Datter i opprør

[Gjest mor i tvil nå]

Datteren min på 15 år er i fullstendig opprør. Jeg og faren bor ikke sammen. Jeg har regler her hjemme som hun ikke følger. Det går på at hun er sammen med gutter på over 20 år. Hun holder ikke innetider, og tar ikke tlf når jeg ringer. Hun lyver og jeg mister tillitt. Ble skikkelig sint på henne i forrige uke, og sa at dette gikk jeg ikke med på. jeg var såpass sint å sa at hun kunne høre om hennes far kunne ta over dette ansvaret. I sinne drar hun til far, og insisterer på å flytte dit nå etter å ha vært der 1 uke. Må legge til at jeg og far ikke kommuniserer særlig bra, og alt går via sms, noe som kan missforstås. den siste uka har min datter sendt mange stygge sms til meg, og forteller at hun har det så bra som hun aldri før har hatt det, selv om hun har hatt lite kontakt med sin far tidligere. Hun sier i klartekst at nå kan jeg ha det så godt, og at alt er min feil fordi jeg er hysterisk og ikke lar henne få gjøre som hun vil.

Hvordan takle dette i kampens hete.

[Incubo]

Skjønner godt at du er frustrert nå! Vet godt hvor vanskelige tenåringer kan være..selv om jeg ikke har noen selv ennå..men føler det ikke er såå lenge siden jeg var tenåring selv. Jeg var vel den vanskeligeste av meg og mine to søstre..

Mamma har fortalt i ettertid at hun til tider holdt på å gi opp..og at det var like før seriøse nervesammenbrudd flere ganger..heh..utrolig hva jeg fikk til..

Så..jeg kan trøste deg med en ting..og det er at det kommer til å bli bedre! Og når hun blir eldre å får seg en datter selv..så kommer hun nok i samme situasjon..og spør deg om hvordan i all verden du holdt ut;)

Jenta mi på snart 4, minner meg veldig mye om meg selv da jeg var på hennes alder..og jeg ser ikke så lyst på tenåringstiden som kommer etterhvert..hehe...

Du setter regler..og det er bra. Men datteren din kommer ikke til å følge de..sånn er det bare..

Allikavel må du bare holde fast på de reglene..og si ifra når ting ikke er som du forventer.

Det roer seg etterhvert. Datteren din kommer til å lære en masse nå..mye på kort tid. Ting hun lærer ved å rett å slett være sånn hun er nå.. å ikke høre på deg. Og det er ting hun har godt av å lære.

Foreldrene mine var strenge på enkelte ting , men ga seg også på andre ting. Vi møttes vel litt på halveien. Jeg begynte tidlig å drikke, få meg kjærester osv.. Ikke noe foreldrene mine var så glade for, men som de visste de uansett ikke kunne gjøre noe med så lenge de ikke holdt meg fast hjemme.

Jeg drakk meg full en gang og måtte hentes av mamma.. Mamma lo av meg og sa at d var til pass for meg. Når jeg mente jeg kunne drikke alkohol, så måtte jeg også lære hvordan det var å bli skikkelig dårlig..

Når vi kom hjem sa ikke pappa noe..han var stille..og det var det værste..for jeg fikk ikke kranglet med han. Men visste akkurat hva han tenkte og mente om meg..

Fyllesjuk dagen etterpå og full av skam..og foreldrene mine synes det passet bra da med en tidlig søndags morgen opp i dalen med ski...

Koselig..

Men jeg skjønner de godt nå..og ser at de taklet det nok bedre enn jeg vil klare.

Og jeg vil løpe til mamma når det er et eller annet jeg ikke får til med min egen datter når hun kommer i den alderen..

Om en stund er dette over. Tenk på det..og slapp av.

Datteren din vil nå ha reaksjoner fra deg..få viljen sin gjennom å såre deg. Er en egoistisk alder, som vi alle angrer på.

Reager når du trenger det. Og overse henne når hun holder på sånn hun gjør nå..

Lykke til!