Familievernkontoret i dag....

[Gjest Elextra]

Hun løy om at hun brukte prevansjon den ene gangen de hadde sex, i fylla. Så det er nesten så jeg likestiller det med stjeling - hun har bevisst lurt ham.

Og dette er ikke et barn han MÅ bli glad i, det er i så fall et barn han må lære seg å bli glad i - han har ingen tilknytning til det barnet i dag.

Du skriver som om det er en selvfølge at man er glad i et barn noen leverer på døren og sier er ditt, det fungerer ikke sånn.

Normale foreldre har gledet seg til å få barnet, levd med magen - forberedt seg osv, sånn er det jo ikke her. Han vil ikke dette, har aldri villet det - har et annet liv, og har ingen kontakt med mor. De har heller aldri hatt et forhold. Det er ikke uten videre greit å etablere et forhold til et barn da - det krever en innsats.

Og når mor er så imot det som det hun er - så er ikke jeg overbevist om at det har noen hensikt å legge så mye arbeid i det.

Ikke så relevant for problemstillingen, men blir jo litt nysgjerrig på ''Hun løy om at hun brukte prevansjon den ene gangen de hadde sex, i fylla. Så det er nesten så jeg likestiller det med stjeling - hun har bevisst lurt ham''

Kan du sikkert vite at hun lurte ham? Husk at ingen prevensjonsmetoder er 100% sikre.

[Gjest Blikkboks]

Vi er absolutt helt enige i hovedproblemstillingen her, ja!

Jeg måtte bare passe på å flisespikke litt. Selv er jeg vokst opp med en pappa jeg ikke har noen biologisk relasjon til, og jeg har aldri savnet akkurat den biologibiten. Jeg har jo en pappa.

Det er godt å vite for oss som ikke har biologiske barn da:o)

[Persille1365381127]

Ikke lett å svare på hva barnet vil føle om 10 - 20 - 30 eller 40 år.

Faren har uansett ansvar for å være tilstede i barnets liv.

Hilsen

''Faren har uansett ansvar for å være tilstede i barnets liv.''

Det er greit nok det, spørsmålet er i hvilken grad - og til hvilken pris.

[Gjest Elextra]

Jeg sier ikke at andre rundt ham mener noe om dette, jeg sier at "alle andre mener at" - det er ikke det samme.

Samtlige av hans kamerater er helt enige med ham. Familien hans støtter hans foreløpige valg om å ikke ville ha noe med henne eller barnet å gjøre. Jeg støtter ham i det valget også.

Hennes venner er delt, noen støtter henne - noen sier til henne at hun er urimelig.

Og du kan ikke sammenligne dette med et barn man har unnfanget med en man er glad i og har et forhold til. Det er ikke sånn at man blir glad i et barn man er steforelder til uten innsats f.eks, at det er automatikk i det. Og det blir litt det samme her. Han har ikke vært med fra begynnelsen.

Jeg skjønner at du ikke klarer å se alle aspektene av det - men forsøk å la være å dømme noen basert på at du ikke klarer å sette deg inn i alle problemstillingene.

Han trenger ikke være et dårlig menneske fordi han ikke vil ha barn med henne, og fordi han ikke automatisk tar ansvar for hennes handlinger.

''og fordi han ikke automatisk tar ansvar for hennes handlinger''

Synes det er ganske underlig hvordan du fratar ham ethvert ansvar her. Uansett hva som ble sagt eller ikke sagt - ingen prevesjonsmetode er som kjent 100% sikre, er man ikke totalt avholdende kan det ALLTID bli barn av det.

[Persille1365381127]

Ikke så relevant for problemstillingen, men blir jo litt nysgjerrig på ''Hun løy om at hun brukte prevansjon den ene gangen de hadde sex, i fylla. Så det er nesten så jeg likestiller det med stjeling - hun har bevisst lurt ham''

Kan du sikkert vite at hun lurte ham? Husk at ingen prevensjonsmetoder er 100% sikre.

