Bytte skole?

[Gjest frustrert og fortvilet]

Jeg vet at dette temaet er oppe nå og da. Jeg må bare lufte noen tanker. Jeg har en førsteklassing som ikke har det greit på skolen. Han har det rett og slett ugreit. Vi er i dialog med skolen, og skal snart ha møte med PPT. Men jeg kjenner at det er en grense et sted for hvor langt vi kan strekke oss. Så vi vurderer skolebytte. Det er mulig, har spurt skolekontoret. Men det er jo selvsagt en prosess det også, og opprivende for gutten. Dessuten blir han da ikke å gå på skolen i nærmiljøet. Hvor viktig er nærmiljø-skolen? Hva mener dere? Hvor lenge skal vi akseptere at en førsteklassing ikke har det bra, før vi eventuelt bytter skole? Gode råd og erfaringer mottas med takk.

[Glimtipper]

Det jeg har erfart i disse tilfellene er at nissen ofte foelger med paa lasset. Ikke dermed sagt at skylden eller feilen ligger hos barnet, men om man sliter med skolegang og laerere, eventuelt sosialt med andre barn, saa er sjansene store for at man trenger flere tiltak enn et skolebytte.

Naa vet jeg ikke helt om det var den typen svar du var ute etter eller hva som er deres situasjon, det var bare en tanke.

[Gjest efoll]

Huff, da.

Jeg tror det kommer mye an på hva som er probleme (ne). et miljø i en klasse kan sikkert være veldig dårlig for et barn, mens det er bra for et annet. Derfor kan jo skolebytte fungere. dessuten hvis dere velger å la barnet bytte skole, er det sikkert lurt å gjøre det allerede nå. Da kan dere også begynne med det samme å diskutere evnt problemstillinger med de nye lærerne og ppt i starten av skolebyttet, sånn at alle er forberedt på elevens evnt vansker.

Dersom dere ikke kommer noen vei med situasjonen på den skolen han nå går på, ville jeg vurdert skolebytte. Men det må gjøres på en ordentlig måte. Og barnet må ikke oppfatte det som om det er han som er problemet.

[Gjest pærebrus875]

Hvorfor har han det ikke bra? er det mobbing og skolen gir faen, så bytt. HVis han ikke trives allerede i førsteklasse, blir det neppe bedre. Mye bedre om han "rives utav" miljøet NÅ og ikke om 4-5 år når mobbingen kanskje er blitt enda verre.. Kan det å bytte klasse hjelpe?

Når det gjelder nærmiljøet, han kan jo fint ha venner etter skoletid som han leker med utenfor? Uten at de sees på skolen daglig? Men har han ikke venner utenfor, så er det jo litt langt til nærmeste nye venner på ny skole kanskje, men dere kan jo hjelpe til med kjøring? Så det trenger ikke å bli et problem, det vet dere best selv.

[linko]

Jeg har ikke mye erfaring med dette men har jo sett at endel 1.klassinger strever litt de første månedene. Min datters venninne hadde det slik i 1. klasse, og kontaktlæreren deres kommenterte at vår datter var flink til å få henne med i leiken osv. I slutten av 2.klasse ble faktisk rollene byttet om, da var det datteren min som ble mer usikker en periode, mens hun som strevde som 1.klassing var mye tryggere og sikker, generelt trivdes bedre.

Det var ikke snakk om mobbing i dette tilfellet, men et barn som ikke var trygg på den nye situasjonen. Kan lærerne hjelpe med å gi dere mer detaljert plan, slik at dere kan forberede barnet mer på dagen, slik at det føles tryggere?

Mine barn går på en privatskole (har ikke gått på andre skoler), og det er jo flere elever der som har hatt god nytte av å bytte fra offentlig til privat skole, men noen har jo også gått tilbake til offentlig skole (så skolebytte trenger ikke være løsning for alle). Jeg vet imidlertid ikke om jeg ville ha flyttet han etter kun få mnd som 1. klassing.

Har dere mulighet for å bytte klasse (ved samme skole)?

[calendula]

Min førsteklassing hadde det ikke bra på skolen ifjor. Hun grein hver natt og hadde ingen å være sammen med i friminuttene. Det løsnet faktisk først etter påske - da var vi rimelig fortvilte.

