Sviger trollet...

[Gjest mors2]

Ikke et nytt problem...Men nå er det mitt problem..

Svigerforeldrene mine er fra en annen planet tror jeg..De er forferdelige humør syke!

Den ene dagen slenger de på tlf røret,den andre dagen kommer de smilende..

Ingenting skal snakkes om,og tro meg,jeg har prøvd..Det endte med at de var smøblide en stund,men livredde for å si noe...De vil aldri være barnevakt,noe som hadde vært helt greit,om de ikke passet min svigerinnes barn..Han finner de stadig på ting med,men spør aldri våre!*grrr* Før var vi der ganske ofte,men da stemmningen var så dårlig,har vi trappet ned.(de krangler mye,hakker i ett sett...)Det går jo utover ungene også.

Nå er resultatet at de mener vi skyver dem ut av ungenes liv..Men spør aldri om noe som angår ungene,eller oss.De viser ingen interesse for våre liv.Så lysten til å fortelle dem noe er borte.Så hva gjør man??Ikke vil jeg utsette ungene for den sure stemningen for mye,og ikke vil jeg at de skal miste kontakten helt heller....Ungene gidder heller aldri fortelle dem noe..Med jevne mellom rom lager de krangler..Spesielt ved spes annledninger..Dåp,bursdag ovs..Innviterte dem hit til jul,enda det ikke var "vårt" år.Svaret jeg da fikk var:"tror du vi gidder sitte alene i jula eller?"Det var jo en selvfølge at de skulle til oss..De skjelte også min mann ut ang vår datters bursdag.De hadde nemlig bestilt tur den dagen,og mente vi kunne vente med å feire 3uker..Men da skulle min mann jobbe,så det passet ikke..da fikk vi høre at vi kun gjorde dette for å være stygg med de.Og det gjorde vi ikke,men valgte den helga,da det passet for oss.og alle de andre gjestene som kom langveis fra.

Og da vi inviterte de på et lite selskap før de reiste,var de så vidt de ville komme.Og kake skulle de ikke ha,for de skulle spise middag.Snakk om takknemlighet..

Sukk..Ble langt dette,men noen som har noen råd?Det spiser oss opp..

[Linnea78]

Jeg har desverre ingen råd. Håper noen andre her har det. Vil bare uttrykke at jeg føler med dere! Slikt er ikke greit i det hele tatt. Bli jo ikke morsomt eller hyggelig å hverken besøke dem eller ha dem på besøk når de oppfører seg slik. Selv har jeg en svigerfar som alltid å ha rett. De bor langt vek så det går greit.

[pekkaline]

Jøss for en oppførsel!! Hadde det ikke vært for barna så hadde jeg droppet dem helt for en periode.... Men det er ikke ønskelig. Enkelte kan bare ikke oppføre seg altså. En mulighet kan være at dere treffer dem ute, på skogstur eller gåtur i en park? Da har ungene muligheten til å trekke seg unna når de føler behov for det.

Jeg ville også snakket med dem om forskjellsbehandlingen de gjør med barnebarna. Jeg ville også bedt dem jenke seg i barnas nærvær. Her er det ungene dere må tenke på. Voksne folk burde kunne forstå et slikt ønske. Barna først!!

Tenk å skjelle ut sin sønn fordi han skal feire sitt barn.... Han slo tilbake håper jeg!? Dere må ikke finne dere i slik behandling.

[Hugmee]

Uff av meg! Dette er som å lese om mine egne svigerforeldre for noen år tilbake.

Vi hadde en rekke krangler ang jul og bursdager - akkurat som du beskriver, for det passet ikke dem å feire barnet vårt i akkurat den helgen. De ville feire han på selve dagen hans, noe som var uaktuellt for oss da han var så liten - da var han helt utslitt etter barnehagen og ville ikke hatt noen glede av selskapet.

Vi har til tider hatt et temlig komplisert forhold - hvor alt toppet seg da vi fikk barn. De (les svigermor) vet alltid best og mener at spesielt jeg som mor ikke vet hvordan man skal ta seg av barn. De overkjørte meg totalt når vi alle var sammen med barnet.

