Pappa`n og minstejenta

[Gjest Blikkboks]

Selvfølgelig har du helt rett i det. Det har jeg ikke problemer med å se, og ser det også i situasjonen. Men jeg har rett og slett problemer med å besinne meg, jeg synes han takler endel situasjoner helt bort i natten, og reagerer dessverre litt for ofte slik.. Ikke bra ikke bra. Merker jeg ser hvor ille det er når jeg skriver...

Om det er noen trøst, er det sånn for di fleste av oss til tider, og det er en styrke å innrømme det, enn di som ikke ser det selv.

[Gjest Anonym for anledningen]

Hvor gammelt er det andre barnet da? Det er ikke så vanskelig å holde styr på to unger når den yngste er såpass stor, ikke når det er ens egne i alle fall. Han høres definitivt bare mer og mer tafatt ut.

Jeg synes jo også at han er det i mange situasjoner, men han er merkelig nok veldig handlekraftig i det sosiale/jobbsammenheng. Mennesker stimler rundt ham, han er interessant, empatisk, kreativ osv. Men når et kommer til dette, synes jeg han er ganske borte. Men han ser dette bare delevis. Han memer det er jeg som har fått nok av ham på området, at jeg svartmaler osv.. Derfor skriver jeg dette, for å se om et bare er meg...

[Gjest Anonym for anledningen]

Om det er noen trøst, er det sånn for di fleste av oss til tider, og det er en styrke å innrømme det, enn di som ikke ser det selv.

Takk, det er faktisk en trøst! Jeg sitter og føler jeg gjorde tidenes dårligste valg da jeg valgte partner, men han har faktisk mange gode sider også. Men som barneoppdrager er han kanskje ikke like stø som på andre områder. Ikke det, jeg gjør jo feil, jeg pgså, men jeg har uten tvil stått for kursen/oppdragelsen. Litt lei nå, ja.

Får snakke med ham i morgen. Men vi har jo gjort det før, for å si det sånn. Det går i små skritt her...

[Gjest Anonym for anledningen]

Ta en skikkelig prat med jenta når dere er våkne og opplagte alle sammen. Fortell henne at det er slitsomt og ikke noe koselig når hun oppfører seg sånn og spør henne hva hun mener pappa kan gjøre så det blir koselig at det er han som legger henne. Kommer hun med forslag som er helt hinsides så får dere prøve å komme med noen motforslag som er noe roligere og mer gjennomførbare. ) Fokuser gjerne på at hun er så stor jente nå og at det bare småunger som holder på med sånt tøys.

Jeg skal gjøre et. Snakket litt med henne da hun la seg også. Sa at det var tull å gjøre sånn. Pappa skulle legge henne, og hun kunne skyndtet seg til meg. Jeg ventet jo på henn. Hun nikket og det virket som hun forsto... Men vi trenger nok en litt grundigere samtale med henne.Og så må jeg bli flinkere til å ta kampen før jeg går ut ved å være tydelig på at jeg går. Men jeg har da opplevd flere ganger at hun gråter helt til jeg kommer tilbake...

[Gjest Blikkboks]

1. Jeg innser jeg burde gitt klarer beskjed til henne. Hun fikk med seg at jeg skulle gå, men rakk kanskje ikke å områ seg før jeg gikk.

2. Men jeg synes også at pappa`n er tafatt. Derfor blir jeg etterhvert sint på ham, og da blir jo ting bare verre! Han synes jeg ikke leverer et rettferdig bil deav situasjonen siden jeg ikke skriver at han også hadde et eldre abrn å ta vare på mens jeg var borte, men jeg synes ikke det burde være et problem å takle begge, selv om hun var sint over at jeg hadde gått...

Hallo igjen!

Det er (for å ta pappan litt i forsvar) ikke så innmari lett når barnet blir helt hysterisk. Og hos oss er det i alle fall helt superviktig å gi klare beskjeder i forkant at en av oss skal gå, og si hadet, og at nå kommer jeg hjem når du har lagt deg, og at vi ses i morgen tidlig f.eks.

Så jeg kan skjønne at pappan føler seg litt "stemplet" her, som tafatt. MEN han hånterte ikke situasjonen rett han heller.