Men vi er glade nå for at vi ventet såpass lenge, nå har hun det kjempebra og gleder seg til hver skoledag.

[Gjest frustrert og fortvilet]

Det jeg har erfart i disse tilfellene er at nissen ofte foelger med paa lasset. Ikke dermed sagt at skylden eller feilen ligger hos barnet, men om man sliter med skolegang og laerere, eventuelt sosialt med andre barn, saa er sjansene store for at man trenger flere tiltak enn et skolebytte.

Naa vet jeg ikke helt om det var den typen svar du var ute etter eller hva som er deres situasjon, det var bare en tanke.

Vi er klar over at han har en del problemer som det må tas tak i. Vi har kontaktet PPT og bedt om hjelp. Men vi er også VELDIG klare over at skolen må være villig til å samarbeide, og foreløpig er det som å møte en myk vegg. Ikke at de er vanskelige og vriene, men de gjør bare ingen ting med problemene. Grunnen til at vi vurderer skolebytte er at vi føler situasjonen er i ferd med å låse seg. Ikke bare for guttens del, men også forholdet mellom oss foreldre og skolen. Vi føler at vi krever og krever, og at skolen ikke bidrar i det hele tatt.

[Gjest frustrert og fortvilet]

Huff, da.

Jeg tror det kommer mye an på hva som er probleme (ne). et miljø i en klasse kan sikkert være veldig dårlig for et barn, mens det er bra for et annet. Derfor kan jo skolebytte fungere. dessuten hvis dere velger å la barnet bytte skole, er det sikkert lurt å gjøre det allerede nå. Da kan dere også begynne med det samme å diskutere evnt problemstillinger med de nye lærerne og ppt i starten av skolebyttet, sånn at alle er forberedt på elevens evnt vansker.

Dersom dere ikke kommer noen vei med situasjonen på den skolen han nå går på, ville jeg vurdert skolebytte. Men det må gjøres på en ordentlig måte. Og barnet må ikke oppfatte det som om det er han som er problemet.

Det å bytte skole sitter langt inne. Da blir det jo for han å starte på scratch enda en gang, og vi vet jo ikke sikkert at det blir noe bedre. Men vi er redde for at situasjonen er i ferd med å låse seg. Vi tar opp ting, og skolen er så forståelsesfulle, men så gjør de ingen ting i praksis. Samarbeidet og tilliten mellom oss foreldre og skolen er dårlig og svekkes stadig. Og ja, vi tenker at en annen skole kanskje vil være i stand til å ta tak i problematikken i samarbeid med PPT.

[Gjest frustrert og fortvilet]

Hvorfor har han det ikke bra? er det mobbing og skolen gir faen, så bytt. HVis han ikke trives allerede i førsteklasse, blir det neppe bedre. Mye bedre om han "rives utav" miljøet NÅ og ikke om 4-5 år når mobbingen kanskje er blitt enda verre.. Kan det å bytte klasse hjelpe?

Når det gjelder nærmiljøet, han kan jo fint ha venner etter skoletid som han leker med utenfor? Uten at de sees på skolen daglig? Men har han ikke venner utenfor, så er det jo litt langt til nærmeste nye venner på ny skole kanskje, men dere kan jo hjelpe til med kjøring? Så det trenger ikke å bli et problem, det vet dere best selv.

Det er mobbing og utestenging. Og vår opplevelse er at om skolen ikke akkurat gir faen, så bryr de seg ikke egentlig heller. De gjør mer for å finne feil ved han enn å hjelpe han, men i møtene er de så forståelsesfulle at vi tror jo på bedring. Men de greier likevel ikke å ta tak i tingene i hverdagen.

Det er vel akkurat det du skriver som vi tenker, bedre å bryte opp fra miljøet nå, enn om 4-5 år når gutten er nedbrutt av mange års mobbing og utestenging. Men det er jo på en måte siste utvei, vi håper vi kan unngå det. Men da må vi snart begynne å se litt velvilje og innsats fra skolen.

