Skal barn fritt få velge sine venner?

[Gjest Spekepølse]

Jeg VELGER å omgås folk jeg har lite til felles med, nettopp for å være inkluderende. Vi ber kollegaen som er tyve år eldre både med på lønningspils og hjem, vi ber naboer på grillfest, vi har fester der det kun er gode venner, allikevel får den teite mannen til venninna mi også komme. Jeg velger å omgås han på et meget vennskapelig plan, enda han er sosial inkompetent og en dust. Jeg kunne valgt å utestenge disse menneskene, men jeg føler jeg ikke har noe valg, fordi jeg ØNSKER å være inkluderende og voksen, og fordi av og til får man mye igjen for det også, blant annet nye venner og impulser man ikke ville trodd på forhånd. Særinger kan være interesante når man blir kjent med dem, eller kanskje de bare er sjenerte? Alt dette lærte jeg som barn, og jeg syns barn, særlig de "populære" og veltilpassede, har svært godt av å "tvinges" til å omgås og leke med andre barn de ikke i utgangspunktet ville valgt selv. På hvilken måte kan det skade dem?

Det er fint at du er inkluderende ....men synes kanskje det blir litt dobbeltsidig når du samtidig omtaler han som en dust og sosialt inkompetent....

Det vi trenger er å lære barna våre å respektere de som er annerledes, og lære dem å se dem for det de er og ikke vurdere dem som dårligere bare fordi de er annerledes - ikke å lære dem at "joda vi liker dem ikke, men for "inkluderingens skyld" omgås vi dem allikevel.... Det er jo grunnkurs i hykleri...

Tro ikke at mennesker ikke legger merke til at de inkluderes for inkluderingens skyld-- det kan være mye verre for dem å inkluderes enn å utelates i slike tilfeller.

[Gjest frustrert og fortvilet]

Jeg VELGER å omgås folk jeg har lite til felles med, nettopp for å være inkluderende. Vi ber kollegaen som er tyve år eldre både med på lønningspils og hjem, vi ber naboer på grillfest, vi har fester der det kun er gode venner, allikevel får den teite mannen til venninna mi også komme. Jeg velger å omgås han på et meget vennskapelig plan, enda han er sosial inkompetent og en dust. Jeg kunne valgt å utestenge disse menneskene, men jeg føler jeg ikke har noe valg, fordi jeg ØNSKER å være inkluderende og voksen, og fordi av og til får man mye igjen for det også, blant annet nye venner og impulser man ikke ville trodd på forhånd. Særinger kan være interesante når man blir kjent med dem, eller kanskje de bare er sjenerte? Alt dette lærte jeg som barn, og jeg syns barn, særlig de "populære" og veltilpassede, har svært godt av å "tvinges" til å omgås og leke med andre barn de ikke i utgangspunktet ville valgt selv. På hvilken måte kan det skade dem?

Her er vi helt på linje. Jeg velger også bevisst å inkludere de som ellers ikke blir inkludert. Dette selv om jeg ikke har noe spesielt til felles av dem. Men man inviterer med. Enkelte mennesker er så vant med å bli ekskludert at de nesten ikke tror det hvis man prøver å dra dem med på lønningspils eller grillfest. Men når man er grei mot andre, så oppdager man også oftest at andre faktisk er greie tilbake også.

Jeg ser heller ikke hvilken skade det skulle gjøre å omgås noen man ikke er "bestevenn" med, verken for barn eller voksne.

Noen ganger kommer de beste vennskap ut av de mest utenkelige forbindelser.

[løvinne71]

På mange måter enig.

Men for barn er jo "å leke med" det samme som for oss voksne tilsvarer å tilbringe tid med venner vi har VALGT å omgåes.

At vi som voksne oppfører oss høflig ovenfor mennesker vi blir påtvunget i f.eks en arbeids situasjon, tilsvarer vel omtrent av barna lærer å være greie mot alle klassekameratene, selvom det bare er et fåtall av dem man faktisk leker med og er venner med..

Barn er også mere styrt av impulser og kjemi i måten de omgåes. De tenker ikke bevisst på at de inkluderer / ekskluderer noen, slik vi voksne gjør. Ofte "blir det bare sånn" når barn finner hverandre, eller noen faller utenfor..

Jeg mente ikke at de ikke skal lære å ta hensyn!