[Gjest Anonym for anledningen]

Jeg håper ikke du tror at jeg er noen supermamma, som aldri sier eller gjør noen gale ting, altså. For det er jeg virkelig ikke.

Mannen min og jeg har hatt mange samtaler om akuratt dette, om å unergrave hverandre. Vi var dessverre veldig gode på det en stund. Men det hjalp at vi ble beviste på dette.

For deres del, håper jeg dere klarer å finne ut hvorfor hun "kaprer" deg med hud og hår. Om det ligger utrygghet, eller kun makt bak det.

Hos oss var det fireåringen som ville bestemme, tror jeg helt klart. Men gutten vår, ble sur, gjemte seg i barnehagen, og slo seg helt vrang, om ikke det var jeg som hentet.

Som skrevet fikk vi snudd dette, og takk og lov, nå i ettertid ser jeg fler som har det sånn, så det ligger vel litt i barns natur vil jeg tro.

Har det roet seg hos dere nå?

Jeg tror det er viktig å finne ut av om et er utrygghet, ja. Synes i så fall det er rart. Hun er en veldig trygg unge med sterk vilje. Hun er vesentlig vanskeligere å sette grenser for enn de andre jeg har, men hun har ingen diagnose, altså. I barnehagen er hun grei. Mange venner, godt likt osv. Gode tilbakemeldinger derfra,selv om hun innimellom prøver grenser. Men hun er stri når hun slår seg vrang! Det møter både jeg, pappa`n, besteforeldre eller andre. men heldigvis samarbeider hun mest, da..

men hun kan jo være utrygg likevel. barn blir jo utrygge når foreldrene samarbeider så dårlig som jeg nå har vært inne på... Og når vi snakker og snakker og snakker.... Vet ikke, jeg. Synes liksom at vi finner ut av situasjoner, men savner at han gjør slutninger fra et typetilfelle til et annet, og generelt blir en flinkere, vennligere oppdrager..

KJenner jeg er nedestemt nå, ja. takk for at du tok deg tid!

[Gjest Anonym for anledningen]

Hallo igjen!

Det er (for å ta pappan litt i forsvar) ikke så innmari lett når barnet blir helt hysterisk. Og hos oss er det i alle fall helt superviktig å gi klare beskjeder i forkant at en av oss skal gå, og si hadet, og at nå kommer jeg hjem når du har lagt deg, og at vi ses i morgen tidlig f.eks.

Så jeg kan skjønne at pappan føler seg litt "stemplet" her, som tafatt. MEN han hånterte ikke situasjonen rett han heller.

Du har muligens litt rett i dette også.Men han er litt for tafatt likevel. Men jeg er enig i at det ikke er lett å takle et hysterisk barn. Hun vil jo ikke ha ham som osorgsperson i de situasjonene, og han kan jo ikke sette seg oppå henne heller. Han valgte å forsøke å lese for den litt eldre, og det var altså rett før jeg kom hjem han ikke fant henne.

[Gjest Anonym for anledningen]

Jeg håper ikke du tror at jeg er noen supermamma, som aldri sier eller gjør noen gale ting, altså. For det er jeg virkelig ikke.

Mannen min og jeg har hatt mange samtaler om akuratt dette, om å unergrave hverandre. Vi var dessverre veldig gode på det en stund. Men det hjalp at vi ble beviste på dette.

For deres del, håper jeg dere klarer å finne ut hvorfor hun "kaprer" deg med hud og hår. Om det ligger utrygghet, eller kun makt bak det.

Hos oss var det fireåringen som ville bestemme, tror jeg helt klart. Men gutten vår, ble sur, gjemte seg i barnehagen, og slo seg helt vrang, om ikke det var jeg som hentet.

Som skrevet fikk vi snudd dette, og takk og lov, nå i ettertid ser jeg fler som har det sånn, så det ligger vel litt i barns natur vil jeg tro.

Har det roet seg hos dere nå?