[Gjest frustrert og fortvilet]

Jeg har ikke mye erfaring med dette men har jo sett at endel 1.klassinger strever litt de første månedene. Min datters venninne hadde det slik i 1. klasse, og kontaktlæreren deres kommenterte at vår datter var flink til å få henne med i leiken osv. I slutten av 2.klasse ble faktisk rollene byttet om, da var det datteren min som ble mer usikker en periode, mens hun som strevde som 1.klassing var mye tryggere og sikker, generelt trivdes bedre.

Det var ikke snakk om mobbing i dette tilfellet, men et barn som ikke var trygg på den nye situasjonen. Kan lærerne hjelpe med å gi dere mer detaljert plan, slik at dere kan forberede barnet mer på dagen, slik at det føles tryggere?

Mine barn går på en privatskole (har ikke gått på andre skoler), og det er jo flere elever der som har hatt god nytte av å bytte fra offentlig til privat skole, men noen har jo også gått tilbake til offentlig skole (så skolebytte trenger ikke være løsning for alle). Jeg vet imidlertid ikke om jeg ville ha flyttet han etter kun få mnd som 1. klassing.

Har dere mulighet for å bytte klasse (ved samme skole)?

Problemet vårt er vel mest at vi ikke greier å kommunisere med skolen. Vi føler at vi krever og krever, maser, ringer og ber om møter, og i møtene er de SÅ forståelsesfulle - og likevel gjør de ingenting med problemene. Mobbingen er ikke uttalt ennå, men utestengingen fra leken er tydelig, og skolen er fullstendig klar over at dette foregår. Likevel velger de å legge "skylda" på han, og hevder at han foretrekker å gå alene. Det er ingen annen klasse på samme skole han kan bytte til.

[Gjest frustrert og fortvilet]

Min førsteklassing hadde det ikke bra på skolen ifjor. Hun grein hver natt og hadde ingen å være sammen med i friminuttene. Det løsnet faktisk først etter påske - da var vi rimelig fortvilte.

Men vi er glade nå for at vi ventet såpass lenge, nå har hun det kjempebra og gleder seg til hver skoledag.

Det er omtrent sånn vi har det. Og vi er usikre på hvor lenge vi skal la det skure og gå, og hva vi kan forvente av endring. Vi opplever minimal innsats fra skolen, og føler at vi må ha en reserve-plan dersom vi ikke kommer i mål med skolen og PPT.

[Gjest efoll]

Det å bytte skole sitter langt inne. Da blir det jo for han å starte på scratch enda en gang, og vi vet jo ikke sikkert at det blir noe bedre. Men vi er redde for at situasjonen er i ferd med å låse seg. Vi tar opp ting, og skolen er så forståelsesfulle, men så gjør de ingen ting i praksis. Samarbeidet og tilliten mellom oss foreldre og skolen er dårlig og svekkes stadig. Og ja, vi tenker at en annen skole kanskje vil være i stand til å ta tak i problematikken i samarbeid med PPT.

Dette minner meg om et innlegg jeg leste i aftenposten for ikke så lenge siden. Innlegget handlet om jenter og jentemobbing, og hvor lite skolen gjør for å hindre dette. De bekrev en lignende situasjon, der skolen hele tiden var velvillig til å ha møter med foresatte "vær så god, ta en kjeks og en kopp kaffe" og veldig hyggelige. Men der det ikke skjer noen forandring i det hele tatt. Det ble påpekt av metodene de bruker på skolen er lite hensiktsmessig, særlig fordi "skylden" litt ubevisst legges på offeret. Type : han kan ikke lekens koder", eller "hun er jo litt annerledes" osv. Så har de allikevel god samvittighet, for de har liksom gjort "det de kan gjøre", og resten må være opp til barnet selv....

I artikkelen ble det hevdet at læreren manglet kompetanse i hvordan de drev megling, feks. Ofte tok jentene hverandre i hånden og sa unnskyld og lovet bot og bedring, men så ender det opp med at mobbingen nesten blir værre enn før.....Dette var altså om jentemobbing, men jeg tror det gjelder gutter også. Dessverre. Men jenter er nok enda sluere og flinkere til å sno lærerne rundt lillefingeren. Interressant artikkel i hvert fall. Men litt pessimistisk.....

Jeg vet ikke om det går an å spørre gutten selv: tror du det vil bli greiere for deg hvis du byttet skole? Han kan ikke ta noe ansvar for den avgjørelsen, selvsagt. Men dersom han klart og tydelig svarer ja på det spørsmålet, så er det kanskje lettere å ta en avgjørelse for dere voksne....?

