Skilte foreldre belaster skolen. Link.

[mariaflyfly]

Syns det er helt uhørt at voksne mennesker ikke kan legge sine uenigheter til side og stå sammen i en så kort studn når det er for barnets skyld.

Det virker som en del foreldre her trenger å sette ting i perspektiv..

Når de ikke kan møtes sammen i skolesammenheng kan de sikkert ikke møtes/prates ellers heller , og dette går, uansett hva dere mener, utover barnet.. Slik barnslig oppførsel plukker barna opp.. Har selv jobbet både i barnehage og skole og sett hvordan foreldrenes oppførsel går inn på barna.. I tillegg så gjør de det vanskelig for de ansatte, det trenger ikke nødvendigvis telles i penger/timer, men det skaper behov for ekstra logistikk og det krever unødvendig tid for de ansatte..

Det er uforståelig at man ikke kan holde uenighetene til side for korte perioder når det er for barnets beste.

''Syns det er helt uhørt at voksne mennesker ikke kan legge sine uenigheter til side og stå sammen i en så kort studn når det er for barnets skyld.

''

Det er vel ingen som er uenige i det. Men hva når det ikke fungerer?

[PieLill]

''Det får være grenser for hva vi skal forlange at staten skal betale og ordne opp i for oss''

Det virker som du har låst deg fast i en tankegang.... Dersom du får det som du vil, skilte mennesker må betale for foreldremøter og ekstra skriverier. Veldig mange av disse skilte vil vel da måtte ty til staten (sosialen) for å klare å dekke dette kravet? Ser du? Da er det staten uansett som belastes.

Såklart bør de skilte ta seg i nakken, men det er nå engang slik som det er og har vært i mange år. Man klarer ikke alltid å leve sammen eller i samarbeid etter en skilsmisse. Nei, jeg ser din side av dette, men ser du min??

Skal aldri skille meg

Jeg bare vet at nesten hva man ellers skal ha av offentlige midler og særbehandling må man bukke og skrape som bare rakkern. (Utenom barnehagestøtten, kontantstøtten og barnetrygd.)

Er man syk må man dokumentere som bare rakkern både hvor syk man er og alt man har gjort for å bli frisk, for å få noe som helst. Er man bare rett og slett fattig opplever man ofte sosialen som ydmykelsens høyborg.

Men om man bryter opp fra et samliv kommer ekstra barnetrygd, overgangsstønad, skattelette uten å måtte dokumentere at man virkelig har forsøkt å f ting til å funke først.

Jeg synes ikke det er riktig at man skal holde ektstra konferansetime for foreldrenes skyld, når man ikke er sikker på å få en ekstra konferansetime fordi barnet trenger det.

Svært mange foreldre ville klart å finne løsninger om det å lempe merarbeid over på skolen ikke var en mulighet.

mvh

[PieLill]

Jeg mener det som du sikkert forstår at det er en virkelighet man bare må forholde seg til. I mitt tillfelle helt nødvendig. Hva tannleger og leger har med dette å gjøre forstår jeg ikke. Jeg tror du gjør dette litt vanskeligere enn det er. Mange skilte fedre er rett og slett ikke på sine barns skoler heller.

Likevel kan jeg forstå at det kan være irriternde for lærere.

I en klasse så er jo det faktisk bare noen av foreldrene som er skilt. I klassen til min sønn er det tre foreldrepar som er skilt, resten lever sammen. Men hvis man tenker seg en virkelighet der alle er skilt og alle vil ha dobble samtaler ja da blir det mange samtaler.

Her jeg er setter man ikke opp dobble samtaler når jeg tenker meg om. Man setter opp en konferansetime. Hvis far føler behov for å snakke med skolen må han selv ta kontakt og be om det.

Men er ikke dyskalkuli, mobbing, ADHD, dysleksie også en del av virkeligheten? Men dette prioriteres vekk i hauger og baner.

Hva er det som gjør voksnes virkelighet som mye viktigere å prioritere enn barna skolen er laget for?

mvh

[PieLill]

Epost er strålende. Lapper som ellers kan bli borte når iallefall helt sikkert dem det gjelder.

Men jeg er jo ikke uenig med deg i at man som foreldre bør samarbeide og bør få det til og at i vveldig mange tilfellr så er det garantert ganske tåpelig.

