Hvem får hovedomsorgen for barna i en domstol?

[Gjest togli]

Er selvfølgelig enig med dere begge i det, eg og sier "sønnen min"

i enkelte anledninger der det er det mest naturlige.

Men det var ikkje poenget her, derimot gav denne moren helt klart utrykk for att barna var "hennes" (og hennes alene) og HO inngikk ikkje kompromisser i forhold til barna.

Mitt poeng er att ALLE barn har to foreldre (en far og en mor), dette er en biologisk sannhet som (forhåpentligvis) vil vare i tusenvis av år fremover....

Eg mener begge skal være likestillte i forhold til sine egne barn, både hva gjelder rettigheter og plikter, eg kan ikkje se ett eneste

godt argument for att ikkje dette skal være utgangspunktet i Barne og Familiepolitikken.

Dermed sikres også barnas rettigheter i forhold til mor og far.

Det er jeg selvsagt 100 % enig med deg i! Det blir for dumt i år 2007 å mene at et barn har mer rett på sin mor enn sin far. Barnet har like stor rett til å være sammen med begge sine foreldre!

[Gjest En ikkeskilt mamma]

Nå har jeg lest alle innleggene i tråden din - og det er tydelig at du baserer argumentasjonen din på egne erfaringer, fremfor generell fakta.

Det er fint at 50/50 fungerte bra for deg! Og enda bedre at foreldrene dine samarbeidet godt!

Men; dessverre er det en sjeldenhet. Det er ingen voksne som vil bo annenhver uke i to forskjellige hus - hvorfor skulle vi tvinge barna våre til det?

Og OM det er så viktig for samværsforeldren å ha mer tid enn det samværet tilsier, så inviterer man til det uansett om det er med eksen eller ikke, man er like fullt en selvstendig forelder.

Jeg har tilgode å møte eller se noen barn i daglig virke, som trives med å bo annenhver uke hos mor og far.

Du har til gode å se noen barn som trives med å ha delt bosted??

Javel, men alle de barna som bor hos mor og nesten ikke ser sin far lenger, de har det helt fint??

Ærlig talt, det har jeg VELDIG vanskelig for å tro på.

Eller selvfølgelig, det er jo mulig at dere andre damer her inne i sin tid har gjort svært dårlige valg når det gjelder menn, slik at det beste for barna er å ha minst mulig med dem å gjøre.

Men slik er ikke min verden!

Mennene jeg kjenner som har vært gjennom en skilsmisse er flotte personer, ansvarsfulle og med en like sterk kjærlighet og tilknytning til barna sine som sine ekskoner. Og barna er nært knyttet til sine fedre. Dette er normalen i min omgangskrets. Er det helt uvanlig eller?? Er eksmennene til dere andre DOL-damer ikke i stand til å ha omsorg for barn, er de forvokste gutter som bare flyr på fest, og som driter i barna sine??

Jeg er sjokkert over den massive motstanden mot at barn skal fortsette å ha begge foreldrene i hverdagen sin. At praktiske trivialiteter som fritidsaktiviteter og lignende stables på beina som argumenter mot denne ordningen. LØS DET!! For F.... Det viktige her er de mennesklige relasjonene. Det er DET som skaper trygghet. Ikke å bo på et sted.

[PieLill]

Setter strek for min del nå

Men det har vært interessant og lærerikt.

Jeg håper bare for min del at 50/50 blir anerkjent som en fullgod samværsfordeling en gang i fremtiden (hvor fordommene blant folk legger seg,og staten faktisk tør å gå inn for å påvirke folk til dette), og at man gir slipp på det diskriminerende lovverket man har nå i dag i slike saker ( det er vel en av de få tilfellene av lovlig diskriminering vi har i Norge.)

Takk folkens;) Ha en fin helg!

Det er diskrimminerende overfor barnet at det er foreldrenes rettigheter som kommer i fokus. 50/50 er ikke nødvendigvis til barnet beste.

