Hvor mye samvær er "riktig"?

[Gjest confu]

''Det høres utrolig barnslig ut spør du meg!''

I mine øyne er hele denne saken helt tragisk. Noen har tatt noen utrolig egoistiske valg som nå går utover et uskyldig barn.

''Er hun sint på faren til barnet sitt pga at hun ble gravid av denne engangsnatten? Skulle hun egentlig ønske at de var familie?''

Vet ikke. Det var jo hun som løy om prevansjon, og ikke gjorde noe med det etterpå (angrepille) - og hun er gammel nok (31) til å vite at man blir gravid av ubeskyttet sex.

''Er det ikke mulig for faren å møte moren i det hele tatt? Eller for moren å møte faren?''

Hittil har det endt i full konflikt hver gang. Han er fortvilet over at han er overkjørt og at noen andre har tatt styringen over hans liv - og over å ha blitt lurt. Hun mener han ikke kan få treffe barnet, for da kommer han til å drepe det - siden han ønsket abort fra første stund.

Det er jo ren idioti selvfølgelig... Og hun "truer" med å ringe moren hans og fortelle tullete ting, har diktet historier om hvor forferdelig han har behandlet henne til venner, bekjente - type "hele bygda". Så han har et svært anstrengt forhold til henne naturlig nok.

Det kan godt hende hun så for seg drømmefamilien - men da skyldes det noe hun har diktet i sitt eget hode, og ikke noe han har gitt inntrykk av at kunne skje. Og det er selvfølgelig ikke noe jeg har bare fra ham - jeg har undersøkt sannhetsgehalten i det som har blitt meg fortalte både av ham og henne.

''Tenker en får tenke litt strategisk her, for i det minste å sikre ett samarbeid på ett senere tidspunkt, slik at man ikke ødelegger alt sammen.''

Det tenker jeg også - men jeg vet ikke helt hvordan det er lurest å gripe det an.

''Selv om det er surt å svelge tror jeg faktisk at om moren er så vrang som jeg får inntrykket av her, så kan det tenkes at det beste for barnet er å bli skånet for konflikten.''

Det har han selvfølgelig tenkt på - og det er jeg enig med dere begge i. Men han er litt "redd" for samfunnets fordømmelse om man kan bruke det uttrykket, om han tar det valget. Og hva han da skal svaret barnet om det en dag dukker opp på døren og ber om svar på hvorfor.

''Hva vil far? Er det viktig for han eller er det rettigheter som er det viktige her?''

Det klarer han ikke sortere helt. Rettighetene betyr ingenting for ham, han tenker på hva han vil ifht hva som er best for barnet, og hva samfunnet forventer av ham.

Hadde han kunnet velge hadde han bare fortrengt hele saken - men det går jo ikke.

Lyve om prevensjonsbruk virker jo noe søkt, mest sansynlig snakket de ikke om det eller prevensjonen hun brukte sviktet.

Hvor har du det fra at hun løy om at hun brukte prevensjon? Har hun innrømmet det?

[tiliti]

Utgangspunktet er hva barnet trenger. Ikke foreldrenes følelser.

Når jeg ikke ville sendt mitt barn avgårde med en fremmed, er det ikke fordi det ville vært vondt for meg i seg selv. Det ville vært vondt for meg fordi jeg ville visst at det ikke var ok for barnet.

Du kan ikke komme og si at hun får tåle det, fordi hun har satt seg i situasjonen selv. Du sier at du tenker på barnet, men ut fra svarene dine virker det ikke sånn. Det virker som du tenker på far, og på å straffe mor.

Hvis det er et inntrykk andre får også, vil det ikke gagne deres sak.

Enig

[Persille1365381127]

Lyve om prevensjonsbruk virker jo noe søkt, mest sansynlig snakket de ikke om det eller prevensjonen hun brukte sviktet.

Hvor har du det fra at hun løy om at hun brukte prevensjon? Har hun innrømmet det?

Ja - hun har det. Det er derfor det hele er tragisk, hun har innrømmet å ha lurt ham - han må leve med det.

[frosken]

Jeg har et annet innspill til deg også; en institusjon som også kan alt om spedbarn og tilknytning er Alinesspedbarnsenter i Oslo, se http://www.barne-og-familieetaten.oslo.kommune.no/tjenestetilbud/aline_og_frydenberg_barnevernsenter/aline_poliklinikk/

Du kan kanskje ringe dem.

[Åsemor]

''En forutsetning til; mor og far er ikke på talefor - så det er utelukket å tilbringe noe tid sammen i det hele tatt, barnet er ca seks uker gammelt.''

Hvis mor og far er voksne mennesker klarer de da å være i nærheten av hverandre når det er til barnets beste. Det får da være måte på til barnsligheter...

[Persille1365381127]

Jeg har et annet innspill til deg også; en institusjon som også kan alt om spedbarn og tilknytning er Alinesspedbarnsenter i Oslo, se http://www.barne-og-familieetaten.oslo.kommune.no/tjenestetilbud/aline_og_frydenberg_barnevernsenter/aline_poliklinikk/

Du kan kanskje ringe dem.

Takk

[Persille1365381127]

''En forutsetning til; mor og far er ikke på talefor - så det er utelukket å tilbringe noe tid sammen i det hele tatt, barnet er ca seks uker gammelt.''

