Gå til innhold

Sjalusi og søskensjalusi


Anbefalte innlegg

Gjest En mor som lurer

Kan det å være sjalu, være arvelig betinget også? Jeg ser at eldste barnet hos oss er mye plaget av søskensjalusi, det til tross for at vi har "fulgt boken" for å unngå dette. Vi har jobbet mye med at alt ikke trenger å være helt likt og han man ikke alltid trenger å få akkuart det samme som den andre får. Dette fungerer i og for seg ganske greit etterhvert.

Men nå er yngste barnet sykt og krever litt mer oppmerksomhet enn vanlig. Det merkes godt på den eldste. Hun er forresten snart 8 år....

Det er slått meg i det siste at hun på mange måter har ett lynne som er ganske likt faren sitt lynne. Han er også mye plaget med sjalusi, da særlig overfor meg som partner. Kan slikt være arvelig? Jeg er nok mye mindre sjalu av natur og det føler jeg yngste barne også er. Noen som vet noe mer om dette?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/290601-sjalusi-og-s%C3%B8skensjalusi/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Er du meg? Dette innlegget kunne jeg også skrevet! Jeg begynner å lure på det samme. Mannen min er av den mistenksomme typen, og min eldste på 8 er veldig lik han (både utseendemessig og personlighet og evner). Den yngste er lik meg. Ikke at jeg aldri er mistenksom, men ikke på langt nær som min mann. Jeg har heller tilløp til å være naiv og tro det beste om folk der jeg burde vært skeptisk....

Så ja: jeg tror det er litt arvelig det der altså. Uten at jeg har noen vitenskaplig dokumentasjon på det....

Jeg er helt overbevist om at dette stemmer! Hvis jeg ser på barna i omgangskretsen vår så er det helt påfallende hvor lik førstemann er på faren og andremann på moren. Både i sinn og skinn!!

Det er litt snodig dette her og jeg er litt fasinert av denne likheten. Hvis jeg tenker på de barna jeg kjenner er faktisk så og si ALLE førstefødte lik faren sin.. :-) Og da tenker jeg ikke bare på utseende, men også på akkurat dette med f.eks. sjalusi, humør, osv..

Jeg er helt overbevist om at dette stemmer! Hvis jeg ser på barna i omgangskretsen vår så er det helt påfallende hvor lik førstemann er på faren og andremann på moren. Både i sinn og skinn!!

Det er litt snodig dette her og jeg er litt fasinert av denne likheten. Hvis jeg tenker på de barna jeg kjenner er faktisk så og si ALLE førstefødte lik faren sin.. :-) Og da tenker jeg ikke bare på utseende, men også på akkurat dette med f.eks. sjalusi, humør, osv..

For en kompis av min sønn er det helt motsatt: Storebroren er mest lik moren både av utseende og lynne, mens lillebroren er veldig lik faren på begge punkter.

At barna ligner på sine foreldre både i utseende og lynne er jo ikke så rart, men det ville være ekstremt spesielt dersom hvem de ligner på skulle avhenge av fødselsrekkefølgen i familien.

Når kjønnscellene som senere skal bli til barm nr 2 dannes, 'vet' jo ikke de at det har blitt unnfanget og født et barn tidligere, slik at dannelsen kan styres deretter.

For en kompis av min sønn er det helt motsatt: Storebroren er mest lik moren både av utseende og lynne, mens lillebroren er veldig lik faren på begge punkter.

At barna ligner på sine foreldre både i utseende og lynne er jo ikke så rart, men det ville være ekstremt spesielt dersom hvem de ligner på skulle avhenge av fødselsrekkefølgen i familien.

Når kjønnscellene som senere skal bli til barm nr 2 dannes, 'vet' jo ikke de at det har blitt unnfanget og født et barn tidligere, slik at dannelsen kan styres deretter.

Bare en kommentar angående dette at førstemann ofte ligner på faren sin. Jeg vet jeg leste en artikkel om dette en gang for flere år siden. Den omhandlet riktignok ikke mennesker da men dyr:-) Men jeg husker jeg ble overrasket over å lese at i dyreriket var det slik at det var veldig viktig at det første kullet lignet på faren sin, slik at han skulle kjenne dem igjen og dermed ikke ta livet av dem (fordi de var en annens hann avkom...)

