Å være på sfo - fint eller fælt?

[Lillemus]

Snuppa mi på 7 år (2. klasse) vil gjerne hjem så fort som mulig fra sfo, selv om hun koser seg der også det ser jeg jo når jeg kommer. )

Poden på 9 år (4. klasse) derimot vil gjerne være der litt lengre, særlig når jeg kommer tidlig for å hente. En dag i uka slutter jeg tidlig på jobb så jeg er på sfo rundt 14:30 som regel og da er de i full lek. Snuppa vil hjem, Poden vil gjerne være litt lenger, så da tar jeg med sekken hans hjem i bilen (sekken er blytung!) og så følger han med klokka og går hjem seneste klokka 16, alene. De voksne på sfo får beskjed selvfølgelig og dette er helt greit for alle parter.

Da jeg fortalte dette til en venninne av meg (med barn på samme alder) fikk hun nesten sjokk:"Vil han være der LENGER!?!?" Har en mistanke om at hun ser på sfo som et nødvendig onde og at ungene helst skal være der så lite som overhode mulig. Synes ikke det er så rart jeg, den aktuelle ukedagen slutter de skolen 13:45 så han har jo bare rukket å spise noen knekkebrød, kle seg og gå ut når jeg kommer. Så at han vil være med kompisene en stund før han rusler hjem til ferdig middag er da helt greit for meg. ) Jeg er ikke alfa og omega i hans liv lengre, sånn er det bare. ;o)

[Gjest annlovinda]

Må da være kjempefint at gutten trives så godt og vil være der lenger? Synes iallefall jeg.

Jeg slutter tidlig annenhver fredag, og da rekker jeg til skolen akkurat når skolen er slutt. Den fredagen vil gutten min gjerne rett hjem etter skolen, er visst litt stas og bli hentet når det ringer hun. Men han stortrives på sfo ellers da.

Var en ekstra fredag jeg sluttet tidlig selv om jeg egentlig ikke skulle gjøre det. Tenkte jeg da skulle dra rett og hente sønnen min, men da ville han absolutt ikke bli med, for det var feil fredag, og han visste det ikke på forhånd. Så da måtte jeg bare dra og heller komme tilbake og hente han et par timer senere. Og egentlig var jo det bare et bevis på at han trives der.

Nei vi må da være glade for at de trives og vil være på sfo.

[Gjest også en mamma]

De fleste jeg kjenner ser på sfo som ren oppbevaring, og ønsker å ha barna der så lite som mulig. Jeg har flere kolleger som nå og da kjører og henter ungene og heller har dem på jobben en times tid på slutten av dagen, slik at ungene skal slippe å være så mye på sfo.

[Gjest prust]

Jeg har litt delte følelser i forhold til sfo. Føler vel egentlig at det er et nødvendig onde, men ungene har det stort sett greit og liker å være der.

Men - det er elendig opplegg der. Lite organiserte aktiviteter. De perler eller tegner, spiller litt fotball ute - and that's it.

I dag har mannen min hjemmekontor, og ungene kunne velge om de ville være på sfo eller komme rett hjem. Begge ville hjem.

Jeg forstår gutten din, at hvis han først har begynt å leke der, er det tidlig å gå hjem allerede halv tre. Da er det nesten bedre å ikke komme i gang med noe...heller tusle hjemover, synes jeg da.

For vår del, skulle jeg ønske at SFO tilbød ungene flere aktiviteter, og ikke bare var en oppbevaringsplass der de kan være + får mat i 2-3 timer.

[laban]

Barn er forskjellige. Voksne også.

Jeg har også venninner som har betraktet alle barnearenaer (barnehage, SFO,...) som et sted man absolutt skal være minst mulig. For noen av dem har dette i perioder også smittet over på barna, det er jo ikke så veldig rart at spesielt helt små barn overtar disse følelsene. I de mest ekstreme tilfellene tror jeg mødrene har sett dette som en slags bekreftelse på at de selv er fantastiske - og dermed er veien kort til det motsatte, altså at barn som liker seg i barnehagen, har det fælt hjemme.

