hva sier deres barn?

[morsan]

Hos oss har mormora og morfaren hver sin partner på hver sin kant. Min datter sier mormor og bestefar ....og morfar og bestemor... Verst for andre å forholde seg til. Vi selv har ingen problemer i med å få det riktig, men når andre skal tittelere besteforeldrene blir det endel tull...

''men når andre skal tittelere besteforeldrene blir det endel tull...''

Det kan det bli lell! ;-) Mannen min omtaler sin egen mor stadig vekk som vår sønns 'mormor'!! ;-) Like komisk hver gang sønnen vår irettesetter han.

[morsan]

Mine sier bestemor og "knut". Hadde de vært et par fra ungene ble født så hadde jeg kanskje valgt noe annet. Kanskje besteknut?

Jeg hørte om en som var "Beste-Tor" *he he*

[Babette]

Så du vil ikke bli Besta Babbette? ;-)

Nei, drit og dra. Den dagen noen prøver å "beste" meg, blir det bråk. Men det er ingen fare, selv om gubben antakelig blir bestefar etter hvert. Jeg er ikke å nærheten av å bli definert som stemor en gang, bare den litt småsprø kjæresten til pappa.

[morsan]

Da var det verre. Trodde det var helst farmødre som ville bli kalt bestemor.... Jeg vil absolutt helst bli kalt mormor, når min datter får barn, det blir som regel til momo og det er sååå nydelig

Jeg hadde ikke klart å gjort forskjell, jeg da, de små aner jo ingen forskjell!

''Da var det verre. Trodde det var helst farmødre som ville bli kalt bestemor.... ''

Jeg har også tatt det for gitt at mormødre ville kalles mormor, ihvertfall hvis de bare har døtre. Men moren til en venninne har bare døtre, og var helt klar på at hun helst ville kalles 'bestemor'. Jeg husker jeg stusset over det.

Hvis jeg blir bestemor neon gang er det jo fars mor jeg blir. Men jeg har ikke noe forhold til bestemortittelen - har ikke vært brukt i min familie verken på mine eller barnets besteforeldre (min morfar ble riktignok kalt bestefar, men kona hans var mormor! *S*)

Så mest sannsynlig bruker jeg nok tittelen 'farmor'. jeg håper jeg kan bli et godt eksempel på at også farmor kan være en dødskoselig bestemor:-)

[Babette]

Jeg trykket send, og fikk bare opp masse tall og rare tegn, og ante ikke at det hadde gått gjennom i det hele tatt!

Beklager.

Beklager du alle innlegg du har sendt gjennom tidene?

*flirer*

[morsan]

Nei, drit og dra. Den dagen noen prøver å "beste" meg, blir det bråk. Men det er ingen fare, selv om gubben antakelig blir bestefar etter hvert. Jeg er ikke å nærheten av å bli definert som stemor en gang, bare den litt småsprø kjæresten til pappa.

:-)

Jeg kjenner en som har en mye eldre mann enn seg selv. Han har voksne barn og nå etterhvert små barnebarn. Så hun ble "stebestemor" lenge før hun var 40, og mens hun selv fortsatt hadde barn med ensifret alder! ;-)

Tviler på at hun følte seg noe særlig bestemoraktig, da. :-)

Men min mors koselige gamle gubbe av en samboer kunne med fordel ha blitt tiltalt som bestefar, men det at han tiltales ved navn gjør han ikke noe 'dårligere' i barnas øyne.

[morsan]

Beklager du alle innlegg du har sendt gjennom tidene?

*flirer*

*he he*

[morsan]

''Jeg hadde ikke klart å gjort forskjell, jeg da, de små aner jo ingen forskjell!''

Heldigvis ikke. De små godtar det vi velger gjøre- enten vi velger bruke navn på inngifte besteforeldre eller ikke. :-)

En gang satt sønnen min og snakket med en kompis om besteforeldrene sine. De snakket om mormoren min og farfaren min osv, og da sønnen skulle fortelle noe om mormros samboer, sa han "Eriken min".

(her brukt Erik som eksempel på navnet hans)

[Lillemus]

''Da var det verre. Trodde det var helst farmødre som ville bli kalt bestemor.... ''

Jeg har også tatt det for gitt at mormødre ville kalles mormor, ihvertfall hvis de bare har døtre. Men moren til en venninne har bare døtre, og var helt klar på at hun helst ville kalles 'bestemor'. Jeg husker jeg stusset over det.

