Skilte foreldre belaster skolen. Link.

[Gjest Valnøtt]

Så enig, så enig.

Den parten som ikke klarer å være samarbeidsvillig burde bare fått føle at den lager ris til egen ræv.

Og hvilken part er det????

Er det den parten som oppfører seg som en gal bare for å få kontakt med sin eks, og som gjerne vil ha felles møter bare for å få næring til sin egen besettelse over eksen som er den lite samarbeidsvillige, eller er det den som nekter å treffe vedkommende etter år med trusler og overgrep som har problemet og burde straffes???

Jeg tror de fleste foreldre som er i stand til å samarbeide, gjør gode innsatser for å klare å få til et samarbeid. Men for noen av oss er det dessverre ikke mulig.

[Gjest Valnøtt]

Så enig, så enig.

Den parten som ikke klarer å være samarbeidsvillig burde bare fått føle at den lager ris til egen ræv.

Og hvilken part er det????

Er det den parten som oppfører seg som en gal bare for å få kontakt med sin eks, og som gjerne vil ha felles møter bare for å få næring til sin egen besettelse over eksen som er den lite samarbeidsvillige, eller er det den som nekter å treffe vedkommende etter år med trusler og overgrep som har problemet og burde straffes???

Jeg tror de fleste foreldre som er i stand til å samarbeide, gjør gode innsatser for å klare å få til et samarbeid. Men for noen av oss er det dessverre ikke mulig.

[lonelyP]

Tolv timer overtid ekstra per halvår - ærlig talt. Det er da virkelig ikke uoverkommelig. Jeg er alene med to barn, har hus og hjem og en ansvarsfull jobb, jeg trener og klipper gress og jeg jobber _betydelig_ mer enn førti timer overtid per halvår.

Men man kan jo tilby konferansetimer på dagen, eller man kan dele halvtimen i to og tilby skilte foreldre et kvarter hver. Er man effektiv så burde det holde med et kvarter, så får man droppe den hyggelige delen av konferansen.

Eller man kan la være å skape store problemer ut av å jobbe noen få timer ekstra. For oss andre er tolv timer overtid noe vi fort kan måtte levere i løpet av en helg, og kanskje det samme enda en helg på kort varsel. Konferansetimene kan man jo sette av tid til ekstremt lang tid i forveien og få til å passe med det meste.

"Tolv timer overtid ekstra per halvår - ærlig talt. Det er da virkelig ikke uoverkommelig. Jeg er alene med to barn, har hus og hjem og en ansvarsfull jobb, jeg trener og klipper gress og jeg jobber _betydelig_ mer enn førti timer overtid per halvår."

Men du jobber kanskje ikke ekstra overtid pga. at to andre mennesker ikke greier å innse ansvaret sitt og bare krangler? Fordi om du jobber masse overtid er det ikke dermed sagt at alle andre ønsker et slikt liv, det må også respekteres.

[Gjest Valnøtt]

Det er faktsik det man gjennomgår om man f.eks. får kreft.

Blir du syk vil dine plager, problemer og livshistorie brettes ut for mennesker du må møte enten du vil det eller ikke og mennesker du aldri får vite hvem er. Disse skal bestemme din økonomiske framtid. Deres avgjørelser vil i høyeste grad også påvirke dine barn.

Blir du arbeidsledig må du stå med nisseluen i hånden og pent gjøre slik du får beskjed om. Hvis ikke er både du og barna du måtte ha på sosialen. Og har du ikke måttet bukke og skrape før, får du jammen lært det da.

Jeg skjønner ikke hvorfor samlivsbrudd skal stå i en slik økonomisk særstilling, særlig siden dette er blant de mest viljestyrte problemene folk får.

Men det er fullstendig tabu å stille spørmål ved den automatiserte økonomiske støtten som gis ved samlivsbrudd. Eller regne på de økonomiske kostnadene dette påfører samfunnet. Er man syk deriomt, går det knapt en uke uten at man leser et eller annet om hvilken belastning man er og at man egentlig kunne vært i jobb.

