Ei stille forsiktig jente som ikke er med i leke

[Gjest prust]

I dag har jeg vært på en ekstra samtale med avdelignsleder i barnehagen angående jenta vår på 3,5 år. Hun begynte i ny barnehage i høst, kjente bare ei på 5,5. Hun går på uteavdeling, så de er på tur til skogen mandag, tirsdag og torsdag. Fredag har hun fri, så hun har bare én dag i barnehagen.

Hun har sagt flere ganger de siste to ukene at hun ikke har noen å leke med, at ingen vil leke med henne. Jeg ønsket å høre fra avd.leder om dette stemmer.

Og det stemmer. Hun leker lite med andre, står heller og ser på de andre - og leker helst alene. De voksne er bevisste på dette, og prøver å få henne med i leken. Hun er da med en stund, men trekker seg fort ut når de voksne ikke er med.

Synes dette er trist. Hun har ikke knyttet vennskap med 1,2 eller 3 spesielle, men leker bittelitt med alle, korte stunder om gangen.

Hun leker bedre med de andre inne på barnehagen, enn ute og ute i skogen - men dette blir jo da bare én dag i uken.

Noen tips eller råd?

[Persille1365381127]

Kan hun få bytte gruppe da? Til en gruppe hun passer bedre på?

[pekkaline]

Spør jenta di hvem hun har lyst til at skal komme på besøk til henne en dag. Det er mange ganger lettere å knytte kontakt med noen på den måten, på hjemmebane. Tror nok at de kan finne hverandre i barnehagen også da. Be et barn om gangen.

Men jeg tror samtidig at etter jul, så er hun venner med mange. Hører mange barn som er slik det første halvåret, både i barnehage og skole. De må bare føle seg trygg på oersonene først, tror jeg.

Håper det ordner seg!!

[Gjest fortvilet og frustrert]

De siste dagene har jeg hatt noen innlegg om min gutt på 6 år i første klasse på skolen som heller ikke kommer med i leken med de andre barna.

Og vi så dette med han allerede fra 3-års alder. Han måtte da ha en del hjelp til å komme inn i lek, og hadde lett for å trekke seg unna når de voksne trakk seg ut. I barnehagen ble det jobbet en del med dette, og i perioder fungerte det bra.

Nå ser vi at problemet vedvarer, og vi vet ikke hva vi skal gjøre.

Det jeg syns er veldig viktig er at dere tar tak i problemet allerede nå, og ikke lar dere holde med godsnakk av typen "det er vanlig det første halvåret / året, det går seg nok til" og den stilen. Det kan godt hende det går seg til, men det kan også hende at det ikke uten videre går seg til. Og må man ta tak i det, så jo før jo heller.

Jeg syns dere skal be barnehagen komme opp med en plan for hvordan jenta skal integreres på avdelingen. De må også kunne finne ut hvilke barn de tror hun passer sammen med, for de kjenner jo alle ungene. Og så må de bruke tid på det, rett og slett. Det som fungerte godt for vår sønn i barnehagen var at han fikk lov til å ha litt tid på tomannshånd med ett og ett barn. Litt skjerming fra resten av barnegruppa, og så fikk de to finne ut av ting på egenhånd. Det gjorde underverker, faktisk. I løpet av kort tid knyttet han vennskap og ble med i leken også når det var flere barn sammen.

Så begynte han på skolen i høst, og vi ser jo at ting er akkurat som det var før. Han er den samme, som sliter litt med å finne ut av det sosiale, og som er dårlig på å forholde seg til grupper. Og tro meg - på skolen er ressursene vesentlig dårligere enn i barnehagen. Få barnehagen til å ta tak i det med en gang, og kanskje blir hun kjent i barnehagen med barn hun skal gå på skole med, og det kan lette ovegangen til skole når den tid kommer.