Jada - hun har jo sagt det selv også. Hun sa "det er trygt" - vel vitende om at det ikke var det, og hun synes egentlig at hun var kommet til et punkt i livet hvor det var greit å få barn - derfor tok hun ingen angrepille heller...

Så at hun har lurt ham er det liten tvil om

[Mrs. Wallace]

''Det hadde vært tøft, men barnet er jo virkelig en dønn uskyldig part i dette.''

Og det er jeg HELT enig i. Men dette er veldig lett å si når man ikke står mitt oppi det. Tro meg.

Jeg mener også dette - grunnleggende. Men samtidig mener jeg at det er grenser for hvor langt man skal strekke seg - og hvor mye man skal forsake, eller la gå på beskostning av dette.

Har man selv valgt å få barn, har man vært i et forhold - og satt et barn til verden, så er det ikke bare å backe ut når man ikke gidder/orker mer. Og alle vi som har barn har vært der noen ganger - at man gjerne skulle "solgt dem til høystbydende"

Men; dette er noe han har blitt påtvunget. En jente løy om at hun brukte prevansjon. Hun løy - og endret hele livet hans for alltid.

Om hun hadde løyet, og han ble smittet med en dødelig sykdom - ville vi alle syntes synd på ham, og nær sagt forakte henne, samtidig som vi VET at han kunne ha valgt å tenke med riktig i hode i sekundene det gjaldt. Men fordi hun løy og konsekvensen ble et barn - så er plutselig hun fratatt all skyld og konsekvens, han er den forferdelige og onde som ikke ønsker barnet.

Før jeg sto midt oppi dette selv tenkte jeg som deg, men nå har det endret seg litt. Det er mange ting det er lett å mene noe om når man ikke har opplevd det selv. Abort, aktiv dødshjelp, skilsmisse, barneoppdragelse - i det hele tatt.

Jeg skjønner godt at dette er en fortvilet situasjon. Og jeg mener på ingen måte at hun er uten skyld i situasjonen - det er helt uakseptabelt og dønn foraktelig å lyve på seg prevensjon og lure på andre et farskap de ikke ønsker. Helt utrolig nedrig, både mot barnefaren og mot barnet. Jeg har full sympati med kjæresten din og den situasjonen han (og dere i hans nærhet) har havnet i, og jeg synes det er skrekkelig dersom det virkelig er sant at hun får all omtanke oppi dette. Da kan hun umulig ha vært sannferdig med omverdenen om hvordan dette foregikk?

Jeg skjønner også at det er noe helt annet når man står midt oppi det. Jeg har ikke vært der selv, men jeg har bekjente som har vært borti noe av det samme, og jeg vet virkelig hvor vanskelig dette er.

Men like selvfølgelig klarer jeg ikke å la være å ha aller mest vondt av dette barnet, som må vokse opp med en mor som åpenbart ikke tenker på dets beste, og en far som ikke vil ha noe med det å gjøre. Det er et så sørgelig utgangspunkt for et lite menneske.

[Gjest Elextra]

Jada - hun har jo sagt det selv også. Hun sa "det er trygt" - vel vitende om at det ikke var det, og hun synes egentlig at hun var kommet til et punkt i livet hvor det var greit å få barn - derfor tok hun ingen angrepille heller...

Så at hun har lurt ham er det liten tvil om

Beklager flisespikkingen, men vedr. ''"det er trygt" '' synes jeg faktisk en mann bør være klar over at det aldri er 100% trygt, uansett prevensjonsmetode eller hva kvinnen sier.

[Mrs. Wallace]

Det er godt å vite for oss som ikke har biologiske barn da:o)

Ikke sant?

[Persille1365381127]

Jeg skjønner godt at dette er en fortvilet situasjon. Og jeg mener på ingen måte at hun er uten skyld i situasjonen - det er helt uakseptabelt og dønn foraktelig å lyve på seg prevensjon og lure på andre et farskap de ikke ønsker. Helt utrolig nedrig, både mot barnefaren og mot barnet. Jeg har full sympati med kjæresten din og den situasjonen han (og dere i hans nærhet) har havnet i, og jeg synes det er skrekkelig dersom det virkelig er sant at hun får all omtanke oppi dette. Da kan hun umulig ha vært sannferdig med omverdenen om hvordan dette foregikk?

