Bytte skole?

[Gjest efoll]

Tusen takk for svaret ditt! Det du beskriver, og som jeg også fant i artikkelen som laban var så snill å linke til stemmer utrolig godt med vår opplevelse av situasjonen. Så hyggelig, så hyggelig - men det er jo han som ikke forstår lek-signalene. Det er jo han som er hårsår og nærtagende. Det er jo han som spør på feil måte. Det er jo han... hele tiden han.

Vi har snakket mye med gutten vår. Vi flyttet hit til stedet i sommer, og han ønsker selvsagt bare å flytte "hjem" igjen. Vi har så vidt luftet ideen om å bytte skole for han, og han er ambivalent. Han begynner jo omsider å bli kjent i miljøet på denne skolen, og kvier seg litt for å bryte opp. Han oppfatter jo at han har noen venner her tross alt, selv om de utestenger i leken. Men samtidig ser han at problemene er større enn hva man skal akseptere. Vi har også gjort det klinkende klart at han skal ha det bra på skolen, og av vil gjøre alt vi kan for å få til det. Han ser selv at bytte av skole kan være en ide, og jeg tror ikke han stiller seg helt negativ til det. Men han greier ikke helt å forestille seg hvordan det blir.

Min gutt vil også foreløpig gå på skolen, og det er bra. Men han sliter med mye magevondt og urolig nattesøvn, og det har vært enkeltepisoder som har gått sterkt innpå han. Han liker basisfagene, men kommer ofte hjem fra skolen og er veldig lei seg over å ha gått alene enda en dag.

Jeg tror faktisk jeg skal skrive ut artikkelen og ta den med meg på neste møte med skolen. Igjen tusen takk for svaret ditt!

Jeg ønsker deg og gutten lykke til!

Et siste innpill: dersom du vet hvem det er utestenger gutten, og har et håp om at disse kanskje kan bli kompiser, så kan du prøve to ting:

1. inviter disse guttene hjem og lag noe mat som smågutter liker. Finn på noe gøy de har lyst til å gjøre (spille spill el.l)

2.snakk med foreldrene. Dere har ikke bodd der så lenge, og er ikke så godt kjent med de andre foreldrene. Ta kontakt med dem og forklar problemet. Husk på å ordlegge deg sånn at gutten din ikke blir for mye offer. Fremstill gutten din som en god kamerat

...og en ting til: kanskje du kan melde han på en eller annen aktivitet? Fotball, skiskole, allidrett, sangkor, speidern...et eller annet? Noe som øker selvtillitten hans og gir han mulighet til å møte andre barn på andre steder enn skolen.

Jeg skjønner deg godt, siden min sønn i første også har lignende problemer...Husk at det aldri er hans feil!

[Gjest Lotus78]

Jeg har funnet en artikkel som omhandler problemet du opplever ang. sønnen din som blir holdt utenfor i lek. Jeg har ikke problemer med å se fortvilelsen din over å ha et barn som ikke greier å komme inn i barnegruppa. Det hjelper veldig lite å skylde på skola og de andre barna her, gutten må også lære hvordan han kan tilnærme seg de andre barna i leken. Dette er noe skola og dere som foreldre som må hjelpe barnet med.

Jeg har personlig følt på kroppen hvordan det er å bli holdt utenfor og det preger meg i voksen alder. Skulle ønske at mamma og skole/barnehage ga meg selvtillit og opplæring i de sosiale kodene slik at jeg ikke alltid var utenfor. Jeg vet ikke selv om jeg gjorde noe galt, men jeg har alltid hatt veldig lav selvtillit, selvbilde og selvfølelse og det har nok preget min oppvekst. I voksen alder er jeg blitt litt bedre når det gjelder synet på meg selv, men jeg får ikke til å ta kontakt med nye mennesker, noe som har ført til at jeg ikke akkurat oversvømmes av venner. Jeg vet at dette er tull fra min side, for de jeg slipper innpå meg, får jeg et nært og god vennskap til.

Jeg tror ikke at skolebytte vil hjelpe gutten din, dersom det er han som ikke får til å komme inn i barnegruppa, men det vet ikke jeg noe om. Barn kan ikke tvinges til å leke med hverandre, men det er helt sikkert en gutt i klassen som gutten din kan knytte kontakt med ved hjelp av dere foreldre og skolen.

I artikkelen under, er det litt ut i artikkelen før man kommer til din sønns aldersgruppe. Lykke til.

http://www.goboken.no/t/Page____2346.aspx?AgeCategory=4

[Gjest frustrert og fortvilet]

Jeg ønsker deg og gutten lykke til!

Et siste innpill: dersom du vet hvem det er utestenger gutten, og har et håp om at disse kanskje kan bli kompiser, så kan du prøve to ting:

1. inviter disse guttene hjem og lag noe mat som smågutter liker. Finn på noe gøy de har lyst til å gjøre (spille spill el.l)

2.snakk med foreldrene. Dere har ikke bodd der så lenge, og er ikke så godt kjent med de andre foreldrene. Ta kontakt med dem og forklar problemet. Husk på å ordlegge deg sånn at gutten din ikke blir for mye offer. Fremstill gutten din som en god kamerat

...og en ting til: kanskje du kan melde han på en eller annen aktivitet? Fotball, skiskole, allidrett, sangkor, speidern...et eller annet? Noe som øker selvtillitten hans og gir han mulighet til å møte andre barn på andre steder enn skolen.