Men det er kanskje for mye å forvente at alle skal være "venner" og leke sammen på de samme premissene.

Det kommer selvfølgelig mye an på barnas alder, og hvaslags type lek det dreier seg om.

Spiller man f.eks et spill hvor flere deltar, burde det være en selvfølge å inkludere

den utenforstående. Dreier det seg derimot om å spleise sammen barn som egentlig ikke har noen kjemi eller noe felles, så kan det bli både vanskelig å unaturlig for barna å være nødt til å leke med hverandre bare fordi det liksom er "riktig"

Tror det var dette trådstarter ønsket å sette fokus på da hun skrev innlegget.

[Gjest Joppeline]

Det er fint at du er inkluderende ....men synes kanskje det blir litt dobbeltsidig når du samtidig omtaler han som en dust og sosialt inkompetent....

Det vi trenger er å lære barna våre å respektere de som er annerledes, og lære dem å se dem for det de er og ikke vurdere dem som dårligere bare fordi de er annerledes - ikke å lære dem at "joda vi liker dem ikke, men for "inkluderingens skyld" omgås vi dem allikevel.... Det er jo grunnkurs i hykleri...

Tro ikke at mennesker ikke legger merke til at de inkluderes for inkluderingens skyld-- det kan være mye verre for dem å inkluderes enn å utelates i slike tilfeller.

Nei, jeg synes ikke det er hyklersk, hva er alternativet da? Fortelle han og venninna mi at jeg ikke liker han? Tror dette går under hvite løgner, jeg har aldri sagt jeg er vilt begeistra for ham heller, men en fest klarer jeg fint å hygge meg på selv om han er tilstede. Jeg har jo håp om at det skal bedre seg med tiden, at jeg får mer sansen for fyren etterhvert, eller at han kanskje bare er litt klønete sosialt, og at det blir hyggeligere å omgås etterhvert. Jeg MÅ ikke være nær bestevenn med alle, men jeg foretrekker å være omgangsvenn enn fiende, bare fordi noen er svært forskjellig fra meg.

Uansett, i dette tilfellet føler jeg ikke jeg har noe valg, min venninne har valgt han og det må jeg respektere. Og derfor må jeg omgås han på en ålrigth måte. Slik jeg må med andre voksne. Slik barn må med andre barn.

[Gjest Spekepølse]

Nei, jeg synes ikke det er hyklersk, hva er alternativet da? Fortelle han og venninna mi at jeg ikke liker han? Tror dette går under hvite løgner, jeg har aldri sagt jeg er vilt begeistra for ham heller, men en fest klarer jeg fint å hygge meg på selv om han er tilstede. Jeg har jo håp om at det skal bedre seg med tiden, at jeg får mer sansen for fyren etterhvert, eller at han kanskje bare er litt klønete sosialt, og at det blir hyggeligere å omgås etterhvert. Jeg MÅ ikke være nær bestevenn med alle, men jeg foretrekker å være omgangsvenn enn fiende, bare fordi noen er svært forskjellig fra meg.

Uansett, i dette tilfellet føler jeg ikke jeg har noe valg, min venninne har valgt han og det må jeg respektere. Og derfor må jeg omgås han på en ålrigth måte. Slik jeg må med andre voksne. Slik barn må med andre barn.

Et steg videre er vel å ikke kalle han en dust? Liker din venninne at du kaller ham dust og inkompetent?

[morsan]

Voksne kan da ikke velge sine venner? Voksne tilbringer store deler av livet på jobb, og kollegaene kan man slett ikke velge. Og har man ikke lært å takle forskjellige mennesketyper da, så har man et seriøst problem.

Barn har godt av å lære å akseptere andre barn, og å fikse leken med andre barn, selv om de ikke liker alle så godt. De har også godt av å lære å lete etter positive ting med andre - det er barn i utgangspunktet IKKE flinke til.

Skole og barnehage er barnas arbeidsplass. Det ville vært spinnvilt om de skulle få leke fritt med hvem de ville der, og ikke bli oppmuntret og noen ganger tvunget til å leke med "outsiderne". De som har flere å velge mellom klarer seg uansett, de hverken dør eller får senskader av å måtte tilpasse seg litt. Outsiderne som opplever å bli utestengt kan få ødelagt hele livet dersom de blir frosset ut hele barndommen. Det er skolen og barnehagens ansvar å sørge for at slikt ikke skjer, så lenge barna er der.