Jeg skjønner også at det er noe helt annet når man står midt oppi det. Jeg har ikke vært der selv, men jeg har bekjente som har vært borti noe av det samme, og jeg vet virkelig hvor vanskelig dette er.

Men like selvfølgelig klarer jeg ikke å la være å ha aller mest vondt av dette barnet, som må vokse opp med en mor som åpenbart ikke tenker på dets beste, og en far som ikke vil ha noe med det å gjøre. Det er et så sørgelig utgangspunkt for et lite menneske.

''Men like selvfølgelig klarer jeg ikke å la være å ha aller mest vondt av dette barnet, som må vokse opp med en mor som åpenbart ikke tenker på dets beste, og en far som ikke vil ha noe med det å gjøre. Det er et så sørgelig utgangspunkt for et lite menneske.''

Veldig enig... Og nettopp derfor har jeg gjort en innsats for å finne ut hva som er til det beste for barnet, og han gjør en innsats for å engasjere seg på tross av hennes oppførsel.

[Persille1365381127]

Beklager flisespikkingen, men vedr. ''"det er trygt" '' synes jeg faktisk en mann bør være klar over at det aldri er 100% trygt, uansett prevensjonsmetode eller hva kvinnen sier.

Jada - han vet også det nå.

Men hun innrømmer at hun sa det bevisst - nettopp fordi hun da ikke direkte har løyet ved å si "jeg går på pillen", bare indirekte...

Like forkastelig spør du meg....

[Mrs. Wallace]

''Men like selvfølgelig klarer jeg ikke å la være å ha aller mest vondt av dette barnet, som må vokse opp med en mor som åpenbart ikke tenker på dets beste, og en far som ikke vil ha noe med det å gjøre. Det er et så sørgelig utgangspunkt for et lite menneske.''

Veldig enig... Og nettopp derfor har jeg gjort en innsats for å finne ut hva som er til det beste for barnet, og han gjør en innsats for å engasjere seg på tross av hennes oppførsel.

Det ser jeg - og det er flott. )

[Gjest Elextra]

Jada - han vet også det nå.

Men hun innrømmer at hun sa det bevisst - nettopp fordi hun da ikke direkte har løyet ved å si "jeg går på pillen", bare indirekte...

Like forkastelig spør du meg....

Ja, forkastelig er det.

[Persille1365381127]

''og fordi han ikke automatisk tar ansvar for hennes handlinger''

Synes det er ganske underlig hvordan du fratar ham ethvert ansvar her. Uansett hva som ble sagt eller ikke sagt - ingen prevesjonsmetode er som kjent 100% sikre, er man ikke totalt avholdende kan det ALLTID bli barn av det.

Du får bare synes det er underlig.

Men jeg står nå på at når hun har løyet om prevansjon, ikke tatt angrepille i etterkant (etter at hun visste hun løy) - og har oppført seg som hun har gjort i etterkant, så er dette hennes ansvar. Bare det å si til en mann at dette ikke er noe han har noe med, hun vil ha barnet uansett hva han måtte mene - er for meg et bevis på at hun ikke skjønner hva det å sette et barn til verden handler om.

Beklager...

[Gjest mandolina]

Du får bare synes det er underlig.

Men jeg står nå på at når hun har løyet om prevansjon, ikke tatt angrepille i etterkant (etter at hun visste hun løy) - og har oppført seg som hun har gjort i etterkant, så er dette hennes ansvar. Bare det å si til en mann at dette ikke er noe han har noe med, hun vil ha barnet uansett hva han måtte mene - er for meg et bevis på at hun ikke skjønner hva det å sette et barn til verden handler om.

Beklager...

Hvis du mener at moren er en så dårlig omsorgsperson, er det jo enda viktigere at faren er aktivt tilstede i barnets liv.

Hilsen

[Gjest Elextra]

Du får bare synes det er underlig.

