skremt av utvekslingshemmede(kanskje feil skreve

[Gjest hun er så redd]

vi har ei datter på 8 år som blir kjempe redd mennesker som ikke ser friske ut..kan være om de har mistet ett ben/arm,de sitter i rullestol eller har en hjerneskade hvor de kanskje kommer med høye rop. i helgen dro vi for og bade og der var det en gutt som hadde en hjerneskade og ropte litt høyt.

Vår datter ble så redd og nektet og bade mer.Hun gråter og vi ser jo att hun er kjempe redd.Slik har det vært før også hvor vi har møtt på noen med en skade og hun blir helt fra seg.

Vi skjønner ikke hva som skjer med henne,hun har jo ikke opplevd noe vondt som vi vet.

Har dere noen forslag på hva vi gjør for att hun ikke skal være så redd?

Og håper dere skjønner hva jeg mener her.

[Dorthe]

Kødder du eller er du et troll?

Unger er faktisk det mest inkluderende som er.

[Gjest prust]

Kødder du eller er du et troll?

Unger er faktisk det mest inkluderende som er.

Det er vel ikke alle barn som er like inkluderende helt av seg selv? Jeg mener, hvis de aldri har kjent et barn med f.eks. hjerneskade, som roper høyt og har et spesielt utseende - så er det vel ikke så rart at enkelte kan bli redde - fordi det er noe ukjent?

Husker selv en gutt med hjerneskade som vi besøkte noen få ganger da jeg var barn, sammen med mine foreldre. Jeg husker at jeg var litt redd for ham, fordi han var uberegnelig, og jeg forstod meg ikke helt på hvordan han snakket og beveget seg. Litt klønete forklart, men....

Det beste er jo hvis en kjenner noen med ulike typer funksjonshemning, at barna blir kjent med _personen_ slik at personen står i sentrum, ikke en evt skade eller funksjonshemning!

[Kalevala]

Kødder du eller er du et troll?

Unger er faktisk det mest inkluderende som er.

Ja, det er hva jeg også trodde, men jeg har selv sett lignende reaksjon hos en venninnes barn (4 år).

7-åringen min blir også tydelig usikker når noen er veldig annerledes enn han er vant med.

[frosken]

Noen barn kan reagere på det de opplever som "annerledes" med usikkerhet og angst. Synes ikke det er så overraskende at hun kan bli litt skremt av utviklingshemmede som roper, men stusser over at hun blir engstlig også av å se mennesker som kun ser noe annerledes ut. Uansett så er det dere voksne som kan hjelpe henne til å innse at mennesker "kommer i mange ulike former og fasonger", og at det at noen ser eller virker annerledes betyr ikke at de er farlige.

Bruk tid på å snakke om temaet slik at hun får større forståelse for ulike typer funksjonshemming mennesker kan ha. Prøv å få frem at vi alle er mennesker, men at vi kan ha ulike fortrinn og ulemper her i livet. Hvis hun forståelsesmessig er bedre forberedt, så vil hun kanskje ikke reagere så raskt med angst.

[Kalevala]

Ja, det er hva jeg også trodde, men jeg har selv sett lignende reaksjon hos en venninnes barn (4 år).

7-åringen min blir også tydelig usikker når noen er veldig annerledes enn han er vant med.

rettelse:

Når noen _oppfører seg_ veldig annerledes enn han er vant med.

[frosken]

Ja, det er hva jeg også trodde, men jeg har selv sett lignende reaksjon hos en venninnes barn (4 år).

7-åringen min blir også tydelig usikker når noen er veldig annerledes enn han er vant med.

Dette vil kunne ha noe med i hvilken grad man er eksponert for "annerledeshet" eller ikke. Barn som ikke har møtt verken en utviklingshemmet eller en rullestolbruker, kan sikkert reagere med usikkerhet. Derfor er det vel et poeng å bruke de naturlige anledningene som oppstår til å snakke om hvor forskjellige vi mennesker kan være:-)

[Gjest tøys og tull]

Det er ikke normalt at en åtteårig jente reagerer sånn. Hadde _kanskje_ gått på det hvis det dreide seg om en ettåring som ble skremt av et høyt brøl, men at en åtteåring blir redd av en manglende fot tror jeg ikke så mye på.

Enten har hun et problem og bør få hjelp innen helsevesenet, eller så har du et problem som poster et tulleinnlegg.

