Det trengs en landsby...

[morsan]

...til å oppdra barn, sies det.

Men kan vi ikke være enige om at man ikke alltid behøver å involvere 'landsbyen' i dette? Som for eksempel i kassa på super'n, der det kanskje står andre mødre bak en i køa, sultne etter en lang dag på jobben, og hjemme venter det barn som har vært alene hjemme etter skoletid, og derfor altså ikke har moren sin hos seg som den lille som oppdras inne på butikken har.

I slike situasjoner _behøver_ man vel strengt tatt ikke ha full opplæring av bruk av handlevogn ("kan du legge den på det svarte båndet? Nei _det_ svarte båndet. Sånn ja, ...forsiktig... åh så flink! Og så kan du legge på neste vare! Ja den varen der ja! osv) samt opplæring av betaling med mynter ("gi den til damen"), gjør man vel?

Takk for oppmerksomheten!

[mariaflyfly]

*flirer*

[Lillemus]

Spørs hva alternativet er da... En unge som skriker seg blå, høres over halve kirkesoknet og irriterer samtlige i hele butikken, ikke bare de to bak i køen? *Hehe*

[morsan]

Spørs hva alternativet er da... En unge som skriker seg blå, høres over halve kirkesoknet og irriterer samtlige i hele butikken, ikke bare de to bak i køen? *Hehe*

For det første kan alternativet da være å handle _før_ man henter i barnehagen.

For det annet: Ungene har da vel ikke vondt av å lære seg at man ikke kan gjøre 'alt' bare man skriker seg til noe, vel? ;-)

[Persille1365381127]

Kan vi kanskje legge til "gå selv i rulletrappen/rullebåndet i morgen/ettermiddagsrushet" også?

Eller betjene seg selv på café i lunsjen?

Jeg føler det ikke egentlig handler om tid på dagen - men mengde andre mennesker som venter på å få sin tur. Står det lang lø i kassen, eller det er mange som skal bestille, eller mange som skal forbi for å rekke noe - så driver man ikke med opplæring synes jeg...

[dolores83]

Som kasserer i dagligvarebransjen kan jeg skrive under på den;)

[Lillemus]

For det første kan alternativet da være å handle _før_ man henter i barnehagen.

For det annet: Ungene har da vel ikke vondt av å lære seg at man ikke kan gjøre 'alt' bare man skriker seg til noe, vel? ;-)

Du har helt rett i begge deler, noe jeg har praktisert med stor skuksess. ) Det er uhyre sjelden mine maser i butikken og hyleepisoder kan jeg knapt huske å ha hatt.

[Liliaceae]

Kan vi kanskje legge til "gå selv i rulletrappen/rullebåndet i morgen/ettermiddagsrushet" også?

Eller betjene seg selv på café i lunsjen?

Jeg føler det ikke egentlig handler om tid på dagen - men mengde andre mennesker som venter på å få sin tur. Står det lang lø i kassen, eller det er mange som skal bestille, eller mange som skal forbi for å rekke noe - så driver man ikke med opplæring synes jeg...

Skriver under på den, Persille!

[Gjest prust]

Følte meg litt truffet her - bortsett fra at jeg sjelden eller aldri handler i rush-tida like etter jobb, med barn på slep.

Men ellers - så er treåringen min superivirg til å "hjelpe meg" med å legge varene oppå disken/båndet, og også få dem oppi posene etter vi har betalt.....

[Else]

For det første kan alternativet da være å handle _før_ man henter i barnehagen.

For det annet: Ungene har da vel ikke vondt av å lære seg at man ikke kan gjøre 'alt' bare man skriker seg til noe, vel? ;-)

Jeg har inntrykk av det eneste man trenger i dagens samfunn for å oppdra et barn er BARNEHAGEN....

For hvorfor ikke plassere barna der _hele_ dagen og ettermiddagen, så slipper de å ta del i noen form for voksenaktiviteter? Og så slipper de voksne som velger å ikke få barn, eller som er ferdig med småbarnsperioden sin å irritere seg over barna når de er ute blant folk....

[Gjest girasol]

Jeg har inntrykk av det eneste man trenger i dagens samfunn for å oppdra et barn er BARNEHAGEN....

For hvorfor ikke plassere barna der _hele_ dagen og ettermiddagen, så slipper de å ta del i noen form for voksenaktiviteter? Og så slipper de voksne som velger å ikke få barn, eller som er ferdig med småbarnsperioden sin å irritere seg over barna når de er ute blant folk....