Hvis jeg blir bestemor neon gang er det jo fars mor jeg blir. Men jeg har ikke noe forhold til bestemortittelen - har ikke vært brukt i min familie verken på mine eller barnets besteforeldre (min morfar ble riktignok kalt bestefar, men kona hans var mormor! *S*)

Så mest sannsynlig bruker jeg nok tittelen 'farmor'. jeg håper jeg kan bli et godt eksempel på at også farmor kan være en dødskoselig bestemor:-)

Mener å ha lest her inne om en farmor som insisterte på å bli kalt bestemor fordi hun ville være den beste... *Himler med øynene*

Husker også jeg hoppet i stolen en gang en her inne var så glad hun hadde både jente og gutt - for da ble hun både mormor og farmor! Jeg hadde ikke engang tenkt tanken... Det er jo ikke sikkert mine barn vil ha / kan få / får barn heller.

[Babette]

:-)

Jeg kjenner en som har en mye eldre mann enn seg selv. Han har voksne barn og nå etterhvert små barnebarn. Så hun ble "stebestemor" lenge før hun var 40, og mens hun selv fortsatt hadde barn med ensifret alder! ;-)

Tviler på at hun følte seg noe særlig bestemoraktig, da. :-)

Men min mors koselige gamle gubbe av en samboer kunne med fordel ha blitt tiltalt som bestefar, men det at han tiltales ved navn gjør han ikke noe 'dårligere' i barnas øyne.

Det er jo på en måte en interessant problemstilling, for jeg har også tenkt som så at for en liten baby er alle mennesker nye, og de ordentlige besteforeldrene vil ikke ha noe "forsprang" i forhold til meg bare fordi de er i blodslekt, slik de har med sine egne barn. Så sett fra barnets standpunkt er det sikkert veldig naturlig å inkludere de nye partnerne som besteforeldre.

[morsan]

Mener å ha lest her inne om en farmor som insisterte på å bli kalt bestemor fordi hun ville være den beste... *Himler med øynene*

Husker også jeg hoppet i stolen en gang en her inne var så glad hun hadde både jente og gutt - for da ble hun både mormor og farmor! Jeg hadde ikke engang tenkt tanken... Det er jo ikke sikkert mine barn vil ha / kan få / får barn heller.

De fleste damer jeg kjenner som beklager seg over sine barns farmors 'bestemoregenskaper', har også svigerinner. Altså: Farmoren er også mormor, og svigerdødtrene føler at hun forksjellsbehandler barna.

Min teori er: Hvis man allerede på forhånd, mens barna er små, har tenkt på at man er heldig for at man har en datter slik at man kan bli mormor, så har man beredt grunnen for forskjellsbehandling.

En venninnes bror venter sitt første barn. Venninnen min har fortalt at moren hennes allerede nå uttaler at dette ikke kommer til å bli det samme som da datteren hennes fikk barn. Jeg blir skuffet og lei med på sønnebarnets vegne.

Synd at de som er både mormor og farmor på denne måten og uten blygsel bygger opp under tesen om at mormor er best! :-(

[Sofline]

''Da var det verre. Trodde det var helst farmødre som ville bli kalt bestemor.... ''

Jeg har også tatt det for gitt at mormødre ville kalles mormor, ihvertfall hvis de bare har døtre. Men moren til en venninne har bare døtre, og var helt klar på at hun helst ville kalles 'bestemor'. Jeg husker jeg stusset over det.

Hvis jeg blir bestemor neon gang er det jo fars mor jeg blir. Men jeg har ikke noe forhold til bestemortittelen - har ikke vært brukt i min familie verken på mine eller barnets besteforeldre (min morfar ble riktignok kalt bestefar, men kona hans var mormor! *S*)

Så mest sannsynlig bruker jeg nok tittelen 'farmor'. jeg håper jeg kan bli et godt eksempel på at også farmor kan være en dødskoselig bestemor:-)

Mormoren min blir bare kalt bestemor av alle barnebarna. Mormor-begrepet har aldri eksistert der i gården.

[morsan]

Det er jo på en måte en interessant problemstilling, for jeg har også tenkt som så at for en liten baby er alle mennesker nye, og de ordentlige besteforeldrene vil ikke ha noe "forsprang" i forhold til meg bare fordi de er i blodslekt, slik de har med sine egne barn. Så sett fra barnets standpunkt er det sikkert veldig naturlig å inkludere de nye partnerne som besteforeldre.

I min familie er det uansett inegn kjødelig 'konkurrent' til stebesteforelderen. Min mor er enke og bor sammen med en enkemann. De er begge strålende stebesteforeldre til hver sine barn, og selv om stebarnebarna kaller dem ved fornavn, er det opplagt at barna ikke tenker på dem som 'ikke ekte besteforelder'.

Men dette gjelder bare for den generasjinen da. Selv var jeg nesten 30 da moren min fikk seg ny kjæreste, så å i det hele tatt å tenke på han som 'stefar' er fullstendig uaktuelt. Han er et fullverdig medlem av familien likevel - man trenger ikke ha noen bestemt tittel for å være det.

[morsan]

Mormoren min blir bare kalt bestemor av alle barnebarna. Mormor-begrepet har aldri eksistert der i gården.

