Familievernkontoret i dag....

[morsan]

Jeg fatter bare ikke at jenter gjør sånt....

Nei, og dette var jo ekstremt bevisst løgn!

Jeg kjenner ikke så mange slike tilfeller, heldigvis, men jeg vet om flere som mens de er i forhold får barn hvor graviditeten kom litt for overraskende på mannen..... ikke det at jeg mistenker kvinnene i de tilfellene for å bevisst juge mens de f eks skyller p-pillen ned i do, men at de ihvertfall bevisst har unnlatt å gjøre han oppmerksom på at hun ikke har samme oppfatning som han om at de bør vente litt til med å få barn....

[morsan]

Det hadde vel vært tilpass for henne å miste omsorgen for barnet.

Hilsen

Men hadde det vært tilpass for barnet?

[Gjest Elextra]

Nei, og dette var jo ekstremt bevisst løgn!

Jeg kjenner ikke så mange slike tilfeller, heldigvis, men jeg vet om flere som mens de er i forhold får barn hvor graviditeten kom litt for overraskende på mannen..... ikke det at jeg mistenker kvinnene i de tilfellene for å bevisst juge mens de f eks skyller p-pillen ned i do, men at de ihvertfall bevisst har unnlatt å gjøre han oppmerksom på at hun ikke har samme oppfatning som han om at de bør vente litt til med å få barn....

Ja, som jeg også sa annet sted i tråden er menn veldig flinke til å overhøre hint og alt annet enn helt klare meldinger, særlig om akkurat dette (og ikke minst i "kampens hete" hører de vel det de vil høre).

En venn av meg fikk barn med kjæresten (nå eks...) etter at hun hadde sluttet med p-piller - i følge henne hadde hun sagt til ham at prevensjonen skulle være hans ansvar etter et visst tidspunkt. Det hadde ikke han forstått - ord mot ord, med andre ord. Kjenner til flere lignende historier...

[Gjest mandolina]

Men hadde det vært tilpass for barnet?

Nei, det var vel egentlig et dårlig forslag, all den tid at faren ikke ville vite av barnet i utgangspunktet.

Hilsen

[Persille1365381127]

Det hadde vel vært tilpass for henne å miste omsorgen for barnet.

Hilsen

Egentlig burde han satt alle kluter til - og krevd omsorgsovertakelse fra fødselen. Det er jo like mye hans barn som hennes - om man tenker som du skriver.

Men; sånt gjør man ikke...

[morsan]

Ja, som jeg også sa annet sted i tråden er menn veldig flinke til å overhøre hint og alt annet enn helt klare meldinger, særlig om akkurat dette (og ikke minst i "kampens hete" hører de vel det de vil høre).

En venn av meg fikk barn med kjæresten (nå eks...) etter at hun hadde sluttet med p-piller - i følge henne hadde hun sagt til ham at prevensjonen skulle være hans ansvar etter et visst tidspunkt. Det hadde ikke han forstått - ord mot ord, med andre ord. Kjenner til flere lignende historier...

Denne er også litt "fin": En venninne var singel og ekstrem babysjuk. Så fikk hun kjæreste, og mindre enn to måneder etter var hun (surprise! surprise!) gravid.

Hun hadde sagt til han at hun ikke kunne bruke p-piller, fordi "Normalt er de 98% sikre, men for meg er de 100% sikre, for jeg mister fullstendig sexlysten...";-)

OK, så burde han tatt ansvaret selv, men jeg tror at han - forholdende tatt i betraktning (nytt forhold, begge helt nyutdannet og nye i jobbene, fortsatt unge (midten av 20-åra) osv) hadde tatt for gitt at barn ikke var aktuelt ennå, og at hennes "sikre" perioder var sikrere enn de viste seg å være...;-)

Og i et forhold stoler man jo på hverandre.

Men det har gått bra med disse da - fortsatt sammen mange år etter og har fått flere barn.

[Persille1365381127]

Ja, som jeg også sa annet sted i tråden er menn veldig flinke til å overhøre hint og alt annet enn helt klare meldinger, særlig om akkurat dette (og ikke minst i "kampens hete" hører de vel det de vil høre).

En venn av meg fikk barn med kjæresten (nå eks...) etter at hun hadde sluttet med p-piller - i følge henne hadde hun sagt til ham at prevensjonen skulle være hans ansvar etter et visst tidspunkt. Det hadde ikke han forstått - ord mot ord, med andre ord. Kjenner til flere lignende historier...

''En venn av meg fikk barn med kjæresten (nå eks...) etter at hun hadde sluttet med p-piller - i følge henne hadde hun sagt til ham at prevensjonen skulle være hans ansvar etter et visst tidspunkt. Det hadde ikke han forstått - ord mot ord, med andre ord. Kjenner til flere lignende historier...''