Jeg tenkte litt av det samme som deg...

[Gjest også en mamma]

Jeg har inntrykk av det eneste man trenger i dagens samfunn for å oppdra et barn er BARNEHAGEN....

For hvorfor ikke plassere barna der _hele_ dagen og ettermiddagen, så slipper de å ta del i noen form for voksenaktiviteter? Og så slipper de voksne som velger å ikke få barn, eller som er ferdig med småbarnsperioden sin å irritere seg over barna når de er ute blant folk....

Tenkte det samme. Nå må jeg tilstå at jeg stort sett alltid har handlet før henting i barnehagen, fordi ungene er slitne etter en lang dag og helst vil rett hjem, ikke i noen butikker.

Når det er sagt, jeg syns alle og enhver enkelt og greit må akseptere at det finnes andre mennesker også i butikken. Det er ikke bare meg-meg-meg. Det finnes gamle damer med rullator, det finnes rullestolbrukere som må ha hjelp til å få pakket ned varene sine, det finnes folk med barnevogner, og med unger løpende rundt i butikken. Det finnes travle business-menn med mobiltelefonen limt til øret, det finnes sure kjerringer, det finnes ungdom som sægger seg fram til kassa og ikke har penger nok og ikke greier å bestemme seg for om det er sjokoladen eller nudlene som må ryke.

Går man i butikker i rushtiden er det mange mennesker, og alltid noen i flere av kategoriene. En gang jeg sto i kassakø kom det en litt eldre dame bak meg, jeg hadde full vogn, hun hadde fire ting i en kurv. Hun ble stående og trippe og kjefte og klage, og lurte på om de i kassa ikke kunne ringe på en til - men de hadde fire kasser i drift og ikke flere folk tilgjengelig. Så tittet hun opp i vogna mi og sukket og stønnet - klagde og bar seg. Da det ble min tur tok hun et elegant skritt i retning av varebåndet og utstøtte klagende: "Jeg har faktisk ikke tid til å stå her i hele dag, jeg kan vel få gå foran deg?" - hvorpå jeg brukte vogna som rambukk og sa "Sorry. Hvis det ikke passer deg å stå i kø får du handle på en annen tid av døgnet."

De fleste steder er dagligvarebutikkene åpne til minst 21 - mange steder til 23. De åpner gjerne 7-8-9 om morgenen. Hvis man får spader og mark av å omgås mennesker i butikken, så får man finne tidspunkter hvor det er færre. Rett og slett.

Om folk ønsker å la barna hjelpe til - og barna er ikke fullt så effektive som voksne - hva så? Hvis livet står og faller med de ekstra 90 sekundene... da bør man vurdere å omprioritere litt i livet sitt. Stress ned og slapp av.

[Gjest med barn i butikken jeg ja]

For det første kan alternativet da være å handle _før_ man henter i barnehagen.

For det annet: Ungene har da vel ikke vondt av å lære seg at man ikke kan gjøre 'alt' bare man skriker seg til noe, vel? ;-)

Hadde jeg rukket å handle før jeg hentet i barnehagen så hadde jeg gjerne gjort det.

Men er alene med en jente på 4 år, og jobber fra 8-16. Barnehagen er åpen fra 0745-1630, sier seg selv at det blir vanskelig å rekke å handle før barnehagen stenger.

Og ja, det både hender hun skriker, maser og får hjelpe meg med å legge varene på båndet. I tillegg sitter hun av og til i handlevonga, der hvor varene ligger.

[Gjest Tatjana]

Tenkte det samme. Nå må jeg tilstå at jeg stort sett alltid har handlet før henting i barnehagen, fordi ungene er slitne etter en lang dag og helst vil rett hjem, ikke i noen butikker.

Når det er sagt, jeg syns alle og enhver enkelt og greit må akseptere at det finnes andre mennesker også i butikken. Det er ikke bare meg-meg-meg. Det finnes gamle damer med rullator, det finnes rullestolbrukere som må ha hjelp til å få pakket ned varene sine, det finnes folk med barnevogner, og med unger løpende rundt i butikken. Det finnes travle business-menn med mobiltelefonen limt til øret, det finnes sure kjerringer, det finnes ungdom som sægger seg fram til kassa og ikke har penger nok og ikke greier å bestemme seg for om det er sjokoladen eller nudlene som må ryke.