For oss gikk det så langt (uten at jeg orker å nevne alt her) at mannen min vurderte å bryte all kontakt. Vi tok til slutt kontakt med en familieterapaut og fikk noen timer til å "tømme" oss - og hun ga oss råd og metoder til å takle dem vider. På disse timene var kun jeg og mannen, resten av familien vet ikke at vi var der.

De rådene vi fikk var å slutte å forklare. Ikke komme med unnskyldninger om ting ikke passet for oss eller forklare hvorfor vi gjorde ting på en spesiell måte. Bare bruke klart ja eller nei. Hvis de ikke forstod det etter 2-3 gjentakelser skulle vi legge på telefonen eller gå vår vei fysisk. Dette var i starten og ja, det måtte drastiske metoder til.

Etterhvert begynte de å ta våre svar på alvor. Det skal sies at vi og begrenset kontakten med dem noe for å få mer tid sammen som kjernefamilie.

For at de ikke skulle føle seg avvist snakket vi jevnlig i telefonen, og ble rådet til å spørre aktivt og mye om dem og deres liv, aktiviteter osv. På den måten følte de at vi var interesert i dem og ga dem oppmerksomhet uten at de merket at det hele ble mer og mer på våre premisser.

I dag har vi et litt mer avgrenset forhold. Vi har funnet ut at det passer best for oss. Vi har jevnlig kontakt på telefon, men pga deres oppførsel og lang avstand mellom oss kan det gå mange uker mellom hver gang vi treffes.

De har i dag mer respekt for oss og våre måter og gjøre ting på. Jeg merker jo at de langt fra er enige i alt, men svigermor tørr ikke overkjøre meg slik hun gjorde tidligre. Vi kommer vel aldri å få det "perfekte" forholdet. Men med tanke på at alternativet var å bryte kontakten (noe som bør være absolutt siste utvei) synes jeg ting fungerer bra nå.

Vet ikke om du forstod alt jeg skrev - merker at det blir mye følelser når jeg tenker tilbake på den perioden. Du får bare spørre meg om det er noe.

Det viktigste er å vise tydelig hvor deres grenser går og ikke la dere herse med!

Lykke til!!

[Gjest voksen reaksjon]

Det viktigste er å opptre som voksne, ikke som barn. Dere er voksne, tar selvstendige avgjørelser uten å rådføre dere med dem. Slutt å tilpass alt etter deres pipe, enten kan de eller så kan de ikke. Sånn er verden for alle, også for besteforeldre.

Hva de måtte mene, si eller gjøre må være dere rakende likegyldig.

Først da får de respekt og behandler dere som voksne.

Tro meg, jeg ble behandlet sånn av mine foreldre, men jeg ble sint og valgte å kutte dem ut for en tid fordi jeg var lei av å krype og krype for at de skulle bli fornøyd, for de ble jo aldri fornøyd. De fortsatte å kritisere.

Det virker som de oppdaget at jeg faktisk er en voksen person som står på egne ben den dagen jeg ble så sint at jeg brøt all kontakt.

Etter 5 måneder kom de hit, engleblid og høflig, og siden har de ikke blandet seg opp i mitt liv og mine valg.

[Gjest mors2]

Det viktigste er å opptre som voksne, ikke som barn. Dere er voksne, tar selvstendige avgjørelser uten å rådføre dere med dem. Slutt å tilpass alt etter deres pipe, enten kan de eller så kan de ikke. Sånn er verden for alle, også for besteforeldre.

Hva de måtte mene, si eller gjøre må være dere rakende likegyldig.

Først da får de respekt og behandler dere som voksne.

Tro meg, jeg ble behandlet sånn av mine foreldre, men jeg ble sint og valgte å kutte dem ut for en tid fordi jeg var lei av å krype og krype for at de skulle bli fornøyd, for de ble jo aldri fornøyd. De fortsatte å kritisere.

