Urimelig å be barnas venner gå hjem?

[løvinne71]

Når jeg kommer sliten hjem fra jobb i 17 tiden, hender det ofte at ungene har besøk

av venner og som de har vært sammen med etter skoletid.

Men da kjenner jeg et stort behov for å ha fred i huset, og være litt alene med kun familie når jeg endelig er hjemme etter en lang dag. Dessuten skal det ofte ryddes litt og lages middag.

Derfor ber jeg ofte "fremmede" unger å gå hjem, evt at de skal gå ut å leke når jeg kommer hjem fra jobb.

Det hender også at jeg ringer barna mine på vei hjem, og ber dem sende hjem evt besøkende før jeg kommer.

Jeg sier også sjelden ja til å ha barnas venner som middagsgjester. De fleste bor jo i nærheten og kan spise hjemme, og jeg synes det er godt med litt privatliv og familietid rundt middagen..

Dessuten regner jeg med at de er forventet hjem selv på den tiden. For det gjør ihvertfall jeg med mine barn...

Selvfølgelig er det unntak av og til. Og nære nabo-venner som vi kjenner godt, ser jeg litt annerledes på enn fjernere klassekamerater, eller nye bekjentskaper som jeg knapt har møtt..

De er snart 11 og 12 år gamle, og har maaange venner og bekjente...

Selvfølgelig er det viktig for barna at venner er velkommen. Men jeg orker rett og slett ikke å ha besøkende til enhver tid...

Er jeg urimelig og sær som sender hjem barnas besøk når jeg kommer hjem?

Hva slags regler har dere for vennebesøk?

Er barnas venner alltid velkommen, eller har dere også restriksjoner?

[Gjest Spekepølse]

Synes ikke du er urimelig.

Enhver må kjenne på sin kapasitet, og si fra om hvordan det bør være.

Og ikke er det noe problem å oppfordre dem til å gå ut...

En annen ting er jo hvordan de andre oppfatter det når de blir "jaget" ut, og hva som blir sagt om deg:) Men dem om det...Du har ditt på det rene og kan sette dine egne grenser.

[Gjest sola mi]

Du er ikke urimelig i det hele tatt!

Når det er blitt så sent på dagen som fem så er det absolutt på sin plass at alle finner hjem. Det er jo tross alt lekser som skal gjøres og forhåpentligvis vil vel deres foreldre være litt i sammen med dem også?

Hos oss sendes barn hjem ved halv fem tiden fordi det er midt i middagen for oss. Da skal vi kose oss ved bordet og fortelle fra dagen store og små.Så gjøres lekser og vips så er det litt tv-titting og stille lek før legging.

Når det er sommerferie har jo alle en annen tidsrytme så da blir det jo lengre kvelder og mer samvær med andre både for foreldre og barn selvsagt.

[tzatziki1365380058]

Ikke fritt frem her, men vi har fått oss kjellerstue, og det løser MYE. Holder de seg der nede, eller i hagen, så er det meste greit for meg.

Venner som bare stikker innom blir sjelden invitert på middag, men blir sendt ut av kjøkkenet mens vi spiser. Middagsgjester vil jeg gjerne vite om på forhånd.

Synes ikke du er urimelig så lenge det ikke er noe stort misforhold sånn at du aldri aksepterer middagsgjester og besøk mens alle rundt deg gjør det. Da blir det dumt for dere på sikt, tror jeg - men synes ikke det virker sånn av innlegget ditt. Synes tvert i mot det virker som du tolererer ganske mye besøk.

[Gjest efoll]

Høres ut som et luksusproblem. Vær glad barna dine har venner!!!

Når det er sagt, så synes jeg ikke du gjør noe galt når du sender dem hjem.

[Gjest Mom33]

Urimelig er ikke ord jeg vil bruke på det, men at det er uklokt tror jeg nok...

Barn/ungdom skjønner godt hvor de er velkomne og ikke, og når de blir eldre så velger de absolutt ikke det hjemmet hvor de blir bedt om å gå. Og da kan man fort sitte der med

"skjegget fullt av postkasser" og ergre seg over sine egne ukloke handlinger år tilbake... For barn/ungdom søker sammen, og de løsriver seg fra foreldrene.