Jeg har selv en førstis (gutt) som i følge lærer sliter med leksens koder og som derfor kommer til å "ødelegge" leken han gjerne vil være med i. Jeg vet ikke helt hvor stort problemet er, men foreløpig virker det som om han i hvert fall VIL gå på skolen.....

[laban]

Det å bytte skole sitter langt inne. Da blir det jo for han å starte på scratch enda en gang, og vi vet jo ikke sikkert at det blir noe bedre. Men vi er redde for at situasjonen er i ferd med å låse seg. Vi tar opp ting, og skolen er så forståelsesfulle, men så gjør de ingen ting i praksis. Samarbeidet og tilliten mellom oss foreldre og skolen er dårlig og svekkes stadig. Og ja, vi tenker at en annen skole kanskje vil være i stand til å ta tak i problematikken i samarbeid med PPT.

Jeg tenkte også på den artikkelen i Aftenposten som efoll nevner, da jeg leste beskrivelsen din.

Den ligger her:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2082753.ece

[frosken]

Det er mobbing og utestenging. Og vår opplevelse er at om skolen ikke akkurat gir faen, så bryr de seg ikke egentlig heller. De gjør mer for å finne feil ved han enn å hjelpe han, men i møtene er de så forståelsesfulle at vi tror jo på bedring. Men de greier likevel ikke å ta tak i tingene i hverdagen.

Det er vel akkurat det du skriver som vi tenker, bedre å bryte opp fra miljøet nå, enn om 4-5 år når gutten er nedbrutt av mange års mobbing og utestenging. Men det er jo på en måte siste utvei, vi håper vi kan unngå det. Men da må vi snart begynne å se litt velvilje og innsats fra skolen.

Prøv å ikke krisemaksimere, men se ting an en stund til. Når dere kommer inn til PPT, antar jeg at de vil foreta observasjon både i klassen og i friminuttene,og at det dermed vil bli avtalt noen tiltak som kan hjelpe.

[Gjest pærebrus875]

Det er mobbing og utestenging. Og vår opplevelse er at om skolen ikke akkurat gir faen, så bryr de seg ikke egentlig heller. De gjør mer for å finne feil ved han enn å hjelpe han, men i møtene er de så forståelsesfulle at vi tror jo på bedring. Men de greier likevel ikke å ta tak i tingene i hverdagen.

Det er vel akkurat det du skriver som vi tenker, bedre å bryte opp fra miljøet nå, enn om 4-5 år når gutten er nedbrutt av mange års mobbing og utestenging. Men det er jo på en måte siste utvei, vi håper vi kan unngå det. Men da må vi snart begynne å se litt velvilje og innsats fra skolen.

For ha sagt det: rektor og sosiallærer var kjempeforståelsesfulle og koselig på de første møtene med min mor. Jeg ble mobbet på barneskolen selv. At læreren min sa til meg at det var min egen feil, visste verken mor eller skolen ellers før etter ei tid. Da ble mora mi sinna (så klart! jeg ville lagt en slik lærer over kneet og gitt ham ris om mitt barn ble fortalt noe sånt.. og jeg var og er "helt normal" og har ikke gjort noe "feil" som kunne føre til mobbing). Skolen gikk i angrep tilbake, det var ikke et så stort mobbeproblem som vi mente, og skolen hadde dette under kontroll. Veldig under kontroll... meg og flere i klassen ble mobbet til vi slutta der og byttet til ungdomsskole..

Jeg ville absolutt byttet nå om det er slik skolen er, "vi har ikke et problem så det er ikke noe å fikse opp i".

[Gjest fortvilet og frustrert]

Dette minner meg om et innlegg jeg leste i aftenposten for ikke så lenge siden. Innlegget handlet om jenter og jentemobbing, og hvor lite skolen gjør for å hindre dette. De bekrev en lignende situasjon, der skolen hele tiden var velvillig til å ha møter med foresatte "vær så god, ta en kjeks og en kopp kaffe" og veldig hyggelige. Men der det ikke skjer noen forandring i det hele tatt. Det ble påpekt av metodene de bruker på skolen er lite hensiktsmessig, særlig fordi "skylden" litt ubevisst legges på offeret. Type : han kan ikke lekens koder", eller "hun er jo litt annerledes" osv. Så har de allikevel god samvittighet, for de har liksom gjort "det de kan gjøre", og resten må være opp til barnet selv....