Det virker som de oppdaget at jeg faktisk er en voksen person som står på egne ben den dagen jeg ble så sint at jeg brøt all kontakt.

Etter 5 måneder kom de hit, engleblid og høflig, og siden har de ikke blandet seg opp i mitt liv og mine valg.

Takk for gode råd!!Vet vi burde bare kjøre vårt eget liv,men lettere sagt enn gjort..

De blir faktisk sure når min mann må på jobb..De kan også finne på å ringe ned 17.30,for å ville besøke oss.Men hos oss legger ungene seg 19.00,og vi har faste rutiner ved kveldstell,så da vil vi helst være alene.de gangene de har kommet,sitter de gjerne til20.00-20.30.Men de blir så fornærmet om vi takker nei til besøk...

Vi har nok unnskyldt oss for mye..De har liksom alltid hatt litt kontroll over oss,da vi ble sammen så unge,og ingen av oss var voksne til å stå i mot de...

[Gjest mors2]

Uff av meg! Dette er som å lese om mine egne svigerforeldre for noen år tilbake.

Vi hadde en rekke krangler ang jul og bursdager - akkurat som du beskriver, for det passet ikke dem å feire barnet vårt i akkurat den helgen. De ville feire han på selve dagen hans, noe som var uaktuellt for oss da han var så liten - da var han helt utslitt etter barnehagen og ville ikke hatt noen glede av selskapet.

Vi har til tider hatt et temlig komplisert forhold - hvor alt toppet seg da vi fikk barn. De (les svigermor) vet alltid best og mener at spesielt jeg som mor ikke vet hvordan man skal ta seg av barn. De overkjørte meg totalt når vi alle var sammen med barnet.

For oss gikk det så langt (uten at jeg orker å nevne alt her) at mannen min vurderte å bryte all kontakt. Vi tok til slutt kontakt med en familieterapaut og fikk noen timer til å "tømme" oss - og hun ga oss råd og metoder til å takle dem vider. På disse timene var kun jeg og mannen, resten av familien vet ikke at vi var der.

De rådene vi fikk var å slutte å forklare. Ikke komme med unnskyldninger om ting ikke passet for oss eller forklare hvorfor vi gjorde ting på en spesiell måte. Bare bruke klart ja eller nei. Hvis de ikke forstod det etter 2-3 gjentakelser skulle vi legge på telefonen eller gå vår vei fysisk. Dette var i starten og ja, det måtte drastiske metoder til.

Etterhvert begynte de å ta våre svar på alvor. Det skal sies at vi og begrenset kontakten med dem noe for å få mer tid sammen som kjernefamilie.

For at de ikke skulle føle seg avvist snakket vi jevnlig i telefonen, og ble rådet til å spørre aktivt og mye om dem og deres liv, aktiviteter osv. På den måten følte de at vi var interesert i dem og ga dem oppmerksomhet uten at de merket at det hele ble mer og mer på våre premisser.

I dag har vi et litt mer avgrenset forhold. Vi har funnet ut at det passer best for oss. Vi har jevnlig kontakt på telefon, men pga deres oppførsel og lang avstand mellom oss kan det gå mange uker mellom hver gang vi treffes.

De har i dag mer respekt for oss og våre måter og gjøre ting på. Jeg merker jo at de langt fra er enige i alt, men svigermor tørr ikke overkjøre meg slik hun gjorde tidligre. Vi kommer vel aldri å få det "perfekte" forholdet. Men med tanke på at alternativet var å bryte kontakten (noe som bør være absolutt siste utvei) synes jeg ting fungerer bra nå.

Vet ikke om du forstod alt jeg skrev - merker at det blir mye følelser når jeg tenker tilbake på den perioden. Du får bare spørre meg om det er noe.

Det viktigste er å vise tydelig hvor deres grenser går og ikke la dere herse med!

Lykke til!!

sukk...Tenk a andre også har det sånn..Eller har hatt..

Vi har nå begrenset besøkene,og det er herlig...Fælt å si sånn,men føler det..