Jeg hadde nok ikke sendt hjem noen, jeg, men så har vi alltid praktisert "åpen heim". De nærmeste naboungene blir også invitert på middag innimellom, men oftest er det noen med annen gateadresse som sitter ved bordet. Jeg synes det av og til kan bli i overkant med lyd, men da sier jeg fra og de roer seg.

Jeg håper jeg investerer i framtiden med å ha åpen dør til barnas venner, for mitt verste skrekkscenario er å ha gatelangsrekende tenåringer...

[Petal]

Jeg sender hjem naboungene dersom de er stygge eller sier slemme ting til hverandre eller none i vårt hus.

"I vårt hus får ingen lov til å være slemme med hverandre eller si stygge ting til hverandre. De som gjør det må gå hjem", har jeg sagt dersom jeg har hørt antydninger. De har nå hittil innfunnet seg med det og vi har nå ofte besøk likevel.

Mitt hus er en frisone for slike dumme ting som kan skje andre steder. Men ellers, så lenge de er snille med hverandre er de velkomne når det måtte være. Ok, må hive dem ut iblant når det er skikkelig fint vær ute, men tror dere vet hva jeg mener ;-)

[løvinne71]

Urimelig er ikke ord jeg vil bruke på det, men at det er uklokt tror jeg nok...

Barn/ungdom skjønner godt hvor de er velkomne og ikke, og når de blir eldre så velger de absolutt ikke det hjemmet hvor de blir bedt om å gå. Og da kan man fort sitte der med

"skjegget fullt av postkasser" og ergre seg over sine egne ukloke handlinger år tilbake... For barn/ungdom søker sammen, og de løsriver seg fra foreldrene.

Jeg hadde nok ikke sendt hjem noen, jeg, men så har vi alltid praktisert "åpen heim". De nærmeste naboungene blir også invitert på middag innimellom, men oftest er det noen med annen gateadresse som sitter ved bordet. Jeg synes det av og til kan bli i overkant med lyd, men da sier jeg fra og de roer seg.

Jeg håper jeg investerer i framtiden med å ha åpen dør til barnas venner, for mitt verste skrekkscenario er å ha gatelangsrekende tenåringer...

Tror ikke jeg hadde orket å ha "åpen heim" til alle døgnets tider!

Da hadde jeg følt meg litt "invandert" rett og slett.

Jeg føler at vi trenger litt privatliv i vårt eget hjem. Og jeg synes tidspunktet rundt middagstid er en stund det passer godt å være litt alene.

Da har ungene ofte hatt venner på besøk noen timer allerede, siden de ofte er hos oss når de er elene etter skoletid.

De får selvfølgelig lov til å ha besøk også i helgene og på kveldstid. Så jeg tror ikke vennene har noen grunn til å føle seg uvelkomne hos oss, selvom de må forholde seg til at enkelte tidspunkt ikke passer...

Når de blir ungdom, er har vi bygget en hybel-leilighet i huset, som planene er at de skal få bruke i ungdomstiden.

Da får de egen inngang, eget kjøkken og bad og kan oppholde seg sammen med venner litt mere adskilt fra oss. Så jeg er ganske trygg på at ungene mine ikke ender opp med å reke gatelangs..

[black wealch]

Synes kanskje du har litt strenge regler, om det er ingen besøk etter kl 17... Men du har kanskje unntak i helger og ferier.

Det er skjelden jeg sender hjem barnas venner herfra, men middag får de ikke hver dag da. Da får de vente på rommet eller ute.

Ofte har de brukt tiden etter skolen til å gjøre leksene, og kjedelig da å ikke få lekt noe med vennene.

[løvinne71]

Synes kanskje du har litt strenge regler, om det er ingen besøk etter kl 17... Men du har kanskje unntak i helger og ferier.

Det er skjelden jeg sender hjem barnas venner herfra, men middag får de ikke hver dag da. Da får de vente på rommet eller ute.

Ofte har de brukt tiden etter skolen til å gjøre leksene, og kjedelig da å ikke få lekt noe med vennene.

