Jeg trenger råd- hva GJØR jeg? (langt)

[bombadilla]

Jeg er så fortvilet nå.

Jeg er samboer med en mann som har to barn; en jente på 11 og en gutt på 13. Jenta på 11 er mye av alt- mye av glede og mye av raseri. Hun er verdens skjønneste jente til tider, og så er hun et mareritt til andre tider. Dessverre ser det ut til å bli stadig mer av det siste.

Hun er fryktelig egenrådig og vill. Hun styrer livet sitt ut fra det hun mener er viktig, og takler ikke tilbakemeldinger på det hun gjør. Hun kan reagere med raseri på de merkeligste ting, og da er det hyl og skrik, banning og smelling med dører: "Jeg hater dere", "Dere er de ondeste i verden", "Dere har ikke peiling", "Jeg driter i dere" og "Jeg gir faen i hva dere mener". Hun har aldri blitt satt grenser for, og reagerer med et voldsomt raseri når faren som begynner å forstå alvoret, setter grenser for henne. Det verste er likevel situasjonen på skolen. Sammen med andre kan hun rett og slett være ganske ufordragelig. Hun splitter og hersker, setter standarden for både språkbruk, oppførsel, kleskoder, sminking osv. Hun er bestevenn det ene øyeblikket, og snur ryggen til og kan dolke "bestevennen" det neste øyeblikket dersom det kommer noen forbi som er "kulere" eller mer populær. Hun har også deltatt i "hevnaksjoner" mot andre elever som har sladret på henne, eller på andre måter har irritert henne. Da er det ren mobbing og "lynsjing", jager jenter opp i trær og lekestativer, klorer, slår, sparker og tar kvelertak på dem. Hun er fryktet og beundret fordi hun med sin "gi-faen-holdning" fremstår som voksen og tøff overfor sine jevnaldrende. Samtidig ser også de andre elevene at ting ikke er som de bør være med henne.

Vi flyttet for et års tid siden, og hun skiftet skole. Min samboer var positiv til det fordi det var blitt uholdbart på den gamle skolen. Nå har hun gått et drøyt år i ny klasse, og vi har rykket tilbake til start. Hun går i en utpreget jenteklasse med bare en fjerdedel gutter, hvilket i og for seg er et mareritt med jenter i den alderen. Nå er det slik at en tredjedel av jentene i klassen hennes har fått forbud mot å være sammen med henne både i skoletiden og i fritiden. Dette er på bakgrunn av voldsomme intriger, banning, sminking, utfordrende bekledning, mobbing og noen ganger ren vold. I tillegg til all denne dårlige atferden har vi problemer i forhold til skolearbeid. Hun eier ikke konsentrasjon. Hun er intelligent og oppegående, men klarer ikke konsentrere seg om en ting av gangen med mindre det er dataspill eller film/tv. Hun har oppmerksomheten rettet ti steder på en gang, og sier ofte selv, for eksempel i leksesituasjoner, at "jeg er så stresset". Da er det gjerne i en setting der vi tvinger henne til å sitte, og ha øyekontakt med oss mens vi prater om det som er i lekse. Hun er spent som en streng og det er nesten som vi må holde henne fast for å få henne roet ned og konsentrert. Hun reagerer også momentant på sukker, og går helt i spinn når hun spiser søtsaker. Hun er i tillegg storvokst (ikke tykk, men kraftig bygget og høy for alderen) slik at hun har opplevd mobbing fra det. Dersom vi legger begrensninger for sukkerinntak, reagerer hun med sårhet fordi hun mener vi da sier at hun er tykk. Andre ganger er hun enig i at det er lurt å la være å drikke saft, brus eller spise snop fordi hun ser selv at hun blir helt hyper av det. Hvis vi kommenterer dårlige tilbakemeldinger fra skolen, reagerer hun også med sårhet fordi hun da oppfatter at vi sier hun er dum. Kommenterer vi vennesituasjonen mener hun vi sier at hun ikke fortjener venner.

Jeg er så fortvilet. Jeg ser at i bunnen av alt dette er det en jente med en nesten fraværende selvfølelse. Hun har alltid fått mye tilbakemelding på sin egen oppførsel, men slik jeg ser det har det ikke blitt gjort forskjell på tilbakemeldinger som går på "hvem hun er" kontra "hva hun gjør". Resultatet av det, er som jeg forstår det ut fra samtaler med henne at hun ser på seg selv som vill, dum, uintelligent, feit, umulig og så videre. Hun har også gitt uttrykk for at hun er redd for å miste de vennene hun har dersom hun forandrer oppførsel og væremåte fordi hun mener at hun må være tøff, "dum", og voldsom for at de skal like å være sammen med henne. Hun har blitt tildelt en rolle som hun nå tror hun må spille for å klare å beholde de få "vennene" hun har.