Kanskje kan jenta di også ha godt av å få litt leketid sammen med ett barn av gangen. Jeg er litt skeptisk til det med besøk hjemme, delvis fordi det blir på den enes hjemmebane, og delvis fordi det er vanskelig for foreldrene å vite hvem barnet kan passe sammen med - og litt også fordi mange foreldre vil være skeptiske til å sende sin 3-4-åring hjem med andre etter barnehagen. Det bør være mulig å ta tak i problemene i barnehagen, den tiden hun er der. Det bør også være fullt mulig for barnehagen å jobbe med dette selv om de er på tur 3 dager i uka. Sørge for at hun av og til får skjermes sammen med ett annet barn, at bare de to skal løse en oppgave, eller at de to skal gå sammen, eller hjelpe en voksen med noe.

For all del - ta tak i det, og ikke slipp taket før jenta har venner å leke med.

[Gjest prust]

Kan hun få bytte gruppe da? Til en gruppe hun passer bedre på?

Vet ikke om det vil hjelpe. Hun kjente jo ikke noen av de andre barna på de andre avdelingene fra før, og i og med at de er ute i skogen 3 av 4 dager hun er på barnehagen, så er hun vel ikke blitt særlig mer kjent med dem...

Og vi har jo stor sans for opplegget med utebarnehage, der de er ute fra ca klokka 9 til ca 15, de fleste dager, bortsett fra når det er skikkelig vått eller surt.

[Gjest prust]

Spør jenta di hvem hun har lyst til at skal komme på besøk til henne en dag. Det er mange ganger lettere å knytte kontakt med noen på den måten, på hjemmebane. Tror nok at de kan finne hverandre i barnehagen også da. Be et barn om gangen.

Men jeg tror samtidig at etter jul, så er hun venner med mange. Hører mange barn som er slik det første halvåret, både i barnehage og skole. De må bare føle seg trygg på oersonene først, tror jeg.

Håper det ordner seg!!

Ja, mulig vi kunne ha prøvd på det. Men i og med at hun ikke har noen spesielle hun leker med, er det vanskelig å plukke ut noen.

Hun hadde en bestevenn i familiebarnehagen hun gikk i før. De har treftes 2-3 ganger i høst, på ettermiddagen, og de er perlevenner fra sekund 1 når de møtes. De lekte helt fantastisk sammen i to år i den forrige barnehagen.

[Gjest prust]

De siste dagene har jeg hatt noen innlegg om min gutt på 6 år i første klasse på skolen som heller ikke kommer med i leken med de andre barna.

Og vi så dette med han allerede fra 3-års alder. Han måtte da ha en del hjelp til å komme inn i lek, og hadde lett for å trekke seg unna når de voksne trakk seg ut. I barnehagen ble det jobbet en del med dette, og i perioder fungerte det bra.

Nå ser vi at problemet vedvarer, og vi vet ikke hva vi skal gjøre.

Det jeg syns er veldig viktig er at dere tar tak i problemet allerede nå, og ikke lar dere holde med godsnakk av typen "det er vanlig det første halvåret / året, det går seg nok til" og den stilen. Det kan godt hende det går seg til, men det kan også hende at det ikke uten videre går seg til. Og må man ta tak i det, så jo før jo heller.

Jeg syns dere skal be barnehagen komme opp med en plan for hvordan jenta skal integreres på avdelingen. De må også kunne finne ut hvilke barn de tror hun passer sammen med, for de kjenner jo alle ungene. Og så må de bruke tid på det, rett og slett. Det som fungerte godt for vår sønn i barnehagen var at han fikk lov til å ha litt tid på tomannshånd med ett og ett barn. Litt skjerming fra resten av barnegruppa, og så fikk de to finne ut av ting på egenhånd. Det gjorde underverker, faktisk. I løpet av kort tid knyttet han vennskap og ble med i leken også når det var flere barn sammen.

Så begynte han på skolen i høst, og vi ser jo at ting er akkurat som det var før. Han er den samme, som sliter litt med å finne ut av det sosiale, og som er dårlig på å forholde seg til grupper. Og tro meg - på skolen er ressursene vesentlig dårligere enn i barnehagen. Få barnehagen til å ta tak i det med en gang, og kanskje blir hun kjent i barnehagen med barn hun skal gå på skole med, og det kan lette ovegangen til skole når den tid kommer.