Men hvorfor - om man er enige om når man skal få barn - sier hun ikke da, husker du det jeg sa om osv...

Hun gjorde ikke det fordi hun ville - og han ikke ville. Det er ikke så vanskelig å gjennomskue den der. Og du må vel si deg enig i at det ikke er særlig pent gjort å sette et barn til verden, basert på "han burde ha forstått at jeg mente at..." - det er ikke en ting man skal være i tvil om, det er en ting man er SIKKER på.

[morsan]

Nei, det var vel egentlig et dårlig forslag, all den tid at faren ikke ville vite av barnet i utgangspunktet.

Hilsen

Det er et klassisk tilfelle av en "no-win-situation", dessverre. :-(

[morsan]

''En venn av meg fikk barn med kjæresten (nå eks...) etter at hun hadde sluttet med p-piller - i følge henne hadde hun sagt til ham at prevensjonen skulle være hans ansvar etter et visst tidspunkt. Det hadde ikke han forstått - ord mot ord, med andre ord. Kjenner til flere lignende historier...''

Men hvorfor - om man er enige om når man skal få barn - sier hun ikke da, husker du det jeg sa om osv...

Hun gjorde ikke det fordi hun ville - og han ikke ville. Det er ikke så vanskelig å gjennomskue den der. Og du må vel si deg enig i at det ikke er særlig pent gjort å sette et barn til verden, basert på "han burde ha forstått at jeg mente at..." - det er ikke en ting man skal være i tvil om, det er en ting man er SIKKER på.

Hos oss var jeg - i likhet med mange kvinner - klar for barn tidligere enn mannen! ;-) Men noen form for lureri var selvsagt utelukket.

Men jeg merket fort at det ble vanskeligere å huske på pillen når min motivasjon for å ta dem var borte. Altså ingen bevisst unnlatelse, men men jeg ville ikke risikere at han skulle _tro_ at jeg hadde foretatt bevisste unnlatelser.

Jeg sa derfor klart i fra at nå slutter jeg, og at han fra da av måtte ta hovedansvaret for prevensjonen.

Men jeg ble ikke gravid av den grunn, kan du tro, for mannen min hadde selvkontroll nok til å huske kondom hver eneste gang! ;-) Så det ble ikke barn før han også var klar for å få det! ;-)

[Persille1365381127]

Hos oss var jeg - i likhet med mange kvinner - klar for barn tidligere enn mannen! ;-) Men noen form for lureri var selvsagt utelukket.

Men jeg merket fort at det ble vanskeligere å huske på pillen når min motivasjon for å ta dem var borte. Altså ingen bevisst unnlatelse, men men jeg ville ikke risikere at han skulle _tro_ at jeg hadde foretatt bevisste unnlatelser.

Jeg sa derfor klart i fra at nå slutter jeg, og at han fra da av måtte ta hovedansvaret for prevensjonen.

Men jeg ble ikke gravid av den grunn, kan du tro, for mannen min hadde selvkontroll nok til å huske kondom hver eneste gang! ;-) Så det ble ikke barn før han også var klar for å få det! ;-)

''Jeg sa derfor klart i fra at nå slutter jeg, og at han fra da av måtte ta hovedansvaret for prevensjonen.''

Og da gjorde du jo det eneste rette. Poenget er at alt for mange IKKE sier klart i fra, de bare "slurver litt" med pillene... Og vips er man gravid...

[Gjest bare for å få samlet litt tråder]

''Jeg sa derfor klart i fra at nå slutter jeg, og at han fra da av måtte ta hovedansvaret for prevensjonen.''

Og da gjorde du jo det eneste rette. Poenget er at alt for mange IKKE sier klart i fra, de bare "slurver litt" med pillene... Og vips er man gravid...

Jeg syns du fraskriver kjæresten din alt ansvar. Derfor lurer jeg på:

Var dere sammen når han hadde dette ONS, eller ikke? Hvor gamle er han? Hvor gammel er hun? Barnet er det 6 uker? Hvor lenge har han vist om det? Hva annet enn dette møte i dag har han gjort?

[Glimtipper]

Jeg syns du fraskriver kjæresten din alt ansvar. Derfor lurer jeg på:

Var dere sammen når han hadde dette ONS, eller ikke? Hvor gamle er han? Hvor gammel er hun? Barnet er det 6 uker? Hvor lenge har han vist om det? Hva annet enn dette møte i dag har han gjort?

Jeg kan ikke se at alderen på de involverte er relevant, med mindre du er ute etter å identifisere de.