I fritiden blir det litt annerledes, synes jeg. Jeg vil ikke tvinge barnet mitt sammen med andre da, men jeg oppmuntrer til å leke med mange forskjellige.

Og det å oppføre seg SKIKKELIG - hele tiden, og uansett hvem man har med å gjøre, DET er et absolutt krav. Å utestenge er uansett ikke å oppføre seg skikkelig.

Jeg er helt for at barn som ikke får til å leke med andre skal lære det, men de lærer ikke i vakuum. Samspill læres med andre - å akseptere utestenging eller fritt valg, gir ikke mye sjans til de barna som har trøbbel i utgangspunktet.

''Voksne kan da ikke velge sine venner? Voksne tilbringer store deler av livet på jobb, og kollegaene kan man slett ikke velge. ''

Rent bortsett fra at jeg ville satt ordet "venner" i gåsetegn, er jeg helt enig med deg.

Og dette gjelder ikke bare i arbeidslivet. Jeg må i større eller mindre grad forholde meg til en del folk som jeg ikke har 'valgt' selv, og som man heller ikke med letthet kan 'velge bort', slik som f eks svigerfamilie, foreldre til barns venner, naboer, min manns venner, min manns venners ektefeller, mine venners andre gjester når jeg er bedt dit, osv.

[morsan]

Å se et barn gå ensomt bare fordi det ikke klarer å ta intiativ, har for stor sjenanse, ikke er like mye i farta som de rundt seg, er rett og slett trist.

Å overse slike barn er etter min mening skammelig. Det kan hende det eneste barnet trenger er litt "hjelp" til å komme i gang.

En lærer overser for eksempel aldri lesevansker, hvorfor skal lekvansker ikke behjelpes av voksne? Barna er sosiale og reagerer etter impulser ja, men det betyr ikke at barn ikke trenger hjelp til å "se" andre barn rundt seg, lære empati og ikke alltid sette sine behov først.

''Å se et barn gå ensomt bare fordi det ikke klarer å ta intiativ, har for stor sjenanse, ikke er like mye i farta som de rundt seg, er rett og slett trist. ''

Enig! Men man kan ikke forvente at små barn helt av seg selv ser dette og skjønner det - derfor MÅ de få hjelp fra voksne - både i skolen og i hjemmet.

[Gjest Lotus78]

Å se et barn gå ensomt bare fordi det ikke klarer å ta intiativ, har for stor sjenanse, ikke er like mye i farta som de rundt seg, er rett og slett trist.

Å overse slike barn er etter min mening skammelig. Det kan hende det eneste barnet trenger er litt "hjelp" til å komme i gang.

En lærer overser for eksempel aldri lesevansker, hvorfor skal lekvansker ikke behjelpes av voksne? Barna er sosiale og reagerer etter impulser ja, men det betyr ikke at barn ikke trenger hjelp til å "se" andre barn rundt seg, lære empati og ikke alltid sette sine behov først.

Helt enig. Jeg mener ikke noe annet enn at de voksne må hjelpe både den ekskluderte og de som ekskluderer til å bli flinkere til å inkluderes og bli inkludert. Det er mye man kan gjøre som voksne rundt barna i skolehverdagen. Man kan prate om det uten å nevne navn eller episoder. Litt opplæring i hvordan man behandler andre rundt seg.

[laban]

Jeg VELGER å omgås folk jeg har lite til felles med, nettopp for å være inkluderende. Vi ber kollegaen som er tyve år eldre både med på lønningspils og hjem, vi ber naboer på grillfest, vi har fester der det kun er gode venner, allikevel får den teite mannen til venninna mi også komme. Jeg velger å omgås han på et meget vennskapelig plan, enda han er sosial inkompetent og en dust. Jeg kunne valgt å utestenge disse menneskene, men jeg føler jeg ikke har noe valg, fordi jeg ØNSKER å være inkluderende og voksen, og fordi av og til får man mye igjen for det også, blant annet nye venner og impulser man ikke ville trodd på forhånd. Særinger kan være interesante når man blir kjent med dem, eller kanskje de bare er sjenerte? Alt dette lærte jeg som barn, og jeg syns barn, særlig de "populære" og veltilpassede, har svært godt av å "tvinges" til å omgås og leke med andre barn de ikke i utgangspunktet ville valgt selv. På hvilken måte kan det skade dem?