Jeg skjønner deg godt, siden min sønn i første også har lignende problemer...Husk at det aldri er hans feil!

Igjen tusen takk for innspill! Jeg har lest noen av dine innlegg og skjønner at guttene våre sliter med noen av de samme problemstillingene - dette med koder i lek, blant annet.

Gutten min er med på allidrett / idrettsskole og sangkor, så den delen føler jeg at vi har en viss kontroll på. Når det gjelder å invitere barn hjem så har det vært litt problematisk å få til (av praktiske årsaker). Men vi har hatt ett besøk hjemme, og det var sånn midt på treet, ingen stor suksess, for guttene er svært ulike, men heller ingen konflikter mens besøket varte. Han har også vært i et par bursdagsselskap, men når guttene er flere sammen havner min utenfor nesten uansett.

[Gjest frustert og fortvilet]

Jeg er ikke uenig i ppt sine utsagn - tvert i mot. Det er nettopp derfor jeg synes ppt bør komme på banen raskt.

Slike saker ender forøvrig ofte opp som en form for tautrekking mellom skole og ppt mht ansvarsfordeling. Skolen har generelt sett ansvar for skole og klassemiljø, mens ppt skal bidra til tilrettelegging for enkeltelever. Derfor er det lett for ppt å si at skolen har kompetanse og muligheter til å få dette til. Det er ingen tvil om at skolen burde hatt dette, i tillegg til alle de andre tingene skolen også burde ha hatt.

Jeg synes du varierer mye i måten du beskriver situasjonen på. Noen ganger gir du uttrykk for at du tenker at sønnen din sliter noe i forhold til sosiale ferdigheter, andre ganger gir du uttrykk for at det kun er de andre elevene som er "slemme".

Ofte er det en kombinasjon, og den formen for utestengning som du beskriver foregår nå, forsterker sannsynligvis de problemene han muligens har i utgangspunktet.

Mas på ppt. Når de først har vært på skolen og vurdert situasjonen, bør de komme med konkrete forslag til tiltak. Disse bør skolen følge opp, og det bør avholdes møter jevnlig hvor både ppt og skolen er tilstede for å evaluere hvorvidt tiltakene virker.

Alle barn har rett til å bli tolerert og behandlet ok i skolen. Dessverre varierer det i hvilken grad man får til god inkludering, men det må så avgjort være målsetningen.

Jeg ville drøftet med ppt hvorvidt bruk av sfo kunne bedre situasjonen. Kanskje kunne man brukt en assistent noen timer i uken på sfo for å få i gang positiv lek.

Jeg ønsker dere lykke til i kampen for at gutten skal få en god skolehverdag.

Saken er jo selvsagt tosidig. På den ene siden har min gutt problemer med å komme inn i leken og har problemer med de sosiale kodene. Men på den andre siden så utestenger de andre elevene, og det forekommer både erting og fysisk plaging. Vi opplever at skolen BARE fokuserer på han, og at det er han som er noe rart med. Mens vi mener at også de andre elevene gjør noe galt (eller er "slemme" om du vil), og at skolen også gjør noe galt når utestenging og erting kan få lov til å foregå. Utestengningen er daglig - uten at noen gjør noe med det.

Ja, vi får PPT på banen, og det er vi glade for. Men vi er også litt irriterte og fortvilet over at skolen så raskt fraskriver seg alt ansvar. Vi mener at det som går på utestenging går på hele miljøet, og ikke bare på vårt barn. Det er ikke nok at vårt barn forandrer seg - utestengingen tillates jo. Og rammer det ikke han vil det ramme noen andre.

[Gjest frustrert og fortvilet]

Jeg har funnet en artikkel som omhandler problemet du opplever ang. sønnen din som blir holdt utenfor i lek. Jeg har ikke problemer med å se fortvilelsen din over å ha et barn som ikke greier å komme inn i barnegruppa. Det hjelper veldig lite å skylde på skola og de andre barna her, gutten må også lære hvordan han kan tilnærme seg de andre barna i leken. Dette er noe skola og dere som foreldre som må hjelpe barnet med.

Jeg har personlig følt på kroppen hvordan det er å bli holdt utenfor og det preger meg i voksen alder. Skulle ønske at mamma og skole/barnehage ga meg selvtillit og opplæring i de sosiale kodene slik at jeg ikke alltid var utenfor. Jeg vet ikke selv om jeg gjorde noe galt, men jeg har alltid hatt veldig lav selvtillit, selvbilde og selvfølelse og det har nok preget min oppvekst. I voksen alder er jeg blitt litt bedre når det gjelder synet på meg selv, men jeg får ikke til å ta kontakt med nye mennesker, noe som har ført til at jeg ikke akkurat oversvømmes av venner. Jeg vet at dette er tull fra min side, for de jeg slipper innpå meg, får jeg et nært og god vennskap til.

