Skilte foreldre belaster skolen. Link.

[pekkaline]

Da burde kanskje andre instanser vært inne i bildet! Synes inderlig synd på alle barn som lider...

Jeg har opplevd endel, som jeg ikke går inn på her, derfor blir det vanskelig å si noe.

Jeg regner med at de rette instanser blir kontaktet, om barn har blitt utsatt for overgrep, uansett hva skags overgrep!

Barnet er skjermet for sin far ja. Tingene har endelig etter mange år "landet". I dette tilfellet ville ikke barnet være tjent med at begge foreldrene kom til møtet. Han begynner å bli en normal gutt med vanlige gleder og sorger heldigvis

[frosken]

Har aldri tenkt over at det kunne by på problemer jeg. Trodde det var sånn at den av foreldrene som har hovedomsorgen var den som tok seg av foreldremøter og kontakttimer.

Med økende forekomst av "delt bosted", er det ingen av foreldrene som har "hovedomsorgen" lengre.

[lonelyP]

På kveldstid?

Jeg har hatt unger på tre forskjellige skoler og konferansetimene er da alltid på dagtid og kan man ikke komme så blir det ikke konferansetime. Den siste er halv tre der minstemann går.

Her er jo tydeligvis forskjell fra skole til skole da. Be om å få ta det på telefon!

[double]

Med økende forekomst av "delt bosted", er det ingen av foreldrene som har "hovedomsorgen" lengre.

Vel, og der er en ting til jeg stusser litt på.. Trodde det var sånn at de med delt omsorg var de som faktisk er gode på samarbeide.

[frosken]

Vel, og der er en ting til jeg stusser litt på.. Trodde det var sånn at de med delt omsorg var de som faktisk er gode på samarbeide.

Neida, noen av dem som BURDE samarbeide...

[pekkaline]

Med økende forekomst av "delt bosted", er det ingen av foreldrene som har "hovedomsorgen" lengre.

Skal ikke hovedomsorgen for barnet stå hos en av foreldrene selv om de deler 50-50 på omsorgen?

[frosken]

Skal ikke hovedomsorgen for barnet stå hos en av foreldrene selv om de deler 50-50 på omsorgen?

Nei, det finnes en egen ordning som kalles delt bosted etter bl §36 (tror det er riktig §, gidder ikke å sjekke nå). Dersom dette er avtalt, så har ingen av foreldrene større rett til å ta avgjørelser om barnets hverdag enn den andre. Folkeregistreret krever at barna kun er registrert på en adresse, men det får ingen konsekvenser i forhold til retten til å bestemme over barnets hverdag.

[pekkaline]

Nei, det finnes en egen ordning som kalles delt bosted etter bl §36 (tror det er riktig §, gidder ikke å sjekke nå). Dersom dette er avtalt, så har ingen av foreldrene større rett til å ta avgjørelser om barnets hverdag enn den andre. Folkeregistreret krever at barna kun er registrert på en adresse, men det får ingen konsekvenser i forhold til retten til å bestemme over barnets hverdag.

ok det var nytt for meg. takk for svar

[Dorthe]

Her er jo tydeligvis forskjell fra skole til skole da. Be om å få ta det på telefon!

Jeg snakker med dem på telefonen med jevne mellomrom men halve vitsen er jo at minstemann er med og han sier helt andre ting til læreren og assistenten enn til meg. Han er en liten luring,

[Dorthe]

Det burde gå an å få konferansetimen på telefonen da. Jeg måtte gjøre det en gang pga jeg lå syltet med feber og hele pakka. Synd om ikke det er en løsning.

Det går ikke. Ikke kan de komme hjem til meg heller og ikke kan de ha det et sted jeg kommer inn. De er ikke så greie å ha med å gjøre

[pekkaline]

Det går ikke. Ikke kan de komme hjem til meg heller og ikke kan de ha det et sted jeg kommer inn. De er ikke så greie å ha med å gjøre

Det var ikke småtterier heller!! Jøss for en skole. Men når du sier det så tror jeg du har sagt det før.....? Og enda har det ikke blitt noen ordning, jøss!!

