Hvor mye samvær er "riktig"?

[Persille1365381127]

Er det noen som vet om det finnes noe dokumentasjon på hvor mye samvær far minimum må ha for at det faktisk skal oppleves som samvær med far for barnet og ikke bare en hyggelig ettermiddag med en lekeonkel?

Er minimumskravet på en helg/en ukedag annenhver uke satt av hensyn til barnet eller faren?

Nå er det altså ikke relevant hva far eller mor mener - kun hva som er best for barnet. Barnet skal bo hos mor, og ha samvær med far - men i hvilken grad?`

En forutsetning til; mor og far er ikke på talefor - så det er utelukket å tilbringe noe tid sammen i det hele tatt, barnet er ca seks uker gammelt.

[Atene]

''Er minimumskravet på en helg/en ukedag annenhver uke satt av hensyn til barnet eller faren?''

Vet ikke. Men jeg vil bare nevne at det er ikke noe minimumskrav. Loven sier "hvis det er avtalt vanlig samvær", ikke "alle har rett til minst vanlig samvær".

For en seks uker gammel baby tror jeg de aller fleste er enige om at "vanlig samvær" ikke er egnet.

[punky brewster]

"normalt" samvær er vel ikke aktuelt når barnet er seks uker. Om moren ammer, er det vel opplagt at det begrenser hvor lenge barnet kan være borte.

Var alene med mitt barn helt fra fødselen og barnet begynte å være annenhver helg da hun var litt over året hos faren. Før den tid var han på besøk noen timer no og da og det hente at jeg dro ut noen timer, men det var ikke ofte. Men dette vil nok fungere dårlig for de du nevner som ikke er på talefot.

Kanskje ikkke helt hva du spurte om, men vet at far ikke kan tvinges til å ha samvær om det er det som er utfordringen i dette tilfellet

[org]

Kanskje en prat med familievernkontoret kunne vært på sin plass. Ikke for å få foreldrene på talefot (jo, det også...), men kanskje de kunne uttale seg om barnet behov for samvær?

[Elis31]

Man må vel begynne gradvis med en liten baby. Noen timer i starten, også kan det bli overnatting etter hvert. For barnet er det jo viktig å ha et nettverk, og for at far skal orke å ha kontakt så bør man tillate at far får ha et rimelig samvær med barnet. Dette vil jo på sikt være til det beste for barnet.

Dersom det er snakk om vold, alkohol eller alvorlige trusler som gjør at de ikke er på talefot, er nok saken en annen.

Uansett bør man be om profesjonell hjelp som på familierådgivningskontor.

[Persille1365381127]

"normalt" samvær er vel ikke aktuelt når barnet er seks uker. Om moren ammer, er det vel opplagt at det begrenser hvor lenge barnet kan være borte.

Var alene med mitt barn helt fra fødselen og barnet begynte å være annenhver helg da hun var litt over året hos faren. Før den tid var han på besøk noen timer no og da og det hente at jeg dro ut noen timer, men det var ikke ofte. Men dette vil nok fungere dårlig for de du nevner som ikke er på talefot.

Kanskje ikkke helt hva du spurte om, men vet at far ikke kan tvinges til å ha samvær om det er det som er utfordringen i dette tilfellet

Nei - utfordringen ligger i at mor ikke vil la ham ha samvær, og jeg mener han har krav på det, uansett alder på barnet.

[Persille1365381127]

Kanskje en prat med familievernkontoret kunne vært på sin plass. Ikke for å få foreldrene på talefot (jo, det også...), men kanskje de kunne uttale seg om barnet behov for samvær?

Det kommer - men ikke i dag når jeg lurer

Og dere vet jo så mye greier her inne, så jeg tenkte at noen kanskje hadde noe mer dokumentert informasjon enn meg.

[Persille1365381127]

Man må vel begynne gradvis med en liten baby. Noen timer i starten, også kan det bli overnatting etter hvert. For barnet er det jo viktig å ha et nettverk, og for at far skal orke å ha kontakt så bør man tillate at far får ha et rimelig samvær med barnet. Dette vil jo på sikt være til det beste for barnet.

Dersom det er snakk om vold, alkohol eller alvorlige trusler som gjør at de ikke er på talefot, er nok saken en annen.

Uansett bør man be om profesjonell hjelp som på familierådgivningskontor.