Jeg forstår bare ikke hvordan man skal kunne lage ett system på det.

At barn som trenger ekstra resusser skal få lide av dette ville jo være hårreisende. Så det syns jeg jo absolutt ikke det skal gå utover.

Mye kommunikasjon kunne jo også blitt gjort mere effektivt, som med epost.

Jeg har vært på masse møter med skolen jeg, hvor jeg opplever at det ikke skjer noe som helst. Så man bør kanskje tenke over hensikten med alle disse møtene og rasjonalisere litt også om det er så masse møter.

Det er det som er poenget. Lærerens tid er dyrebar for elevene. Bruker man mer tid på en ting, blir det nødvendigvis mindre på noe annet.

At mange skoler fullstendig mangler system for å tydeliggjøre beslutninger, avtaler og ansvar for så å følge det opp, er en sak jeg ikke kan si meg uenig om. Jeg tror det er stor gevinst å hente i mer effektiv og tydeligere kommunikasjon og ansvarsfordeling.

mvh

[multippel]

Jeg tror barn med framtredende/sterke personligheter kan bli mobbet det øyeblikket de kommer på kolosjonskurs/ i konkuranse med noen som er sterkere. Noen ganger tror jeg det er helt tilfeldig hvem som blir mobbet. Spesielt om det finnes noen som liker å mobbe uansett.

Iblant tenker jeg at det nesten er synd at det er så totalt tabu for gutter å gjøre opp med nevene. Gutter er så fysiske og mange kunne fått det bedre om de hadde hatt lov til å sette seg i respekt. Men slikt kan selvsagt slå begge veier.

mvh

Jeg tror mobberne ofte kan være svært usikre barn. Jeg tenker også over hvordan voksne snakker til barn. Voksne kan være utrolig uhøflige syns jeg. Sarkastiske..... i den mijøet min eks vokste opp var det også ikke helt uvanlig å slå ulydige barn. Jeg tenker en mobber også kan være et slags offer.

Det er et problem som må taes alvorlig og alle voksne rundt barna må ta det alvorlig.

Min mellomste sønn ble mobba en stund på skolen. Jeg tenkte jeg skulle ta det opp med læreren. Han(sønnen min) reagerte veldig negativt. Han sa at på hans skole løste læreren det med å si høyt i klassen at den og den er blitt mobbet av den og den og det må det bli en slutt på!

Heldigvis så er det endel skoler som tar tak i dette, og det har etterhvert blitt utviklet gode verktøy for lærerene hvis de setter seg inn i det for å håndtere mobbing på en god måte.

[Mrs. Wallace]

Syns det er helt uhørt at voksne mennesker ikke kan legge sine uenigheter til side og stå sammen i en så kort studn når det er for barnets skyld.

Det virker som en del foreldre her trenger å sette ting i perspektiv..

Når de ikke kan møtes sammen i skolesammenheng kan de sikkert ikke møtes/prates ellers heller , og dette går, uansett hva dere mener, utover barnet.. Slik barnslig oppførsel plukker barna opp.. Har selv jobbet både i barnehage og skole og sett hvordan foreldrenes oppførsel går inn på barna.. I tillegg så gjør de det vanskelig for de ansatte, det trenger ikke nødvendigvis telles i penger/timer, men det skaper behov for ekstra logistikk og det krever unødvendig tid for de ansatte..

Det er uforståelig at man ikke kan holde uenighetene til side for korte perioder når det er for barnets beste.

Alle synes vel at det er uhørt. Men om den ene parten setter seg grundig på bakbeina, hjelper det ikke hvor samarbeidsvillig den andre parten er.

[Mrs. Wallace]

Jeg mener det bør være grenser for hvor mye skade den ene forelderen kan påføre den andre, uten å miste all rett til samvære og innflytelse over barna. I dag går ikke en gang en automatisk grense ved drap.

En person som f.eks. utøver vold mot sin samlivspartner bør anses å ha svekket sin totale troverdighet og pålitelithet.

Barn har et langt større behov for stabile og trygge omsorgspersoner enn kontakt med vidløftige biologiske foreldre. Mange barn er adopterte. Men vi hører da aldri en voldsom problematisering omkring manglende kontakt med biologiske foreldre.

mvh

Jeg er HELT enig med deg i dette.

