Venter en baby, men kan så lite om stell!!

[pekkaline]

Ta kontakt med helsestasjonen der du bor og be om forberedende kurs. Men det har du sikkert fått tips om allerede. Klart det går bra!! Du får også hjelp på sykehuset.

[morsan]

Jeg har termin om 11 dager og er like "lost" som deg. Hehe :-) Skrev i papirene som jeg sendte til sykehuset at vi trengte all den opplæring vi kunne få. De gratisbøkene en får hos jordmor/lege står det litt om stell så du kan jo titte der.

Andre ting som jeg er usikker på er hvor mye klær, hva slags pose/dyne i vogna, hvordan holde babyen på best måte for babyen, hvor mye skal den sove...

Finner vel ut av det etter hvert! :-)

bare et apropos til det å holde babyer:

Du finner nok fort ut hva som funker på din baby. Men jeg antar det er nokså vanlig å variere.

Eks 1 - "standard positur" - http://www.fotosearch.com/comp/DGV/DGV081/AA051823.jpg

Eks 2 - ofte greit å holde barnet 'oppover', særlig hvis du har en som gulper og raper mye. NB: Pass på nakken! http://www.yfc.net/yfcusa/public/images/Breanna%20Holding%20baby.jpg

Og så kommer det en variant som ofte funket for oss da babyen var urolig, og det er en slags 'oppnedvariant' av eksempel 1. Jeg fant ikke noe bilde, men dette konstruerte bildet viser omtrent hvordan babyen ligger, men du legger babyen over armen i omtrent samme positur som i eks 1 ovenfor: http://www1.istockphoto.com/file_thumbview_approve/2186084/2/istockphoto_2186084_baby_hold_two.jpg

Ellers var det virkningsfult å bevege _kroppen_ fremfor bare armene når man vil vugge en baby. Bare armbevegelser kan bli litt 'brått', litt på grensen til risting, mens hvis du holder armene i ro og vugger kroppen frem og tilbake, synes jeg du får en mer naturlig bevegelse.

[jubalong70]

''Bleiene er delt inn i kilo. Som regel vil en nyfødt bruke bleier beregnet på dem fra 2-4 eller fra 3-5 kg.''

Du har hørt den om moren som første gang skulle reise bort uten babyen. Da hun kom hjem, var bleia stappfull, og fortørnet spurte hun mannen: "Men hvorfor har du ikke skiftet på babyen?"

Hvorpå mannen svarte: "det sto jo på pakka at den var for 3 til 5 kilo"......

Ha, ha, ha!!! Stakkars liten baby

[jubalong70]

Å, tusen takk - både for gode råd og for at du ikke lo

dette er sååå viktig for meg! ) Føles som mannen har mer peil, og det er hvertfall flaut

Jeg kan trøste deg med at når babyen først har kommet ut, og du har blitt litt mer fortrolig med dette nye mennesket, så vil instinktene dine ta over - og du vil helt naturlig gjøre det meste akkurat slik som babyen vil ha det

Gled deg!!!

[Sofline]

Gratulerer med graviditeten og lykke til med den kommende fødselen!

Ingen har medfødte kunnskaper om babystell! :-)

Jeg kjøpte en bok som het "Alt om barnet" av Penelope Leach. Jeg valgte denne etter å ha tittet i det som var av bøker om babystell på Tanum, og denne likte jeg best basert på det jeg så. Den er ganske stor, men inneholder MYE info!

i tillegg snakket jeg med venninner, barselgruppe, helsesøster, + at jeg fikk litt grunnleggende opplæring på barselavdelingen.

I tillegg til Penelope-boka leste jeg MASSE om amming (printet ut artikler fra internett), og mye kunnskap på dette området bidro sterkt til at jeg berget meg gjennom uventede ammeproblemer.

Er den boka god på områder som måltider og søvn? (Noe jeg kunne tenkt meg å lese mer om.) Og er forfatteren veldig bastant i meningene sine, a la Anna Wahlgren, eller mer diplomatisk a la "det går an å gjøre ting på flere måter"? *vurderer kjøp*

[Gjest Mor til Oliver]

Hei.Nå har jeg ikke lest alle trådene som du har fått til svar, men der er det sikkert mange svar på spørsmålene dine.Det jeg ville si at jeg var litt i samme situasjon som deg.Jeg hadde aldri tatt i en nyfødt baby eller visste knapt opp og ned på en baby. Heldigvis fikk jeg en fin liten bok hos jordmoren og en på sykehuset som det stod det grunnleggende ang stell.Pleierne på sykehuset var også kjempegreie og gikk gjennom alt fra vanlig vask til bading.Jeg syns det var litt flaut, men bare etter noen dager gikk alt mye bedre.Jeg fant ut egne ting og fulgte morsinnstinktet.Var det for eksmpel bare tiss i bleia gikk jeg ikke på med såpe og vann hver gang.Det holder med rent vann.Sånn ting finner man ut selv så ta det med ro.Dette kommer du til og klare kjempefint.Er pappa`n hjemme også så finn ut ting sammen.Vi har hatt mange latterkuler når bleia er bak frem osv.Du blir en ekspert.Tro meg :-) Lykke til.