Og til spørsmålet om hun har roet seg. Ja, hun roet seg da han kledde av henne, vasket og pusset tenner. Da kom hun til meg, og jeg roet henne ned relativt raskt.Tror hun sov kvart på ti. )

[Gjest Blikkboks]

Jeg tror det er viktig å finne ut av om et er utrygghet, ja. Synes i så fall det er rart. Hun er en veldig trygg unge med sterk vilje. Hun er vesentlig vanskeligere å sette grenser for enn de andre jeg har, men hun har ingen diagnose, altså. I barnehagen er hun grei. Mange venner, godt likt osv. Gode tilbakemeldinger derfra,selv om hun innimellom prøver grenser. Men hun er stri når hun slår seg vrang! Det møter både jeg, pappa`n, besteforeldre eller andre. men heldigvis samarbeider hun mest, da..

men hun kan jo være utrygg likevel. barn blir jo utrygge når foreldrene samarbeider så dårlig som jeg nå har vært inne på... Og når vi snakker og snakker og snakker.... Vet ikke, jeg. Synes liksom at vi finner ut av situasjoner, men savner at han gjør slutninger fra et typetilfelle til et annet, og generelt blir en flinkere, vennligere oppdrager..

KJenner jeg er nedestemt nå, ja. takk for at du tok deg tid!

Skulle bare mangle. Jeg kjenner meg så innmari godt igjen.

Kanskje skulle pappan legge henne litt oftere, selvom du er hjemme. Selvsagt planlagt påforhånd. Og avtalt, sånn at hun skjønner at dette er en avtale dere har.

Vi måtte i en periode begynne å hente fast i barnehagen sammen, så at han hentet en dag, så to dager, og så gikk ting bare over.

Men gud så slitsomt det var. (for ikke å snakke om upraktis).

Vår 4åring (som forøvrig er enebarn) er stri. Snill gutt da, men utrolig viljesterk. Så vi har prøvd det meste, og har til og med vært inne på å få inn hjelp til leggerutiner her når han var enda mindre.

Vannskelig å forklare situsjonene konkret, uten å føle at jeg utleverer, jeg skriver tross alt med eget nick, men jeg regner med at du sikkert kan kjenne situasjonen.

Men vi har fått en mye bedre hverdag, men har endel ting å ta enda selvsagt, men konsentrerte oss om det viktigste først.

Nå hørtes det ikke ut som min sønn er spesielt sjarmerende, noe han er, og han er veloppdragen, men har en vilje som noen ganger har en tendens til å ta over situasjonen.

Men vilje er sundt, det er di som kommer lengst i livet. Di har utholdeneheten til å nå langt :-D

[Gjest Anonym for anledningen]

Skulle bare mangle. Jeg kjenner meg så innmari godt igjen.

Kanskje skulle pappan legge henne litt oftere, selvom du er hjemme. Selvsagt planlagt påforhånd. Og avtalt, sånn at hun skjønner at dette er en avtale dere har.

Vi måtte i en periode begynne å hente fast i barnehagen sammen, så at han hentet en dag, så to dager, og så gikk ting bare over.

Men gud så slitsomt det var. (for ikke å snakke om upraktis).

Vår 4åring (som forøvrig er enebarn) er stri. Snill gutt da, men utrolig viljesterk. Så vi har prøvd det meste, og har til og med vært inne på å få inn hjelp til leggerutiner her når han var enda mindre.

Vannskelig å forklare situsjonene konkret, uten å føle at jeg utleverer, jeg skriver tross alt med eget nick, men jeg regner med at du sikkert kan kjenne situasjonen.

Men vi har fått en mye bedre hverdag, men har endel ting å ta enda selvsagt, men konsentrerte oss om det viktigste først.

Nå hørtes det ikke ut som min sønn er spesielt sjarmerende, noe han er, og han er veloppdragen, men har en vilje som noen ganger har en tendens til å ta over situasjonen.

Men vilje er sundt, det er di som kommer lengst i livet. Di har utholdeneheten til å nå langt :-D

Tusen takk, synes vi har mange like trekk i våre situasjoner. Og jeg tror ikke du trenger å gå i detalj, godt å høre at andre også har hatt det slik. Hun er også svært sjarmerende, har sjarmert seg til det meste i livet... Ikke bare sunt, muligens, men hun har vært veldig søt, artig, utforskende og tillitsfull osv. Og da kommer disse kampene litt kastet på. Men som du skriver, jeg er ikke i tvil om at hun klarer seg bra i livet. Hun er en skikkelig fighter.

