spille piano/lei

[Gjest GA]

Jeg synes ikke egentlig at det at DU synes det er trist å ikke beherske noe instrument skal være det som er utslagsgivende for hva datteren din skal drive med.

Jeg behersker heller ikke noe instrument, men har ikke problemer med det - jeg er god på mye annet rart.

Kan du ikke heller la henne drive med turn da? Som hun trives med? Og om hun vil starte opp med pianoet igjen om et år - så kan hun jo det, det går jo ingen steder...

Sånn rent fysisk er det jo bedre å beherske en idrett enn et instrument.

De aller aller fleste som tar en "pause" i den alderen kommer aldri tilbake.

Det er veldig vanlig at det går litt opp og ned med motivasjonen mht øving og spilling, hvis det hjelper med en forsiktig motivasjons-dytt i down-perioder, er det absolutt på sin plass. To måneder etterpå har man kanskje nådd en ny terskel i utviklingen, og det er morsomt igjen.

Selvsagt skal man ikke presse på for enhver pris, men jeg tror mildt press er ok. Som regel skjønner man når man har presset lenge nok.

Er ikke enig i at idrett er bedre enn musikk, musikk kan man holde på med til man blir 100 år, mens idrett ofte legges på hylla i tjue-åra om ikke før. Min gylne regel mht fritidsaktiviteter for ungene (og meg selv) er 1 musikkaktivitet og 1 idrettsaktivitet, det tror jeg er sunt for både kropp og psyke.

[Gjest GA]

Nå må musikklæreren hjelpe til litt her! Du må hjelpe meg med å formidle betydningen av musikk i barns liv...

Kommeeer!

[Gjest rullekanin]

La henne slutte hvis hun er lei. Det har ikke noe for seg å fortsette under "tvang" og det å kunne spille piano er ingen nødvendighet. Det er ganske vanlig at barn i denne alderen ønsker å bestemme litt mer selv og heller vil bruke tid på ting de selv ønsker enn det foreldrene gjerne vil at de skal! Du skal i midlertid gjøre det klart at hvis hun slutter så slutter hun - i hvertfall ut skoleåret (det forlangte jeg av mine da de ville slutte med ballett, maling osv).

Vet du, noen foreldre gidder ikke ta opp kampen med ungene sine og lar de slutte og begynne hele tiden. DET er utrolig håpløst og lite strukturert. Ungdommer av i dag skal ha alt servert, og de gidder ikke jobbe for å få til noe. Nei, la ungene få jobbe og slite litt og føle ansvar for de valga de har tatt!

[Persille1365381127]

Men er det ikke viktig å nyansere her? Jeg mener selvfølgelig ikke at man skal dra en hylende unge til pianoundervisning, men at det kan være grunn til å prøve å finne ut av om det er ting som kan gjøres for å hun evt. skal synes det er gøy å spille piano. Jeg anser også musikk for å være et ganske vesentlig kulturområde, og kanskje det området som skolen i relativt liten grad klarer å bidra på.

Dersom et barn har mer enn nok utfordringer med skolearbeid og en lystbetont fritidsaktivitet, så ville jeg ikke har vektlagt musikkundervisning, Men dersom det er mer enn nok tid til rådighet, og ungen ikke direkte mistrives, så synes jeg det er svært verdifullt å lære å spille.

Det kan godt hende det - men jeg ser bare ikke at det er SÅ viktig å lære et barn å spille noe at man skal tvinge/bestikke dem til å gjøre om de ikke vil?

[Gjest rullekanin]

Jeg synes ikke egentlig at det at DU synes det er trist å ikke beherske noe instrument skal være det som er utslagsgivende for hva datteren din skal drive med.

Jeg behersker heller ikke noe instrument, men har ikke problemer med det - jeg er god på mye annet rart.

Kan du ikke heller la henne drive med turn da? Som hun trives med? Og om hun vil starte opp med pianoet igjen om et år - så kan hun jo det, det går jo ingen steder...

Sånn rent fysisk er det jo bedre å beherske en idrett enn et instrument.

Plassen på musikkskolen forsvinner vel mest sannsynlig....

Dessuten syns jeg at unger trenger å ta ansvar for de valga de har tatt. Jeg er motstander av å slutte på en aktivitet midt i året, og ser helst at ungene iallefall holder ut helt til someren.

[Persille1365381127]

De aller aller fleste som tar en "pause" i den alderen kommer aldri tilbake.

Det er veldig vanlig at det går litt opp og ned med motivasjonen mht øving og spilling, hvis det hjelper med en forsiktig motivasjons-dytt i down-perioder, er det absolutt på sin plass. To måneder etterpå har man kanskje nådd en ny terskel i utviklingen, og det er morsomt igjen.

Selvsagt skal man ikke presse på for enhver pris, men jeg tror mildt press er ok. Som regel skjønner man når man har presset lenge nok.