Det største problemet med dette er at faren ikke vil ha hjelp til henne. Han mener det ikke er nødvendig. Vi har diskutert dette opp og ned og i mente, og til tross for at situasjonen bare blir verre og verre, mener han at han skal klare å "snu trenden" ved å sette grenser. Det er etter min mening 11 år for sent. I tillegg vet jeg av erfaring at han er dårlig på å være konsekvent, og de grensene han setter den ene dagen meget vel kan være forandret den andre dagen. Han kan for eksempel i en alvorlig samtale med henne etter forskjellige hendelser fortelle henne at hun er fratatt msn, nettby og mobil for en uke. Dagen etter sitter hun foran msn, nettby og med mobilen ved siden av seg, og så orker han ikke reagere fordi han er sliten, eller har angret seg fordi han mente det var for strengt.

Jeg tror jenten må ha hjelp fra PPT. Jeg vil at hun skal få det bedre med seg selv. Jeg vil at vi skal gjøre vårt ytterste for å hjelpe henne til å få det bedre med seg selv og andre rundt seg, fordi jeg ser en jente med bare kaos inni seg. Jeg er sint på samboeren min fordi jeg mener han ødelegger hennes muligheter videre i livet ved å være for "stolt" til å be om hjelp. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Setter pris på noen innspill, for jeg begynner å gå tom.

[Gjest bippp]

Denne historien minner meg om ei jente jeg kjenner, hun har ADD. Etter medisinering har hun blitt mye roligere, fått noen venner, konsentrerer seg bedre.

En forutsetning er at foreldrene søker hjelp og forstår at det er hjelp og få. Det er jo helt uholdbart å ha det sånn. Hva med skolen da, har ikke de "øyne" i hodet?

[multippel]

Det er ikke noe nederlag å be om hjelp fra ppt. Det er tvert imot de foreldre som gjør det som bør sees på som ansvarsfulle. det høres ut som det er ett voldsomt trykk fra henne. Hvordan er skoleresultatene? Sliter hun faglig? Foreldre kan henvise til ppt eller skolen kan henvise. Jeg syns du tenker rett! Få en utredning fra ppt. Det at din samboer er inkonsekvent er tragisk. Samtidig så kan det hende at dette er en kombinasjon og at trykket fra henne blir for stort for han. Kanskje kan det ligge en adhd problematikk bak her også?

[bombadilla]

Denne historien minner meg om ei jente jeg kjenner, hun har ADD. Etter medisinering har hun blitt mye roligere, fått noen venner, konsentrerer seg bedre.

En forutsetning er at foreldrene søker hjelp og forstår at det er hjelp og få. Det er jo helt uholdbart å ha det sånn. Hva med skolen da, har ikke de "øyne" i hodet?

Skolen har nok "øyne i hodet", men det er også en greie. Samarbeidet mellom min samboer og hans eks er fryktelig dårlig. Eksen er veldig lik sin datter, og hvis vi prøver å få i gang samtaler om datterens oppførsel går hun i strupen på oss. Hun nekter å se at det er noe galt, men skryter datteren opp i skyene fordi hun "vet hva hun vil"... Eksen er høyt utdannet og har et yrke som gir henne en viss autoritet i slike saker, og klarer å fremstå som om hun tar situasjonen alvorlig i samtaler med skolen. Problemet er at det er hun som får alle henvendelser fra skolen, til tross for utallige henvendelser til skolen om dette, og til tross for at jenta bor hos oss 50%. Det resulterer i at vi ofte blir sittende igjen som "uvitende naut" om relativt alvorlige hendelser i skolesammenheng. Hva som går av kommunikasjon mellom skole og mor, vet vi lite om. Læreren ser ut til å ha slukt noen historier om min samboers inkompetanse fra eksen sin side, slik at det antagelig ikke ses som viktig/riktig at han blir kontaktet. Det er en situasjon som er tragisk, rett og slett. Og midt oppe i det hele er samboeren min livredd for å gå i "klinsj" med sin eks-kone som altså er klin lik sin datter og som etter min mening er en psykopat med ADHD (hehe.... LITT overdrevent, men dog..)