[multippel]

Men er ikke dyskalkuli, mobbing, ADHD, dysleksie også en del av virkeligheten? Men dette prioriteres vekk i hauger og baner.

Hva er det som gjør voksnes virkelighet som mye viktigere å prioritere enn barna skolen er laget for?

mvh

Vel siden jeg ikke er lærer så vet jeg ikke helt hvordan denne virkeligheten er. Om det er foreldresamtalene som gjør at man må nedprioritere barn med ekstra behov så er jo det vilt. Jeg antar at hensikten er at foreldrene og barna har nytte av å følge med på hva som foregår på skolen og hvordan barnet har det sosialt og faglig på skolen.

Jeg tror jeg ville løst det med at man setter opp en konferansetime der en av foreldrene stiller. Slik gjør man det her. Ønsker den andre forelderen også en samtale så må vedkommende ta kontakt med skolen selv. Så er det selvsagt de parene som har 50% samvær med barna da, hvor det ikke er noen som har hovedomsorgen. men jeg velger å tro at i de tilfellende så samarbeider foreldrene ganske godt ettersom de har valgt denne løsningen.

[PieLill]

Jeg tror mobberne ofte kan være svært usikre barn. Jeg tenker også over hvordan voksne snakker til barn. Voksne kan være utrolig uhøflige syns jeg. Sarkastiske..... i den mijøet min eks vokste opp var det også ikke helt uvanlig å slå ulydige barn. Jeg tenker en mobber også kan være et slags offer.

Det er et problem som må taes alvorlig og alle voksne rundt barna må ta det alvorlig.

Min mellomste sønn ble mobba en stund på skolen. Jeg tenkte jeg skulle ta det opp med læreren. Han(sønnen min) reagerte veldig negativt. Han sa at på hans skole løste læreren det med å si høyt i klassen at den og den er blitt mobbet av den og den og det må det bli en slutt på!

Heldigvis så er det endel skoler som tar tak i dette, og det har etterhvert blitt utviklet gode verktøy for lærerene hvis de setter seg inn i det for å håndtere mobbing på en god måte.

Forskerne (i Stavanger?) som har utarbeidet det kanskje mest brukte antimobbeprogrammet i Norge, tilbakeviser sterkt at mobbesjefene er offer og usikre barn. Tvert imot sier de at de ofte er resurssterke barn.

Det sterkeste fellestrekke for mobbesjefene er at de _liker_å_ha_makt_over_andre_. Det ligger rett og slett en ondskapsfullhet bak mobbing som voksne kan være lite villige til å innrømme.

Jeg tror det er viktig å avlive myten om den stakkers mobberen om vi skal få bukt med mobbingen. Både for å takle mobberen og den som utsettes for mobbingen på en riktig måte. Mange barn som går gjennom daglige helveter får høre at det er synd på dem som utsetter dem for det. Vanvittig.

Utrolig primitiv måte den læreren taklet mobbingen på. Men h*n kan jo fort tro det er effektivt, etter som ungene kjapt slutter å si ifra.

mvh

[sweetness]

''Syns det er helt uhørt at voksne mennesker ikke kan legge sine uenigheter til side og stå sammen i en så kort studn når det er for barnets skyld.

''

Det er vel ingen som er uenige i det. Men hva når det ikke fungerer?

Nei, sant det.. men hvis den ene parten ikke kan komme til avtalt tid og ikke vil få det til å fungere, så trenger h*n vel ikke tas hensyn til da? Kom til avtalt tid for begge to, eller ikke gidd å ta deg sammen for barnet ditt..

Svart/hvitt, ja, jeg vet det.. men man kan jo bli ganske så provosert..heh..

Uff..stakkars barn..

[morsan]

Men er ikke dyskalkuli, mobbing, ADHD, dysleksie også en del av virkeligheten? Men dette prioriteres vekk i hauger og baner.

Hva er det som gjør voksnes virkelighet som mye viktigere å prioritere enn barna skolen er laget for?

mvh

Jeg er ikke noe for å sette svake grupper opp mot hverandre på den måten, hva enten barna 'lider' av ADHD eller de 'lider' under foreldre som ikke klarer å samarbeide.

Skal man hjelpe de med ADHD, da, når så mange barn dør av aids i Afrika?

Osv

[PieLill]

Jeg er ikke noe for å sette svake grupper opp mot hverandre på den måten, hva enten barna 'lider' av ADHD eller de 'lider' under foreldre som ikke klarer å samarbeide.