Siden mine barn ikke har jevnaldrende søsken (noe som selvsagt er grusomt og foreldrenes feil, men sånn ER det nå engang), har jeg vært veldig avslappet til at de liker seg sammen med andre barn. Datteren min var ikke så glad i SFO som lillebroren, men det kan ha med størrelsen (en av landets største skoler og SFOer) og støynivået å gjøre. Dessuten har minstemann fotballdilla, og det er mye vanskeligere å spille fotball alene enn med resten av klassen. Han gledet seg veldig til å begynne på skolen - ikke for å lære noe, men fordi han visste at der ville det være _mange_ "store" gutter (i forhold til dem i barnehagen).

Vi har gitt beskjed om at han kan gå hjem når de er ferdige med å spise og den aktiviteten han er med på, er slutt. Noen ganger kommer han som sistemann akkurat til middag, andre ganger går han hjem tidligere til tomt hus). Han er 8 1/2, har nøkkel og får bestemme litt selv. Jeg synes ikke det er noe merklig at han ikke gjør det samme hver dag, og jeg tar det ikke personlig på noen måte at han gjerne vil være sammen med kompisene.

[Gjest annlovinda]

Jeg har litt delte følelser i forhold til sfo. Føler vel egentlig at det er et nødvendig onde, men ungene har det stort sett greit og liker å være der.

Men - det er elendig opplegg der. Lite organiserte aktiviteter. De perler eller tegner, spiller litt fotball ute - and that's it.

I dag har mannen min hjemmekontor, og ungene kunne velge om de ville være på sfo eller komme rett hjem. Begge ville hjem.

Jeg forstår gutten din, at hvis han først har begynt å leke der, er det tidlig å gå hjem allerede halv tre. Da er det nesten bedre å ikke komme i gang med noe...heller tusle hjemover, synes jeg da.

For vår del, skulle jeg ønske at SFO tilbød ungene flere aktiviteter, og ikke bare var en oppbevaringsplass der de kan være + får mat i 2-3 timer.

Hm, tydelig stor forskjell på de forskjellige sfo'ene. Hos oss er det mye aktivitet på dagsplanen, men er jo frivillig om de vil være med, de kan også velge frilek.

Men på møte på sfo sa de det at de kunne være vanskelig å finne aktiviteter som skulle passe hver dag, de eldste hadde skoledag til halv to - to, også skulle det være mat, også begynte noen å bli hentet ved tre-tida.

[tonie]

Tilbudet på sfo varierer veldig fra skole til skole. En venninne av meg har sjuåringen sin på sfo i her vi bor, og det er visst bare ren oppbevaring. Jentungen er livredd og står nesten alltid i et hjørne for seg selv når hun blir hentet. Få ansatte, ingen faglærte, ingen aktiviteter og mange barn.

Og så har jeg en niese som _elsker_ sfo. Hun bor på et lite sted, og der har de helt andre forhold. De får lage flotte ting, dra på tur, og alle blir sett og føler seg trygge.

Fint eller fælt er nok veldig avhengig av hvor du bor. Og så er det jo enkelte unger som kjeder seg på sfo, da. Og andre som har fått nok etter endt skoledag og helst vil hjem til sitt.

[Lotte :o)]

Her i området er det visst et nødvendig onde. Dette pga areal (klassearealene brukes, samt garderobene!) og organisering. De alle kameratene vil hjem tidligst mulig, hvis ikke det er noe ekstraordinært i regi av sfo som skjer.

[Gjest Elextra]

Nå har jeg bare et par måneders erfaring med SFO, men likevel:

Vel har ikke SFO samme kvaliteten som barnehagen, men det er tross alt der barna har best mulighet for frilek. De aller fleste barna går på SFO, de er ikke hjemme, ergo er det der de kan leke med venner.

Enkelte ganger når jeg har hentet gutten min tidlig (ikke ofte, skjedd et par ganger), dvs. rett etter skoleslutt, har han følt seg snytt. Han synes ikke det er _så_ gøy å være hjemme med meg og lillebror. Noe annet om vi skal på en spennende tur, til stranden, elns, selvfølgelig.

[....AV]

Begge mine (2. og 4.) trives på SFO og vil helst være der så lenge kameratene er der. Jeg henter som regel før vennene har blitt hentet, og da må de rives løs fra leken for å bli med meg. Hvis vi ikke har andre planer, lar jeg dem bli igjen slik at de kan gå når vennene skal hjem.

