Tospråklighet?

[Gjest teller min erfaring her?]

Synes du er veldig negativ og kommer med mye synsing. Barn utvikler seg forskjellig uansett om de er ett- eller tospråklige. Jeg har hatt barn som har begynt å snakke sent og barn som har snakket tidlig. HAr faktisk hatt en 2 åring som laget fullstendige setninger på begge språk. Har også hatt en 2 åring som knapt snakket på noen språk.

Pr. idag er alle mine barn tenåringer/voksne med fullt utviklete norskkunnskaper og de har alle et veldig rikt språk. I tillegg er jeg ganske overbevist om at pga. sin tospråklige bakgrunn, har de det også lettere i forhold til å lære seg andre språk.

Men dette er da bare min skarve mening etter 20 år som mor for en velfungerende, tospråklig ungeflokk

Nå misforstår du med vilje håper jeg. Jeg har aldri sagt at dette gjelder alle barn. Men jeg har som du har lest av mine innlegg opplevd gang på gang at små barn KAN har problemer med språket i landet de bor mens de er små. Og jeg skrev også at dette ikke gjelder skolebarn. Men barn som lærer fortsatt. Og når du skriver at et av dine barn var sen i begge språk , så kan faktisk grunnen være at dette barnet hadde problemene som jeg har opplevd. Det kan du ikke si hverken for eller imot. Hadde dette barnet vokst opp i en etspråklig familie kan utviklingen ha gått fortere og bedre.

[Gjest Finnen blant dere]

Nå misforstår du med vilje håper jeg. Jeg har aldri sagt at dette gjelder alle barn. Men jeg har som du har lest av mine innlegg opplevd gang på gang at små barn KAN har problemer med språket i landet de bor mens de er små. Og jeg skrev også at dette ikke gjelder skolebarn. Men barn som lærer fortsatt. Og når du skriver at et av dine barn var sen i begge språk , så kan faktisk grunnen være at dette barnet hadde problemene som jeg har opplevd. Det kan du ikke si hverken for eller imot. Hadde dette barnet vokst opp i en etspråklig familie kan utviklingen ha gått fortere og bedre.

Poenget mitt var at språklig utvikling er forskjellig fra barn til barn uansett ett eller to språk hjemme.

Selv om min 2-åring var sen i begynnelsen, betyr ikke det at hans språkutvikling var forsinket ellers. Han var helt på nivå med sine jevnaldrende i norsk ganske så fort etter at han løste "koden".

Jeg aksepterer at du mener det du sier - min erfaring med mine barn og andre finsk-norske barn er bare så veldig annerledes enn det du forteller. Sånn er det bare...

[Gjest Gift-med-tospråklig]

Kan ikke se annet enn fordeler med tospråklighet. Er gift med en tospråklig mann. Foreldrene snakket konsekvent hvert sitt språk med ham, og han svarte på de resp. språkene til foreldrene. Han blanda aldri språkene, fordi språkene var kobla til personen - til mamma snakker jeg sånn, til pappa sånn. Han har utrolig nytte av sine to språk.

[calendula]

Synes du er veldig negativ og kommer med mye synsing. Barn utvikler seg forskjellig uansett om de er ett- eller tospråklige. Jeg har hatt barn som har begynt å snakke sent og barn som har snakket tidlig. HAr faktisk hatt en 2 åring som laget fullstendige setninger på begge språk. Har også hatt en 2 åring som knapt snakket på noen språk.

Pr. idag er alle mine barn tenåringer/voksne med fullt utviklete norskkunnskaper og de har alle et veldig rikt språk. I tillegg er jeg ganske overbevist om at pga. sin tospråklige bakgrunn, har de det også lettere i forhold til å lære seg andre språk.

Men dette er da bare min skarve mening etter 20 år som mor for en velfungerende, tospråklig ungeflokk

Det gjorde også både min eldste sønn og min datter da de var 2 år.

Minstemannen sa omtrent ingenting inntil han var 2,5 verken på norsk eller på mitt morsmål - så forskjellige kan det bli!

[morsan]

Jeg har hørt at det er viktig at man snakker sitt morsmål med barnet, fordi det er viktig at du snakker et språk som du virkelig kan med barnet. Det kan sikkert kjennes som du er god i engelsk, men en psykolog fortalte meg en gang at enhver fireåring snakker sitt morsmål bedre enn noen utlending noen gang vil klare å lære det.

''men en psykolog fortalte meg en gang at enhver fireåring snakker sitt morsmål bedre enn noen utlending noen gang vil klare å lære det.''

Tja... jeg har hørt heilnorske 4-åringer snakke så utydelig og dårlig at jeg har hatt problemer med å forstå dem, og jeg har møtt innvandrere som snakker så perfekt norsk at det er nettopp mangelen på feil som 'avslører' dem som utlendinger! ;-)

Men forølvrig enig med deg - synes bare den psykologen overdrev en smule...;-)

[morsan]

Det er akkurat det jeg har lest også!

-og jeg!

[Gjest migggi]

hei

Jeg har selv to barn som er tospråkelig.

Den eldste på 7 år lærte seg å snakke ganske tidlig. Var faktisk ganske tidlig ute i forhold til jevngamlebarn som hadde bare ett språk å forholde seg til..Pappas språk lærte hun å snakke flytende rundt tre års alderen. Men vi var konsekvente å snakket hvert vårt språk til henne fra hun ble født.

Yngste datteren vår er nå tre år, og hun har nettopp begynt å snakke begge språkene. Har vært sen i språkutviklingen. Nå behersker hun best det språket i landet vi bor i, og norsken er litt svakere. Jentene snakker også språket til det landet vi bor i når de leker.

Jeg er konsekvent å snakker på norsk, mens barna svarer meg ofte på det andre språket.

Når vi er i Norge over lengre perioder i ferier ol. kommer de fort inn i det norske språket.

Jeg tror det er individuelt hvor forsinket barna kan bli i språkutviklingen pga. to språk.

Jeg jobber med flerspråklige barn og ser at noen barn er sen i språkutviklingen og andre ikke, akkurat som det ville være med barn som ikke er to språkelig.

Jeg synes det er toppen at barn kan snakke to språk, og så sier de at barn har lettere for å tilegne seg enda flere språk når de allerede er tospråklig...