Husker ikke hvilke dyr dette gjaldt jeg.... Men kanskje er det slik med mennesker også. Har slett ikke noe grunnlag for å påstå det da, men er enig i at påfallende mange førstefødte ligner på pappan sin. Det gjelder også vår. Skulle vært veldig interessant å vite hvorfor det er slik. Men akkurat _det_ er kanskje en teori som blir vel omfatttende t.o.m for oss dolere:-)

For en kompis av min sønn er det helt motsatt: Storebroren er mest lik moren både av utseende og lynne, mens lillebroren er veldig lik faren på begge punkter.

At barna ligner på sine foreldre både i utseende og lynne er jo ikke så rart, men det ville være ekstremt spesielt dersom hvem de ligner på skulle avhenge av fødselsrekkefølgen i familien.

Når kjønnscellene som senere skal bli til barm nr 2 dannes, 'vet' jo ikke de at det har blitt unnfanget og født et barn tidligere, slik at dannelsen kan styres deretter.

Sånn er det også med broren min og meg. Jeg, den eldste, er nesten en kopi av mamma på de fleste områder, og broren min ligner faren vår.

Annonse

Bare en kommentar angående dette at førstemann ofte ligner på faren sin. Jeg vet jeg leste en artikkel om dette en gang for flere år siden. Den omhandlet riktignok ikke mennesker da men dyr:-) Men jeg husker jeg ble overrasket over å lese at i dyreriket var det slik at det var veldig viktig at det første kullet lignet på faren sin, slik at han skulle kjenne dem igjen og dermed ikke ta livet av dem (fordi de var en annens hann avkom...)

Husker ikke hvilke dyr dette gjaldt jeg.... Men kanskje er det slik med mennesker også. Har slett ikke noe grunnlag for å påstå det da, men er enig i at påfallende mange førstefødte ligner på pappan sin. Det gjelder også vår. Skulle vært veldig interessant å vite hvorfor det er slik. Men akkurat _det_ er kanskje en teori som blir vel omfatttende t.o.m for oss dolere:-)

Jeg har hørt 'korridorsnakk' om at det ofte er slik hos mennesker også, men det forekommer meg ekstremt usannsynlig! Hvordan i all verden skal genene "vite"/"forstå" at denne mannen ikke har barn fra før??

Noe annet er at man kanskje lettere synes at helt nyfødte er mer lik faren sin enn de er etter noen uker, når kinnene blir rundere og de kanskje dermed ser mer 'feminine' ut.

Jeg har hørt 'korridorsnakk' om at det ofte er slik hos mennesker også, men det forekommer meg ekstremt usannsynlig! Hvordan i all verden skal genene "vite"/"forstå" at denne mannen ikke har barn fra før??

Noe annet er at man kanskje lettere synes at helt nyfødte er mer lik faren sin enn de er etter noen uker, når kinnene blir rundere og de kanskje dermed ser mer 'feminine' ut.

He he , nei ikke aner jeg. Men jeg skjønner ikke helt hvordan dette skal være lettere for gener til dyr å fatte...Man skulle jo tro at det hele var minst like tilfeldig hos dyr, finnes ikke grunn til å tro noe annet??

He he , nei ikke aner jeg. Men jeg skjønner ikke helt hvordan dette skal være lettere for gener til dyr å fatte...Man skulle jo tro at det hele var minst like tilfeldig hos dyr, finnes ikke grunn til å tro noe annet??

Ja, det er jeg helt enig i, men jeg tror vel kanskje ikke så mye på det heller! ;-)

Jeg har hørt 'korridorsnakk' om at det ofte er slik hos mennesker også, men det forekommer meg ekstremt usannsynlig! Hvordan i all verden skal genene "vite"/"forstå" at denne mannen ikke har barn fra før??

Noe annet er at man kanskje lettere synes at helt nyfødte er mer lik faren sin enn de er etter noen uker, når kinnene blir rundere og de kanskje dermed ser mer 'feminine' ut.