''Dersom det er snakk om vold, alkohol eller alvorlige trusler som gjør at de ikke er på talefot, er nok saken en annen.''

Det er ikke tilfelle - men mor ble gravid etter å ha lurt far til tro at hun brukte prevensjon, de var ikke i et forhold - og hun har vært ganske kjip i ettertid ifht omtale osv.

''Uansett bør man be om profesjonell hjelp som på familierådgivningskontor.''

Det har de - men ikke ennå. Det kommer når testene er avklart. Men iom at dette virker inn på vårt forhold også - så mener jeg han må tenke gjennom hva han vil FØR han går dit, ikke ta noen hastebeslutninger når man sitter der og blir overfalt av følelser og meninger.

Det kan være greit å ha litt bakgrunnsinformasjon og tanker.

[punky brewster]

Nei - utfordringen ligger i at mor ikke vil la ham ha samvær, og jeg mener han har krav på det, uansett alder på barnet.

Ok, mor kan ikke nekte far samvær. Om de ikke kommer til enighet, så må de vel til mekling, men mtp at barnet er så lite er det nok bedre for barnet med hyppigere og kortere besøk av far enn "normal" samvær slik som annenhver helg.

[Persille1365381127]

''Er minimumskravet på en helg/en ukedag annenhver uke satt av hensyn til barnet eller faren?''

Vet ikke. Men jeg vil bare nevne at det er ikke noe minimumskrav. Loven sier "hvis det er avtalt vanlig samvær", ikke "alle har rett til minst vanlig samvær".

For en seks uker gammel baby tror jeg de aller fleste er enige om at "vanlig samvær" ikke er egnet.

Hvorfor er ikke det egner? Hvorfor skal far nektes samvær med barnet sitt basert på alder? Eller tvinges til å være med mor om det er fullstendig destruktivt?

[Persille1365381127]

Ok, mor kan ikke nekte far samvær. Om de ikke kommer til enighet, så må de vel til mekling, men mtp at barnet er så lite er det nok bedre for barnet med hyppigere og kortere besøk av far enn "normal" samvær slik som annenhver helg.

Ja, det er jeg forsåvidt enig i - men hvor finnes det noe dokumentasjon om dette som det er hold i? Som ikke bare er sånn "jeg mener at"...

[Atene]

Hvorfor er ikke det egner? Hvorfor skal far nektes samvær med barnet sitt basert på alder? Eller tvinges til å være med mor om det er fullstendig destruktivt?

Fordi en baby ikke husker særlig lenge. Hvis h*n er borte fra hovedomsorgspersonen i en helg, vil h*n ha glemt vedkommende i løpet av helgen. Det går ut over tilknytningsevnen hvis barnet opplever stadige skifter av hovedomsorgsperson i første leveår.

Et barn som har utviklet trygg tilknytningsevne, vil imidlertid senere kunne knytte seg til flere enn hovedomsorgspersonen.

Hvis barnet ammes, er det også en grunn. Det er ikke "bare å pumpe" for alle.

[punky brewster]

Ja, det er jeg forsåvidt enig i - men hvor finnes det noe dokumentasjon om dette som det er hold i? Som ikke bare er sånn "jeg mener at"...

Det vet jeg dessverre ikke, men prøv å ring nav om du ikke får noen svar her inne

[Atene]

''Dersom det er snakk om vold, alkohol eller alvorlige trusler som gjør at de ikke er på talefot, er nok saken en annen.''

Det er ikke tilfelle - men mor ble gravid etter å ha lurt far til tro at hun brukte prevensjon, de var ikke i et forhold - og hun har vært ganske kjip i ettertid ifht omtale osv.

''Uansett bør man be om profesjonell hjelp som på familierådgivningskontor.''

Det har de - men ikke ennå. Det kommer når testene er avklart. Men iom at dette virker inn på vårt forhold også - så mener jeg han må tenke gjennom hva han vil FØR han går dit, ikke ta noen hastebeslutninger når man sitter der og blir overfalt av følelser og meninger.

Det kan være greit å ha litt bakgrunnsinformasjon og tanker.

''Men iom at dette virker inn på vårt forhold også - så mener jeg han må tenke gjennom hva han vil FØR han går dit, ikke ta noen hastebeslutninger når man sitter der og blir overfalt av følelser og meninger.''