Vi har gjennomlevd perioder der både vi og våre barn ville hatt en langt bedre økonomi om vi hadde tatt ut separasjon, selv når økte utgifter er medregnet.

Så jeg våger faktsik å stille spørsmål ved alle disse selvsagte rettighetene man skal ha til ekstra penger og ekstra tjenester fordi man ikke vil leve sammen.

mvh

Det er faktisk ikke all verden man får av støtte. Jeg har barnetrygd for ett ekstra barn, og skatteklasse to. Dette innebærer i underkant av tyve tusen i året. Det er flott at jeg får det, jeg setter stor pris på det og trenger pengene, men det er altså ikke de ekstremt store pengene man får. Hvis du regner på dette opp mot hva en trygd koster, ser du nok fort at det er ganske stor forskjell på beløpene.

Og for å understreke - jeg er IKKE av den oppfatning av at trygdede har det lett. Jeg ser bare ikke poenget med å sette grupper opp mot hverandre slik. Man kan ikke alltid velge å fortsette ekteskapet, sånn er det dessverre.

[Gjest Valnøtt]

Der foreldrene ikke bør møtes, kan man legge ved en ubegrunnet erklæring fra politi eller barnevern. Saken vil sannsynligvis ha vært innom de innstansene allerede.

Jeg kan ikke for mitt bare liv forstå hvorfor det skal gis ekstra midler og overtidsbetalt for at læreren skal jobbe dobbelt for foreldre som ikke vil være i samme rom, når det ikke gis noe som helst ekstra for en elev som sliter som en gal i matte.

Det er urettferdig det.

Det som vil komme flest barn til gode da, er heller at hele ordningen med dobbeltarbeid avvikles til fordel for å bruke tiden direkte på elevene.

mvh

Hehe, tror du politi og barnevern er gratis, eller? Jeg kan love deg at den gjennomgangen som skal til for å fremskaffe slike erklæringer vil påføre samfunnet betydelig større kostnader enn det å rett og slett bare gi foreldre som ønsker det separate konferanser.

[lonelyP]

Og hvilken part er det????

Er det den parten som oppfører seg som en gal bare for å få kontakt med sin eks, og som gjerne vil ha felles møter bare for å få næring til sin egen besettelse over eksen som er den lite samarbeidsvillige, eller er det den som nekter å treffe vedkommende etter år med trusler og overgrep som har problemet og burde straffes???

Jeg tror de fleste foreldre som er i stand til å samarbeide, gjør gode innsatser for å klare å få til et samarbeid. Men for noen av oss er det dessverre ikke mulig.

What????

Det blir hele tiden snakket om at det er den ene parten som hele tiden ødelegger samarbeidet her. Så det må vel bli den parten da? Den som ødelegger mener jeg. Vold og trusler uttaler jeg meg ikke om her, jeg uttaler meg på generelt grunnlag, ikke på ditt grunnlag (som virker noe spesielt, spør du meg)!

[Gjest Valnøtt]

Neida saken behøver slett ikke ha vært innom noen av de innstansene.

Jeg tror det vil bli umulig å lage ett system for dette. Skolen må også forholde seg til den virkeligheten som eksisterer.

Jeg ville opplevd det som utrolig ydmykende å måtte legge frem en attest på at jeg kvalifiserer, samtidig som far da sikkert ville ivret sterkt for felles konferansetimer, der han kunne kommet i kontakt med meg og forhåpentligvis fra hans side også kommet i en posisjon igjen i forhold til meg. For lærere som kanskje ikke vet så mye om bakgrunnen ville jo jeg da være den vanskelig vrange og dumme forelderen uten samarbeidevner.

Jeg tror det ryddigste er at man har det som man har det. Jeg er dessuten ikke sikker på hvor stort problemet er.

Nettopp det du sier her er et meget viktig poeng. Det er jo ofte slik at det ikke er den som nekter felles konferanser som er hovedproblemet. Den som lager selve problemet vil gjerne nettopp ønske seg felles konferanser nettopp for å kunne posisjonere seg i forhold til sin eks igjen. Med skolen som verktøy og ungene som brekkstang. Og da fremstår den som ber om separater konferanser som vanskelig, hvilket jo da blir skivebom...