Kanskje kan jenta di også ha godt av å få litt leketid sammen med ett barn av gangen. Jeg er litt skeptisk til det med besøk hjemme, delvis fordi det blir på den enes hjemmebane, og delvis fordi det er vanskelig for foreldrene å vite hvem barnet kan passe sammen med - og litt også fordi mange foreldre vil være skeptiske til å sende sin 3-4-åring hjem med andre etter barnehagen. Det bør være mulig å ta tak i problemene i barnehagen, den tiden hun er der. Det bør også være fullt mulig for barnehagen å jobbe med dette selv om de er på tur 3 dager i uka. Sørge for at hun av og til får skjermes sammen med ett annet barn, at bare de to skal løse en oppgave, eller at de to skal gå sammen, eller hjelpe en voksen med noe.

For all del - ta tak i det, og ikke slipp taket før jenta har venner å leke med.

Irriterende - jeg har skrevet et langt svar til deg, men får ikke sendt det :-((((

[Gjest prust]

De siste dagene har jeg hatt noen innlegg om min gutt på 6 år i første klasse på skolen som heller ikke kommer med i leken med de andre barna.

Og vi så dette med han allerede fra 3-års alder. Han måtte da ha en del hjelp til å komme inn i lek, og hadde lett for å trekke seg unna når de voksne trakk seg ut. I barnehagen ble det jobbet en del med dette, og i perioder fungerte det bra.

Nå ser vi at problemet vedvarer, og vi vet ikke hva vi skal gjøre.

Det jeg syns er veldig viktig er at dere tar tak i problemet allerede nå, og ikke lar dere holde med godsnakk av typen "det er vanlig det første halvåret / året, det går seg nok til" og den stilen. Det kan godt hende det går seg til, men det kan også hende at det ikke uten videre går seg til. Og må man ta tak i det, så jo før jo heller.

Jeg syns dere skal be barnehagen komme opp med en plan for hvordan jenta skal integreres på avdelingen. De må også kunne finne ut hvilke barn de tror hun passer sammen med, for de kjenner jo alle ungene. Og så må de bruke tid på det, rett og slett. Det som fungerte godt for vår sønn i barnehagen var at han fikk lov til å ha litt tid på tomannshånd med ett og ett barn. Litt skjerming fra resten av barnegruppa, og så fikk de to finne ut av ting på egenhånd. Det gjorde underverker, faktisk. I løpet av kort tid knyttet han vennskap og ble med i leken også når det var flere barn sammen.

Så begynte han på skolen i høst, og vi ser jo at ting er akkurat som det var før. Han er den samme, som sliter litt med å finne ut av det sosiale, og som er dårlig på å forholde seg til grupper. Og tro meg - på skolen er ressursene vesentlig dårligere enn i barnehagen. Få barnehagen til å ta tak i det med en gang, og kanskje blir hun kjent i barnehagen med barn hun skal gå på skole med, og det kan lette ovegangen til skole når den tid kommer.

Kanskje kan jenta di også ha godt av å få litt leketid sammen med ett barn av gangen. Jeg er litt skeptisk til det med besøk hjemme, delvis fordi det blir på den enes hjemmebane, og delvis fordi det er vanskelig for foreldrene å vite hvem barnet kan passe sammen med - og litt også fordi mange foreldre vil være skeptiske til å sende sin 3-4-åring hjem med andre etter barnehagen. Det bør være mulig å ta tak i problemene i barnehagen, den tiden hun er der. Det bør også være fullt mulig for barnehagen å jobbe med dette selv om de er på tur 3 dager i uka. Sørge for at hun av og til får skjermes sammen med ett annet barn, at bare de to skal løse en oppgave, eller at de to skal gå sammen, eller hjelpe en voksen med noe.

For all del - ta tak i det, og ikke slipp taket før jenta har venner å leke med.

Takk for fyldig svar!