[Dorthe]

Det var ikke småtterier heller!! Jøss for en skole. Men når du sier det så tror jeg du har sagt det før.....? Og enda har det ikke blitt noen ordning, jøss!!

Og prisen har økt også, 1000 kr mnd. Men jeg kan ikke ta ham ut nå.

[morsan]

Men å jobbe 40 timer på kveldstid i stedet for 28 er faktisk en ganske stor økning for et menneske som gjerne har familie selv og går glipp av 40 timer fritid hvert halv år.

Hos oss er konferansetimene på dagtid, dvs jeg må avspassere for å rekke det og dermed jobbe inn de timene på kveldstid en annen gang...;-/

[morsan]

Det er faktsik det man gjennomgår om man f.eks. får kreft.

Blir du syk vil dine plager, problemer og livshistorie brettes ut for mennesker du må møte enten du vil det eller ikke og mennesker du aldri får vite hvem er. Disse skal bestemme din økonomiske framtid. Deres avgjørelser vil i høyeste grad også påvirke dine barn.

Blir du arbeidsledig må du stå med nisseluen i hånden og pent gjøre slik du får beskjed om. Hvis ikke er både du og barna du måtte ha på sosialen. Og har du ikke måttet bukke og skrape før, får du jammen lært det da.

Jeg skjønner ikke hvorfor samlivsbrudd skal stå i en slik økonomisk særstilling, særlig siden dette er blant de mest viljestyrte problemene folk får.

Men det er fullstendig tabu å stille spørmål ved den automatiserte økonomiske støtten som gis ved samlivsbrudd. Eller regne på de økonomiske kostnadene dette påfører samfunnet. Er man syk deriomt, går det knapt en uke uten at man leser et eller annet om hvilken belastning man er og at man egentlig kunne vært i jobb.

Vi har gjennomlevd perioder der både vi og våre barn ville hatt en langt bedre økonomi om vi hadde tatt ut separasjon, selv når økte utgifter er medregnet.

Så jeg våger faktsik å stille spørsmål ved alle disse selvsagte rettighetene man skal ha til ekstra penger og ekstra tjenester fordi man ikke vil leve sammen.

mvh

''Det er faktsik det man gjennomgår om man f.eks. får kreft.''

???

Som pårørende til flere nålevende og avdøde kreftpasienter stusser jeg over denne kommentaren.

[morsan]

''Men om man bryter opp fra et samliv kommer ekstra barnetrygd, overgangsstønad, skattelette uten å måtte dokumentere at man virkelig har forsøkt å f ting til å funke først''

Nå ble jeg litt satt ut her. Mener du virkelig at man skal dokumentere den moralske nødvendigheten av skilsmissen for å få rett til økonomisk støtte?

Dette minner meg litt for mye om Carl I. Hagens utspill om "umoralske, snyltende alenemødre".

Og barna til disse fæle menneskene, som ikke gidder å forsøke, de kan bare seile sin egen sjø? Eller skal man sette dem bort til skikkelige mennesker som ikke gjør sånt som å skille seg uten å ville oppgi godtagbar grunn?

Hvem skal avgjøre om man har forsøkt, forresten? Moralkommisjoner?

''Hvem skal avgjøre om man har forsøkt, forresten? Moralkommisjoner?''

Jeg foreslår "Tilsynet for høg moral"! ;-)

[morsan]

Det blir en noe søk sammenligning.

Men det er svært relevant å stille spørsmål ved hvordan skolen skal prioritere sine lærerresurser.

Barn med kranglevorne foreldre kan få et bra undervisningstilbud uten at lærerene syr puter under armene på foreldrene. Kanskje det til og med ville fått foreldrene til å ta seg sammen.

Men barn med f.eks. ADHD trenger mer lærerresurser.

Jo mer skolen tar ansvar for foreldrenes manglende samarbeidsvilje, jo mer tid må den bruke på det. Og jo mer selvfølgelig blir det for foreldrene at de skal ha rett til å bruke dobbelt opp av en del resurser.

mvh

''Barn med kranglevorne foreldre kan få et bra undervisningstilbud uten at lærerene syr puter under armene på foreldrene. Kanskje det til og med ville fått foreldrene til å ta seg sammen.''

