Sør-korea - er det "lov" og ytre ønske?

[anonym en stund]

Det er bare å lure oss selv å si at vi ikke tenker på at det ville vært koselig med en jente. Med tre gutter, synes jeg det er både normalt og naturlig og synes det ville være ekstra spesiellt med en jente.

Vi blir glade uansett altså, må understreke det. Men er det "lov" å ha med en setning i sosialrapporten om at vi ville synes det er stas med en jente? Da tanker jeg på hvordan de vil reagere på det i Sør-korea, vil de ta det negativt?

Hørte noen som adopterte fra Sør-korea for noen år siden som sa at de som regel tildeler motsatt kjønn av det man har fra før. Hvor langt stemmer dette, og er det i tilfelle fortsatt slik?

Håper ingen tar dette feil, bare lufter tanker. Elsker alle mine gutter veldig høyt, og det vil jeg også dersom neste barn blir gutt.

[Gjest Skjønner deg godt]

Skjønner godt at du ønsker deg jente jeg når du har 3 gutter. Forstår ikke hvorfor det på død og liv ikke er lov å snakke om dette i full offentlighet.. Klart du ikke blir mindre glad i en gutt, men det hadde nok vært ekstra STAS med en jente, det tror jeg alle forstår, selv de som ikke vil innrømme det.

Selv har jeg 2 adopterte jenter og hvis jeg skulle hatt en til, hadde jeg syntes det var ekstra stas med en gutt, men hadde selvfølgelig blitt superglad for ei jente også!

I sosialrapporten mener jeg at det faktisk er noe sosialarbeiderne spør om dette her med ønske om kjønn. De spurte i alle fall oss om det, og det står også i sosialrapporten at vi kunne godt tenke oss en jente første gang, men at vi ville bli like glad for en gutt!

Og til dere som har gutter, håper ikke føler dere tråkket på tærne eller føler at dere må forsvare at dere er like glad i guttene deres, det skjønner alle som har barn, at det ikke er kjønnet som avgjør hvor glad vi blir i barna våre. Men jeg mener det er naturlig at noen ønsker seg en jente, og særlig hvis de har 3 gutter fra før!

[Gjest KoreaSeoul]

Vi skrev på søknaden at vi hadde et sterkt ønske om jente, men at vi selvfølgelig ville bli kjempelykkelige uansett kjønn. Adopsjonsforeningen sier at de sannsynligvis ikke tar hensyn til ønsker. Vi fikk likevel en jente, så kanskje var det verdt den ekstra setningen på søknaden? Som du sikkert vet er det flest gutter som blir tildelt fra Korea.

[Gjest indiamamsen]

Hvorfor i all verden skulle det være galt å ønske seg ei jente? Og selvsagt blir man ikke skuffet dersom det allikevel blir en gutt! Mange av de som har barn i magen ønsker seg også et spesielt kjønn. Når barnet kommer har det allikevel ingen betydning hvilket kjønn barnet har.

Vi har tre vennepar som har adoptert 2 barn hver fra Korea. Alle har fått gutt og jente.Og noen bekjente som har adoptert 3 barn fra Korea, de har 2 gutter og ei jente. Aner ikke om noen av disse har framsatt spesielt ønske om kjønn.

Selv har vi to flotte jenter fra India.

Lykke til med forøkning av barneflokken. Forstår godt at dere ønsker dere ei jente denne gangen. Kan ikke forstå at det skulle være galt å nevne det i søknaden, så lenge dere er åpne for begge kjønn.

[flosshatt]

Det er lov og ytre ønske, men man bør skrive det slik at de skjønner at når man først får barnet vil man bli like glad i det uansett kjønn.

[thuva1365380402]

Vi har adoptert 2 gutter fra Sør-Korea. I den siste sosialrapporten skrev vi at det hadde vært veldig koselig med ei jente, ettersom både min søster og min manns søster har 2 gutter hver. Men vi fikk gutt, og er kjempeglad for det. Ville jo ikke hatt noen annen enn han vi har fått. Hadde faktisk blitt mere overrasket over å få ei jente, for det kommer jo fremdeles flest gutter fra Sør-Korea.

Ser at noen skrev i et annet innlegg her at noen hadde fått et av hvert kjønn fordi de hadde ønsket seg det. Men jeg tror faktisk dette er tilfeldig hvilket kjønn vi får. Tror nok ikke de etterkommer disse ønskene våre.

[bangkok]

Skjønner godt at du ønsker deg jente jeg når du har 3 gutter. Forstår ikke hvorfor det på død og liv ikke er lov å snakke om dette i full offentlighet.. Klart du ikke blir mindre glad i en gutt, men det hadde nok vært ekstra STAS med en jente, det tror jeg alle forstår, selv de som ikke vil innrømme det.

Selv har jeg 2 adopterte jenter og hvis jeg skulle hatt en til, hadde jeg syntes det var ekstra stas med en gutt, men hadde selvfølgelig blitt superglad for ei jente også!

I sosialrapporten mener jeg at det faktisk er noe sosialarbeiderne spør om dette her med ønske om kjønn. De spurte i alle fall oss om det, og det står også i sosialrapporten at vi kunne godt tenke oss en jente første gang, men at vi ville bli like glad for en gutt!

