Hvordan skru ned lyden på en 5åring?

[vici]

Jeg leste mange flotte tips i en annen tråd om barneoppdragelse til en 3åring og nå håper jeg dere kan hjelpe meg litt?

5,5åringen min gaper så mye. Egentlig snakker han med vanlig volum på stemmen, men kommer med "skrikelyder" uten grunn. Feks når han løper "må" han lage skrikelyder.

Når han ser tv kan han plutselig komme med slike skrikeutbrudd uten noen grunn. (han er ikke sint eller noe)

På svømmingen i dag måtte han skrike: "bombe" (bombehopp etter forestilling i dyreparken) hver eneste gang han hoppet. Det er skikkelig volum på skrikelydene hans så det er ganske ubehagelig. (er ikke et "lite" utbrudd, men skikkelig skrik)

Sånn er det når han leker osv også. Kan jo forstå det når han leker fek racerbil el.l men er liksom uten grunn.

(vi har snakka om innestemme MANGEN ganger)

Et annet problem er at han er skikkelig sutrete for tiden og kan begynne å gråte/sutre dersom han ikke får viljen sin, dersom det er feil middag osv.

Jeg merker dette irriterer meg veldig og klarer ikke finne noen måter å være konsekvent på dette. Hva gir jeg han i "straff". Jeg roser mye når han oppfører seg vanlig. Han er en god, flink gutt. Men synes en 5,5 åring må lære seg å ikke skrike eller gråte på trass (han får ikke viljen når han gråter). Synes det er flaut med disse skrikeutbruddene jeg, selv om det bare er korte lyder.

Hva ville du ha gjort?

[frosken]

Kan han la være å lage disse lydene hvis han vil?

[PieLill]

Sutring er serdeles lite tiltalende. Men de fleste barn prøver det vel ut som virkemiddel i perioder.

Om ungene snakker med sutre-putrestemme, vil jeg ikke høre på dem. Jeg ber ta bort sutrestemmen og snakke med vanlig stemme i stedet. Så kan vi kanskjediskutere det. Det får ingen ting om de ikke snakker med ordentlig stemme. Krisemaksimering av bagateller funker helle ikke. Og det er jo ingen sunn sport for barnet å bedrive.

Det virker etter hvert og det trengs ikke lengre den voldsomme påminnelsen om hvilken stemme jeg vil høre. Er barnet oppriktig og saklig fortvilt, bryr jeg meg selvsagt ikke om stemmebruk.

Det første du må gjøre i forhold til hylene, er vel å finne ut om de er viljestyrte.

Jeg synes balansegangen mellom å ikke være gledesdreper, samtidig som jeg bevarer tromhinnene og unngår den verste migrenen, kan være ganske vanskelig.

Best effekt har ofte den oppmuntrende: "Snakk med innestemme, slik du er så flink til."

mvh

[Gjest prust]

Dette kunne vært en beskrivelse av vår midterste... Hun er 6 år nå, og volumet har heldigvis blitt bedre de siste månedene. Hun har sterk stemme, og vet å bruke den for å få oppmerksomhet, og for å understreke hva hun vil.

Det som hjelper, er å be henne spørre med vanlig stemme, og da vurdere spørsmålet. Når det gjelder roping og skriking, tar jeg henne av og til ut av situasjonen - f.eks. i svømmehallen på fredag måtte hun sitte to minutter inntil veggen fordi hun ropte så mye og ikke ville høre når jeg ba henne være stille. Etter det, var hun rolig.

Tror hun ofte gjør det for å teste oss voksne, for å se om vi setter grenser og irettesetter henne.

Noe som også hjelper, er hvis en i familien mister stemmen, da snakker alle mye lavere ;.-)