I artikkelen ble det hevdet at læreren manglet kompetanse i hvordan de drev megling, feks. Ofte tok jentene hverandre i hånden og sa unnskyld og lovet bot og bedring, men så ender det opp med at mobbingen nesten blir værre enn før.....Dette var altså om jentemobbing, men jeg tror det gjelder gutter også. Dessverre. Men jenter er nok enda sluere og flinkere til å sno lærerne rundt lillefingeren. Interressant artikkel i hvert fall. Men litt pessimistisk.....

Jeg vet ikke om det går an å spørre gutten selv: tror du det vil bli greiere for deg hvis du byttet skole? Han kan ikke ta noe ansvar for den avgjørelsen, selvsagt. Men dersom han klart og tydelig svarer ja på det spørsmålet, så er det kanskje lettere å ta en avgjørelse for dere voksne....?

Jeg har selv en førstis (gutt) som i følge lærer sliter med leksens koder og som derfor kommer til å "ødelegge" leken han gjerne vil være med i. Jeg vet ikke helt hvor stort problemet er, men foreløpig virker det som om han i hvert fall VIL gå på skolen.....

Tusen takk for svaret ditt! Det du beskriver, og som jeg også fant i artikkelen som laban var så snill å linke til stemmer utrolig godt med vår opplevelse av situasjonen. Så hyggelig, så hyggelig - men det er jo han som ikke forstår lek-signalene. Det er jo han som er hårsår og nærtagende. Det er jo han som spør på feil måte. Det er jo han... hele tiden han.

Vi har snakket mye med gutten vår. Vi flyttet hit til stedet i sommer, og han ønsker selvsagt bare å flytte "hjem" igjen. Vi har så vidt luftet ideen om å bytte skole for han, og han er ambivalent. Han begynner jo omsider å bli kjent i miljøet på denne skolen, og kvier seg litt for å bryte opp. Han oppfatter jo at han har noen venner her tross alt, selv om de utestenger i leken. Men samtidig ser han at problemene er større enn hva man skal akseptere. Vi har også gjort det klinkende klart at han skal ha det bra på skolen, og av vil gjøre alt vi kan for å få til det. Han ser selv at bytte av skole kan være en ide, og jeg tror ikke han stiller seg helt negativ til det. Men han greier ikke helt å forestille seg hvordan det blir.

Min gutt vil også foreløpig gå på skolen, og det er bra. Men han sliter med mye magevondt og urolig nattesøvn, og det har vært enkeltepisoder som har gått sterkt innpå han. Han liker basisfagene, men kommer ofte hjem fra skolen og er veldig lei seg over å ha gått alene enda en dag.

Jeg tror faktisk jeg skal skrive ut artikkelen og ta den med meg på neste møte med skolen. Igjen tusen takk for svaret ditt!

[Gjest frustrert og fortvilet]

Prøv å ikke krisemaksimere, men se ting an en stund til. Når dere kommer inn til PPT, antar jeg at de vil foreta observasjon både i klassen og i friminuttene,og at det dermed vil bli avtalt noen tiltak som kan hjelpe.

Jeg blir nesten litt provosert av at du ber meg om å ikke krisemaksimere. Jeg syns det er feil ord å bruke, rett og slett. Det vi gjør er selvsagt å lage "bråk" for skolen, og de syns sikkert at vi overdriver, er vanskelige, krisemaksimerer og alt mulig. Men vi lager jo "bråk" fordi vi ser at vårt barn ikke har det bra. Og vi er ikke villige til å la han gå igjennom månedsvis og årevis med mobbing og utestenging mens lærerne skylder på han.

[frosken]

Jeg blir nesten litt provosert av at du ber meg om å ikke krisemaksimere. Jeg syns det er feil ord å bruke, rett og slett. Det vi gjør er selvsagt å lage "bråk" for skolen, og de syns sikkert at vi overdriver, er vanskelige, krisemaksimerer og alt mulig. Men vi lager jo "bråk" fordi vi ser at vårt barn ikke har det bra. Og vi er ikke villige til å la han gå igjennom månedsvis og årevis med mobbing og utestenging mens lærerne skylder på han.