Er ikke enig i at idrett er bedre enn musikk, musikk kan man holde på med til man blir 100 år, mens idrett ofte legges på hylla i tjue-åra om ikke før. Min gylne regel mht fritidsaktiviteter for ungene (og meg selv) er 1 musikkaktivitet og 1 idrettsaktivitet, det tror jeg er sunt for både kropp og psyke.

''hvis det hjelper med en forsiktig motivasjons-dytt i down-perioder, er det absolutt på sin plass. To måneder etterpå har man kanskje nådd en ny terskel i utviklingen, og det er morsomt igjen.''

Enig i det

''Selvsagt skal man ikke presse på for enhver pris, men jeg tror mildt press er ok. Som regel skjønner man når man har presset lenge nok.''

Men jeg oppfattet at denne moren var kommet dit da - at datteren ikke egentlig vil mer, og at hun ikke bare er litt lei i en periode.

[Gjest rullekanin]

Det kan godt hende det - men jeg ser bare ikke at det er SÅ viktig å lære et barn å spille noe at man skal tvinge/bestikke dem til å gjøre om de ikke vil?

Man "tvinger" og bestikker i en periode og vips, så kommer kanskje motivasjonen tilbake.

[Sofline]

Jeg skulle ønske jeg hadde blitt tvunget til å fortsette med instrumentet mitt. Jeg spiller det nå i voksen alder, men jeg hadde klart vært flinkere hvis jeg hadde fått mer undervisning i barndommen.

Et tips er å ikke kreve øving hjemme. Moren min fant ut med broren min at hvis hun ikke krevde det, fortsatte han med spillingen, riktignok med mindre øving.

[Gjest rullekanin]

Jeg er selv lærer på en kulturskole og ville satt stor pris på om du som mor kom til meg å sa at barnet ditt sliter litt med motovasjonene for tiden. Det har hendt noen ganger og da legger jeg om undervisningen, finner ny spennende muskk som barnet liker, kjører samspillsperioder, samarbeider med andre instrumenter osv.

Det er ikke alltid vi som lærere oppdager når et barn er umotivert. Mange barn er jo så høflige at de later som om de syns timene er gøy;o)

[Gjest mor til pianospiller]

Det har vel ikke vært sagt at det er aktuelt at ungen skal slutte med turninga?

Jeg mener at det å lære å spille et instrument er verdifullt for mange barn. Ikke for alle, men for ganske mange. Ser på det på linje med å lære en del skolefag. Jeg har hatt vesentlig større glede av musikk som voksen, enn av at jeg lærte å strikke og brodere på skolen.

Hvis jenta ikke har for mye å gjøre, men tvert i mot bruker mye tid foran tv ol, så ville jeg ha oppfordret til å fortsette med å spille piano.

Ja, vi tenker nok litt likt angående det å spille piano. Trur ikke en tiåring ser verdien i å mestre det nå, men kjekt å kunne som voksen. Dessuten er det jo ikke slik at jeg presser henne til å øve masse og 10-15 min to tre ganger i uka er jo ikke urimelig heller.

[frosken]

Det kan godt hende det - men jeg ser bare ikke at det er SÅ viktig å lære et barn å spille noe at man skal tvinge/bestikke dem til å gjøre om de ikke vil?

Enig i at man ikke skal tvinge. Motivere (inkl. bestikke) er jeg derimot tilhenger av.

Jeg tror jeg mener at musikk må være vel så viktig som f.eks. et fag som historie.

Musikk kan gjøre noe med deg som menneske som i allefall jeg ikke ville vært foruten.

[Gjest GA]

''hvis det hjelper med en forsiktig motivasjons-dytt i down-perioder, er det absolutt på sin plass. To måneder etterpå har man kanskje nådd en ny terskel i utviklingen, og det er morsomt igjen.''

Enig i det

''Selvsagt skal man ikke presse på for enhver pris, men jeg tror mildt press er ok. Som regel skjønner man når man har presset lenge nok.''

Men jeg oppfattet at denne moren var kommet dit da - at datteren ikke egentlig vil mer, og at hun ikke bare er litt lei i en periode.

Det er jo litt vanskelig for oss å vite hvor lei ungen er, og hvor mye mora presser henne, men generellt synes jeg det er litt for lettvindt å slutte på aktiviteter man har begynt på.

Ungene er vant til å trykke på en knapp også får de belønning i samme øyeblikk. Å lære å spille noe er en langsom prosess med hardt arbeid, og da gjelder det å ha noen "triks" for å holde motivasjonen oppe. Jeg bruker det på meg sjøl når jeg er møkka lei av å øve, og jeg bruker det på ungene. (de er heldigvis inne i en god periode begge to nå) Det trenger ikke å være store belønningen, et klistremerke og masse ros er ofte nok, og det synliggjør at man er underveis i prosessen.

[Gjest rullekanin]

Jeg skulle ønske jeg hadde blitt tvunget til å fortsette med instrumentet mitt. Jeg spiller det nå i voksen alder, men jeg hadde klart vært flinkere hvis jeg hadde fått mer undervisning i barndommen.