Det hender jeg jobber hjemme eller er hjemme med en syk unge, da sier jeg de kan gå hjem når de vil. Som regel kommer de da tuslende omtrent når SFO stenger :-)

[Mirabell]

Datteren min er helt tydelig på at hun IKKE vil bli hentet tidlig. Hvis jeg kommer mer enn 30 minutter før stengetid, syns hun det er for tidlig... Som mor er jeg også fornøyd med SFO hos oss, de har struktur og planer for hva barna skal lære (rydde plassen sin, være rolig inne etc.). Hun er like gammel som din yngste, og jeg regner med at hun blir lei av SFO når hun blir stor nok til å ta med venninner hjem på egenhånd...

[Lillemus]

Barn er forskjellige. Voksne også.

Jeg har også venninner som har betraktet alle barnearenaer (barnehage, SFO,...) som et sted man absolutt skal være minst mulig. For noen av dem har dette i perioder også smittet over på barna, det er jo ikke så veldig rart at spesielt helt små barn overtar disse følelsene. I de mest ekstreme tilfellene tror jeg mødrene har sett dette som en slags bekreftelse på at de selv er fantastiske - og dermed er veien kort til det motsatte, altså at barn som liker seg i barnehagen, har det fælt hjemme.

Siden mine barn ikke har jevnaldrende søsken (noe som selvsagt er grusomt og foreldrenes feil, men sånn ER det nå engang), har jeg vært veldig avslappet til at de liker seg sammen med andre barn. Datteren min var ikke så glad i SFO som lillebroren, men det kan ha med størrelsen (en av landets største skoler og SFOer) og støynivået å gjøre. Dessuten har minstemann fotballdilla, og det er mye vanskeligere å spille fotball alene enn med resten av klassen. Han gledet seg veldig til å begynne på skolen - ikke for å lære noe, men fordi han visste at der ville det være _mange_ "store" gutter (i forhold til dem i barnehagen).

Vi har gitt beskjed om at han kan gå hjem når de er ferdige med å spise og den aktiviteten han er med på, er slutt. Noen ganger kommer han som sistemann akkurat til middag, andre ganger går han hjem tidligere til tomt hus). Han er 8 1/2, har nøkkel og får bestemme litt selv. Jeg synes ikke det er noe merklig at han ikke gjør det samme hver dag, og jeg tar det ikke personlig på noen måte at han gjerne vil være sammen med kompisene.

Jeg tror du treffer spikeren mindt på hodet her. ) Hun hadde samme oppfatning av barnehagen også nemlig.

[Lillemus]

[quote name=Lotte )' timestamp='1195122143' post='3720066]

Her i området er det visst et nødvendig onde. Dette pga areal (klassearealene brukes, samt garderobene!) og organisering. De alle kameratene vil hjem tidligst mulig, hvis ikke det er noe ekstraordinært i regi av sfo som skjer.

Her brukes også samme garderobe (det er jo kjempepraktisk!) og til dels klassearealene + ett ekstra rom på 2. trinn og egne sfo-arealer på 3-4 trinn.

[morsan]

Barn er forskjellige. Voksne også.

Jeg har også venninner som har betraktet alle barnearenaer (barnehage, SFO,...) som et sted man absolutt skal være minst mulig. For noen av dem har dette i perioder også smittet over på barna, det er jo ikke så veldig rart at spesielt helt små barn overtar disse følelsene. I de mest ekstreme tilfellene tror jeg mødrene har sett dette som en slags bekreftelse på at de selv er fantastiske - og dermed er veien kort til det motsatte, altså at barn som liker seg i barnehagen, har det fælt hjemme.

Siden mine barn ikke har jevnaldrende søsken (noe som selvsagt er grusomt og foreldrenes feil, men sånn ER det nå engang), har jeg vært veldig avslappet til at de liker seg sammen med andre barn. Datteren min var ikke så glad i SFO som lillebroren, men det kan ha med størrelsen (en av landets største skoler og SFOer) og støynivået å gjøre. Dessuten har minstemann fotballdilla, og det er mye vanskeligere å spille fotball alene enn med resten av klassen. Han gledet seg veldig til å begynne på skolen - ikke for å lære noe, men fordi han visste at der ville det være _mange_ "store" gutter (i forhold til dem i barnehagen).