''Vi ber kollegaen som er tyve år eldre både med på lønningspils og hjem''

Oi, så imponert jeg ble nå...

[Lillemus]

''Vi ber kollegaen som er tyve år eldre både med på lønningspils og hjem''

Oi, så imponert jeg ble nå...

*Fnis* Du må da skjønne det Laban, at vi gamliser må føle oss beæret om vi får være med ungripsa på lønningspils! ;o)

[laban]

*Fnis* Du må da skjønne det Laban, at vi gamliser må føle oss beæret om vi får være med ungripsa på lønningspils! ;o)

Ja, det skulle tatt seg ut om man hadde fri aldersblanding kolleger imellom...

[Lillemus]

Ja, det skulle tatt seg ut om man hadde fri aldersblanding kolleger imellom...

*Himler med øynene* Ja, er du gal! Vi er to fast ansatte her og det er 20 år mellom oss så det er klart vi holder god avstand. ;o)

[Gjest poenget]

''Vi ber kollegaen som er tyve år eldre både med på lønningspils og hjem''

Oi, så imponert jeg ble nå...

Poenget er vel at man ikke alltid har så mye til felles med folk som er 20 år eldre enn seg. Nå vet jeg ikke hvor gammel Joppeline er, men er hun i singel, på byen-fasen, har man kanskje ikke så mye til felles med en som har voksne barn (nesten på hennes egen alder.)

[Gjest poenget]

*Himler med øynene* Ja, er du gal! Vi er to fast ansatte her og det er 20 år mellom oss så det er klart vi holder god avstand. ;o)

Snakker om å være voksen og inkluderende, du...

*himle med øynene*

[Lillemus]

Snakker om å være voksen og inkluderende, du...

*himle med øynene*

Hørt om en fleip?

[laban]

Poenget er vel at man ikke alltid har så mye til felles med folk som er 20 år eldre enn seg. Nå vet jeg ikke hvor gammel Joppeline er, men er hun i singel, på byen-fasen, har man kanskje ikke så mye til felles med en som har voksne barn (nesten på hennes egen alder.)

Jeg skjønner vel det.

Jeg synes likevel ikke det blir så vanvittig tolerant og inkluderende å ikke utelukke en kollega pga. alder når man gjør noe sosialt sammen _som kolleger_.

[morsan]

Hørt om en fleip?

Evidently not, for å si det på 'nynorsk'! ;-)

[løvinne71]

''Vi ber kollegaen som er tyve år eldre både med på lønningspils og hjem''

Oi, så imponert jeg ble nå...

Dæven! Det var imponerende ja!

Men da kan jeg slå til skikkelig, å skryte at jeg ofte har vært på fester og sammenkomster med kollegaer som er opptil 30-40 år eldre en meg, OG 10-15 år yngre!!!

Og det beste av alt: Det var faktisk ikke noe problem! Tvert imot var det svært HYGGELIG!!!

Lurer på om noen slår den! He he..

[Gjest Spekepølse]

Jeg skjønner vel det.

Jeg synes likevel ikke det blir så vanvittig tolerant og inkluderende å ikke utelukke en kollega pga. alder når man gjør noe sosialt sammen _som kolleger_.

Ens toleranse defineres jo tross alt ut fra ens egne fordommer:)

Når er noen naturlig med,og når er de bare inkludert og mottager av en "tolerant handling"? - For noen er det naturlig å ta med folk uansett alder, for andre blir dette en toleransehandling ...Og da kan man jo begynne å lure på hva som egentlig er tolranse og inkludering, er det når man kan inkludere alle uten å tenke på det som tolerant, eller er det når en er så tolerant at en inkluderer alle:D

[Lillemus]

Dæven! Det var imponerende ja!

Men da kan jeg slå til skikkelig, å skryte at jeg ofte har vært på fester og sammenkomster med kollegaer som er opptil 30-40 år eldre en meg, OG 10-15 år yngre!!!

Og det beste av alt: Det var faktisk ikke noe problem! Tvert imot var det svært HYGGELIG!!!

Lurer på om noen slår den! He he..

På samme fest? Altså 55 års aldersspenn på kolleger? Da er jeg mektig imponert! ) Det vil si at alderen varierer fra 20-75 år på samme arbeidsplass og det er bra!