Genene trenger jo ikke "vite" at denne mannen har/ikke har barn fra før. Det kommer vel mer ann på moren om hun har født før? Altså hvis det er første gang hun føder er det større sjanse for at førstefødte får mer av fars gener enn mors? Aner ikke om det er noe i dette, men jeg tror faktisk at det er det.

Ikke det at jeg går og grubler over dette altså.. hihi.. Alt man kan diskutere!!

Genene trenger jo ikke "vite" at denne mannen har/ikke har barn fra før. Det kommer vel mer ann på moren om hun har født før? Altså hvis det er første gang hun føder er det større sjanse for at førstefødte får mer av fars gener enn mors? Aner ikke om det er noe i dette, men jeg tror faktisk at det er det.

Ikke det at jeg går og grubler over dette altså.. hihi.. Alt man kan diskutere!!

''Det kommer vel mer ann på moren om hun har født før? Altså hvis det er første gang hun føder er det større sjanse for at førstefødte får mer av fars gener enn mors? ''

Ja, hvis man skal tenke rent logisk på det (for noen biolog eller genetiker er jeg ikke *S*), så kunne det sikkert tenkes at det var mekanismer i morens kropp som kan ha innvirkning på gensammensetningen på fosteret, ved at hennes kropp i større eller mindre grad 'støter ut' befruktede egg med 'feil' gensammensetning.

Jeg leste en gang at jo større genetisk forskjell det er mlm moren og embryoet, desto større sjanse er det for at embryoet fester seg. Så hvis f eks moren og faren er for nære slektninger, slik at fosterets genere ligger for nært opp til morens egne gener, vil dette øke faren for spontanabort.

Kanskje dette kan bety at de fostrene som har fått en større andel av de genene fra far som skiller seg fra mors gener har en større sjanse til å bli født?? Mens mange av de andre kanskje støes ut kort tid etter befruktning, uten at kvinnen en gang er klar over at det fant sted en befruktning?

Men teorien om at dette er mest fremtredende hos førstefødte skulle da bety at det er mekanismer i mor som gjør at kroppen hennes ved senere svangerskap er mindre 'kresen' mht til hvilke embryoer som får lov til å feste seg og ikke?

ikke vet jeg;-)

''Det kommer vel mer ann på moren om hun har født før? Altså hvis det er første gang hun føder er det større sjanse for at førstefødte får mer av fars gener enn mors? ''

Ja, hvis man skal tenke rent logisk på det (for noen biolog eller genetiker er jeg ikke *S*), så kunne det sikkert tenkes at det var mekanismer i morens kropp som kan ha innvirkning på gensammensetningen på fosteret, ved at hennes kropp i større eller mindre grad 'støter ut' befruktede egg med 'feil' gensammensetning.

Jeg leste en gang at jo større genetisk forskjell det er mlm moren og embryoet, desto større sjanse er det for at embryoet fester seg. Så hvis f eks moren og faren er for nære slektninger, slik at fosterets genere ligger for nært opp til morens egne gener, vil dette øke faren for spontanabort.

Kanskje dette kan bety at de fostrene som har fått en større andel av de genene fra far som skiller seg fra mors gener har en større sjanse til å bli født?? Mens mange av de andre kanskje støes ut kort tid etter befruktning, uten at kvinnen en gang er klar over at det fant sted en befruktning?

Men teorien om at dette er mest fremtredende hos førstefødte skulle da bety at det er mekanismer i mor som gjør at kroppen hennes ved senere svangerskap er mindre 'kresen' mht til hvilke embryoer som får lov til å feste seg og ikke?

ikke vet jeg;-)

Ja du er inne på mye der.

Jeg tror i alle fall at det finnes sammenheng mellom førstefødte og pappas gener. Selvfølgelig med noen få unntak ;-)

Annonse

Ja du er inne på mye der.

Jeg tror i alle fall at det finnes sammenheng mellom førstefødte og pappas gener. Selvfølgelig med noen få unntak ;-)

Tja... Min førstefødte var så lik meg som liten at det var ingen tvil om at jeg fikk med meg riktig barn hjem fra sykehuset i alle fall. :o) Fars-likheten kom senere.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...