[morsan]

Er den boka god på områder som måltider og søvn? (Noe jeg kunne tenkt meg å lese mer om.) Og er forfatteren veldig bastant i meningene sine, a la Anna Wahlgren, eller mer diplomatisk a la "det går an å gjøre ting på flere måter"? *vurderer kjøp*

Nå er det jo _veldig_ lenge siden jeg har lest i den, da....;-)

Men, ja, uten at jeg nå husker at dette også gjaldt på de områdene du nevner, så vil jeg si at noe av det jeg likte veldig godt ved boka var at den ga argumenter for og imot ulike løsninger, slik at du kunne vurdere selv.

Den har også en flott oppslagsdel om sykdommer som jeg brukte lenge etter at var ferdig med selve babytiden.

[Sofline]

Nå er det jo _veldig_ lenge siden jeg har lest i den, da....;-)

Men, ja, uten at jeg nå husker at dette også gjaldt på de områdene du nevner, så vil jeg si at noe av det jeg likte veldig godt ved boka var at den ga argumenter for og imot ulike løsninger, slik at du kunne vurdere selv.

Den har også en flott oppslagsdel om sykdommer som jeg brukte lenge etter at var ferdig med selve babytiden.

Takk for svar! Jeg liker ikke bøker der forfatteren mener å ha fasiten på tingne.

[smekka]

Sånn var jeg også De viser deg det meste på sykehuset og etter en liten stund er du ekspert. Lykke til!!

[Lillemus]

Jeg var også 30 år da poden ble født og jeg hadde knapt tatt i en baby før, langt mindre skiftet bleie på en! Og hvordan i all verden skulle jeg vite når ungen skulle ha mat?

Men noe må jeg ha gjort rett for nå er ungene 7 og 9 år og lever i beste velgående. ) Bare vent, etter kort tid er du ekspert på ditt eget barn! Lykke til! )

[org]

Ler ikke, men nikker gjenkjennende.

Rart ungene mine overlevde i det heletatt, men det gikk bra! Jeg hadde aldri vært borti en baby før, før sønnen kom ut...

Det fine er at du lærer underveis.

[Lillemus]

Ler ikke, men nikker gjenkjennende.

Rart ungene mine overlevde i det heletatt, men det gikk bra! Jeg hadde aldri vært borti en baby før, før sønnen kom ut...

Det fine er at du lærer underveis.

Min mor var meget skeptisk til hvordan dette skulle gå da poden ble født husker jeg. Jeg har _aldri_ vært noen baby-jente. )

[org]

Min mor var meget skeptisk til hvordan dette skulle gå da poden ble født husker jeg. Jeg har _aldri_ vært noen baby-jente. )

Mor var sikkert skeptisk hun også, men alt for klok til å la det skinne gjennom... :-)

[Lillemus]

Jeg er litt overrasket over at ingen har nevnt det desidert beste universalmidlet mot såre babystumper, nemlig potetmel! Det er helt sant! Så lenge stumpen er tørr og fin og ikke rød så lar du den bare være, men om den blir rød og irritert så klapp på godt med potetmel ved bleieskift! Det er helt utrolig - stumpen blir helt fin på rekordtid. Helt ufarlig, ikke noe kliss eller ubehag og veldig billig! )

Av salver sverget jeg til Inotyol fra apoteket når stumpen ble sår og jeg ikke rakk å ta det med potetmelet. Fantastisk salve, men den setter flekker.

[Gjest Du er ikke alene..]

Jeg husker da jeg kom hjem fra sykehuset med datteren min. Låste meg inn, tok av meg jakka, satte bærebagen med jenta midt på stuegulvet og tenkte "Javel, hva nå?" :-D

Det rare er, at på en eller annen måte, så klarer vi det jo. Husker ikke hvordan jeg fikk det til selv, men minutter etter at jeg kom hjem med henne, så gikk alt automatisk, selv om jeg egentlig ikke visste noe fra før.

