktisk sørger for at de kommer på fotball mer enn annenhver uke, pluss betaler for det. Og delt omsorg betyr at mammaen og pappaen skal spleise og samarbeide om dette. Det er det ikke alle som kan. Noen synes barna skal få ti kroner i ukelønn, noen synes ikke de skal ha ukelønn i det hele tatt. Noen kjøper pene klær til barna fordi de liker å se noenlunde ordentlige ut, mens den andre forelderen gir beng, setter de nye klærne igjen i skapet hjemme hos seg og sender barna avgårde i klær som ikke passer lenger. Noe som kan være ergerlig over tid for den som ender opp med å fornye alt barna trenger av klær og utstyr både hos seg og hos den andre forelderen... Og tusen sånne småting som inngår i det å ha barn er det som gjør at man ikke kan ha delt omsorg uten at BEGGE vil SAMARBEIDE. Og det er det ikke alltid man klarer.

[Gjest Valnøtt]

Hvis du sammenligner de sakene som har vært for retten med de sakene hvor foreldrene er blitt enige på egen hånd, er det flere fedre som får omsorgen i de sakene som har vært for retten. Og det er også sånn at jo høyere opp i rettssystemet du kommer, jo flere fedre er det som får omsorgen.

Joda, men det er ganske få som kommer så langt som til en rettsavgjørelse på barnefordelingen. De fleste har en lang vei å gå før det kommer dit. Og totalt sett ender da de fleste hos moren. Og de fleste av de som har vært i retten også, selv om fordelingen der er litt jevnere. (Jeg har ikke de nøyaktige tallene der)

[Gjest Hmeg]

Du krisemaksimerer....

Det var ikke noe problem. De betalte hver sin del. Gjorde sin del av jobben når jeg var hos hver av dem. jeg var stor nok til å bestemme fritidsaktivitet selv og komme meg dit jeg skulle. Ukepenger hadde jeg ikke.

Foreldre kan gjøre det rette uten å ha et enormt samarbeide, vet du.

kaskje fordelen var at de ikke hadde behov for å MOTARBEIDE hverandre? Selv om de hatet hverandre:)

Jeg må legge til at jeg aldri har påstått at alle MÅ ha 50/50 og at samarbeidsproblemer ikke kan forekomme og ødelegge for at det fungerer.

Men jeg tror samarbeidsproblemer er like tilstedeværende i 30/70-saker, og at det ikke akkurat er noe løsning på dette å skulle la den ene parten få "all makt" til å bestemme over barna.

I tillegg tror jeg at det er overdrevet hvor godt og utstrakt samarbeid det egentlig krever.

Og om man ike blir enige om småting som ukepenger og andre avgjørende rutiner så bør en kanskje bare komme seg til en eller annen form for megling? Sette alle såre følelser til side TIL BARNAS BESTE.

Det blir rett og slett FOR feil om foreldres sårede følelser og barnslige oppførsel skal være avgjørende. Selv folk som hater hverandre bør jobbe mot barnas beste. Enhver sombruker barna for å hevne seg på, gjøre det vanskelig e.l for den andre bør virkelig vurderes negativt i en evnt. barnefordelingssak.

[Gjest Geir]

Ja, enig med deg i det.

Er selvfølgelig enig med dere begge i det, eg og sier "sønnen min"

i enkelte anledninger der det er det mest naturlige.

Men det var ikkje poenget her, derimot gav denne moren helt klart utrykk for att barna var "hennes" (og hennes alene) og HO inngikk ikkje kompromisser i forhold til barna.

Mitt poeng er att ALLE barn har to foreldre (en far og en mor), dette er en biologisk sannhet som (forhåpentligvis) vil vare i tusenvis av år fremover....

Eg mener begge skal være likestillte i forhold til sine egne barn, både hva gjelder rettigheter og plikter, eg kan ikkje se ett eneste

godt argument for att ikkje dette skal være utgangspunktet i Barne og Familiepolitikken.

Dermed sikres også barnas rettigheter i forhold til mor og far.

[Glimtipper]

Hvis mor er den som motsetter seg 50/50 fordeling, så burde hun vel også godta at far får den daglige omsorgen?

Jeg er selv i mot en uke her og en uke der. Om det ble konflikt ut av det, så hadde jeg heller overlatt den daglige omsorgen til far (forutsatt at han var en like god eller bedre omsorgsperson enn meg).

