Barn og følelser/gråt

[Gjest nipa16]

Hei. I løpet av året som har gått har mannen min og jeg slitt med samlivet og har nå en pause i samme hus (hver vår leilighet). I den forbindelse har det ene barnet vårt fått problemer på skolen. Han har konsentrasjonsvansker og tar svært lett til tårene. Skolen har tatt dette opp med oss og jeg er nå hjemme i to måneder for å følge opp barna mer helhetlig, samt å komme til hektene selv. Det jeg lurer på er om det er normalt at et barn i liten grad kan svare på hvorfor han eller hun gråter. Læreren til min sønn synes det er svært betenkelig at han ikke kan sette ord på sine følelser og forklare hvorfor han gråter overfor henne. Det hører med til historien at konsentrasjon, humør og skolearbeid for sønnen min går mye bedre nå som jeg er hjemme og har mye bedre tid til å følge han opp. Hvor viktig er det at et barn skal kunne sette ord på følelsene sine når en voksen spør? Vi jobber nå med å få tak i en psykolog til sønnen min for å ha en å samtale med om følelsene sine rundt det som skjer i familien og på skolen.

[Gunnar Oftedal, barnelege]

Det er ganske vanlig at barn ikke kan eller vil sette ord på sine følelser, eller ikke vil fortelle hvorfor de gråter. Svært mange foreldre vil ha erfart det samme som du opplever med gutten din. Det er på ingen måte overraskende at han ikke vil fortelle sin lærer hvorfor han gråter, selv om han har et godt forhold til henne. Det er ingen grunn til å spørre, men heller godta hans tristhet og trøste med forståelse. Det kan vel tenkes at en psykolog med barneerfaring vil ha teknikker som gjør at barnet vil gi uttrykk for følelser og tanker i forbindelse med det som har hendt i familien, men ikke sjelden må fagfolk bruke lekesituasjonen fremfor samtalen for å komme videre. Jeg synes du har gjort det best tenkelige i situasjonen ved å ta deg fri og være til stede for ham når han har behov for det. Du behøver ikke spørre, men være der for ham, slik at han kan bruke deg når han ønsker.