Hvis mor og far er voksne mennesker klarer de da å være i nærheten av hverandre når det er til barnets beste. Det får da være måte på til barnsligheter...

Nei - de klarer ikke det.

[morsan]

Tenkte jeg skulle google og se om jeg fant noe på engelskspråklige nettsider. Jeg fant denne, som jeg ikke har lest men bare tittet på, og den ser mer ut til å omhandle betydningen av fedres tilstedeværelse i barnas liv enn hvor mye samvær som er 'riktig' når det gjelder 6 uker gamle babyer.

http://fatherfamilylink.gse.upenn.edu/org/ncoff/litrev/fpmlr.htm

[Gjest et forslag]

3-4 timer daglig burde ikke være noe problem selv når de er så små, det burde man kunne klemme inn mellom to amminger med forbehold om at man ikke er så langt unna at det tar fryktelig lang tid å returnere barnet til mamma dersom sulten tar overhånd.

Det kan jo være en start og så kan man heller se på lengre samvær etter barnet har begynt med fast føde og nærmer seg året.

Når det gjelder minstemål av mengde; barnevernets uttalelser om barn i fosterhjems kontakt med foreldre sier at kontakt må være tilstede flere ganger i uka når de er små for å opprettholde tilknytning. Derfor ville jeg, dersom jeg var far, hatt barnet på dagtid så godt som hver dag - fra 1-4 timer av gangen.

[Glimtipper]

Jeg vet lite om hva som er best for barnet her, bortsett fra hva jeg har hørt fra fagpersonell. Det stemmer overens med hva de fleste andre har foreslått.

Jeg ville bare påpeke at Persille ikke har noen hevnmotiver i forhold til denne saken. Vi har snakket om dette før og hun hadde kun barnets beste i tankene, selv om hun selvfølgelig har sympati med kjærestens følelser. Det er naturlig at hun er opptatt av hans rettigheter.

Følte behov for å forsvare henne litt her

[Persille1365381127]

3-4 timer daglig burde ikke være noe problem selv når de er så små, det burde man kunne klemme inn mellom to amminger med forbehold om at man ikke er så langt unna at det tar fryktelig lang tid å returnere barnet til mamma dersom sulten tar overhånd.

Det kan jo være en start og så kan man heller se på lengre samvær etter barnet har begynt med fast føde og nærmer seg året.

Når det gjelder minstemål av mengde; barnevernets uttalelser om barn i fosterhjems kontakt med foreldre sier at kontakt må være tilstede flere ganger i uka når de er små for å opprettholde tilknytning. Derfor ville jeg, dersom jeg var far, hatt barnet på dagtid så godt som hver dag - fra 1-4 timer av gangen.

Men hvordan skal man kunne gjennomføre det når man er i jobb?

[Persille1365381127]

Jeg vet lite om hva som er best for barnet her, bortsett fra hva jeg har hørt fra fagpersonell. Det stemmer overens med hva de fleste andre har foreslått.

Jeg ville bare påpeke at Persille ikke har noen hevnmotiver i forhold til denne saken. Vi har snakket om dette før og hun hadde kun barnets beste i tankene, selv om hun selvfølgelig har sympati med kjærestens følelser. Det er naturlig at hun er opptatt av hans rettigheter.

Følte behov for å forsvare henne litt her

Takk

Du er jo faktisk en av de få som har lest alt.... Jeg orker bare ikke utbrodere alt her - det blir så mye å forklare, og så lett gjenkjennelig om hun eller hennes venninder er her.

[Persille1365381127]

Jeg vet lite om hva som er best for barnet her, bortsett fra hva jeg har hørt fra fagpersonell. Det stemmer overens med hva de fleste andre har foreslått.

Jeg ville bare påpeke at Persille ikke har noen hevnmotiver i forhold til denne saken. Vi har snakket om dette før og hun hadde kun barnets beste i tankene, selv om hun selvfølgelig har sympati med kjærestens følelser. Det er naturlig at hun er opptatt av hans rettigheter.

Følte behov for å forsvare henne litt her

Nå begynner jeg å grine...

[frosken]

Men hvordan skal man kunne gjennomføre det når man er i jobb?

Rett etter jobb?

[mariaflyfly]

Men hvordan skal man kunne gjennomføre det når man er i jobb?

Fleksitid?

[Lillemus]

Fleksitid?

Nå er det jo slettes ikke alle som har fleksitid da!

[Persille1365381127]

Fleksitid?

Han har ikke den type jobb - ikke så kan flekse bort en til fire timer hver dag. Han må være der mellom ni og tre...

[Persille1365381127]

Rett etter jobb?

Ja, men det kan jo ikke bli inntil fire timer da? Maks en time?

Eller?

Hjemme i femtiden, hente barnet og ta med hjem - være hjemme til ca syv og så tilbake før sengetid. Litt over en time da. Kanskje det går?

[mariaflyfly]

Nå er det jo slettes ikke alle som har fleksitid da!

Neida, men om det var en mulighet?

[mariaflyfly]

Han har ikke den type jobb - ikke så kan flekse bort en til fire timer hver dag. Han må være der mellom ni og tre...

Da slutter han jo forholdsvis tidlig, så det burde være gode muligheter for noen timer etter jobb.