Jeg har forstått det slik at han begynte på skolen nå i høst, Han har da ikke gått på skolen mer enn i tre måneder totalt sett. Dere har valgt å ikke benytte sfo, selv om det er velkjent at barn som ikke går på sfo ofte kommer dårligere i kontakt med de andre barna i klassen det første året.

Dere har vært svært aktive i forhold til læreren, såvidt jeg kan huske fikk dere til bytte av gruppe i klasserommet fordi dere mente han satt sammen med feil barn, Dette er nå gjort, men fortsatt ønsket dere flere gruppebytter.

Han er nå henvist til ppt, og dere kan gjerne forsøke å purre på dem slik at de snarest vurderer situasjonen.

Det er uakseptabelt dersom andre barn er slemme med ham i skoletiden. Det er imidlertid helt urealistisk å tro at skolen kan sørge for at alle barna har det like bra sosialt hele tiden. Barn må også ha frilek, de voksne kan ikke overstyre det som skjer hele tiden.

Hva gjør dere for å etablere vennskap utenfor skoletiden? Har han andre barn med seg hjem etter skolen slik at han kan bli bedre kjent med noen? Har skolen etablert vennegrupper?

Jeg får ærlig talt følelsen av at dere krisemaksimerer og at dere ikke hjelper gutten ved å være så overfokuserte på dette. Det tar tid før ting går seg til i første klasse, og for ham som heller ikke kjenner de andre fra før står selvfølgelig i en noe sårbar situasjon sosialt.

Jeg synes dere bør vurdere å bruke sfo noe, dersom det ikke er andre arenaer hvor han naturlig kommer i kontakt og leker med de andre i klassen.

Når unger sliter sosialt, så er det ofte en kombinasjon av det de andre gjør og det vedkommende selv gjør. Voksne skal ha nulltoleranse på mobbing og aktiv utestengning, men de kan ikke alltid sørge for god inkludering. Det kan være en ide å hjelpe gutten til også selv å finne noen strategier for å komme i kontakt med de andre. Det skal ofte ikke så mye til for å bedre slike situasjoner, men det er viktig at dere gir gutten tro på at ting vil gå seg til etterhvert.

Jeg synes gutten er altfor ung til å skulle mene noe om skolebytte så tidlig i skoleåret. Dere har ingen garanti for at ting blir bedre ved at han skal prøve å komme inn i en annen barnegruppe som allerede har etablert vennskapsbånd, og hvis han da får det vanskelig blir det ikke lett for ham å unngå å tenke at det er han det er noe galt med.

Prøv å fokusere på hvordan han kan få vært mer sammen med de andre barna han går i klasse med.

[Gjest frustrert og fortvilet]

Jeg har forstått det slik at han begynte på skolen nå i høst, Han har da ikke gått på skolen mer enn i tre måneder totalt sett. Dere har valgt å ikke benytte sfo, selv om det er velkjent at barn som ikke går på sfo ofte kommer dårligere i kontakt med de andre barna i klassen det første året.

Dere har vært svært aktive i forhold til læreren, såvidt jeg kan huske fikk dere til bytte av gruppe i klasserommet fordi dere mente han satt sammen med feil barn, Dette er nå gjort, men fortsatt ønsket dere flere gruppebytter.

Han er nå henvist til ppt, og dere kan gjerne forsøke å purre på dem slik at de snarest vurderer situasjonen.

Det er uakseptabelt dersom andre barn er slemme med ham i skoletiden. Det er imidlertid helt urealistisk å tro at skolen kan sørge for at alle barna har det like bra sosialt hele tiden. Barn må også ha frilek, de voksne kan ikke overstyre det som skjer hele tiden.

Hva gjør dere for å etablere vennskap utenfor skoletiden? Har han andre barn med seg hjem etter skolen slik at han kan bli bedre kjent med noen? Har skolen etablert vennegrupper?