[Gjest kpmm]

"Hun har oppmerksomheten rettet ti steder på en gang, og sier ofte selv, for eksempel i leksesituasjoner, at "jeg er så stresset". Da er det gjerne i en setting der vi tvinger henne til å sitte, og ha øyekontakt med oss mens vi prater om det som er i lekse. Hun er spent som en streng og det er nesten som vi må holde henne fast for å få henne roet ned og konsentrert."

Hun bør helt klart utredes for ADD/ADHD. Oppmerksomhetsforstyrrelser med eller uten "hyperaktivitet"

[Gjest bippp]

Skolen har nok "øyne i hodet", men det er også en greie. Samarbeidet mellom min samboer og hans eks er fryktelig dårlig. Eksen er veldig lik sin datter, og hvis vi prøver å få i gang samtaler om datterens oppførsel går hun i strupen på oss. Hun nekter å se at det er noe galt, men skryter datteren opp i skyene fordi hun "vet hva hun vil"... Eksen er høyt utdannet og har et yrke som gir henne en viss autoritet i slike saker, og klarer å fremstå som om hun tar situasjonen alvorlig i samtaler med skolen. Problemet er at det er hun som får alle henvendelser fra skolen, til tross for utallige henvendelser til skolen om dette, og til tross for at jenta bor hos oss 50%. Det resulterer i at vi ofte blir sittende igjen som "uvitende naut" om relativt alvorlige hendelser i skolesammenheng. Hva som går av kommunikasjon mellom skole og mor, vet vi lite om. Læreren ser ut til å ha slukt noen historier om min samboers inkompetanse fra eksen sin side, slik at det antagelig ikke ses som viktig/riktig at han blir kontaktet. Det er en situasjon som er tragisk, rett og slett. Og midt oppe i det hele er samboeren min livredd for å gå i "klinsj" med sin eks-kone som altså er klin lik sin datter og som etter min mening er en psykopat med ADHD (hehe.... LITT overdrevent, men dog..)

En psykopat med ADHD......høres ikke bra ut. Det eneste dere kan gjøre er vel å si ifra til denne eksen at dette ikke går lenger. At dere kommer til å søke hjelp uansett hva hun måtte mene. Få til en god dialog med klassestyrer, eller snakk med helsesøster rett og slett. Ikke vær passive ihvertfall.

[Lillemus]

ADHD? Hun bør selvfølgelig få hjelp! Har du prøvd å spørre faren _hvorfor_ han ikke vil at hun skal få skikkelig hjelp? Han må virkelig legge sin faderlige stolthet til side og la ungen sin få den hjelpen hun trenger, ellers er det ikke lenge til hun er ute å kjøre for godt...

[Gjest togli]

Skolen har nok "øyne i hodet", men det er også en greie. Samarbeidet mellom min samboer og hans eks er fryktelig dårlig. Eksen er veldig lik sin datter, og hvis vi prøver å få i gang samtaler om datterens oppførsel går hun i strupen på oss. Hun nekter å se at det er noe galt, men skryter datteren opp i skyene fordi hun "vet hva hun vil"... Eksen er høyt utdannet og har et yrke som gir henne en viss autoritet i slike saker, og klarer å fremstå som om hun tar situasjonen alvorlig i samtaler med skolen. Problemet er at det er hun som får alle henvendelser fra skolen, til tross for utallige henvendelser til skolen om dette, og til tross for at jenta bor hos oss 50%. Det resulterer i at vi ofte blir sittende igjen som "uvitende naut" om relativt alvorlige hendelser i skolesammenheng. Hva som går av kommunikasjon mellom skole og mor, vet vi lite om. Læreren ser ut til å ha slukt noen historier om min samboers inkompetanse fra eksen sin side, slik at det antagelig ikke ses som viktig/riktig at han blir kontaktet. Det er en situasjon som er tragisk, rett og slett. Og midt oppe i det hele er samboeren min livredd for å gå i "klinsj" med sin eks-kone som altså er klin lik sin datter og som etter min mening er en psykopat med ADHD (hehe.... LITT overdrevent, men dog..)

ADHD/ADD er ofte arvelig, så det er godt mulig at både mor og datter har det samme.

Har far og mor delt foreldrerett?

[Gjest katapillar]

Jeg har selv to døtre med ADHD og jeg synes au beskriver en nokså typisk pubertal jente med ubehandlet ADHD. Kontakt PPT for vurdering og få evt henvisning til utredning. Det er i hennes interesse å få evt. hjelp!

[bombadilla]

ADHD/ADD er ofte arvelig, så det er godt mulig at både mor og datter har det samme.

Har far og mor delt foreldrerett?