[Gjest Valnøtt]

What????

Det blir hele tiden snakket om at det er den ene parten som hele tiden ødelegger samarbeidet her. Så det må vel bli den parten da? Den som ødelegger mener jeg. Vold og trusler uttaler jeg meg ikke om her, jeg uttaler meg på generelt grunnlag, ikke på ditt grunnlag (som virker noe spesielt, spør du meg)!

Ja, det var litt kjapt skrevet det innlegget jeg laget her - blir litt engasjert :-)

Jo, jeg mener at det gjerne er slik at den som nekter å møte sammen med eksen som blir oppfattet som vanskelig. Men jeg tror grunnen til at man nekter å møte sammen med eksen gjerne kan være oppførsel fra eksen's side. I slike situasjoner blir det å straffe den som nekter å treffe eksen, totalt skivebom.

Og hvem skal avgjøre hvem i de enkelte tilfellene om det er den som nekter felles konferanser som er vanskelig å ha med å gjøre, eller om det er den andre parten som er den som ikke oppfører seg slik man burde? Dette blir ikke helt enkelt å rydde opp i tror jeg.

Jeg tror det vil være det beste for barnet der hvor mor og far ikke klarer å ha felles konferanser, at barnet slipper å eksponeres for at foreldrene skal treffe hverandre i en slik setting med barnet til stede.

[Gjest Valnøtt]

"Tolv timer overtid ekstra per halvår - ærlig talt. Det er da virkelig ikke uoverkommelig. Jeg er alene med to barn, har hus og hjem og en ansvarsfull jobb, jeg trener og klipper gress og jeg jobber _betydelig_ mer enn førti timer overtid per halvår."

Men du jobber kanskje ikke ekstra overtid pga. at to andre mennesker ikke greier å innse ansvaret sitt og bare krangler? Fordi om du jobber masse overtid er det ikke dermed sagt at alle andre ønsker et slikt liv, det må også respekteres.

Joda, men det at man iblant må jobbe litt utover det forventede tror jeg er vanlig i nesten alle jobber. Og det jeg prøver å si er at det ikke er de ekstremt store arbeidsmengdene det er snakk om. Dersom det er helt umulig for læreren, vil jeg foreslå at denne isteden tilbyr hver av foreldrene halve den avsatte tiden. Enten at foreldrene tar annenhver gang, eller halve tiden hver. De mest sentrale tingene burde man klare å gå raskt over på et kvarter hvis man er effektiv.

[laban]

Men å jobbe 40 timer på kveldstid i stedet for 28 er faktisk en ganske stor økning for et menneske som gjerne har familie selv og går glipp av 40 timer fritid hvert halv år.

På vår skole legges disse timene i tidsrommet 14 -17. Så det er like mye foreldrene som må ta fri fra jobben som lærerne fra familien.

Dette er ikke et innlegg i debatten, bare en saksopplysning.

[multippel]

Nettopp det du sier her er et meget viktig poeng. Det er jo ofte slik at det ikke er den som nekter felles konferanser som er hovedproblemet. Den som lager selve problemet vil gjerne nettopp ønske seg felles konferanser nettopp for å kunne posisjonere seg i forhold til sin eks igjen. Med skolen som verktøy og ungene som brekkstang. Og da fremstår den som ber om separater konferanser som vanskelig, hvilket jo da blir skivebom...

Jeg syns nå hele debatten blir litt tullete her jeg:-) Men det er jo litt moro å diskutere også da:-)

Dessuten så tror jeg problemet er overdimosjonert. F.eks i klassen til min sønn er det tre skilte foreldrepar.