Jeg får ærlig talt følelsen av at dere krisemaksimerer og at dere ikke hjelper gutten ved å være så overfokuserte på dette. Det tar tid før ting går seg til i første klasse, og for ham som heller ikke kjenner de andre fra før står selvfølgelig i en noe sårbar situasjon sosialt.

Jeg synes dere bør vurdere å bruke sfo noe, dersom det ikke er andre arenaer hvor han naturlig kommer i kontakt og leker med de andre i klassen.

Når unger sliter sosialt, så er det ofte en kombinasjon av det de andre gjør og det vedkommende selv gjør. Voksne skal ha nulltoleranse på mobbing og aktiv utestengning, men de kan ikke alltid sørge for god inkludering. Det kan være en ide å hjelpe gutten til også selv å finne noen strategier for å komme i kontakt med de andre. Det skal ofte ikke så mye til for å bedre slike situasjoner, men det er viktig at dere gir gutten tro på at ting vil gå seg til etterhvert.

Jeg synes gutten er altfor ung til å skulle mene noe om skolebytte så tidlig i skoleåret. Dere har ingen garanti for at ting blir bedre ved at han skal prøve å komme inn i en annen barnegruppe som allerede har etablert vennskapsbånd, og hvis han da får det vanskelig blir det ikke lett for ham å unngå å tenke at det er han det er noe galt med.

Prøv å fokusere på hvordan han kan få vært mer sammen med de andre barna han går i klasse med.

Ja, vi har vært aktive overfor læreren. Ja, vi har valgt bort SFO. Og ja, han har bare gått på skolen i 3 måneder.

Vi ønsker ikke flere gruppebytter i klasserommet. Det fungerte bra - inntil skolen byttet igjen. Dette gjør de visstnok flere ganger i løpet av skoleåret uansett. Men det fungerer brukbart, så vi har ikke tatt opp det igjen.

Skolen har ikke etablert noen vennegrupper. Han er med på to fritidsaktiviteter, i hovedsak med barn fra skolen / nærmiljøet, og hvor de fleste i klassen hans er med. Vi har så langt fått til ett besøk av en annen elev hjemme hos oss, det var ikke veldig stor suksess. Vi har snakket masse med han om hvordan han kan gjøre ting selv, men det er vanskelig å legge så mye ansvar på en 6-åring.

Vi skal snart ha møte med PPT og ser frem til det. Men vi ønsker samtidig å vurdere om skolebytte kanskje er det beste for han. Vi "krisemaksimerer" kanskje i dine øyne, men jeg ser ingen grunn til at han skal ha det vondt i flere år framover mens lærerne selv erklærer seg maktesløse. De sier jo rett ut at det er ingenting de kan gjøre, at det er "han som er slik og sånn".

Da ansatte på skolen hevder å ha nulltoleranse for mobbing, men i praksis blir han utestengt i friminuttene hver eneste dag, og har allerede opplevd flere tilfeller av fysisk plaging, og i hvertfall ukentlig også verbal plaging. Noen barn går etter han og erter og provoserer i håp om at han skal bli sint. Dette vet skolen, og de hevder at problemet er at "han er så hårsår". Mulig det - men her er det åpenbart ikke noen nulltoleranse for mobbing.

Tvert i mot opplever vi at lærerne (spesielt en av dem) tar "parti" med en del andre elever, og ikke greier å se at de gjør noe galt i det hele tatt. Det er jo han som er rar, ikke sant?

PPT har forresten en helt annen oppfatning enn både deg og skolen vår i denne saken. De mener nemlig at alle barn (også de litt spesielle som skiller seg ut) har rett til å bli inkludert, og at dette er lærernes ansvar å passe på. De mener dessuten at skolen har både kompetanse og ressurser til å hjelpe enkeltelever til å bli integrert i gruppa - og at dette til og med er en viktig del av skolens oppgaver, spesielt i første klasse.

Når gutten kommer hjem og er lei seg flere ganger i uka, noen ganger så lei seg at han ikke greie å sette ord på det der og da - da er det faktisk krise. Og det ser vi ingen grunn til å legge skjul på.

[frosken]

Ja, vi har vært aktive overfor læreren. Ja, vi har valgt bort SFO. Og ja, han har bare gått på skolen i 3 måneder.