Og til dere som har gutter, håper ikke føler dere tråkket på tærne eller føler at dere må forsvare at dere er like glad i guttene deres, det skjønner alle som har barn, at det ikke er kjønnet som avgjør hvor glad vi blir i barna våre. Men jeg mener det er naturlig at noen ønsker seg en jente, og særlig hvis de har 3 gutter fra før!

Jeg har to skjønne gutter, og kunne ikke tenke meg det anderledes, og jeg blir ikke såret over at noen ønsker seg aller mest en jente. Som en annen sier her så er det naturlig tror jeg å ha ønsker/drømmer om hvilket kjønn barnet skal ha, og jeg tenker at det på mange måter er vanlig for oss jenter å ønske oss jenter. Det er på en måte lettere å identifisere seg med samme kjønn som en selv har.

Jeg drømte også om en jente da vi begynte adopsjonsprossessen, samtidig så valgte vi et land med flest gutter, og var inneforstått med at det sannynligvis ble det.

Vi var heldige og fikk to gutter på en gang, og ikke en gang har jeg kjent på skuffelse over at det ble to gutter - tankene om en liten jente i rosa kjole forsvant som dugg for solen da vi fikk tildelingen.

Jeg kunne til og med ha tenkt meg enda en gutt jeg :-) nå blir det ikke flere adopsjoner på oss, men om vi hadde gjort det så hadde jeg definiteivt håpet på en gutt til, men selvfølgelig også gladelig tatt i mot en jente.

Det er lov å ha ønsker og drømmer, men heldigvis er det ikke sånn at vi kan "bestille" det kjønnet vi ønsker oss aller mest, er stygt redd for at mange gutter ikke hadde fått et hjem om alle skulle kunne få ønskene sine oppfyllt.

Thailand som vi har barn fra, samarbeider jo også med USA, og de aller fleste jentene går til dem. Det amerikanske paret vi møtte på vår hentereise, var tydelige på at de hadde bedt om en jente på eksakt den alderen de hadde fått. Reglene er med andre ord forskjellige fra land til land, men jeg er glad for at vi her i Norge ikke har muligheten til å velge, men jeg har ingenting i mot at man kan komme med ønsker i sosialrapporten, så lenge men også skriver at barnet er velkomment uansett kjønn.

Samtidig bør en ha i bakhodet at barnet en gang sikkert vil ønske å lese sosialrapporten og dermed få innblikk i det dere har kommet med av ønsker, er nok ikk lette å være ung og finne ut at foreldrene egentlig hadde ønsket et annet kjønn på barnet sitt. Vet dette har vært debattert her før, så jeg skal ikke fordype meg veldig i dette her og nå. Men det er et viktig tema opp i dette her det også. Ingen burde opplevele følelsen av å ikke være ønsket.

[Carla2]

Jeg har to skjønne gutter, og kunne ikke tenke meg det anderledes, og jeg blir ikke såret over at noen ønsker seg aller mest en jente. Som en annen sier her så er det naturlig tror jeg å ha ønsker/drømmer om hvilket kjønn barnet skal ha, og jeg tenker at det på mange måter er vanlig for oss jenter å ønske oss jenter. Det er på en måte lettere å identifisere seg med samme kjønn som en selv har.

Jeg drømte også om en jente da vi begynte adopsjonsprossessen, samtidig så valgte vi et land med flest gutter, og var inneforstått med at det sannynligvis ble det.

Vi var heldige og fikk to gutter på en gang, og ikke en gang har jeg kjent på skuffelse over at det ble to gutter - tankene om en liten jente i rosa kjole forsvant som dugg for solen da vi fikk tildelingen.

Jeg kunne til og med ha tenkt meg enda en gutt jeg :-) nå blir det ikke flere adopsjoner på oss, men om vi hadde gjort det så hadde jeg definiteivt håpet på en gutt til, men selvfølgelig også gladelig tatt i mot en jente.

Det er lov å ha ønsker og drømmer, men heldigvis er det ikke sånn at vi kan "bestille" det kjønnet vi ønsker oss aller mest, er stygt redd for at mange gutter ikke hadde fått et hjem om alle skulle kunne få ønskene sine oppfyllt.

Thailand som vi har barn fra, samarbeider jo også med USA, og de aller fleste jentene går til dem. Det amerikanske paret vi møtte på vår hentereise, var tydelige på at de hadde bedt om en jente på eksakt den alderen de hadde fått. Reglene er med andre ord forskjellige fra land til land, men jeg er glad for at vi her i Norge ikke har muligheten til å velge, men jeg har ingenting i mot at man kan komme med ønsker i sosialrapporten, så lenge men også skriver at barnet er velkomment uansett kjønn.

Samtidig bør en ha i bakhodet at barnet en gang sikkert vil ønske å lese sosialrapporten og dermed få innblikk i det dere har kommet med av ønsker, er nok ikk lette å være ung og finne ut at foreldrene egentlig hadde ønsket et annet kjønn på barnet sitt. Vet dette har vært debattert her før, så jeg skal ikke fordype meg veldig i dette her og nå. Men det er et viktig tema opp i dette her det også. Ingen burde opplevele følelsen av å ikke være ønsket.

"er nok ikk lette å være ung og finne ut at foreldrene egentlig hadde ønsket et annet kjønn på barnet sitt."

Det var et viktig poeng, Bangkok!

Med vennlig hilsen