Det er jo naturlig at man få 'familievaner':-)

[Sofline]

De fleste damer jeg kjenner som beklager seg over sine barns farmors 'bestemoregenskaper', har også svigerinner. Altså: Farmoren er også mormor, og svigerdødtrene føler at hun forksjellsbehandler barna.

Min teori er: Hvis man allerede på forhånd, mens barna er små, har tenkt på at man er heldig for at man har en datter slik at man kan bli mormor, så har man beredt grunnen for forskjellsbehandling.

En venninnes bror venter sitt første barn. Venninnen min har fortalt at moren hennes allerede nå uttaler at dette ikke kommer til å bli det samme som da datteren hennes fikk barn. Jeg blir skuffet og lei med på sønnebarnets vegne.

Synd at de som er både mormor og farmor på denne måten og uten blygsel bygger opp under tesen om at mormor er best! :-(

Slikt er trist, men jeg kjenner også noen som har det sånn, hvor datterens barn virker viktigere enn sønnens barn.

[Babette]

I min familie er det uansett inegn kjødelig 'konkurrent' til stebesteforelderen. Min mor er enke og bor sammen med en enkemann. De er begge strålende stebesteforeldre til hver sine barn, og selv om stebarnebarna kaller dem ved fornavn, er det opplagt at barna ikke tenker på dem som 'ikke ekte besteforelder'.

Men dette gjelder bare for den generasjinen da. Selv var jeg nesten 30 da moren min fikk seg ny kjæreste, så å i det hele tatt å tenke på han som 'stefar' er fullstendig uaktuelt. Han er et fullverdig medlem av familien likevel - man trenger ikke ha noen bestemt tittel for å være det.

Ja, nettopp. Det er nok mye derfor jeg synes det vil være så unaturlig å kalle seg stemor også , for ungene var tenåringer da vi ble sammen. Men det er nok ikke bare derfor. Jeg har valgt å innta en nokså tilbaketrukket rolle, og det er nok fare for at det samme vil gjelde for eventuelle barnebarn. Ikke klarer jeg å dulle med babyer heller. Men jeg synes det er moro å leke med 4-5 åringer. Vi er omtrent på samme nivå når det gjelder fantasi og humor.

[filiokus81]

Hvorfor ikke kalle alle de "ekte" mormor morfar, farmor og farfar og de "uekte" for bestefar og bestemor.....

Det tenkte jeg også.

)

[filiokus81]

Egentlig er det jo bare fantasien som setter grenser, dersom dere ikke vil bruke bare fornavn.

Mine barn er så heldige at de har seks oldeforeldre i live, så da ble "oldemor" og "oldefar" litt lite utvalg på navnefronten. Så her har vi "omo og ofa", "gommo og besten", og oldemor xxxx og oldemor yyyy.

Hvorfor ikke spørre dem hva de vil bli kalt (og understrek at bestemor og bestefar er off limits) ? Veldig ofte vil slike navn bli veldig koselige når småtten begynner og snakke, og bare nesten klarer å uttale ordet riktig )

[hidi, the scorpion]

Egentlig er det jo bare fantasien som setter grenser, dersom dere ikke vil bruke bare fornavn.

Mine barn er så heldige at de har seks oldeforeldre i live, så da ble "oldemor" og "oldefar" litt lite utvalg på navnefronten. Så her har vi "omo og ofa", "gommo og besten", og oldemor xxxx og oldemor yyyy.

Hvorfor ikke spørre dem hva de vil bli kalt (og understrek at bestemor og bestefar er off limits) ? Veldig ofte vil slike navn bli veldig koselige når småtten begynner og snakke, og bare nesten klarer å uttale ordet riktig )

Så herlig

[Noraførr]

Syns det ermange her som tar til ordet for en ekskluderende holdning.

Først av alt, så tror jeg ikke at det er barna som har problemer med å skulle kalle "uekte" besteforeldre for nettopp besteforeldre. Uten å ville virke fordømmende selv, så har jeg en følelse av at de som har størst problemer med dette, er voksne som har et behov for å markere hvem som er ekte familie og hvem som ikke er det.

Selv er jeg gift med en fraskilt mann som har barn fra forrige ekteskap. Hans særkullsbarns har begynt å få barnebarn, og ut fra den diskusjonen som ser ut til å råde her, så skulle jeg ha vært nevnt med personnavnet mitt ... som en slags markering på at jeg ikke tilhører den grenen av familien på fullverdig vis.

Heldigvis har vi det ikke slik - så her i huset er vi morfar og mimmi.

Jeg bærer stolt tittelen mimmi, som på ingen måte konkurrerer med tittelen mormor.

For våre barnebarn er dette den naturligste sak i verden - og det er det nanvet de bruker når de tiltaler meg.