Jeg tenker også at hvis det er et så stort problem som det her fremstilles så kan man jo bare ha en konferansetime. Så hvis den andre som ikke har hovedomsorgen trenger opplysninger så blir det dennes plikt til å skaffe seg innformasjonen aktivt selv. Slik er det her. Tviler på at foreldre er så innmari ivrig på disse møtene at det er ett så stort problem.

hehe

Forstår at du har noe av den samme bakgrunnen som jeg har, så jeg føler at du forstår hva jeg sier. Folk som ikke har vært i en slik situasjon forstår mindre. Men sånn er det bare:-)

[Gjest Valnøtt]

Har aldri tenkt over at det kunne by på problemer jeg. Trodde det var sånn at den av foreldrene som har hovedomsorgen var den som tok seg av foreldremøter og kontakttimer.

Der hvor det ikke er delt omsorg tror jeg også at den som bare har samvær har rett på å møte på konferanser. Hvis ikke, hadde jeg sendt deg en blomst for en link - jeg har hatt en del trøbbel med dette... :-)

[Gjest Valnøtt]

Jeg syns nå hele debatten blir litt tullete her jeg:-) Men det er jo litt moro å diskutere også da:-)

Dessuten så tror jeg problemet er overdimosjonert. F.eks i klassen til min sønn er det tre skilte foreldrepar.

Jeg tenker også at hvis det er et så stort problem som det her fremstilles så kan man jo bare ha en konferansetime. Så hvis den andre som ikke har hovedomsorgen trenger opplysninger så blir det dennes plikt til å skaffe seg innformasjonen aktivt selv. Slik er det her. Tviler på at foreldre er så innmari ivrig på disse møtene at det er ett så stort problem.

hehe

Forstår at du har noe av den samme bakgrunnen som jeg har, så jeg føler at du forstår hva jeg sier. Folk som ikke har vært i en slik situasjon forstår mindre. Men sånn er det bare:-)

Riktig. Jeg har lært at man ikke skal ha ekstremt sterke meninger om en del ting før man har vært oppe i det selv :-)

Det er ikke så mange som helt skjønner at man ikke kan nekte samvær for ungene selvom eksen har besøksforbud mot en selv for eksempel...

Men min eks tvinger seg inn på hver eneste konferansetime, og det er jeg som har hovedomsorgen. Jeg trodde da han hadde krav på å få komme til konferanser?

Ikke tror jeg problemet er så stort for staten og lærerne heller. Hvis halvparten av foreldrene i en klasse er skilt, så vil kanskje halvparten av disse igjen ha behov for separate konferanser. Hvis hver konferanse varer en halv time, så ender vi da opp med et ekstraarbeid på tre timer i halvåret. Det er ikke nok til å nevnes engang spør du meg... :-)

[multippel]

Riktig. Jeg har lært at man ikke skal ha ekstremt sterke meninger om en del ting før man har vært oppe i det selv :-)

Det er ikke så mange som helt skjønner at man ikke kan nekte samvær for ungene selvom eksen har besøksforbud mot en selv for eksempel...

Men min eks tvinger seg inn på hver eneste konferansetime, og det er jeg som har hovedomsorgen. Jeg trodde da han hadde krav på å få komme til konferanser?

Ikke tror jeg problemet er så stort for staten og lærerne heller. Hvis halvparten av foreldrene i en klasse er skilt, så vil kanskje halvparten av disse igjen ha behov for separate konferanser. Hvis hver konferanse varer en halv time, så ender vi da opp med et ekstraarbeid på tre timer i halvåret. Det er ikke nok til å nevnes engang spør du meg... :-)

Jeg går ikke i noe møte med min eks. Hvis han vil ha informasjon fra skolen ringer han skolen selv og de lager et møte for han. Jeg er steil på dette. Dette fordi jeg er nødt til å ta vare på meg selv og min psykiske helse som ikke har vært helt god etter 15 års samliv med dette menneske. Det andre er for å skjerme barna og familien for konflikter og bråk. Folk får tenke som de vil:-)

Da jeg gikk til rettsak så sto jeg i den situasjonen at enten så kunne JEG bli beskyld for omsorgsvikt pga at jeg tillot samvær som var som de var. Eller hvis jeg ikke sendte dem til far, jeg kunne bli beskyldt for å ikke overholde samværet. Jeg sto i et juridisk hull. Jeg snakket med barnevernet som ikke kunne hjelpe meg men som likevel sa det som det var. Dette ble betraktet som mitt ansvar! Så da var det flott å få en god advokat som kunne rydde i dette rotet.