Ha en fin kveld :-)

[Gjest tøys og tull]

Det er ikke normalt at en åtteårig jente reagerer sånn. Hadde _kanskje_ gått på det hvis det dreide seg om en ettåring som ble skremt av et høyt brøl, men at en åtteåring blir redd av en manglende fot tror jeg ikke så mye på.

Enten har hun et problem og bør få hjelp innen helsevesenet, eller så har du et problem som poster et tulleinnlegg.

Ha en fin kveld :-)

Eller så overdriver du en smule når du beskriver reaksjonene kanskje. Er enig i at en veldig beskyttet unge som aldri har sett noen som ser annerledes ut kanskje kan reagere på "rare" mennesker, men da har dere virkelig en jobb å gjøre. De fleste har vel møtt på annereledes mennesker om ikke annet så på kjøpesenteret?

[Dorthe]

Det er vel ikke alle barn som er like inkluderende helt av seg selv? Jeg mener, hvis de aldri har kjent et barn med f.eks. hjerneskade, som roper høyt og har et spesielt utseende - så er det vel ikke så rart at enkelte kan bli redde - fordi det er noe ukjent?

Husker selv en gutt med hjerneskade som vi besøkte noen få ganger da jeg var barn, sammen med mine foreldre. Jeg husker at jeg var litt redd for ham, fordi han var uberegnelig, og jeg forstod meg ikke helt på hvordan han snakket og beveget seg. Litt klønete forklart, men....

Det beste er jo hvis en kjenner noen med ulike typer funksjonshemning, at barna blir kjent med _personen_ slik at personen står i sentrum, ikke en evt skade eller funksjonshemning!

Kanskje det er fordelen med å bo midt i byen. I vårt boligkompleks har vi 8 rullestolbrukere og 3 multihandikapede barn så ungene er vant med at de er forskjellige, akkurat som de er vant til at alle har forskjellig hudfarge i alle nyanser fra svart til hvit. Her er over 100 leiligheter da.

[Gjest Shira :o)]

Forklarer du henne i etterkant, at vi er forskjellige, kommer i forskjellige former, forskjellige måter å uttrykke seg på?

Har guttungen lurt på noe, eller reagert på f.eks ett høyt utrop, så forklarer jeg i etterkant, eller der og da om det passer seg slik. Du bør fokusere på at det ikke er farlig, og snakke om det. En 8-åring er stor nok til å bli forklart ting i ettertid og forstå.

Forklare at noen er syke, noen trenger rullestol, noen ser annerledes ut. Noen har fregner, noen har ikke, noen har ett mer spesielt utseende ved f.eks sykdom.

Så snakk, forklar, snakk mer, forklar mer, det er en mulig måte og få frykten bort på, for det er jo det ukjente hun er redd for.

Du må også selv gå foran med ett godt eksempel, vise at det ikke er farlig, være inkluderendes. Er du trygg, er det lettere for henne å bli trygg.

[Gjest hun er så redd]

Eller så overdriver du en smule når du beskriver reaksjonene kanskje. Er enig i at en veldig beskyttet unge som aldri har sett noen som ser annerledes ut kanskje kan reagere på "rare" mennesker, men da har dere virkelig en jobb å gjøre. De fleste har vel møtt på annereledes mennesker om ikke annet så på kjøpesenteret?

nå ble jeg faktisk utrolig skuffet over att folk tror jeg skriver tull...problemet er att hun blir usikker,redd og begynner og gråte.vi har snakket med henne om det men hun har ikke noe svar på hvorfor hun er redd.vil si att jenta er oppegående og smart på alle områder.går ilag med de fleste barn og voksne.

tenkte kanskje noen hadde noen råd til oss om hvordan vi håndterer det.

spørs om jeg gidder og spørre om noe mer her inne,,melder meg heller ut

[Gjest tøys og tull]

nå ble jeg faktisk utrolig skuffet over att folk tror jeg skriver tull...problemet er att hun blir usikker,redd og begynner og gråte.vi har snakket med henne om det men hun har ikke noe svar på hvorfor hun er redd.vil si att jenta er oppegående og smart på alle områder.går ilag med de fleste barn og voksne.

tenkte kanskje noen hadde noen råd til oss om hvordan vi håndterer det.

spørs om jeg gidder og spørre om noe mer her inne,,melder meg heller ut

Det er i hvertfall tullete, man må tåle at man får forskjellige svar her inne. Hvis du leser de andre svarene har du jo fått mange fine svar, ingen grunn til å la noen negative svar gå inn på deg sånn.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du skal i hvert fall ikke tro at dette er noe sykelig hos ditt barn. Mange helt normale, også voksne, kan blir skremt av den slags roping.