Men et av problemene ved en slik tankegang er at du ser på foreldrene som en gruppe, og dermed straffer dem (eller snarere: BARNA deres) selv om det bare skulle være en av dem som er 'synderen' når det gjelder dette med samarbeid.

Jeg vet om et tidligere ektepar, som ikke havner i kategorien for 'verdig trengende' - ikke vold eller trusler om vold, ikke alkoholmisbruk el lign, bare en jævlig skilsmisse.

Moren har etterpå både prøvd å rekke ut en samarbeidshånd, og har ønske om at de skal kunne samarbeide/snakke sammen på et minimumsnivå. Men han bare nekter plent, så hun kan faktisk aldri ringe han. Den eneste formidlingen av beskjeder etc må skje via barna.

Hvorfor skal hun/barna straffes fordi han oppfører seg på denne måten?

[Gjest noen fedre skipper unna]

Da må jeg virkelig si at min eks sparer staten for mye. Han har nemlig ingen kontakt med sin datters skole.

*ler* Vi har også en slik sparsommelig x/far.

[PieLill]

''Barn med kranglevorne foreldre kan få et bra undervisningstilbud uten at lærerene syr puter under armene på foreldrene. Kanskje det til og med ville fått foreldrene til å ta seg sammen.''

Men et av problemene ved en slik tankegang er at du ser på foreldrene som en gruppe, og dermed straffer dem (eller snarere: BARNA deres) selv om det bare skulle være en av dem som er 'synderen' når det gjelder dette med samarbeid.

Jeg vet om et tidligere ektepar, som ikke havner i kategorien for 'verdig trengende' - ikke vold eller trusler om vold, ikke alkoholmisbruk el lign, bare en jævlig skilsmisse.

Moren har etterpå både prøvd å rekke ut en samarbeidshånd, og har ønske om at de skal kunne samarbeide/snakke sammen på et minimumsnivå. Men han bare nekter plent, så hun kan faktisk aldri ringe han. Den eneste formidlingen av beskjeder etc må skje via barna.

Hvorfor skal hun/barna straffes fordi han oppfører seg på denne måten?

Det er ikke snakk om straff, men om hvem som trenger lærerens tid og krefter mest.

Hvorfor skal barn med langt større behov og deres foreldre, som kanskje gjør alt for å samarbeide i alle rettninger, straffes for at læreren må brukt tid på rent dobbeltarbeid og dermed nedprioritere dem. Det er enklere å løse et samarbeidsproblem enn å fjerne en ADHD.

mvh

[lonelyP]

Jeg ser problemet, og takker lærerne til barna mine pent hver gang de er villige til å gjøre dette.

Men aldri i verden om jeg setter meg ned på foreldresamtale, ofte med barnet tilstede, med en mann som truer med å drepe meg. Det er vel ikke nødvendigvis så greit for barnet heller, å være med på et møte med foreldre som samarbeider dårlig.

Det er sikkert greit å si "det er bare å samarbeide", for den som aldri har vært i situasjonen.

Nå er det jo ikke alle mannfolk som er sånn da... og takk og pris for det.

[Gjest Valnøtt]

Men å jobbe 40 timer på kveldstid i stedet for 28 er faktisk en ganske stor økning for et menneske som gjerne har familie selv og går glipp av 40 timer fritid hvert halv år.

Tolv timer overtid ekstra per halvår - ærlig talt. Det er da virkelig ikke uoverkommelig. Jeg er alene med to barn, har hus og hjem og en ansvarsfull jobb, jeg trener og klipper gress og jeg jobber _betydelig_ mer enn førti timer overtid per halvår.

Men man kan jo tilby konferansetimer på dagen, eller man kan dele halvtimen i to og tilby skilte foreldre et kvarter hver. Er man effektiv så burde det holde med et kvarter, så får man droppe den hyggelige delen av konferansen.

Eller man kan la være å skape store problemer ut av å jobbe noen få timer ekstra. For oss andre er tolv timer overtid noe vi fort kan måtte levere i løpet av en helg, og kanskje det samme enda en helg på kort varsel. Konferansetimene kan man jo sette av tid til ekstremt lang tid i forveien og få til å passe med det meste.