Skal man hjelpe de med ADHD, da, når så mange barn dør av aids i Afrika?

Osv

Det blir en noe søk sammenligning.

Men det er svært relevant å stille spørsmål ved hvordan skolen skal prioritere sine lærerresurser.

Barn med kranglevorne foreldre kan få et bra undervisningstilbud uten at lærerene syr puter under armene på foreldrene. Kanskje det til og med ville fått foreldrene til å ta seg sammen.

Men barn med f.eks. ADHD trenger mer lærerresurser.

Jo mer skolen tar ansvar for foreldrenes manglende samarbeidsvilje, jo mer tid må den bruke på det. Og jo mer selvfølgelig blir det for foreldrene at de skal ha rett til å bruke dobbelt opp av en del resurser.

mvh

[multippel]

Forskerne (i Stavanger?) som har utarbeidet det kanskje mest brukte antimobbeprogrammet i Norge, tilbakeviser sterkt at mobbesjefene er offer og usikre barn. Tvert imot sier de at de ofte er resurssterke barn.

Det sterkeste fellestrekke for mobbesjefene er at de _liker_å_ha_makt_over_andre_. Det ligger rett og slett en ondskapsfullhet bak mobbing som voksne kan være lite villige til å innrømme.

Jeg tror det er viktig å avlive myten om den stakkers mobberen om vi skal få bukt med mobbingen. Både for å takle mobberen og den som utsettes for mobbingen på en riktig måte. Mange barn som går gjennom daglige helveter får høre at det er synd på dem som utsetter dem for det. Vanvittig.

Utrolig primitiv måte den læreren taklet mobbingen på. Men h*n kan jo fort tro det er effektivt, etter som ungene kjapt slutter å si ifra.

mvh

Vel jeg har aldri trodd at det var en myte (jeg serverte her):-)og jeg vil heller aldri gått inn for at man skal tolerere mobbing.

Mobbing skal stoppes, men det trengs litt refleksjon rundt hvordan:-) Som du forstår etter eksemplet med min sønn.

Men jeg er interessert i hva som er mekanismer bak mobbing. Det er stor forskjell fra skole til skole har jeg erfart. Jeg tror jo ikke at elevene på den ene skolen er snillere enn den andre.

Å være glad i makt kan være en måte å skaffe seg sikkerhet på. Slik jeg tenker på det er at de som virkelig er trygge på seg selv, har rett og slett ikke behov for å markere seg slik.

At det er ren onskapsfullhet som ligger bak syns jeg hørtes voldsomt ut.

Men når jeg tenker slik så er det ikke for å overføre sympatien til de som mobber, men fordi det er interessant å finne ut hvordan ting oppstår.

Kanskje forskerne i Stavanger har rett, men jeg antar at det finnes nyanser i dette arbeidet også.

[multippel]

Jeg er ikke noe for å sette svake grupper opp mot hverandre på den måten, hva enten barna 'lider' av ADHD eller de 'lider' under foreldre som ikke klarer å samarbeide.

Skal man hjelpe de med ADHD, da, når så mange barn dør av aids i Afrika?

Osv

:-)

[lonelyP]

Kjære vene... Det er snakk om en økning fra 28 timer på et halvt år opp til førti. Altså tolv timeverk... Det er faktisk ikke den største utgiften jeg har sett i hele mitt liv. Og det får holde at man spør de skilte foreldrene om de kan komme sammen, og kanskje sier at skolen helst ser det sånn. Men hvis man ikke kan komme sammen, så kan man ikke det.

De som ikke kan komme sammen, har antagelig store problemer som kan påvirke barnets skolegang også, slik at det er svært viktig at disse får komme hver for seg og få informert læreren om situasjonen slik at denne kan ta hensyn til hjemmesituasjonen for barnet i skolehverdagen.

Alvorlig talt - det er ikke snakk om verdens største utgift!

Men å jobbe 40 timer på kveldstid i stedet for 28 er faktisk en ganske stor økning for et menneske som gjerne har familie selv og går glipp av 40 timer fritid hvert halv år.

[Gjest takknemlig for at lærerne vil]

Jeg bare vet at nesten hva man ellers skal ha av offentlige midler og særbehandling må man bukke og skrape som bare rakkern. (Utenom barnehagestøtten, kontantstøtten og barnetrygd.)