Samme hva du gjør i en slik situasjon så blir du lastet for ett eller annet.

Men det er godt å se nå at det jeg gjorde var rett!

Makt er det eneste slike folk forstår og det har jeg virkelig demostrert og det kommer jeg til å fortsette med.

[Gjest Valnøtt]

Jeg går ikke i noe møte med min eks. Hvis han vil ha informasjon fra skolen ringer han skolen selv og de lager et møte for han. Jeg er steil på dette. Dette fordi jeg er nødt til å ta vare på meg selv og min psykiske helse som ikke har vært helt god etter 15 års samliv med dette menneske. Det andre er for å skjerme barna og familien for konflikter og bråk. Folk får tenke som de vil:-)

Da jeg gikk til rettsak så sto jeg i den situasjonen at enten så kunne JEG bli beskyld for omsorgsvikt pga at jeg tillot samvær som var som de var. Eller hvis jeg ikke sendte dem til far, jeg kunne bli beskyldt for å ikke overholde samværet. Jeg sto i et juridisk hull. Jeg snakket med barnevernet som ikke kunne hjelpe meg men som likevel sa det som det var. Dette ble betraktet som mitt ansvar! Så da var det flott å få en god advokat som kunne rydde i dette rotet.

Samme hva du gjør i en slik situasjon så blir du lastet for ett eller annet.

Men det er godt å se nå at det jeg gjorde var rett!

Makt er det eneste slike folk forstår og det har jeg virkelig demostrert og det kommer jeg til å fortsette med.

Det høres utrolig kjent ut. Jeg snakket med _alle_ om hva jeg kunne gjøre, og alle, politi, familievern, barnevern osv sa at jeg var nødt til å sende avgårde ungene inntil deg dagen da han gjør dem noe. Han lager livet utrolig surt for dem, men ikke surt nok fpreløpig til at vi blir kvitt det samværet... Jeg treffer ham heller ikke. Ikke under noen omstendighet. Dukker han opp noe sted, så reiser ungene og jeg derfra med en gang. Men fordi jeg rett og slett ikke orker å forklare alle og enhver hva som er problemet, så er det mange som synes jeg virker ganske vrien. Det får de imidlertid tenke hva de vil om. Sist fikk vi separat konferanse, og jeg gjorde det krystallklart at i all fremtid vil de enten gjennomføre to konferanser, eller én med han som ungene ikke bor hos.

[PieLill]

Joda, men det at man iblant må jobbe litt utover det forventede tror jeg er vanlig i nesten alle jobber. Og det jeg prøver å si er at det ikke er de ekstremt store arbeidsmengdene det er snakk om. Dersom det er helt umulig for læreren, vil jeg foreslå at denne isteden tilbyr hver av foreldrene halve den avsatte tiden. Enten at foreldrene tar annenhver gang, eller halve tiden hver. De mest sentrale tingene burde man klare å gå raskt over på et kvarter hvis man er effektiv.

Villigheten til å jobbe overtid/kveld henger en hel del sammen med hva man får i lønn eller om man evt får ekstra betalt. Det henge også sammen med hvor meningsfullt arbeidet oppleves.

Lærerne får ikke en øre ekstra for å komle med foreldre som ikke kan/vil samarbeide. Jeg kan godt forstå om de er lite motiverte for slike doble tullerunder.

Nå er ikke konferansetimer det eneste kveldsarbeidet lærerne må gjøre heller.

Men som sagt, alle resurser skolen bruker på foreldres manglende samarbeid med hverandre må tas fra noe som som regel er langt viktigere å få gjort.

mvh

[PieLill]

Det er faktisk ikke all verden man får av støtte. Jeg har barnetrygd for ett ekstra barn, og skatteklasse to. Dette innebærer i underkant av tyve tusen i året. Det er flott at jeg får det, jeg setter stor pris på det og trenger pengene, men det er altså ikke de ekstremt store pengene man får. Hvis du regner på dette opp mot hva en trygd koster, ser du nok fort at det er ganske stor forskjell på beløpene.