Ja, mor og far har delt foreldrerett. Barna bor hos oss annenhver uke på papiret. I praksis bor de her mer enn det fordi moren ikke takler all elendigheten som følger med at datteren er uregjerlig, samtidig som broren på 13 i løpet av de siste månedene er kastet med hele seg inn i puberteten. Til sammen er de dynamitt! :o/

[bombadilla]

En psykopat med ADHD......høres ikke bra ut. Det eneste dere kan gjøre er vel å si ifra til denne eksen at dette ikke går lenger. At dere kommer til å søke hjelp uansett hva hun måtte mene. Få til en god dialog med klassestyrer, eller snakk med helsesøster rett og slett. Ikke vær passive ihvertfall.

En psykopat med ADHD var KANSKJE i overkant... ) Den benevnelsen var nok et utslag av den oppgittheten jeg går rundt og føler på for tiden.

Ja, hadde det vært opp til meg hadde PPT, helsesøster og sosiallærer på skolen vært kontaktet for lenge siden. Men så lenge faren ikke vil det, så er det vel fint lite jeg som fars samboer kan gjøre. Det begynner å nærme seg et punkt der jeg må sette et ultimatum i forhold til hele situasjonen. Jeg orker ikke se på at hun fortsetter å ødelegge for seg selv mens foreldrene står på sidelinjen og er sånn halvveis interessert.

[laban]

Hun er tenåring om kort tid. Da kan disse tendensene føre til en oppførsel som kan føre henne ut i virkelig alvorlige problemer.

Det synes jeg du skal forsøke å få faren hennes til å forstå.

Det er ingen skam å søke hjelp, det er å ta ansvar.

Skamfølelsen kan komme til å bli atskillig verre etter at hun evt. har havnet ordentlig ute på skråplanet.

[Gjest mitt råd]

Det er tydelig at denne jenta lider. Når foreldrene ikke innser alvoret i situasjonen må du ringe barnevernet og sende en bekymringsmelding. Ring også helsesøster på skolen. Barn med ADHD og atferdsvansker har lettere for å havne i et rusmiljø.

[Gjest togli]

Ja, mor og far har delt foreldrerett. Barna bor hos oss annenhver uke på papiret. I praksis bor de her mer enn det fordi moren ikke takler all elendigheten som følger med at datteren er uregjerlig, samtidig som broren på 13 i løpet av de siste månedene er kastet med hele seg inn i puberteten. Til sammen er de dynamitt! :o/

Hmm, jeg ville nok tatt en samtale med PPT uansett. Mor trenger vel ikke vite om det i første omgang? En mulighet er at far snakker med skolen og får dem til å be om vurdering hos PPT. Da får ikke han "skylda" for dette... Skjønner at det er en vanskelig sak, men her er det jenta som må gå først.. Hun trenger helt klart hjelp...

[multippel]

Skolen har nok "øyne i hodet", men det er også en greie. Samarbeidet mellom min samboer og hans eks er fryktelig dårlig. Eksen er veldig lik sin datter, og hvis vi prøver å få i gang samtaler om datterens oppførsel går hun i strupen på oss. Hun nekter å se at det er noe galt, men skryter datteren opp i skyene fordi hun "vet hva hun vil"... Eksen er høyt utdannet og har et yrke som gir henne en viss autoritet i slike saker, og klarer å fremstå som om hun tar situasjonen alvorlig i samtaler med skolen. Problemet er at det er hun som får alle henvendelser fra skolen, til tross for utallige henvendelser til skolen om dette, og til tross for at jenta bor hos oss 50%. Det resulterer i at vi ofte blir sittende igjen som "uvitende naut" om relativt alvorlige hendelser i skolesammenheng. Hva som går av kommunikasjon mellom skole og mor, vet vi lite om. Læreren ser ut til å ha slukt noen historier om min samboers inkompetanse fra eksen sin side, slik at det antagelig ikke ses som viktig/riktig at han blir kontaktet. Det er en situasjon som er tragisk, rett og slett. Og midt oppe i det hele er samboeren min livredd for å gå i "klinsj" med sin eks-kone som altså er klin lik sin datter og som etter min mening er en psykopat med ADHD (hehe.... LITT overdrevent, men dog..)

Det at hun har adferdsvansker betyr slett ikke at hun har adhd. men mange barn med adhd oppfører seg mye penere enn du beskriver her. Tenkte jeg bare ville kommentere det.

Siden det er så stor konflikt mellom din samboer og hans eks så kan det også være noe av årsaken.

Håper det er mulig å få til noe. men uansett så er grenser viktig om det er adhd eller adferdsvansker.