[Gjest Valnøtt]

Jeg må legge til at jeg aldri har påstått at alle MÅ ha 50/50 og at samarbeidsproblemer ikke kan forekomme og ødelegge for at det fungerer.

Men jeg tror samarbeidsproblemer er like tilstedeværende i 30/70-saker, og at det ikke akkurat er noe løsning på dette å skulle la den ene parten få "all makt" til å bestemme over barna.

I tillegg tror jeg at det er overdrevet hvor godt og utstrakt samarbeid det egentlig krever.

Og om man ike blir enige om småting som ukepenger og andre avgjørende rutiner så bør en kanskje bare komme seg til en eller annen form for megling? Sette alle såre følelser til side TIL BARNAS BESTE.

Det blir rett og slett FOR feil om foreldres sårede følelser og barnslige oppførsel skal være avgjørende. Selv folk som hater hverandre bør jobbe mot barnas beste. Enhver sombruker barna for å hevne seg på, gjøre det vanskelig e.l for den andre bør virkelig vurderes negativt i en evnt. barnefordelingssak.

Joda - man BURDE sette barna foran og egne behov til side. Problemet er bare at når det ikke skjer, så må man ihvertfall passe på at barne ikke blir klemt i midten av konflikten. Det er nemlig ikke noe godt sted å være for en som er liten.

[Gjest Hmeg]

Så du måtte ordne deg selv, ja? Ja, da skjønner jeg at du ikke synes de hadde noe problem med å samarbeide - de bare lot det være også måtte du fikse deg selv... Nå er det ikke alle barn som kan det. For eksempel de som er så små at de ikke kan ordne alt selv. Og de trenger at noen sier at det er greit å gå på fotball og faktisk sørger for at de kommer på fotball mer enn annenhver uke, pluss betaler for det. Og delt omsorg betyr at mammaen og pappaen skal spleise og samarbeide om dette. Det er det ikke alle som kan. Noen synes barna skal få ti kroner i ukelønn, noen synes ikke de skal ha ukelønn i det hele tatt. Noen kjøper pene klær til barna fordi de liker å se noenlunde ordentlige ut, mens den andre forelderen gir beng, setter de nye klærne igjen i skapet hjemme hos seg og sender barna avgårde i klær som ikke passer lenger. Noe som kan være ergerlig over tid for den som ender opp med å fornye alt barna trenger av klær og utstyr både hos seg og hos den andre forelderen... Og tusen sånne småting som inngår i det å ha barn er det som gjør at man ikke kan ha delt omsorg uten at BEGGE vil SAMARBEIDE. Og det er det ikke alltid man klarer.

Måtte ordne meg selv... herregud for en tolkning:O

Jeg var tilfeldigvis gammel nok til å KLARE meg selv (og hadde kanskje verken ønsket eller behøvd foreldrenes innblanding...).

. Er det virklige uenigheter når det kommer til oppdragelse (og ikke bare forsøk på å være vanskelig), har nok barna bedre av å oppleve ulikheter, noe de takler fint som regel, enn at samværet med den ene skal reduseres til fordel for den andre forelderen.

[Gjest Hmeg]

Setter strek for min del nå

Men det har vært interessant og lærerikt.

Jeg håper bare for min del at 50/50 blir anerkjent som en fullgod samværsfordeling en gang i fremtiden (hvor fordommene blant folk legger seg,og staten faktisk tør å gå inn for å påvirke folk til dette), og at man gir slipp på det diskriminerende lovverket man har nå i dag i slike saker ( det er vel en av de få tilfellene av lovlig diskriminering vi har i Norge.)

Takk folkens;) Ha en fin helg!

[Orio]

Joda, men det er ganske få som kommer så langt som til en rettsavgjørelse på barnefordelingen. De fleste har en lang vei å gå før det kommer dit. Og totalt sett ender da de fleste hos moren. Og de fleste av de som har vært i retten også, selv om fordelingen der er litt jevnere. (Jeg har ikke de nøyaktige tallene der)

Det var det jeg begynte med å si; barnefordelingssaker som kommer for retten ender oftere med at faren får omsorgen enn det gjør når foreldrene blir enige seg i mellom.

[Orio]

Du krisemaksimerer....

Det var ikke noe problem. De betalte hver sin del. Gjorde sin del av jobben når jeg var hos hver av dem. jeg var stor nok til å bestemme fritidsaktivitet selv og komme meg dit jeg skulle. Ukepenger hadde jeg ikke.