[Gjest bare for å få samlet litt tråder]

Jeg kan ikke se at alderen på de involverte er relevant, med mindre du er ute etter å identifisere de.

''Jeg kan ikke se at alderen på de involverte er relevant, med mindre du er ute etter å identifisere de.''

Uff, nei det er jeg virkelig ikke. Men jeg tenkte muligens at dette var veldig unge personer. Det er så mye, "stakkars han ble lurt", og "ungt snakk" da.

Men jeg er overhode ingen interesse av å finne ut hvem disse er.

[Persille1365381127]

Jeg syns du fraskriver kjæresten din alt ansvar. Derfor lurer jeg på:

Var dere sammen når han hadde dette ONS, eller ikke? Hvor gamle er han? Hvor gammel er hun? Barnet er det 6 uker? Hvor lenge har han vist om det? Hva annet enn dette møte i dag har han gjort?

''Var dere sammen når han hadde dette ONS, eller ikke?''

Nei, det var vi ikke. Vi ble sammen ganske rett etterpå.

''Hvor gamle er han? Hvor gammel er hun?''

De er i begynnelsen av 30-årene begge to.

''Barnet er det 6 uker?''

Sånn ca - barnet er født i slutten av september, men vi vet ikke akkurat når. Jeg så det på Facebook - og han fikk vite det av meg. Moren har fortsatt ikke tatt kontakt eller initert noe for å få satt i gang en avklaringsprosess.

''Hvor lenge har han vist om det?''

Siden midten av januar omtrent - så ganske fra begynnelsen. Han redegjorde for sitt syn med en gang - så hun har også hele tiden visst at dette ikke var noe han ville. Noe hun bruker mot ham nå - for det er i følge henne ensbetydende med at han kommer til å drepe barnet om han får tak i det.

''Hva annet enn dette møte i dag har han gjort?''

Gjort? Hva da tenker du på? Det er ikke så mye han kan gjøre - det er ingen dialog mellom dem, og han har ingen rettigheter før han er dokumentert far. Det blir han ikke før det er tatt tester - og de blir ikke tatt før de får somlet seg til det på NAV/Folkeregisteret.

Han forsøker likevel å få igang en form for dialog - i håp om å avklare hva som skal skje før vi plutsetlig har kommet til sommeren igjen. Både av hensyn til barnet, seg selv, og det økonomiske.

[Sofline]

Fordi han ikke er formelt far ennå, så har han heller ingen rettigheter. Han kan ikke kreve samtale med henne der eller noe annet sted før farskapet er avgjort.

Men; han ble likevel anbefalt å booke time til dem begge, og at han kaller henne inn. De kunne ikke gjøre det for ham når han ikke har krav på det - så det gjør han nå. Ser ut til at de får time i midten av desember.

Og så ringer han trygdekontoret - og ber om å få prøvene tatt asap, og sier han ikke vil vente på henne. Iom at hun har ført ham opp som far vil det antagelig være i deres interesse også.

Han presenterte hele historien på FVK, og la frem det som var av dokumentasjon på "dialog" dem i mellom.

De synes så langt at hun har opptrådt ganske urimelig - og forstår hvorfor han føler som han gjør. De mente også at han måtte ta mest hensyn vil hva HAN ville i denne saken, fordi situasjonen er som den er. Barnet vil klare seg fint likevel, selv om han ikke er i bildet - iom at barnet aldri har visst om noe annet. Hun har selv valgt dette - og kan dermed ikke regne med støtte fra ham, historien tatt i betraktning.

Hans tre alternativer er

1) ingen kontakt

2) moderat kontakt (altså innimellom, men ikke annenhverhelg opplegget)

3) la det ligge noen år, og ta kontakt senere

FVK mente det var tre likegode alternativer.

Så da er status at han fortsetter å tenke på hva han vil, kaller henne inn - og ser hva som skjer.

Og vi fortsetter å vente.... Men NOE er hvertfall gjort!! Og det føles litt bedre

Kjempebra at de virker samarbeidsvillige. Men jeg lurer på om familievernkontoret selv har prøvd å være barn med en fraværende far. Det stemmer ikke at man ikke savner noe man aldri har hatt, og det er en elendig løsning å prøve å ta kontakt etter flere år. Sistnevnte skaper bare forvirring. Jeg håper virkelig han lander på alternativ nummer to.

[Sofline]

Litt på siden av det du egentlig skriver om i dag, men flere ganger de siste ukene har jeg sett utsagn av typen "når barnet aldri har hatt en far, så vil ikke barnet komme til å savne en far heller, for barnet har jo aldri erfart noe annet".