Et tips er å ikke kreve øving hjemme. Moren min fant ut med broren min at hvis hun ikke krevde det, fortsatte han med spillingen, riktignok med mindre øving.

Jeg har hørt så ekstremt mange som har sagt det samme som du!!

Enig med deg når det gjelder hjemmeøving, ikke mas, men få læreren til å gi overkommelig lekse og kanskje gi en liten belønning (et klistremerke i boka) hvis h*n har øvd fesk mer enn 15 minutter siden forrige time.

[Gjest mor til pianospiller]

Jeg er selv lærer på en kulturskole og ville satt stor pris på om du som mor kom til meg å sa at barnet ditt sliter litt med motovasjonene for tiden. Det har hendt noen ganger og da legger jeg om undervisningen, finner ny spennende muskk som barnet liker, kjører samspillsperioder, samarbeider med andre instrumenter osv.

Det er ikke alltid vi som lærere oppdager når et barn er umotivert. Mange barn er jo så høflige at de later som om de syns timene er gøy;o)

har snakket med piano læreren om det for to måneder siden, hun satt også pris på at jeg ga tilbakemelding. Foreslo også for henne om hun kunne gå litt tilbake i læringa, slik at hun ikke fikk så alt for krevende stykker, går litt bedre no enn da, selv om hun innimellom vil slutte

[Gjest rullekanin]

''hvis det hjelper med en forsiktig motivasjons-dytt i down-perioder, er det absolutt på sin plass. To måneder etterpå har man kanskje nådd en ny terskel i utviklingen, og det er morsomt igjen.''

Enig i det

''Selvsagt skal man ikke presse på for enhver pris, men jeg tror mildt press er ok. Som regel skjønner man når man har presset lenge nok.''

Men jeg oppfattet at denne moren var kommet dit da - at datteren ikke egentlig vil mer, og at hun ikke bare er litt lei i en periode.

Hun skrev jo at barnet i perioder var motivert....

[Gjest rullekanin]

''hvis det hjelper med en forsiktig motivasjons-dytt i down-perioder, er det absolutt på sin plass. To måneder etterpå har man kanskje nådd en ny terskel i utviklingen, og det er morsomt igjen.''

Enig i det

''Selvsagt skal man ikke presse på for enhver pris, men jeg tror mildt press er ok. Som regel skjønner man når man har presset lenge nok.''

Men jeg oppfattet at denne moren var kommet dit da - at datteren ikke egentlig vil mer, og at hun ikke bare er litt lei i en periode.

Hun skrev jo at barnet i perioder var motivert....

[frosken]

Ja, vi tenker nok litt likt angående det å spille piano. Trur ikke en tiåring ser verdien i å mestre det nå, men kjekt å kunne som voksen. Dessuten er det jo ikke slik at jeg presser henne til å øve masse og 10-15 min to tre ganger i uka er jo ikke urimelig heller.

Kan ikke forestille meg at hun er i nærheten av å lide noe nød som følge av sin pianospilling:-) Kanskje vil hun synes det er gøy å spille om noen måneder,

[Gjest rullekanin]

har snakket med piano læreren om det for to måneder siden, hun satt også pris på at jeg ga tilbakemelding. Foreslo også for henne om hun kunne gå litt tilbake i læringa, slik at hun ikke fikk så alt for krevende stykker, går litt bedre no enn da, selv om hun innimellom vil slutte

Kanskje har hun en venninnne som spiller et annet instrument? Fløyte, kornett, klarinett el? Kanskje de kan spille sammen?

[frosken]

Det er jo litt vanskelig for oss å vite hvor lei ungen er, og hvor mye mora presser henne, men generellt synes jeg det er litt for lettvindt å slutte på aktiviteter man har begynt på.

Ungene er vant til å trykke på en knapp også får de belønning i samme øyeblikk. Å lære å spille noe er en langsom prosess med hardt arbeid, og da gjelder det å ha noen "triks" for å holde motivasjonen oppe. Jeg bruker det på meg sjøl når jeg er møkka lei av å øve, og jeg bruker det på ungene. (de er heldigvis inne i en god periode begge to nå) Det trenger ikke å være store belønningen, et klistremerke og masse ros er ofte nok, og det synliggjør at man er underveis i prosessen.

Moren min fikk oss til å tro at hun satte stor pris på at vi spilte for henne. Som voksen så lurer jeg litt på hvordan hun egentlig syntes det var å høre f.eks. Troubadurvalsen for sånn ca nittiende gang.

Da jeg var seksten fikk jeg eget piano på rommet mitt. Da orket ikke faren min å høre mer på en marsj av Prokofiev. Han hadde visstnok lurt på om jeg prøvde å ta livet av ham med den marsjen.

[frosken]

har snakket med piano læreren om det for to måneder siden, hun satt også pris på at jeg ga tilbakemelding. Foreslo også for henne om hun kunne gå litt tilbake i læringa, slik at hun ikke fikk så alt for krevende stykker, går litt bedre no enn da, selv om hun innimellom vil slutte

Har det vært prøvd med 4-hendige stykker?