Og for å understreke - jeg er IKKE av den oppfatning av at trygdede har det lett. Jeg ser bare ikke poenget med å sette grupper opp mot hverandre slik. Man kan ikke alltid velge å fortsette ekteskapet, sånn er det dessverre.

Det jeg reagerer på er automatikken som blir i støtten i form av penger og merarbeid pga samlivsbrudd. Og et stadig sterkere krav om at omverdenen skal innrette seg etter foreldreskapt kaos. Samt den manglende debatten omkring dette.

Samlivsbrudd handler i stor grad om valg man tar.

Det blir helt feil at man automatisk skal kunne kreve ekstra resurser pga samlivsbrudd, når man må bukke og skrape for alt mulig annet.

Samlivsbrudd omfatter langt flere enn de som over kortere eller lengre tid ikke er i inntektsgivende arbeid. Så om noen hadde våget å regne på det, ville man kanskje funnet ut at de totale samfunnsmessige kostnadene er ganske lik dem man betaler for sykdom/arbeidsuførhet.

mvh

[PieLill]

Jeg går ikke i noe møte med min eks. Hvis han vil ha informasjon fra skolen ringer han skolen selv og de lager et møte for han. Jeg er steil på dette. Dette fordi jeg er nødt til å ta vare på meg selv og min psykiske helse som ikke har vært helt god etter 15 års samliv med dette menneske. Det andre er for å skjerme barna og familien for konflikter og bråk. Folk får tenke som de vil:-)

Da jeg gikk til rettsak så sto jeg i den situasjonen at enten så kunne JEG bli beskyld for omsorgsvikt pga at jeg tillot samvær som var som de var. Eller hvis jeg ikke sendte dem til far, jeg kunne bli beskyldt for å ikke overholde samværet. Jeg sto i et juridisk hull. Jeg snakket med barnevernet som ikke kunne hjelpe meg men som likevel sa det som det var. Dette ble betraktet som mitt ansvar! Så da var det flott å få en god advokat som kunne rydde i dette rotet.

Samme hva du gjør i en slik situasjon så blir du lastet for ett eller annet.

Men det er godt å se nå at det jeg gjorde var rett!

Makt er det eneste slike folk forstår og det har jeg virkelig demostrert og det kommer jeg til å fortsette med.

Jusen i dette fortoner seg meget absurd for meg, innkludert barnevernets rolle. Jeg har problemer med å skjønne hvordan det er ment at dette skal virke til beste for barna i de mest sårbare situasjonene.

Den med at en forelder kan idømmes besøksforbud i forhold til sin eks, men samtidig ha krav på normalt samvær med felles barn, klarer jeg aldri å fordøye. Absurd.

mvh

[PieLill]

Hehe, tror du politi og barnevern er gratis, eller? Jeg kan love deg at den gjennomgangen som skal til for å fremskaffe slike erklæringer vil påføre samfunnet betydelig større kostnader enn det å rett og slett bare gi foreldre som ønsker det separate konferanser.

Der foreldrene ikke _bør_ møtes, bør barnevern og evt. politi allerede være koblet inn av hensyn til barna.

mvh

[Rhea Silvia]

Villigheten til å jobbe overtid/kveld henger en hel del sammen med hva man får i lønn eller om man evt får ekstra betalt. Det henge også sammen med hvor meningsfullt arbeidet oppleves.

Lærerne får ikke en øre ekstra for å komle med foreldre som ikke kan/vil samarbeide. Jeg kan godt forstå om de er lite motiverte for slike doble tullerunder.

Nå er ikke konferansetimer det eneste kveldsarbeidet lærerne må gjøre heller.

Men som sagt, alle resurser skolen bruker på foreldres manglende samarbeid med hverandre må tas fra noe som som regel er langt viktigere å få gjort.

mvh

Synes du har flotte svar her.

Dessuten. Dersom den en parten i enen slik konflikt er voldelig/kommer med trusler, burde vel ikke læreren være alene med vedkommende heller?