Er man syk må man dokumentere som bare rakkern både hvor syk man er og alt man har gjort for å bli frisk, for å få noe som helst. Er man bare rett og slett fattig opplever man ofte sosialen som ydmykelsens høyborg.

Men om man bryter opp fra et samliv kommer ekstra barnetrygd, overgangsstønad, skattelette uten å måtte dokumentere at man virkelig har forsøkt å f ting til å funke først.

Jeg synes ikke det er riktig at man skal holde ektstra konferansetime for foreldrenes skyld, når man ikke er sikker på å få en ekstra konferansetime fordi barnet trenger det.

Svært mange foreldre ville klart å finne løsninger om det å lempe merarbeid over på skolen ikke var en mulighet.

mvh

''Men om man bryter opp fra et samliv kommer ekstra barnetrygd, overgangsstønad, skattelette uten å måtte dokumentere at man virkelig har forsøkt å f ting til å funke først''

Nå ble jeg litt satt ut her. Mener du virkelig at man skal dokumentere den moralske nødvendigheten av skilsmissen for å få rett til økonomisk støtte?

Dette minner meg litt for mye om Carl I. Hagens utspill om "umoralske, snyltende alenemødre".

Og barna til disse fæle menneskene, som ikke gidder å forsøke, de kan bare seile sin egen sjø? Eller skal man sette dem bort til skikkelige mennesker som ikke gjør sånt som å skille seg uten å ville oppgi godtagbar grunn?

Hvem skal avgjøre om man har forsøkt, forresten? Moralkommisjoner?

[lonelyP]

Syns det er helt uhørt at voksne mennesker ikke kan legge sine uenigheter til side og stå sammen i en så kort studn når det er for barnets skyld.

Det virker som en del foreldre her trenger å sette ting i perspektiv..

Når de ikke kan møtes sammen i skolesammenheng kan de sikkert ikke møtes/prates ellers heller , og dette går, uansett hva dere mener, utover barnet.. Slik barnslig oppførsel plukker barna opp.. Har selv jobbet både i barnehage og skole og sett hvordan foreldrenes oppførsel går inn på barna.. I tillegg så gjør de det vanskelig for de ansatte, det trenger ikke nødvendigvis telles i penger/timer, men det skaper behov for ekstra logistikk og det krever unødvendig tid for de ansatte..

Det er uforståelig at man ikke kan holde uenighetene til side for korte perioder når det er for barnets beste.

Så enig, så enig.

Den parten som ikke klarer å være samarbeidsvillig burde bare fått føle at den lager ris til egen ræv.

[hidi, the scorpion]

''Men om man bryter opp fra et samliv kommer ekstra barnetrygd, overgangsstønad, skattelette uten å måtte dokumentere at man virkelig har forsøkt å f ting til å funke først''

Nå ble jeg litt satt ut her. Mener du virkelig at man skal dokumentere den moralske nødvendigheten av skilsmissen for å få rett til økonomisk støtte?

Dette minner meg litt for mye om Carl I. Hagens utspill om "umoralske, snyltende alenemødre".

Og barna til disse fæle menneskene, som ikke gidder å forsøke, de kan bare seile sin egen sjø? Eller skal man sette dem bort til skikkelige mennesker som ikke gjør sånt som å skille seg uten å ville oppgi godtagbar grunn?

Hvem skal avgjøre om man har forsøkt, forresten? Moralkommisjoner?

Og alle må til familierådgivning, og det er vel dokumentasjonen

[Dorthe]

Men å jobbe 40 timer på kveldstid i stedet for 28 er faktisk en ganske stor økning for et menneske som gjerne har familie selv og går glipp av 40 timer fritid hvert halv år.

På kveldstid?

Jeg har hatt unger på tre forskjellige skoler og konferansetimene er da alltid på dagtid og kan man ikke komme så blir det ikke konferansetime. Den siste er halv tre der minstemann går.

[mariaflyfly]

Men å jobbe 40 timer på kveldstid i stedet for 28 er faktisk en ganske stor økning for et menneske som gjerne har familie selv og går glipp av 40 timer fritid hvert halv år.

Jeg har aldri opplevd at konferansetimer har vært på kveldstid så lenge 3.-klassingen min har gått på skolen.