Det bør han gjøre uansett om han er i et forhold eller ikke. Han bør heller ikke skrive under på noe før han har tenkt igjennom det etter møtet. En god avtale tåler å bli sovet på.

[Atene]

Hvorfor er ikke det egner? Hvorfor skal far nektes samvær med barnet sitt basert på alder? Eller tvinges til å være med mor om det er fullstendig destruktivt?

Jeg sa forresten ikke noe om å nekte samvær, men om at "vanlig samvær" ikke er egnet. Som punky brewster sier, så anbefales kortere og hyppigere samvær til så små barn.

[Gjest fungerte visst ok]

En kamerat av søsteren min var i tilsvarende situasjon, og de ble rådet av fagfolk til at barnet var hos far mellom to amminger (hvor det ikke skulle være lang søvn) så godt som hver dag hvis mulig. De fikk til i hvertfall fire ganger i uken.

Det er jo avhengig av at de bor ganske nære hverandre.

Etterhvert som det ble innført annen mat og drikke, ble samværet konsentrert til samvær noen flere timer to dager i uken, med ett måltid og en søvn.

Så ble det gradvis endret til "vanlig samvær" i løpet av de første barnehageårene.

[Persille1365381127]

En kamerat av søsteren min var i tilsvarende situasjon, og de ble rådet av fagfolk til at barnet var hos far mellom to amminger (hvor det ikke skulle være lang søvn) så godt som hver dag hvis mulig. De fikk til i hvertfall fire ganger i uken.

Det er jo avhengig av at de bor ganske nære hverandre.

Etterhvert som det ble innført annen mat og drikke, ble samværet konsentrert til samvær noen flere timer to dager i uken, med ett måltid og en søvn.

Så ble det gradvis endret til "vanlig samvær" i løpet av de første barnehageårene.

Men det fordrer jo da at far har fri fra jobb f.eks? Hvordan løse det på arb.dager?

[Gjest fungerte visst ok]

Men det fordrer jo da at far har fri fra jobb f.eks? Hvordan løse det på arb.dager?

Kommer jo helt an på avstandene mellom bopælene og jobben, men de bodde og jobbet i Oslo, så det gikk greit. Han hadde datteren etter ettermiddgsluren to dager i uken, han hadde jo ikke barn ellers, så han sto fritt til å jobbe tidlig og sent så mye han ville bortsett fra disse to ettermiddagene. Og så hadde han henne noen timer hver dag lørdag og søndag.

Det gjorde at han ble veldig bundet og preget av å være småbarnsfar, selv om han ikke bodde sammen med barnet, og det har bidratt til at de har et veldig nært forhold og han føler seg som 100% far til barnet, til tross for dårlig kontakt med mor.

Mor fikk noen fristunder, men det var nok mer slitsomt enn avlastende, fordi hun ble bundet til faste klokkeslett og dager hun måtte være i nærheten av barnefaren.

Jeg har vært veldig imponert over hvordan de har klart å sette sine egne konflikter til side, og prioritere barnets beste (foran eget sinne mot eksen, og egen karriere på jobb, og egen frihet).

[mariaflyfly]

Dersom barnet er 6 uker er det vel innlysende at det er utelukket med "vanlig samvær" når moren ammer.

[Persille1365381127]

Kommer jo helt an på avstandene mellom bopælene og jobben, men de bodde og jobbet i Oslo, så det gikk greit. Han hadde datteren etter ettermiddgsluren to dager i uken, han hadde jo ikke barn ellers, så han sto fritt til å jobbe tidlig og sent så mye han ville bortsett fra disse to ettermiddagene. Og så hadde han henne noen timer hver dag lørdag og søndag.

Det gjorde at han ble veldig bundet og preget av å være småbarnsfar, selv om han ikke bodde sammen med barnet, og det har bidratt til at de har et veldig nært forhold og han føler seg som 100% far til barnet, til tross for dårlig kontakt med mor.

Mor fikk noen fristunder, men det var nok mer slitsomt enn avlastende, fordi hun ble bundet til faste klokkeslett og dager hun måtte være i nærheten av barnefaren.

Jeg har vært veldig imponert over hvordan de har klart å sette sine egne konflikter til side, og prioritere barnets beste (foran eget sinne mot eksen, og egen karriere på jobb, og egen frihet).

Takk for svar - det var et bra tips