Hvor mange barn som bor med begge sine foreldre tilbringer like mye tid med hver av foreldrene? Hvorfor skal da foreldre krever millimeterrettferdighet når de ikke lengre vil være sammen.

mvh

[Gjest Geir]

Du har til gode å se noen barn som trives med å ha delt bosted??

Javel, men alle de barna som bor hos mor og nesten ikke ser sin far lenger, de har det helt fint??

Ærlig talt, det har jeg VELDIG vanskelig for å tro på.

Eller selvfølgelig, det er jo mulig at dere andre damer her inne i sin tid har gjort svært dårlige valg når det gjelder menn, slik at det beste for barna er å ha minst mulig med dem å gjøre.

Men slik er ikke min verden!

Mennene jeg kjenner som har vært gjennom en skilsmisse er flotte personer, ansvarsfulle og med en like sterk kjærlighet og tilknytning til barna sine som sine ekskoner. Og barna er nært knyttet til sine fedre. Dette er normalen i min omgangskrets. Er det helt uvanlig eller?? Er eksmennene til dere andre DOL-damer ikke i stand til å ha omsorg for barn, er de forvokste gutter som bare flyr på fest, og som driter i barna sine??

Jeg er sjokkert over den massive motstanden mot at barn skal fortsette å ha begge foreldrene i hverdagen sin. At praktiske trivialiteter som fritidsaktiviteter og lignende stables på beina som argumenter mot denne ordningen. LØS DET!! For F.... Det viktige her er de mennesklige relasjonene. Det er DET som skaper trygghet. Ikke å bo på et sted.

*Klapper*

[Persille1365381127]

Du har til gode å se noen barn som trives med å ha delt bosted??

Javel, men alle de barna som bor hos mor og nesten ikke ser sin far lenger, de har det helt fint??

Ærlig talt, det har jeg VELDIG vanskelig for å tro på.

Eller selvfølgelig, det er jo mulig at dere andre damer her inne i sin tid har gjort svært dårlige valg når det gjelder menn, slik at det beste for barna er å ha minst mulig med dem å gjøre.

Men slik er ikke min verden!

Mennene jeg kjenner som har vært gjennom en skilsmisse er flotte personer, ansvarsfulle og med en like sterk kjærlighet og tilknytning til barna sine som sine ekskoner. Og barna er nært knyttet til sine fedre. Dette er normalen i min omgangskrets. Er det helt uvanlig eller?? Er eksmennene til dere andre DOL-damer ikke i stand til å ha omsorg for barn, er de forvokste gutter som bare flyr på fest, og som driter i barna sine??

Jeg er sjokkert over den massive motstanden mot at barn skal fortsette å ha begge foreldrene i hverdagen sin. At praktiske trivialiteter som fritidsaktiviteter og lignende stables på beina som argumenter mot denne ordningen. LØS DET!! For F.... Det viktige her er de mennesklige relasjonene. Det er DET som skaper trygghet. Ikke å bo på et sted.

Du leser tydeligvis ikke det jeg skriver:

''Jeg er sjokkert over den massive motstanden mot at barn skal fortsette å ha begge foreldrene i hverdagen sin.''

Jeg gjentar meg selv IGJEN: Jeg står inne for at barna burde ha ett bosted - ikke to, det er ikke det samme som at man nekter den ene foreldren kontakt med barna! Og det er her mitt argument om at det må kunne gå an å gjøre ting i fellesskap kommer inn.

''At praktiske trivialiteter som fritidsaktiviteter og lignende stables på beina som argumenter mot denne ordningen. LØS DET!! For F.... ''

HELT enig med deg! Og da blir argumentet om at man ikke er selvstendig forelder om eksen er til stede latterlig i mine ører.

''Det viktige her er de mennesklige relasjonene. Det er DET som skaper trygghet. Ikke å bo på et sted.''

Dette er veldig individuelt - og det er ikke noe fasitsvar på det. Å si at bosted ikke har noe med trygghet å gjøre er feil - for enkelte barn blir det veldig rotløst å bli dratt gjennom flere sett med leverregler, å ikke høre fullstendig til i to familier, å måtte bytte plass og funksjon på fulltid fire ganger i mnd. Det ER slitsomt. Å si noe annet er ignorant overfor barnet. Det er mulig enkelte barn takler dette helt fint - men det er ikke med på å skape trygghet.

