Si ifra i klassen?

[Gjest Hei33]

Jeg har en datter som relativt nylig har fått Asperger-diagnose. Hun går i 3. trinn, og får fra tid til annen en del negative bemerkninger om seg selv og væremåten sin fra medelever.

Det som er synlig for medelevene er problemene med grovmotorikken, mannerismene, og de umodne sosiale ferdighetene.

Jeg har forsøkt å være i dialog med skolen helt fra dag 1 i 1.klasse (og til og med før det), og under utredningen av henne, men blir ikke møtt og forstått slik jeg ønsker.

Læreren mener bestemt at vi ikke bør si ifra/informere til verken foreldre eller medelever om tilstanden til dattera mi, for hun vil ikke "sykeliggjøre henne".

Men jeg mener at åpenhet er viktig, og at dette absolutt ikke er noe å skamme seg over. Jeg tenker at det er viktig å informere slik at fordommer og uvitenhet ikke skal ligge til grunn for plaging/erting/ekle kommentarer. Når det er så opplagt at det feiler henne noe, er det vel best å informere, eller hva?

Noen med erfaring på området? Hvordan ble dere møtt/forstått av foreldrene og medelevene? Eller har dere valgt å ikke være åpen om det?

Takknemlig for svar!

[ruskesnusk]

Vi har ingen bokstavbarndiagnose ennå, "bare" proteinintoleranse(som blir utrolig mye bedre med diett!). Vi valgte å si fra på foreldrekonferanse og fikk bare positiv respons på det! Både fra lærere og foreldre. Jeg sa bare helt enkelt at mitt barn har proteinintoleranse, det gir symptomer tilsvarende adhd, og i tillegg skal han utredes for adhd. Jeg var veldig i tvil, men nå er jeg glad for det. Foreldrene hadde helt sikkert hørt litt av hvert om mitt barns adferd, og nå fikk de en forklaring på _hvorfor_ den var sånn og kan forklare det for sine barn igjen hvis det er aktuelt. Jeg vil mye heller det, enn at mitt barn skal bli oppfattet som den umulige ungen som ikke får oppdragelse hjemme. For det foreldre tenker, smitter over på ungene...

[Gjest ikke aspergermamma]

Hei! Har ikke erfaring personlig, men syns absolutt at det må være fint å informere om sånne ting. Vi har ei jente i klassen til syvåringen vår som er "helt normal", ingen vet hva som feiler henne, og offisielt er det vel ingenting som er galt heller, men problemet er at alle barna helt siden barnehagen helt intuitivt har visst at det er "noe", og nå på skolen har hun egen assistent som er på henne hele tiden, noe selvfølgelig alle barna og alle foreldrene ser helt av seg selv.

Poenget mitt er at på denne måten vet alle at det er "noe" med henne, hun er "rar" og får ikke nære venner i klassen, alle de andre foreldrene vet at det er noe, både fordi det syns utenpå og fordi hun har en heltids assistent, men "offisielt" er hun helt normal og akkurat som alle de andre..... det blir gjennomskuet, det blir teit, og det blir ekskluderende på en annen måte enn om det hadde vært åpenhet. Mener i hvertfall jeg, og flere foreldre med meg når vi har snakket om det i "hemmelighet"

Lykke til, jeg syns det blir helt feil at læreren skal sette premissene på den måten, det er du som forelder som kjenner på hva som er riktig for ditt barn, og jeg tror nok magefølelsen har rett. De andre barna kommer uansett til alltid å vite at noe er annerledes, og det vil antagelig også for dem være lettere å forholde seg til henne hvis de får vite hva som er annerledes, istedet for at alle de voksne skal pukke på at hun er helt normal og akkurat som dem, og så er hun ikke det i praksis.

Lykke til :-)

[Gjest Geir]

Hei.

Har sjøl jobba med elever i skolen med aspberger, og eg er helt enig med deg i at det er viktig med åpenhet i forhold til lærere og medelever.

Før eller siden vil eg tro behovet for ekstratiltak, eller spesielt tilpassa opplegg vil melde seg så da vil jo problemstillingen dukke opp uansett.

Dessuten er det min erfaring at medelever ikkje har noen problemer med å ta hensyn, samtidig som de også er omsorgsfulle og (ekstra) innkluderende om de blir forklart hva det innebærer å ha aspberger.

Så eg kan ikkje helt skjønne denne lærerens "vegring" med å informere om dette, det er ingen skam og ha aspberger, så den "sykeliggjøringsteorien" er helt malplassert.

Stå på ditt du, og lykke til videre...