[Lillemus]

Jeg husker da jeg kom hjem fra sykehuset med datteren min. Låste meg inn, tok av meg jakka, satte bærebagen med jenta midt på stuegulvet og tenkte "Javel, hva nå?" :-D

Det rare er, at på en eller annen måte, så klarer vi det jo. Husker ikke hvordan jeg fikk det til selv, men minutter etter at jeg kom hjem med henne, så gikk alt automatisk, selv om jeg egentlig ikke visste noe fra før.

*Haha* Da vi kom hjem med en hjerteoperert baby på 5 uker, totalt ukjente med babyer og babystell og greier husker jeg at jeg i et brøkdelen av et sekunds panikk tenkte:"Dette klarer jeg ikke! Jeg må levere ungen tilbake på sykehuset!" så tenkte jeg "Herregud, skjerp deg Lillemus, alle andre har klart det så hvorfor ikke jeg!?" og det gikk bra. )

[morsan]

*Haha* Da vi kom hjem med en hjerteoperert baby på 5 uker, totalt ukjente med babyer og babystell og greier husker jeg at jeg i et brøkdelen av et sekunds panikk tenkte:"Dette klarer jeg ikke! Jeg må levere ungen tilbake på sykehuset!" så tenkte jeg "Herregud, skjerp deg Lillemus, alle andre har klart det så hvorfor ikke jeg!?" og det gikk bra. )

:-)

Jeg fikk ikke panikk da, men moren min var hos oss de første par dagene og da benyttet mannen min anledningen til å jobbe og tilrettelegge for at han skulle ha de neste to ukene fri. Den dagen moren min dro, dro hun sånn cirka ved lunsjtider, mens mannen min først kom hjem senere. Da jeg sa farvel til mor fikk jeg superhøy puls og nesten panikk ved tanken på at jeg for aller første gang i mitt liv var helt alene med babyen min! ;-)

Men det gikk jo selvsagt helt fint.

[Gjest Elextra]

:-)

Jeg fikk ikke panikk da, men moren min var hos oss de første par dagene og da benyttet mannen min anledningen til å jobbe og tilrettelegge for at han skulle ha de neste to ukene fri. Den dagen moren min dro, dro hun sånn cirka ved lunsjtider, mens mannen min først kom hjem senere. Da jeg sa farvel til mor fikk jeg superhøy puls og nesten panikk ved tanken på at jeg for aller første gang i mitt liv var helt alene med babyen min! ;-)

Men det gikk jo selvsagt helt fint.

Selv hadde jeg aldri orket å ha moren min hos meg da jeg kom hjem fra sykehuset. Syntes det var DEILIG omsider å være alene med den lille - følte alle skulle ha en bit av meg og babyen da vi var på sykehuset.

Noe annet hadde selvfølgelig vært om det hadde vært noen spesielle problemer, f.eks. at jeg hadde tatt keisersnitt og hadde hatt vondt for å gå eller løfte.

[morsan]

Selv hadde jeg aldri orket å ha moren min hos meg da jeg kom hjem fra sykehuset. Syntes det var DEILIG omsider å være alene med den lille - følte alle skulle ha en bit av meg og babyen da vi var på sykehuset.

Noe annet hadde selvfølgelig vært om det hadde vært noen spesielle problemer, f.eks. at jeg hadde tatt keisersnitt og hadde hatt vondt for å gå eller løfte.

Jeg var veldig usikker selv, og på grunn av alle advarsler om at man bør hold emor unna osv, så begrenset vi beslket til to overnattinger (hun bor langt unna).

Men jeg angret egentlig på det. Hun er en veldig behagelig person som ikke 'styrer' over meg - hun hadde full tillitt til at dette var en oppgave jeg kunne klare og fullstendig respekt for mine meninger som mor. Så jeg skulle ønske hun kunne vært der enda lenger, men hun hadde booket flybillett hjem... :-)

[cec5]

Haha, ja dette var artig. Det verste er at jeg kjenner igjen meg selv før jeg fikk eldstemann. Og nå er jeg 4 barnsmor (hvem skulle trodd det!).

Du lærer å stelle babyen mens du er på fødeavd. De er hjelpsomme:-) Det jeg hadde stor glede av, var å abonnere på BAM bladene (sammen med Foreldre og Barn bladet).

Ellers kan jeg anbefale boka "Alt om barnet" av Penelope Leach.

Jeg grudde meg mest til bleieskifting. Kunne ikke skjønne hvordan jeg skulle få det til, hehehe. I begynnelsen driter de noe helt utrolig. Jeg kan garantere at etter få dager er du rene bleieskifteksperten!!!

Lykke til. Det går bra.