Vi har gitt beskjed om at han kan gå hjem når de er ferdige med å spise og den aktiviteten han er med på, er slutt. Noen ganger kommer han som sistemann akkurat til middag, andre ganger går han hjem tidligere til tomt hus). Han er 8 1/2, har nøkkel og får bestemme litt selv. Jeg synes ikke det er noe merklig at han ikke gjør det samme hver dag, og jeg tar det ikke personlig på noen måte at han gjerne vil være sammen med kompisene.

Som alltid et veldig reflektert og godt innlegg fra deg, laban! :-)

Min sønn likte seg veldig godt på sfo de tre første årene, men ettersom fjerdeklasse var litt som å bli 'dumpa' og måtte ta 3. klasse om igjen, bel det en god del mer kjedelig da. SFO hadde tydelig som mål at når man kommer i 4.kl skal man jo snart slitte likevel....;-)

Og vedr dette med "oppbevaring" kontra masse opplegg: Ihvertfall de første par årene på sfo var jeg glad for at det var såpass mye tid til frilek som det var. Når han begynte på skolen, savnet han det å kunne leke dagen lang, og høstferien med bare sfo hele uka var helt topp! ;-)

Så ettersom skoledagen er såpass organisert, selv for førsteklassingene, synes jeg det er fint at barna kunne ha frilek resten av dagen.

[Gjest Shira :o)]

Lillesøstera mi stortrivdes på SFO, hun gikk der frem til fjerde klasse.

[Gjest mallet]

Jeg har litt delte følelser i forhold til sfo. Føler vel egentlig at det er et nødvendig onde, men ungene har det stort sett greit og liker å være der.

Men - det er elendig opplegg der. Lite organiserte aktiviteter. De perler eller tegner, spiller litt fotball ute - and that's it.

I dag har mannen min hjemmekontor, og ungene kunne velge om de ville være på sfo eller komme rett hjem. Begge ville hjem.

Jeg forstår gutten din, at hvis han først har begynt å leke der, er det tidlig å gå hjem allerede halv tre. Da er det nesten bedre å ikke komme i gang med noe...heller tusle hjemover, synes jeg da.

For vår del, skulle jeg ønske at SFO tilbød ungene flere aktiviteter, og ikke bare var en oppbevaringsplass der de kan være + får mat i 2-3 timer.

Jeg er litt uenig med deg, jeg. Når de har hatt organiserte aktiviteter hele skoledagen, så synes jeg godt de kan oppmuntres til frilek og å finne på ting selv på SFO.

[Gjest GA]

Min 8-åring vil gjerne være på SFO helt til det stenger og gjerne enda litt til. Alle kompisene er der, og de har stadig store "prosjekter" på gang i skauen ved skolen som er viktige å få ferdige visst. For ham er det det viktigste treffpunktet mht kamerater.

Vet ikke om han kommer til å gå der i 4. klasse, det er det ikke mange som gjør men det hadde sikkert vært fint for søstra hans om han var der fremdeles når hun begynner i 1.kl.

[Gjest prust]

Min 8-åring vil gjerne være på SFO helt til det stenger og gjerne enda litt til. Alle kompisene er der, og de har stadig store "prosjekter" på gang i skauen ved skolen som er viktige å få ferdige visst. For ham er det det viktigste treffpunktet mht kamerater.

Vet ikke om han kommer til å gå der i 4. klasse, det er det ikke mange som gjør men det hadde sikkert vært fint for søstra hans om han var der fremdeles når hun begynner i 1.kl.

Det har vært trygt og godt for vår førsteklassing i høst å ha storebroren i 3. både på skolen og på sfo, samt til/fra skolen/sfo.

[erin]

Sånn er det med begge mine, jente i 1. og gutt i 3.

"Kommer du _nå_?!?! Åhhhh, har jo så vidt fått begynt å lekt jo!"

Hehe.

Og det uansett når jeg kommer.

[Lillemus]

Sånn er det med begge mine, jente i 1. og gutt i 3.

"Kommer du _nå_?!?! Åhhhh, har jo så vidt fått begynt å lekt jo!"

Hehe.

Og det uansett når jeg kommer.

Det er sant - Snuppa kan godt utbryte at jeg kommer da såååå tidlig når jeg kommer 15:45... ) Men det tar jeg bare som et veldig godt tegn, for hun triveds ikke så innmari godt på sfo i fjor høst.