Jeg synes bare det er så trist for ungene...Hadde det ikke vært for de,hadde jeg aldri hatt kontakt med de...

[Gjest mors2]

Jøss for en oppførsel!! Hadde det ikke vært for barna så hadde jeg droppet dem helt for en periode.... Men det er ikke ønskelig. Enkelte kan bare ikke oppføre seg altså. En mulighet kan være at dere treffer dem ute, på skogstur eller gåtur i en park? Da har ungene muligheten til å trekke seg unna når de føler behov for det.

Jeg ville også snakket med dem om forskjellsbehandlingen de gjør med barnebarna. Jeg ville også bedt dem jenke seg i barnas nærvær. Her er det ungene dere må tenke på. Voksne folk burde kunne forstå et slikt ønske. Barna først!!

Tenk å skjelle ut sin sønn fordi han skal feire sitt barn.... Han slo tilbake håper jeg!? Dere må ikke finne dere i slik behandling.

Takk,takk..Vi har foreslått å være mer sammen ute,men det var så vanskelig..Fikk da høre at de ikke er noen natur mennesker,og det er tung for svigermor å ut å gå...(hun er rett over 50år...)Så det var ikke aktuelt..

Ang forskjell behandling,er det et ømt tema for de..de mener vi har "skyvd" dem ut pga av at de ikke er barnevakt..Har avvist det,men det tror de ikke på..Vi har sagt at vi klart savner barnevakt,men respekterer at de ikke vil.Men synes jo at det burde være likt for alle ungene..Tror rett og slett ikke at vi tør nevne det noe mer...

Oa ang bursdagen,min mann sa jo at det ikke stemte at vi gjorde det for å være stygge med de.Men han er så irriterende høflig.. ;0) Sist vi fikk høre det var en dag de ringte å ville på besøk,men passet ikke.Samme regla igjen,vi var så stygge med ovs...Da sa min mann at de ikke kunne forvente at det alltid passet,men fikk da høre at det aldri passet.Og da hadde vi vært sammen med de 2 ganger den uka!!!!

(mer enn nok syns vi!!!)

det er så frustrerende...

[Gjest mors2]

Jeg har desverre ingen råd. Håper noen andre her har det. Vil bare uttrykke at jeg føler med dere! Slikt er ikke greit i det hele tatt. Bli jo ikke morsomt eller hyggelig å hverken besøke dem eller ha dem på besøk når de oppfører seg slik. Selv har jeg en svigerfar som alltid å ha rett. De bor langt vek så det går greit.

Tusen takk!!!

Heldig du er!! ;0)

Mine bor for nærme....

[Gjest Elextra]

Bare et lite tips til neste gang: Forsøk å legge inn avsnitt, da blir innlegget mye lettere å lese, og du får antakelig flere svar!

Vet de kan forsvinne om du kopierer fra tekstbehandling, men om du ber om forhåndvisning kan du legge dem inn etterpå.

[Gjest mulig jeg er dum men]

Takk for gode råd!!Vet vi burde bare kjøre vårt eget liv,men lettere sagt enn gjort..

De blir faktisk sure når min mann må på jobb..De kan også finne på å ringe ned 17.30,for å ville besøke oss.Men hos oss legger ungene seg 19.00,og vi har faste rutiner ved kveldstell,så da vil vi helst være alene.de gangene de har kommet,sitter de gjerne til20.00-20.30.Men de blir så fornærmet om vi takker nei til besøk...

Vi har nok unnskyldt oss for mye..De har liksom alltid hatt litt kontroll over oss,da vi ble sammen så unge,og ingen av oss var voksne til å stå i mot de...

Synes det virker som du/dere også er litt vanskelige jeg.

Jeg skjønner ikke helt hva som er problemet om besteforeldre er tilstede selv om barna skal legges, hvorfor er det så viktig å måtte være alene ved leggerutiner. Hvorfor kan ikke besteforeldre ta del i det?