Så jeg skjønner så altofr godt hvor slitsomt det har vært for dere (også). Man blir som mamma veldig ufri når det ene barnet binder seg så veldig til deg/ønsker å binde deg opp.

[Gjest Anonym for anledningen]

Skulle bare mangle. Jeg kjenner meg så innmari godt igjen.

Kanskje skulle pappan legge henne litt oftere, selvom du er hjemme. Selvsagt planlagt påforhånd. Og avtalt, sånn at hun skjønner at dette er en avtale dere har.

Vi måtte i en periode begynne å hente fast i barnehagen sammen, så at han hentet en dag, så to dager, og så gikk ting bare over.

Men gud så slitsomt det var. (for ikke å snakke om upraktis).

Vår 4åring (som forøvrig er enebarn) er stri. Snill gutt da, men utrolig viljesterk. Så vi har prøvd det meste, og har til og med vært inne på å få inn hjelp til leggerutiner her når han var enda mindre.

Vannskelig å forklare situsjonene konkret, uten å føle at jeg utleverer, jeg skriver tross alt med eget nick, men jeg regner med at du sikkert kan kjenne situasjonen.

Men vi har fått en mye bedre hverdag, men har endel ting å ta enda selvsagt, men konsentrerte oss om det viktigste først.

Nå hørtes det ikke ut som min sønn er spesielt sjarmerende, noe han er, og han er veloppdragen, men har en vilje som noen ganger har en tendens til å ta over situasjonen.

Men vilje er sundt, det er di som kommer lengst i livet. Di har utholdeneheten til å nå langt :-D

Mannen min har deltatt i mye, men jeg merker jo at det oftes er jeg som tar henne. Vi har to til, og da tar han ofte de andre. Den ene av dem er ganske knyttet til pappa, men det er ikke slik som for henne.Såvi må nk bryte mønsteret, ja...

Nå skal jeg legge meg.Sov godt og takk for innspill! (og så skal jeg støtte deg dersomdet kommer et tilsvarende innlegg, men kanskje da med eget nick.. ;o) Etter ni år med samme nick her inne vil jeg ha noe for meg selv...)

[Gjest Blikkboks]

Mannen min har deltatt i mye, men jeg merker jo at det oftes er jeg som tar henne. Vi har to til, og da tar han ofte de andre. Den ene av dem er ganske knyttet til pappa, men det er ikke slik som for henne.Såvi må nk bryte mønsteret, ja...

Nå skal jeg legge meg.Sov godt og takk for innspill! (og så skal jeg støtte deg dersomdet kommer et tilsvarende innlegg, men kanskje da med eget nick.. ;o) Etter ni år med samme nick her inne vil jeg ha noe for meg selv...)

Jeg var en gang ikke så innmari flink til å ha ting for meg selv her inne, så derfor har jeg hatt en god pause herfra, og nå kommet tilbake med nytt nick.

Ikke at det var så ille, men jeg ble gjenkjent av fler, og det var ikke så kjekt syns jeg. I alle fall ikke den siste gangen.

Sov godt:o)

[Gjest togli]

Mener du manipulasjonen er å gjemme seg og vente til jeg kommer...?

Ja, eller at hun fryder seg over å se at dere to er uenige eller blir usikre. Da kjenner hun at hun har makt over dere. Tro meg, tre-fireåringer synes sånt er fryktelig spennende ;-)

[Mista nikket]

Selvfølgelig har du helt rett i det. Det har jeg ikke problemer med å se, og ser det også i situasjonen. Men jeg har rett og slett problemer med å besinne meg, jeg synes han takler endel situasjoner helt bort i natten, og reagerer dessverre litt for ofte slik.. Ikke bra ikke bra. Merker jeg ser hvor ille det er når jeg skriver...

Ikke lett å være den perfekte mamman hele tiden:-) Vi gjør jo så godt vi kan, men innimellom så går det gæærnt. Vi er jo mennesker. Kjenner forresten ingen mammar som ikke angrer på noe som er blitt gjort i barnas oppvekst.