Jeg har liten tro på at barn uten kontakt med sin far aldri savner en far. I en del tilfeller kan selvfølgelig andre voksenpersoner være en tilstrekkelig god tilknytningsperson, slik at det ikke er noe problem at den biologiske faren er fraværende, men jeg synes at en del slike utsagn mest minner om vårt samfunns villighet til å tilpasse hva man sier er ok for barn, til hva som er den reelle situasjonen for en del barn.

Minner meg forøvrig om da jeg var vitne til at familiekontoret ikke hadde noen betenkeligheter med å anbefale delt bosted for et barn på 2 år selv om foreldrene overhodet ikke samarbeidet. De anså det for å være en rettferdig - og derfor god - løsning.

Enig!

[Sofline]

Spørsmålet blir jo da om han skal ha dårlig samvittighet for at han ikke fyller en rolle han aldri har hatt interesse av eller lyst til å fylle?

Eller om man må kunne si at voksne kvinner må ta et visst ansvar for egne handlinger. Dette er jo tross alt et valg hun har tatt, vel vitende om hva som lå til grunn - og da må vel hun ta de konsekvensene?

''Eller om man må kunne si at voksne kvinner må ta et visst ansvar for egne handlinger. Dette er jo tross alt et valg hun har tatt, vel vitende om hva som lå til grunn - og da må vel hun ta de konsekvensene?''

Men det er da ikke hun som må ta konsekvensene her. Sannsynligvis får hun det akkurat som hun vil hvis han ikke krever samvær -det virker jo ikke som hun ønsker det. Jeg tviler på at hun vil lide, det er verre med barnet.

[tzatziki1365380058]

Hun løy om at hun brukte prevansjon den ene gangen de hadde sex, i fylla. Så det er nesten så jeg likestiller det med stjeling - hun har bevisst lurt ham.

Og dette er ikke et barn han MÅ bli glad i, det er i så fall et barn han må lære seg å bli glad i - han har ingen tilknytning til det barnet i dag.

Du skriver som om det er en selvfølge at man er glad i et barn noen leverer på døren og sier er ditt, det fungerer ikke sånn.

Normale foreldre har gledet seg til å få barnet, levd med magen - forberedt seg osv, sånn er det jo ikke her. Han vil ikke dette, har aldri villet det - har et annet liv, og har ingen kontakt med mor. De har heller aldri hatt et forhold. Det er ikke uten videre greit å etablere et forhold til et barn da - det krever en innsats.

Og når mor er så imot det som det hun er - så er ikke jeg overbevist om at det har noen hensikt å legge så mye arbeid i det.

''Hun løy om at hun brukte prevansjon den ene gangen de hadde sex, i fylla. Så det er nesten så jeg likestiller det med stjeling - hun har bevisst lurt ham.''

Jada, hun løy sikkert. Men det fritar da ikke han for ansvar? Han har oppført seg uansvarlig. Vil man ikke ha barn, tar ,man ansvaret for prevensjonen - spesielt dersom man har tilfeldig sex!Og fylla er ingen unnskyldning - han var tydeligvis ikke mer full enn at han klarte å finne ut at hun, i teorien, brukte prevensjon.

Han kan ikke skylde på henne, selv om hun har oppført seg bedritent.

[Sofline]

En bekjent fortalte om en gang han ble med en dame hjem etter en tur på byen. De var ikke kjærester, men var i samme omgangskrets. Hun påstod hun hadde satt inn pessar like etter at de kom hjem til henne, men fordi han tvilte på om dette kunne være riktig, tok han faktisk og _kjente etter_!!!;-)

Der var det intet å finne.

Det hører med til historien at hun ikke så veldig mange månedene senere "måtte" gifte seg ford hun hadde blitt gravid med en helt sylfersk kjæreste....

Hehe... Jeg ser det for meg. Den hadde hun nok ikke regnet med. :-)

[Sofline]

Hos oss var jeg - i likhet med mange kvinner - klar for barn tidligere enn mannen! ;-) Men noen form for lureri var selvsagt utelukket.

Men jeg merket fort at det ble vanskeligere å huske på pillen når min motivasjon for å ta dem var borte. Altså ingen bevisst unnlatelse, men men jeg ville ikke risikere at han skulle _tro_ at jeg hadde foretatt bevisste unnlatelser.

Jeg sa derfor klart i fra at nå slutter jeg, og at han fra da av måtte ta hovedansvaret for prevensjonen.

Men jeg ble ikke gravid av den grunn, kan du tro, for mannen min hadde selvkontroll nok til å huske kondom hver eneste gang! ;-) Så det ble ikke barn før han også var klar for å få det! ;-)

Du er ikke den eneste som har brukt den metoden. :-)

Men her ble kondomet droppet fort.