Men jeg står nå på at når hun har løyet om prevansjon, ikke tatt angrepille i etterkant (etter at hun visste hun løy) - og har oppført seg som hun har gjort i etterkant, så er dette hennes ansvar. Bare det å si til en mann at dette ikke er noe han har noe med, hun vil ha barnet uansett hva han måtte mene - er for meg et bevis på at hun ikke skjønner hva det å sette et barn til verden handler om.

Beklager...

Synes alt du her sier at hun har gjort og sagt til en viss grad kan forsvares, bortsett fra det å lyve om prevensjonen. Og sistnevnte lurte jeg altså på om var helt sikkert, vitende om at menn ofte misforstå alt annet enn HELT klare meldinger.

[morsan]

Jada - han vet også det nå.

Men hun innrømmer at hun sa det bevisst - nettopp fordi hun da ikke direkte har løyet ved å si "jeg går på pillen", bare indirekte...

Like forkastelig spør du meg....

En bekjent fortalte om en gang han ble med en dame hjem etter en tur på byen. De var ikke kjærester, men var i samme omgangskrets. Hun påstod hun hadde satt inn pessar like etter at de kom hjem til henne, men fordi han tvilte på om dette kunne være riktig, tok han faktisk og _kjente etter_!!!;-)

Der var det intet å finne.

Det hører med til historien at hun ikke så veldig mange månedene senere "måtte" gifte seg ford hun hadde blitt gravid med en helt sylfersk kjæreste....

[Persille1365381127]

Synes alt du her sier at hun har gjort og sagt til en viss grad kan forsvares, bortsett fra det å lyve om prevensjonen. Og sistnevnte lurte jeg altså på om var helt sikkert, vitende om at menn ofte misforstå alt annet enn HELT klare meldinger.

Han sier; vi kan ikke ha sex - jeg har ikke kondomer, hun svarer; ikke tenk på det - det er helt trygt.

Om hun ville ha sex, ikke gikk på prevansjon, og ikke ville bli gravid - kunne hun tatt en angrepille...

[Persille1365381127]

En bekjent fortalte om en gang han ble med en dame hjem etter en tur på byen. De var ikke kjærester, men var i samme omgangskrets. Hun påstod hun hadde satt inn pessar like etter at de kom hjem til henne, men fordi han tvilte på om dette kunne være riktig, tok han faktisk og _kjente etter_!!!;-)

Der var det intet å finne.

Det hører med til historien at hun ikke så veldig mange månedene senere "måtte" gifte seg ford hun hadde blitt gravid med en helt sylfersk kjæreste....

Jeg fatter bare ikke at jenter gjør sånt....

[Persille1365381127]

Hvis du mener at moren er en så dårlig omsorgsperson, er det jo enda viktigere at faren er aktivt tilstede i barnets liv.

Hilsen

Leser du ikke hva jeg skriver eller?

Jeg sier at han prøver - ok? Han vil ikke, men han prøver. Hun gjør alt hun kan for å motarbeide det - og det er status.

Hva mer synes du han burde gjøre? Ringe henne og si at han angrer alt han har sagt, tilby henne gård og grunn og gifte seg??

Forstår du ikke at man faktisk ikke klarer å utrette mirakler, selv om "alle andre" kanskje mener man burde? Vil hun ikke, så vil hun ikke. Han vil ikke ruinere seg på tid, penger, energi og følelser ved å trekke henne for retten for å få omsorg. Sånn er det bare.

[Gjest mandolina]

Leser du ikke hva jeg skriver eller?

Jeg sier at han prøver - ok? Han vil ikke, men han prøver. Hun gjør alt hun kan for å motarbeide det - og det er status.

Hva mer synes du han burde gjøre? Ringe henne og si at han angrer alt han har sagt, tilby henne gård og grunn og gifte seg??

Forstår du ikke at man faktisk ikke klarer å utrette mirakler, selv om "alle andre" kanskje mener man burde? Vil hun ikke, så vil hun ikke. Han vil ikke ruinere seg på tid, penger, energi og følelser ved å trekke henne for retten for å få omsorg. Sånn er det bare.

Det hadde vel vært tilpass for henne å miste omsorgen for barnet.

Hilsen