Går man i butikker i rushtiden er det mange mennesker, og alltid noen i flere av kategoriene. En gang jeg sto i kassakø kom det en litt eldre dame bak meg, jeg hadde full vogn, hun hadde fire ting i en kurv. Hun ble stående og trippe og kjefte og klage, og lurte på om de i kassa ikke kunne ringe på en til - men de hadde fire kasser i drift og ikke flere folk tilgjengelig. Så tittet hun opp i vogna mi og sukket og stønnet - klagde og bar seg. Da det ble min tur tok hun et elegant skritt i retning av varebåndet og utstøtte klagende: "Jeg har faktisk ikke tid til å stå her i hele dag, jeg kan vel få gå foran deg?" - hvorpå jeg brukte vogna som rambukk og sa "Sorry. Hvis det ikke passer deg å stå i kø får du handle på en annen tid av døgnet."

De fleste steder er dagligvarebutikkene åpne til minst 21 - mange steder til 23. De åpner gjerne 7-8-9 om morgenen. Hvis man får spader og mark av å omgås mennesker i butikken, så får man finne tidspunkter hvor det er færre. Rett og slett.

Om folk ønsker å la barna hjelpe til - og barna er ikke fullt så effektive som voksne - hva så? Hvis livet står og faller med de ekstra 90 sekundene... da bør man vurdere å omprioritere litt i livet sitt. Stress ned og slapp av.

*trampeklapp*

Meget bra innlegg!

[morsan]

Hadde jeg rukket å handle før jeg hentet i barnehagen så hadde jeg gjerne gjort det.

Men er alene med en jente på 4 år, og jobber fra 8-16. Barnehagen er åpen fra 0745-1630, sier seg selv at det blir vanskelig å rekke å handle før barnehagen stenger.

Og ja, det både hender hun skriker, maser og får hjelpe meg med å legge varene på båndet. I tillegg sitter hun av og til i handlevonga, der hvor varene ligger.

Jeg har svært ofte handlet etter barenhagetid selv, men jeg har ikke latt barn somle rundt mellom reolene med liten trillevogn og deretter legge alle varene på båndet pluss betale. Man kan hjelpe til med _noen_ av varene uten å la 2-åringen ta over showet fullstendig.

[morsan]

Du har helt rett i begge deler, noe jeg har praktisert med stor skuksess. ) Det er uhyre sjelden mine maser i butikken og hyleepisoder kan jeg knapt huske å ha hatt.

Likeså!

[morsan]

Tenkte det samme. Nå må jeg tilstå at jeg stort sett alltid har handlet før henting i barnehagen, fordi ungene er slitne etter en lang dag og helst vil rett hjem, ikke i noen butikker.

Når det er sagt, jeg syns alle og enhver enkelt og greit må akseptere at det finnes andre mennesker også i butikken. Det er ikke bare meg-meg-meg. Det finnes gamle damer med rullator, det finnes rullestolbrukere som må ha hjelp til å få pakket ned varene sine, det finnes folk med barnevogner, og med unger løpende rundt i butikken. Det finnes travle business-menn med mobiltelefonen limt til øret, det finnes sure kjerringer, det finnes ungdom som sægger seg fram til kassa og ikke har penger nok og ikke greier å bestemme seg for om det er sjokoladen eller nudlene som må ryke.

Går man i butikker i rushtiden er det mange mennesker, og alltid noen i flere av kategoriene. En gang jeg sto i kassakø kom det en litt eldre dame bak meg, jeg hadde full vogn, hun hadde fire ting i en kurv. Hun ble stående og trippe og kjefte og klage, og lurte på om de i kassa ikke kunne ringe på en til - men de hadde fire kasser i drift og ikke flere folk tilgjengelig. Så tittet hun opp i vogna mi og sukket og stønnet - klagde og bar seg. Da det ble min tur tok hun et elegant skritt i retning av varebåndet og utstøtte klagende: "Jeg har faktisk ikke tid til å stå her i hele dag, jeg kan vel få gå foran deg?" - hvorpå jeg brukte vogna som rambukk og sa "Sorry. Hvis det ikke passer deg å stå i kø får du handle på en annen tid av døgnet."

De fleste steder er dagligvarebutikkene åpne til minst 21 - mange steder til 23. De åpner gjerne 7-8-9 om morgenen. Hvis man får spader og mark av å omgås mennesker i butikken, så får man finne tidspunkter hvor det er færre. Rett og slett.