Foreldre kan gjøre det rette uten å ha et enormt samarbeide, vet du.

kaskje fordelen var at de ikke hadde behov for å MOTARBEIDE hverandre? Selv om de hatet hverandre:)

Du har tydeligvis vært så heldig å ha foreldre som har klart å oppføre seg voksent også etter skilsmissen, til tross for at de hater hverandre. Det er ikke alle som er like heldige.

I tillegg var du gammel nok til å ta en del ansvar selv.

[Dorthe]

Men hva med barna som faktisk mister hverdagen sammen med en av foreldrene. Er ikke kontakten med begge foreldrene viktigere enn sted?

Ikke alltid, noen ganger er det slik at den ene foreldren er uegnet til å ha den daglige ordningen selv om den er egnet til å ha samvær.

[Atene]

Setter strek for min del nå

Men det har vært interessant og lærerikt.

Jeg håper bare for min del at 50/50 blir anerkjent som en fullgod samværsfordeling en gang i fremtiden (hvor fordommene blant folk legger seg,og staten faktisk tør å gå inn for å påvirke folk til dette), og at man gir slipp på det diskriminerende lovverket man har nå i dag i slike saker ( det er vel en av de få tilfellene av lovlig diskriminering vi har i Norge.)

Takk folkens;) Ha en fin helg!

''man gir slipp på det diskriminerende lovverket man har nå i dag i slike saker ( det er vel en av de få tilfellene av lovlig diskriminering vi har i Norge.)''

Vær så snill og vis meg hvor i lovverket det er diskriminering.

[Orio]

Jeg må legge til at jeg aldri har påstått at alle MÅ ha 50/50 og at samarbeidsproblemer ikke kan forekomme og ødelegge for at det fungerer.

Men jeg tror samarbeidsproblemer er like tilstedeværende i 30/70-saker, og at det ikke akkurat er noe løsning på dette å skulle la den ene parten få "all makt" til å bestemme over barna.

I tillegg tror jeg at det er overdrevet hvor godt og utstrakt samarbeid det egentlig krever.

Og om man ike blir enige om småting som ukepenger og andre avgjørende rutiner så bør en kanskje bare komme seg til en eller annen form for megling? Sette alle såre følelser til side TIL BARNAS BESTE.

Det blir rett og slett FOR feil om foreldres sårede følelser og barnslige oppførsel skal være avgjørende. Selv folk som hater hverandre bør jobbe mot barnas beste. Enhver sombruker barna for å hevne seg på, gjøre det vanskelig e.l for den andre bør virkelig vurderes negativt i en evnt. barnefordelingssak.

Selvfølgelig burde foreldrene sette sine egne såre følelser til side, og tenke på hva som er best for barna. Men det er mange som ikke klarer det. Hva skal vi gjøre med dem? Og med barna deres?

[Orio]

''man gir slipp på det diskriminerende lovverket man har nå i dag i slike saker ( det er vel en av de få tilfellene av lovlig diskriminering vi har i Norge.)''

Vær så snill og vis meg hvor i lovverket det er diskriminering.

Det skulle jeg også gjerne sett.

[Gjest Hmeg]

''man gir slipp på det diskriminerende lovverket man har nå i dag i slike saker ( det er vel en av de få tilfellene av lovlig diskriminering vi har i Norge.)''

Vær så snill og vis meg hvor i lovverket det er diskriminering.

Utgangspunktet ved fordelingssaker er: 70/30 "til fordel" for kvinnen. Dette er default, om man ikke oppgir no annet. Alt annet må man arbeide seg frem til.

[Atene]

Utgangspunktet ved fordelingssaker er: 70/30 "til fordel" for kvinnen. Dette er default, om man ikke oppgir no annet. Alt annet må man arbeide seg frem til.

Hvor i lovverket står det?

[Gjest Hmeg]

Utgangspunktet ved fordelingssaker er: 70/30 "til fordel" for kvinnen. Dette er default, om man ikke oppgir no annet. Alt annet må man arbeide seg frem til.

Ok, jeg kan ikke gå god for det - men jeg snappet det opp en plass. Husker ikke hvor. Mener det var en opplysning jeg fikk når jeg selv var i denne situasjonen.

Men la meg lempe meg... la oss håpe at menn slipper å bli diskriminert i slike saker, hvor det i de fleste tilfellene tas for gitt at det er kvinnen som skal ha hovedomsorgen:) Det er tross alt folks holdninger som er det verste:(