Dette er ikke helt konsekvent da! Varierer litt med dagsformen, og planlagte aktiviteter den dagen. Ungene har gjerne besøk på kveldstid også. Særlig om sommeren er det lange kvelder og mye ut og inn...

Dessuten har vi middagsgjester av og til også, og besøk og overnattinger i helgene..

Det er bare det at jeg synes tiden rett etter jobb og til middag er ganske deilig å ha "alene", når jeg kommer sliten og lei hjem fra jobben.. Er ikke så innstillt på ungebråk og fullt hus akkurat da, nei...

Men jeg synes

[fei1365380229]

Jeg sender unger hjem når vi spiser, men de kan komme tilbake eller ungene mine kan komme til dem etter middag. Vi har svært sjelden middagsbesøk - vi har fire unger og da kan det bli litt mye. Ikke gidder jeg å lage spesialmiddag til alle kresne unger som ikke vil ha ditt eller datt heller, så da er det bedre at ungene går hjem og spiser.

Når ungene var mindre og barn var med hjem etter barnehagen fikk de selvfølgelig middag.

Jeg syns du er litt streng, men du skal ha dine grenser og det får andre respektere, akkurat som du respekterer andres grenser. Hvis du er sliten og trenger å hvile så er du det, det er ingen grunn til at du skal slite deg helt ut, dessuten så er det snart vår og ungene kan være ute og leke :-)

[Gjest Elextra]

Tenkte først jeg var helt enig med deg, og at jeg også godt kunne gjort det slik, men "Mom33"'s innlegg satte meg litt på andre tanker.

[Gjest Elextra]

Urimelig er ikke ord jeg vil bruke på det, men at det er uklokt tror jeg nok...

Barn/ungdom skjønner godt hvor de er velkomne og ikke, og når de blir eldre så velger de absolutt ikke det hjemmet hvor de blir bedt om å gå. Og da kan man fort sitte der med

"skjegget fullt av postkasser" og ergre seg over sine egne ukloke handlinger år tilbake... For barn/ungdom søker sammen, og de løsriver seg fra foreldrene.

Jeg hadde nok ikke sendt hjem noen, jeg, men så har vi alltid praktisert "åpen heim". De nærmeste naboungene blir også invitert på middag innimellom, men oftest er det noen med annen gateadresse som sitter ved bordet. Jeg synes det av og til kan bli i overkant med lyd, men da sier jeg fra og de roer seg.

Jeg håper jeg investerer i framtiden med å ha åpen dør til barnas venner, for mitt verste skrekkscenario er å ha gatelangsrekende tenåringer...

Interessant, du skaper sikkert et godt hjem for barna på den måten. Usikker på om jeg bestandig hadde orket det selv, blir spennende å se når barna mine/våre blir større.

[løvinne71]

Tenkte først jeg var helt enig med deg, og at jeg også godt kunne gjort det slik, men "Mom33"'s innlegg satte meg litt på andre tanker.

Du kan jo lese det jeg svarer mom33 på hennes innlegg!

Det forklarer situasjonen litt bedre..

[frosken]

Urimelig er ikke ord jeg vil bruke på det, men at det er uklokt tror jeg nok...

Barn/ungdom skjønner godt hvor de er velkomne og ikke, og når de blir eldre så velger de absolutt ikke det hjemmet hvor de blir bedt om å gå. Og da kan man fort sitte der med

"skjegget fullt av postkasser" og ergre seg over sine egne ukloke handlinger år tilbake... For barn/ungdom søker sammen, og de løsriver seg fra foreldrene.

Jeg hadde nok ikke sendt hjem noen, jeg, men så har vi alltid praktisert "åpen heim". De nærmeste naboungene blir også invitert på middag innimellom, men oftest er det noen med annen gateadresse som sitter ved bordet. Jeg synes det av og til kan bli i overkant med lyd, men da sier jeg fra og de roer seg.

Jeg håper jeg investerer i framtiden med å ha åpen dør til barnas venner, for mitt verste skrekkscenario er å ha gatelangsrekende tenåringer...

Jeg tenker at enhver familie må ha rett til å finne ut av hva som fungerer for dem, men at jeg er tilhenger av din type innstilling :-)