[Gjest Anonym for anledningen]

Ikke lett å være den perfekte mamman hele tiden:-) Vi gjør jo så godt vi kan, men innimellom så går det gæærnt. Vi er jo mennesker. Kjenner forresten ingen mammar som ikke angrer på noe som er blitt gjort i barnas oppvekst.

Takk, det er litt trøst i slike påminnelser... )

[Gjest Anonym for anledningen]

Ja, eller at hun fryder seg over å se at dere to er uenige eller blir usikre. Da kjenner hun at hun har makt over dere. Tro meg, tre-fireåringer synes sånt er fryktelig spennende ;-)

)

[calendula]

Takk, det er faktisk en trøst! Jeg sitter og føler jeg gjorde tidenes dårligste valg da jeg valgte partner, men han har faktisk mange gode sider også. Men som barneoppdrager er han kanskje ikke like stø som på andre områder. Ikke det, jeg gjør jo feil, jeg pgså, men jeg har uten tvil stått for kursen/oppdragelsen. Litt lei nå, ja.

Får snakke med ham i morgen. Men vi har jo gjort det før, for å si det sånn. Det går i små skritt her...

Det høres ut som om faren er utrygg på seg selv i leggesituasjonen og at ungen skjønner det og utnytter situasjonen.

Sier du ofte til faren at du ikke synes han gjør rett når han legger jenta?

Det er veldig urettferdig av deg å la ham ta den slitsomme delen av leggingen med avkledning og tannpuss og du overtar for å være hyggelig mor som leser og synger.

Vi hadde en noe tilsvarende situasjon hvor sønnen vår på 4 ikke ville legges av pappa. Vi har nå innført faste leggedager og tar alt annenhver dag. Ungene får ikke forhandle om hvem som skal legge. Dette bestemmer de voksne.

[calendula]

Ja, eller at hun fryder seg over å se at dere to er uenige eller blir usikre. Da kjenner hun at hun har makt over dere. Tro meg, tre-fireåringer synes sånt er fryktelig spennende ;-)

Hun får jo akkurat det hun vil ha. Pappa blir lei og makter ikke leggingen. Mamma kjefter på pappa og tar lillejenta sin side. Til slutt kommer mamma og koser ved sengekanten. Hun har dere i sin hule hånd.

[Gjest Anonym for anledningen]

Hun får jo akkurat det hun vil ha. Pappa blir lei og makter ikke leggingen. Mamma kjefter på pappa og tar lillejenta sin side. Til slutt kommer mamma og koser ved sengekanten. Hun har dere i sin hule hånd.

Pappa gjennomførte leggingen til slutt. Dette skjedde riktignok ikke med 10 i stil, hverken for ham eller meg, men jeg ga meg altså ikke. Jeg gjorde som jeg hele tiden hadde sagt til henne, koste ved sengekanten _etter_ at pappa hadde kledd av henne, vasket, pusset tenner. Så jeg er ikke enig i den oppsummeringen.

[Gjest Anonym for anledningen]

Det høres ut som om faren er utrygg på seg selv i leggesituasjonen og at ungen skjønner det og utnytter situasjonen.

Sier du ofte til faren at du ikke synes han gjør rett når han legger jenta?

Det er veldig urettferdig av deg å la ham ta den slitsomme delen av leggingen med avkledning og tannpuss og du overtar for å være hyggelig mor som leser og synger.

Vi hadde en noe tilsvarende situasjon hvor sønnen vår på 4 ikke ville legges av pappa. Vi har nå innført faste leggedager og tar alt annenhver dag. Ungene får ikke forhandle om hvem som skal legge. Dette bestemmer de voksne.

Pappa legger ofte, han, i kveld uten meg til stede også. Da jeg kom hjem sov 4-åringen. I dag var jeg tydelig på at jeg gikk, og det var nok en viktig forutsetning.

Ellers pleier ikke selve leggingen å være skjevdelt hos oss. Jeg legger veldig ofte, vi legger også ofte samtidig, og vi tar minst en unge hver. Men i går begynte hun å trasse mens han skulle legge, og jeg syntes han burde fullføre det de hadde begynt og ikke lyktes med. Jeg synes ikke det er en løsnign at hun slår seg så vrang at han ikek får det til inntil jeg kommer hjem (som i går etter leggetid) og så skal jeg ta over. Da vinner hunn i alle fall!