Hvis mine barns besteforeldre er på besøk ved leggetid, er det gjerne de som tar seg av å lese for barna på senga. Koselig det, både for gammel og ung.

[Gjest mors2]

Uff av meg! Dette er som å lese om mine egne svigerforeldre for noen år tilbake.

Vi hadde en rekke krangler ang jul og bursdager - akkurat som du beskriver, for det passet ikke dem å feire barnet vårt i akkurat den helgen. De ville feire han på selve dagen hans, noe som var uaktuellt for oss da han var så liten - da var han helt utslitt etter barnehagen og ville ikke hatt noen glede av selskapet.

Vi har til tider hatt et temlig komplisert forhold - hvor alt toppet seg da vi fikk barn. De (les svigermor) vet alltid best og mener at spesielt jeg som mor ikke vet hvordan man skal ta seg av barn. De overkjørte meg totalt når vi alle var sammen med barnet.

For oss gikk det så langt (uten at jeg orker å nevne alt her) at mannen min vurderte å bryte all kontakt. Vi tok til slutt kontakt med en familieterapaut og fikk noen timer til å "tømme" oss - og hun ga oss råd og metoder til å takle dem vider. På disse timene var kun jeg og mannen, resten av familien vet ikke at vi var der.

De rådene vi fikk var å slutte å forklare. Ikke komme med unnskyldninger om ting ikke passet for oss eller forklare hvorfor vi gjorde ting på en spesiell måte. Bare bruke klart ja eller nei. Hvis de ikke forstod det etter 2-3 gjentakelser skulle vi legge på telefonen eller gå vår vei fysisk. Dette var i starten og ja, det måtte drastiske metoder til.

Etterhvert begynte de å ta våre svar på alvor. Det skal sies at vi og begrenset kontakten med dem noe for å få mer tid sammen som kjernefamilie.

For at de ikke skulle føle seg avvist snakket vi jevnlig i telefonen, og ble rådet til å spørre aktivt og mye om dem og deres liv, aktiviteter osv. På den måten følte de at vi var interesert i dem og ga dem oppmerksomhet uten at de merket at det hele ble mer og mer på våre premisser.

I dag har vi et litt mer avgrenset forhold. Vi har funnet ut at det passer best for oss. Vi har jevnlig kontakt på telefon, men pga deres oppførsel og lang avstand mellom oss kan det gå mange uker mellom hver gang vi treffes.

De har i dag mer respekt for oss og våre måter og gjøre ting på. Jeg merker jo at de langt fra er enige i alt, men svigermor tørr ikke overkjøre meg slik hun gjorde tidligre. Vi kommer vel aldri å få det "perfekte" forholdet. Men med tanke på at alternativet var å bryte kontakten (noe som bør være absolutt siste utvei) synes jeg ting fungerer bra nå.

Vet ikke om du forstod alt jeg skrev - merker at det blir mye følelser når jeg tenker tilbake på den perioden. Du får bare spørre meg om det er noe.

Det viktigste er å vise tydelig hvor deres grenser går og ikke la dere herse med!

Lykke til!!

Fikk svart deg litt kort,men takk for gode råd!!

Må innrømme jeg kjenner det irriterer meg visst vi skulle ringe de å spør hva som skjer i deres liv,når de aldri spør oss..Sikkert barnslig trass,men...

Dessuten skjer det ingenting i deres liv nesten..Trist men sant..Svigermor sitter å venter på svigerfar hver dag,så spiser de middag,og ser på tv resten av dagen..De har kun et vennepar..Tror ikke det er så mange som orker de rett og slett..

(og det skjønner jeg godt..)

Takk for at du tok deg tid til å skrive din historie,skal foreslå terapi for han!Men han er vel egentlig klar for å kutte snart..Trist..

[Gjest mors2]

Synes det virker som du/dere også er litt vanskelige jeg.

Jeg skjønner ikke helt hva som er problemet om besteforeldre er tilstede selv om barna skal legges, hvorfor er det så viktig å måtte være alene ved leggerutiner. Hvorfor kan ikke besteforeldre ta del i det?