Vi ønsker ikke flere gruppebytter i klasserommet. Det fungerte bra - inntil skolen byttet igjen. Dette gjør de visstnok flere ganger i løpet av skoleåret uansett. Men det fungerer brukbart, så vi har ikke tatt opp det igjen.

Skolen har ikke etablert noen vennegrupper. Han er med på to fritidsaktiviteter, i hovedsak med barn fra skolen / nærmiljøet, og hvor de fleste i klassen hans er med. Vi har så langt fått til ett besøk av en annen elev hjemme hos oss, det var ikke veldig stor suksess. Vi har snakket masse med han om hvordan han kan gjøre ting selv, men det er vanskelig å legge så mye ansvar på en 6-åring.

Vi skal snart ha møte med PPT og ser frem til det. Men vi ønsker samtidig å vurdere om skolebytte kanskje er det beste for han. Vi "krisemaksimerer" kanskje i dine øyne, men jeg ser ingen grunn til at han skal ha det vondt i flere år framover mens lærerne selv erklærer seg maktesløse. De sier jo rett ut at det er ingenting de kan gjøre, at det er "han som er slik og sånn".

Da ansatte på skolen hevder å ha nulltoleranse for mobbing, men i praksis blir han utestengt i friminuttene hver eneste dag, og har allerede opplevd flere tilfeller av fysisk plaging, og i hvertfall ukentlig også verbal plaging. Noen barn går etter han og erter og provoserer i håp om at han skal bli sint. Dette vet skolen, og de hevder at problemet er at "han er så hårsår". Mulig det - men her er det åpenbart ikke noen nulltoleranse for mobbing.

Tvert i mot opplever vi at lærerne (spesielt en av dem) tar "parti" med en del andre elever, og ikke greier å se at de gjør noe galt i det hele tatt. Det er jo han som er rar, ikke sant?

PPT har forresten en helt annen oppfatning enn både deg og skolen vår i denne saken. De mener nemlig at alle barn (også de litt spesielle som skiller seg ut) har rett til å bli inkludert, og at dette er lærernes ansvar å passe på. De mener dessuten at skolen har både kompetanse og ressurser til å hjelpe enkeltelever til å bli integrert i gruppa - og at dette til og med er en viktig del av skolens oppgaver, spesielt i første klasse.

Når gutten kommer hjem og er lei seg flere ganger i uka, noen ganger så lei seg at han ikke greie å sette ord på det der og da - da er det faktisk krise. Og det ser vi ingen grunn til å legge skjul på.

Jeg er ikke uenig i ppt sine utsagn - tvert i mot. Det er nettopp derfor jeg synes ppt bør komme på banen raskt.

Slike saker ender forøvrig ofte opp som en form for tautrekking mellom skole og ppt mht ansvarsfordeling. Skolen har generelt sett ansvar for skole og klassemiljø, mens ppt skal bidra til tilrettelegging for enkeltelever. Derfor er det lett for ppt å si at skolen har kompetanse og muligheter til å få dette til. Det er ingen tvil om at skolen burde hatt dette, i tillegg til alle de andre tingene skolen også burde ha hatt.

Jeg synes du varierer mye i måten du beskriver situasjonen på. Noen ganger gir du uttrykk for at du tenker at sønnen din sliter noe i forhold til sosiale ferdigheter, andre ganger gir du uttrykk for at det kun er de andre elevene som er "slemme".

Ofte er det en kombinasjon, og den formen for utestengning som du beskriver foregår nå, forsterker sannsynligvis de problemene han muligens har i utgangspunktet.

Mas på ppt. Når de først har vært på skolen og vurdert situasjonen, bør de komme med konkrete forslag til tiltak. Disse bør skolen følge opp, og det bør avholdes møter jevnlig hvor både ppt og skolen er tilstede for å evaluere hvorvidt tiltakene virker.

Alle barn har rett til å bli tolerert og behandlet ok i skolen. Dessverre varierer det i hvilken grad man får til god inkludering, men det må så avgjort være målsetningen.

Jeg ville drøftet med ppt hvorvidt bruk av sfo kunne bedre situasjonen. Kanskje kunne man brukt en assistent noen timer i uken på sfo for å få i gang positiv lek.

Jeg ønsker dere lykke til i kampen for at gutten skal få en god skolehverdag.