Jeg tror ikke at skolebytte vil hjelpe gutten din, dersom det er han som ikke får til å komme inn i barnegruppa, men det vet ikke jeg noe om. Barn kan ikke tvinges til å leke med hverandre, men det er helt sikkert en gutt i klassen som gutten din kan knytte kontakt med ved hjelp av dere foreldre og skolen.

I artikkelen under, er det litt ut i artikkelen før man kommer til din sønns aldersgruppe. Lykke til.

http://www.goboken.no/t/Page____2346.aspx?AgeCategory=4

Jeg er enig i at å skylde på hverandre er lite fruktbart. Men vi ender der fordi vi opplever at skolen skylder på gutten - og DET aksepterer vi ikke. Det er ikke bare hans problem så lenge de andre barna får lov til å utestenge han fra leken. Det er ikke riktig å forlange at han skal ta alt på sin kappe. Han er 6 år!

Til en viss grad har han problemer som må tas tak i uansett hvilken skole han går på. Grunnen til at vi vurderer å bytte skole er at vi ikke ser noen vilje til endringer på denne skolen. Mens nabo-skolen har et godt program mot mobbing og for inkludering. Noen ganger kan situasjonen låse seg fullstendig, og mye av dette vil selvsagt gå på forholdet mellom skolen og oss foreldre. Greier vi ikke å samarbeide, så kan vi heller bytte skole og håpe på at kjemien er bedre med en annen lærer.

For det handler jo mye om enkeltpersoner og kjemi, det er ikke til å stikke under en stol.

Det er begrenset hva vi foreldre kan gjøre i forhold til det som foregår i løpet av skoledagen. Vi snakker med han om situasjoner, og hvordan han kan løse dem selv. Men han blir fortvilet selv også. For han har lært seg å "spørre veldig fint" - og lærerne bekrefter at han gjør det. Likevel sier de andre barna nesten konsekvent nei når han spør om å få være med i leken. De andre barna sier nei også når læreren spør på hans vegne.

[frosken]

Saken er jo selvsagt tosidig. På den ene siden har min gutt problemer med å komme inn i leken og har problemer med de sosiale kodene. Men på den andre siden så utestenger de andre elevene, og det forekommer både erting og fysisk plaging. Vi opplever at skolen BARE fokuserer på han, og at det er han som er noe rart med. Mens vi mener at også de andre elevene gjør noe galt (eller er "slemme" om du vil), og at skolen også gjør noe galt når utestenging og erting kan få lov til å foregå. Utestengningen er daglig - uten at noen gjør noe med det.

Ja, vi får PPT på banen, og det er vi glade for. Men vi er også litt irriterte og fortvilet over at skolen så raskt fraskriver seg alt ansvar. Vi mener at det som går på utestenging går på hele miljøet, og ikke bare på vårt barn. Det er ikke nok at vårt barn forandrer seg - utestengingen tillates jo. Og rammer det ikke han vil det ramme noen andre.

Dersom ppt velger å prioritere denne saken, så vil de kunne hjelpe skolen til å ta i bruk metoder for å jobbe med inkludering.

Inntil ppt er på banen, så bør dere kanskje fokusere på å til besøk hjem, evt. fellesaktiviteter med en annen familie etc. Sannsynligvis har de vanskene han har blitt forsterket fordi dere også er nye på bostedet, og at det tar tid å bli kjent og utvikle et nettverk rundt barn.

[frosken]

Jeg er enig i at å skylde på hverandre er lite fruktbart. Men vi ender der fordi vi opplever at skolen skylder på gutten - og DET aksepterer vi ikke. Det er ikke bare hans problem så lenge de andre barna får lov til å utestenge han fra leken. Det er ikke riktig å forlange at han skal ta alt på sin kappe. Han er 6 år!

Til en viss grad har han problemer som må tas tak i uansett hvilken skole han går på. Grunnen til at vi vurderer å bytte skole er at vi ikke ser noen vilje til endringer på denne skolen. Mens nabo-skolen har et godt program mot mobbing og for inkludering. Noen ganger kan situasjonen låse seg fullstendig, og mye av dette vil selvsagt gå på forholdet mellom skolen og oss foreldre. Greier vi ikke å samarbeide, så kan vi heller bytte skole og håpe på at kjemien er bedre med en annen lærer.

For det handler jo mye om enkeltpersoner og kjemi, det er ikke til å stikke under en stol.

Det er begrenset hva vi foreldre kan gjøre i forhold til det som foregår i løpet av skoledagen. Vi snakker med han om situasjoner, og hvordan han kan løse dem selv. Men han blir fortvilet selv også. For han har lært seg å "spørre veldig fint" - og lærerne bekrefter at han gjør det. Likevel sier de andre barna nesten konsekvent nei når han spør om å få være med i leken. De andre barna sier nei også når læreren spør på hans vegne.

Dere kan diskutere dette med skolebytte med ppt. Det hender at de har konkret innsikt i hvordan de ulike skoler - og klasser - fungerer. Av og til handler det ikke om skolen , men mer om hvordan ting er i en klasse (og en lærer).