Som hos andre engstelige er det rolig og korrekt informasjon som kan erstatte angst med mer riktige reaksjoner.

[frosken]

nå ble jeg faktisk utrolig skuffet over att folk tror jeg skriver tull...problemet er att hun blir usikker,redd og begynner og gråte.vi har snakket med henne om det men hun har ikke noe svar på hvorfor hun er redd.vil si att jenta er oppegående og smart på alle områder.går ilag med de fleste barn og voksne.

tenkte kanskje noen hadde noen råd til oss om hvordan vi håndterer det.

spørs om jeg gidder og spørre om noe mer her inne,,melder meg heller ut

Ikke gidd å bli såret over de svarene som ikke skjønte at du beskrev et seriøst problem :-) Er det noe sted i nærheten hvor dere kan sørge for at hun ser og evt. omgås mennesker som er funksjonshemmede?

Et sted å begynne kan være å besøke en gammel slektning på sykehjem. Evt. gå ofte i varmtvannsbasseng hvor det ofte vil være funksjonshemmede som trener.

[frosken]

Du skal i hvert fall ikke tro at dette er noe sykelig hos ditt barn. Mange helt normale, også voksne, kan blir skremt av den slags roping.

Som hos andre engstelige er det rolig og korrekt informasjon som kan erstatte angst med mer riktige reaksjoner.

Synes du det ikke er en viss forskjell på å bli engstlig ved roping og det å reagere ved å se en rullestolbruker?

[frosken]

[quote name=Shira )' timestamp='1194209603' post='3711338]

Forklarer du henne i etterkant, at vi er forskjellige, kommer i forskjellige former, forskjellige måter å uttrykke seg på?

Har guttungen lurt på noe, eller reagert på f.eks ett høyt utrop, så forklarer jeg i etterkant, eller der og da om det passer seg slik. Du bør fokusere på at det ikke er farlig, og snakke om det. En 8-åring er stor nok til å bli forklart ting i ettertid og forstå.

Forklare at noen er syke, noen trenger rullestol, noen ser annerledes ut. Noen har fregner, noen har ikke, noen har ett mer spesielt utseende ved f.eks sykdom.

Så snakk, forklar, snakk mer, forklar mer, det er en mulig måte og få frykten bort på, for det er jo det ukjente hun er redd for.

Du må også selv gå foran med ett godt eksempel, vise at det ikke er farlig, være inkluderendes. Er du trygg, er det lettere for henne å bli trygg.

Bra skrevet :-)

[frosken]

Det er i hvertfall tullete, man må tåle at man får forskjellige svar her inne. Hvis du leser de andre svarene har du jo fått mange fine svar, ingen grunn til å la noen negative svar gå inn på deg sånn.

Du kunne kanskje ha valgt et annet nick i denne tråden?

[Gjest prust]

Kanskje det er fordelen med å bo midt i byen. I vårt boligkompleks har vi 8 rullestolbrukere og 3 multihandikapede barn så ungene er vant med at de er forskjellige, akkurat som de er vant til at alle har forskjellig hudfarge i alle nyanser fra svart til hvit. Her er over 100 leiligheter da.

Ja, jeg tror det har mye med hvordan en bor, og hvem en er vant til å se daglig. Da jeg var barn, kjente jeg vel ingen i rullestol, heller ingen psykisk utvikingshemmede (med unntak av han gutten vi besøkte et par-tre ganger - de bodde langt fra oss) - men jeg var vant til hørselshemmede, siden foreldrene mine var audiopedagoger.

Her vi bor nå, er det flere i nabolaget som bruker rullestol, og to døve barn, men jeg vet ikke om noen som er psykisk utviklingshemmet. Det er heller INGEN på skolen vår med fremmedkulturell bakgrunn. Dette gir jo barna et skjevt bilde av virkeligheten for byen og landet generelt, og det er viktig at vi foreldre og andre som har med barna å gjøre prøver å kompensere for den skjevheten ved å fortelle og inkludere der det er mulig.

[Gjest Shira :o)]

Bra skrevet :-)

Det er rett og slett det jeg har skjønt og lært ved å ha barn, og snappet opp tips her på Dol ;o)

Niesa mi var redd for magen min en stund, bandasje=aua i hennes øyne, hun gråt og var skikkelig lei seg. Da var det forklaring, enda mer forklaring, vise at jeg ikke hadde vondt, forklare litt mer, som gjorde nytten.