[Gjest kvinne 46]

Har ein gut på 13 år som har Asperger. Vi har ikkje informert i klassa (det har ikkje vore behov for det), men vi er naturleg opne om det.

Eg var leder på ein leir for 5.klassinger ein gong. Der var ein gut eg oppfatta som autist. Vi hadde ikkje blitt informert, og eg tenkte kor mykje lettare det hadde vore om foreldra hadde gitt oss beskjed framfor at vi måtte finne ut av det sjølv. Det gjekk ei stund før eg forstod korleis eg best skulle møte guten.

Og hadde eg ikkje hatt kunskap om autisme så hadde eg ikkje forstått kvifor han gjor dei tinga han gjor.

[Gjest b&u arbeider]

Har selv et barn med en annen diagnose ganske lik asperger.

Vi valgte å være åpne om diagnosen overfor elever og foreldre og opplevde mer forståelse etterpå.

Jobber også på en skole der jeg har opplevd mer og mer åpenhet om diagnoser.

Jeg synes medelevene viser mer forståelse/omsorg for de i klassen sin som har en bestemt diagnose.

De jeg kjenner og meg selv har alle fått ppt eller bup til å komme i foreldremøte først så komme tilbake dagen etter i klassen for å informere.

(Det har ikke blitt sagt navn på diagnosen)

[Gjest Geir]

Hei igjen.

Har vært på ett kurs i dag omAsberger/Autisme, med foredragsholder Mia Endresen som er rettleder ved Nordvoll Skole og Autismesenter i Oslo.

http://www.nordvoll.gs.oslo.no/

Der fikk eg anledning til (i en pause) og spørre ho om hva ho normalt ville anbefalt i forhold til informasjon/åpenhet ovenfor medelever og foreldre, i ett tilfelle som ditt.

Det kunne ho ikkje svare kategorisk på da en slik avgjørelse måtte taes i hvert enkelt tilfelle, etter en grundig vurdering.

Men det som ho ville legge stor vekt på var kor godt din datter kjente til sin diagnose og hva dette innebar, før de andre_eventuellt_blei informert.

Men sjølve Asberger diagnosen var det nødvendigvis ikkje formålstjenlig og "offentliggjøre", men att medelever/foreldre kunne gjøres kjent med att der måtte taes spesielle hensyn og att der var begrensinger på hva ho kunne klare og ikkje klare.

Her finner du også stoff av interesse:

http://autismeforeningen.no/

Mvh

[Gjest Hei33]

Hei igjen.

Har vært på ett kurs i dag omAsberger/Autisme, med foredragsholder Mia Endresen som er rettleder ved Nordvoll Skole og Autismesenter i Oslo.

http://www.nordvoll.gs.oslo.no/

Der fikk eg anledning til (i en pause) og spørre ho om hva ho normalt ville anbefalt i forhold til informasjon/åpenhet ovenfor medelever og foreldre, i ett tilfelle som ditt.

Det kunne ho ikkje svare kategorisk på da en slik avgjørelse måtte taes i hvert enkelt tilfelle, etter en grundig vurdering.

Men det som ho ville legge stor vekt på var kor godt din datter kjente til sin diagnose og hva dette innebar, før de andre_eventuellt_blei informert.

Men sjølve Asberger diagnosen var det nødvendigvis ikkje formålstjenlig og "offentliggjøre", men att medelever/foreldre kunne gjøres kjent med att der måtte taes spesielle hensyn og att der var begrensinger på hva ho kunne klare og ikkje klare.

Her finner du også stoff av interesse:

http://autismeforeningen.no/

Mvh

Tusen takk til deg Geir, og til alle dere andre som har svart. Snilt av deg å spørre denne personen!

Det går nok bra. Finner nok ut av hva som er best for henne. :-)

[Gjest Geir]

Tusen takk til deg Geir, og til alle dere andre som har svart. Snilt av deg å spørre denne personen!

Det går nok bra. Finner nok ut av hva som er best for henne. :-)

Det gjør det helt sikkert!

PS! Husk at Albert Einstein hadde Asberger.

[KaVa]

Vi har en gutt med asperger, og jeg har stor tro på åpenhet. De andre ungene ser jo allerede at barnet er annerledes, og det å få en forklaring er viktig. Det er viktig at asberger forklares på en skikkelig måte - man skal på ingen måte sykeliggjøre barnet (det er jo ikke sykt - men har en sosial forståelsesvanske).

At andre unger forstår hvorfor barnet reagerer annerledes, gjør det hverdagen enklere for barnet!

[sammfunnskritiker]

Autismeforeningen, vil ha mange gode råd her tenker jeg . Mange foreldre har informert skolen og hatt hell med virkemidlene sine.