Hvis mine barns besteforeldre er på besøk ved leggetid, er det gjerne de som tar seg av å lese for barna på senga. Koselig det, både for gammel og ung.

Grunnen til at vi helst ikke vil ha besøk da,er at vi har en hyperaktiv gutt som blir veldig vanskelig å legge visst det går over tiden,eller visst det er besøk.Det gjelder ikke kun dem,men andre venner og fam også.

Og hadde de vært så koslige at de hadde hjulpet med leggingen,så kanskje det!Lest en bok for ungene eller lignende som roer dem litt ned,men..de har med godteri hver dag,og hører ikke på når vi sier at sønnen vår ikke må ha søtt..

Men klart det er alltid to sider av en sak,vi har sikkert våre sider vi også!! ;0)

Og det blir ikke lettere når når konfliktene er så mange..

[Gjest mors2]

Bare et lite tips til neste gang: Forsøk å legge inn avsnitt, da blir innlegget mye lettere å lese, og du får antakelig flere svar!

Vet de kan forsvinne om du kopierer fra tekstbehandling, men om du ber om forhåndvisning kan du legge dem inn etterpå.

Takk!! :0)

[Gjest mors2]

Ser jeg kanskje har skrevet litt surt om mine svigerforeldre..Men det er så mye frustrasjon ute å går..

[Gjest mulig jeg er dum men]

Grunnen til at vi helst ikke vil ha besøk da,er at vi har en hyperaktiv gutt som blir veldig vanskelig å legge visst det går over tiden,eller visst det er besøk.Det gjelder ikke kun dem,men andre venner og fam også.

Og hadde de vært så koslige at de hadde hjulpet med leggingen,så kanskje det!Lest en bok for ungene eller lignende som roer dem litt ned,men..de har med godteri hver dag,og hører ikke på når vi sier at sønnen vår ikke må ha søtt..

Men klart det er alltid to sider av en sak,vi har sikkert våre sider vi også!! ;0)

Og det blir ikke lettere når når konfliktene er så mange..

Nei, men skjønner at saken er annerledes en når vi har besøk av våre barns besteforeldre, som elsker å lese for dem blant annet.

[Mirabell]

Grunnen til at vi helst ikke vil ha besøk da,er at vi har en hyperaktiv gutt som blir veldig vanskelig å legge visst det går over tiden,eller visst det er besøk.Det gjelder ikke kun dem,men andre venner og fam også.

Og hadde de vært så koslige at de hadde hjulpet med leggingen,så kanskje det!Lest en bok for ungene eller lignende som roer dem litt ned,men..de har med godteri hver dag,og hører ikke på når vi sier at sønnen vår ikke må ha søtt..

Men klart det er alltid to sider av en sak,vi har sikkert våre sider vi også!! ;0)

Og det blir ikke lettere når når konfliktene er så mange..

Jeg er for så vidt enig med "voksen reaksjon". Men selv ville jeg ikke sagt nei til at de kom innom kl 17:30 en gang i blant , men jeg ville sagt når de ringte at "bare kom, men husk at de legger seg kl 19".

[Gjest mors2]

Jeg er for så vidt enig med "voksen reaksjon". Men selv ville jeg ikke sagt nei til at de kom innom kl 17:30 en gang i blant , men jeg ville sagt når de ringte at "bare kom, men husk at de legger seg kl 19".

Mulig at vi er veldig vanskelige på det punktet,men nytter ikke si at ungene legger seg 19.00,når de kommer 18.30..Men som sagt,mulig vi er vanskelige,men vi liker best å være alene med kvelds stellet.Det er liksom vår kose tid sammen.

[PieLill]

Hei,

Bruk avsnitt. Så blir det lettere å lese det du skriver.

Faller av etter noen linjer uten.

mvh

[Gjest mors2]

Hei,

Bruk avsnitt. Så blir det lettere å lese det du skriver.

Faller av etter noen linjer uten.

mvh

hehe,skjønte det etterpå!! Men takk!!