Om folk ønsker å la barna hjelpe til - og barna er ikke fullt så effektive som voksne - hva så? Hvis livet står og faller med de ekstra 90 sekundene... da bør man vurdere å omprioritere litt i livet sitt. Stress ned og slapp av.

''En gang jeg sto i kassakø kom det en litt eldre dame bak meg, jeg hadde full vogn, hun hadde fire ting i en kurv. Hun ble stående og trippe og kjefte og klage, og lurte på om de i kassa ikke kunne ringe på en til - men de hadde fire kasser i drift og ikke flere folk tilgjengelig. Så tittet hun opp i vogna mi og sukket og stønnet - klagde og bar seg. Da det ble min tur tok hun et elegant skritt i retning av varebåndet og utstøtte klagende: "Jeg har faktisk ikke tid til å stå her i hele dag, jeg kan vel få gå foran deg?" - hvorpå jeg brukte vogna som rambukk og sa "Sorry. Hvis det ikke passer deg å stå i kø får du handle på en annen tid av døgnet."''

''Om folk ønsker å la barna hjelpe til - og barna er ikke fullt så effektive som voksne - hva så? Hvis livet står og faller med de ekstra 90 sekundene... da bør man vurdere å omprioritere litt i livet sitt. Stress ned og slapp av.''

Jeg må flire litt over disse to sitatene sett i sammenheng! :-) Hvis de 90 sekundene ikke betyr noe, så kunne du vel latt en dame med FIRE varer i kurven få slippe forbi? Har jeg nokså full vogn selv slipper jeg _alltid_ forbi folk med bare fire varer.

[Gjest mij]

Joda, man må jo vise for alle andre hvor flinke og veloppdragne barn man har ;-)

Litt på siden - vi har sjelden hatt problemer med 3-åringen i butikken, utrolig nok. Men jeg lar ham som regel få en ting eller to som vi avtaler på forhånd, f.eks en God morgen-yoghurt og/eller en flaske Farris. Hvorfor skal ungen på død og liv ikke få noe? Det skjønner ikke jeg.

[Gjest med barn i butikken jeg ja]

Jeg har svært ofte handlet etter barenhagetid selv, men jeg har ikke latt barn somle rundt mellom reolene med liten trillevogn og deretter legge alle varene på båndet pluss betale. Man kan hjelpe til med _noen_ av varene uten å la 2-åringen ta over showet fullstendig.

Hun valser IKKE rundt med egen vogn. Hun sitter i min handlevogn, har lest at det ikke er så populært heller, men.

Jeg prøver så klart å gjøre handleturen så 'smertefri' som mulig både for henne, meg og de andre i butikken. Men av og til så ender det med både hyl og skrik dessverre, hun er jo sliten. Og hadde jeg hatt mulighet, så hadde jeg så klart handlet alene, men den muligheten har jeg dessverre ikke.

[Lula]

''En gang jeg sto i kassakø kom det en litt eldre dame bak meg, jeg hadde full vogn, hun hadde fire ting i en kurv. Hun ble stående og trippe og kjefte og klage, og lurte på om de i kassa ikke kunne ringe på en til - men de hadde fire kasser i drift og ikke flere folk tilgjengelig. Så tittet hun opp i vogna mi og sukket og stønnet - klagde og bar seg. Da det ble min tur tok hun et elegant skritt i retning av varebåndet og utstøtte klagende: "Jeg har faktisk ikke tid til å stå her i hele dag, jeg kan vel få gå foran deg?" - hvorpå jeg brukte vogna som rambukk og sa "Sorry. Hvis det ikke passer deg å stå i kø får du handle på en annen tid av døgnet."''

''Om folk ønsker å la barna hjelpe til - og barna er ikke fullt så effektive som voksne - hva så? Hvis livet står og faller med de ekstra 90 sekundene... da bør man vurdere å omprioritere litt i livet sitt. Stress ned og slapp av.''

Jeg må flire litt over disse to sitatene sett i sammenheng! :-) Hvis de 90 sekundene ikke betyr noe, så kunne du vel latt en dame med FIRE varer i kurven få slippe forbi? Har jeg nokså full vogn selv slipper jeg _alltid_ forbi folk med bare fire varer.

Gjerne litt måten damen med fire varer oppførte seg på. Hvis folk er litt ydmyke og hyggelige så er det litt lettere å la dem slippe forbi i køen.