DU kan mene ditt, det er _helt_ greit for meg - men da må du også respektere at jeg er unenig med deg, jeg mener ikke at delt bosted er til det beste for barnet, jeg mener det handler om å tilfredsstille foreldrenes trang til "rettferdighet". Om det beste bostedet er hos mor eller far er individuelt fra familie til familie, det er ikke det diskusjonen går på her.

[Persille1365381127]

Det er diskrimminerende overfor barnet at det er foreldrenes rettigheter som kommer i fokus. 50/50 er ikke nødvendigvis til barnet beste.

Hvor mange barn som bor med begge sine foreldre tilbringer like mye tid med hver av foreldrene? Hvorfor skal da foreldre krever millimeterrettferdighet når de ikke lengre vil være sammen.

mvh

''Hvor mange barn som bor med begge sine foreldre tilbringer like mye tid med hver av foreldrene? Hvorfor skal da foreldre krever millimeterrettferdighet når de ikke lengre vil være sammen.''

Veldig godt poeng!!

[Persille1365381127]

Så de vil sitte igjen med alle regningene vil de? Er det det som er delt omsorg, eller er det det som kalles nesten-bitre usaklige fordommer?

Men det er sant at økonomiske forhold er problematiske ved samlivsbrudd. Jeg håper man en dag belønner foreldre som går for 50/50 heller enn å bare gi fordeler til de som har ulik samværsfordeling. Jeg tror mange av 70/30 hadde forsvunnet om man hadde fått økonomisk støtte til 50/50 som kan være en økonomisk belastning å gjennomføre for mange. Mange vil ikke ha råd til å skille lag uten en slik ujevn fordeling av samværet. Synd det der.

Det stemmer faktisk at f.eks bhg-regning uten unntak sendes til mor dersom det ikke er spesifisert at den skal til far.

Barnet er nemlig automatisk knyttet til mor hos alle offentlige instanser - mens far må vedkjenne seg det. Det er antagelig derfor det er sånn.

[Persille1365381127]

Du har til gode å se noen barn som trives med å ha delt bosted??

Javel, men alle de barna som bor hos mor og nesten ikke ser sin far lenger, de har det helt fint??

Ærlig talt, det har jeg VELDIG vanskelig for å tro på.

Eller selvfølgelig, det er jo mulig at dere andre damer her inne i sin tid har gjort svært dårlige valg når det gjelder menn, slik at det beste for barna er å ha minst mulig med dem å gjøre.

Men slik er ikke min verden!

Mennene jeg kjenner som har vært gjennom en skilsmisse er flotte personer, ansvarsfulle og med en like sterk kjærlighet og tilknytning til barna sine som sine ekskoner. Og barna er nært knyttet til sine fedre. Dette er normalen i min omgangskrets. Er det helt uvanlig eller?? Er eksmennene til dere andre DOL-damer ikke i stand til å ha omsorg for barn, er de forvokste gutter som bare flyr på fest, og som driter i barna sine??

Jeg er sjokkert over den massive motstanden mot at barn skal fortsette å ha begge foreldrene i hverdagen sin. At praktiske trivialiteter som fritidsaktiviteter og lignende stables på beina som argumenter mot denne ordningen. LØS DET!! For F.... Det viktige her er de mennesklige relasjonene. Det er DET som skaper trygghet. Ikke å bo på et sted.

Forøvrig hadde PieLill et godt poeng over her:

''Hvor mange barn som bor med begge sine foreldre tilbringer like mye tid med hver av foreldrene? Hvorfor skal da foreldre krever millimeterrettferdighet når de ikke lengre vil være sammen.''

Kanskje du skulle ta en runde i alle disse hjemmene du vet om, og dele opp helt ned i halvtimer hvem som tilbringer mest tid med barna? Først da kan vi ta diskusjonen på hvordan det skal være etter bruddet - for da burde jo det man praktiserer i dag fortsette?