''... og ikke lar dere holde med godsnakk av typen "det er vanlig det første halvåret / året, det går seg nok til" og den stilen.''

Da jeg hadde møte med avdelingsleder i dag, sa hun heldigvis ikke noe av dette. Hun sa at de hadde observert dette, og at de hadde prøvd å bedre det de siste to-tre ukene.

''Jeg syns dere skal be barnehagen komme opp med en plan for hvordan jenta skal integreres på avdelingen. De må også kunne finne ut hvilke barn de tror hun passer sammen med, for de kjenner jo alle ungene. Og så må de bruke tid på det, rett og slett....''

[Gjest prust]

De siste dagene har jeg hatt noen innlegg om min gutt på 6 år i første klasse på skolen som heller ikke kommer med i leken med de andre barna.

Og vi så dette med han allerede fra 3-års alder. Han måtte da ha en del hjelp til å komme inn i lek, og hadde lett for å trekke seg unna når de voksne trakk seg ut. I barnehagen ble det jobbet en del med dette, og i perioder fungerte det bra.

Nå ser vi at problemet vedvarer, og vi vet ikke hva vi skal gjøre.

Det jeg syns er veldig viktig er at dere tar tak i problemet allerede nå, og ikke lar dere holde med godsnakk av typen "det er vanlig det første halvåret / året, det går seg nok til" og den stilen. Det kan godt hende det går seg til, men det kan også hende at det ikke uten videre går seg til. Og må man ta tak i det, så jo før jo heller.

Jeg syns dere skal be barnehagen komme opp med en plan for hvordan jenta skal integreres på avdelingen. De må også kunne finne ut hvilke barn de tror hun passer sammen med, for de kjenner jo alle ungene. Og så må de bruke tid på det, rett og slett. Det som fungerte godt for vår sønn i barnehagen var at han fikk lov til å ha litt tid på tomannshånd med ett og ett barn. Litt skjerming fra resten av barnegruppa, og så fikk de to finne ut av ting på egenhånd. Det gjorde underverker, faktisk. I løpet av kort tid knyttet han vennskap og ble med i leken også når det var flere barn sammen.

Så begynte han på skolen i høst, og vi ser jo at ting er akkurat som det var før. Han er den samme, som sliter litt med å finne ut av det sosiale, og som er dårlig på å forholde seg til grupper. Og tro meg - på skolen er ressursene vesentlig dårligere enn i barnehagen. Få barnehagen til å ta tak i det med en gang, og kanskje blir hun kjent i barnehagen med barn hun skal gå på skole med, og det kan lette ovegangen til skole når den tid kommer.

Kanskje kan jenta di også ha godt av å få litt leketid sammen med ett barn av gangen. Jeg er litt skeptisk til det med besøk hjemme, delvis fordi det blir på den enes hjemmebane, og delvis fordi det er vanskelig for foreldrene å vite hvem barnet kan passe sammen med - og litt også fordi mange foreldre vil være skeptiske til å sende sin 3-4-åring hjem med andre etter barnehagen. Det bør være mulig å ta tak i problemene i barnehagen, den tiden hun er der. Det bør også være fullt mulig for barnehagen å jobbe med dette selv om de er på tur 3 dager i uka. Sørge for at hun av og til får skjermes sammen med ett annet barn, at bare de to skal løse en oppgave, eller at de to skal gå sammen, eller hjelpe en voksen med noe.

For all del - ta tak i det, og ikke slipp taket før jenta har venner å leke med.

Vi avtalte et nytt møte om to uker, for å se om situasjonen da har endret seg. Alle voksne på avdelingen var bevisste på dette, og de skulle prøve enda mer aktivt å oppmuntre henne til å ta initiativ til å leke med andre, og forsøke i mindre grupper i større grad. Det med å prøve ut bare to og to sammen, synes jeg var en god idé. Skal foreslå det.

Søstera hennes slet en del sosialt på barnehagen, og vi var bekymret for om hun ville få venner på skolen (nå i høst). Det har gått over all forventning. Hun minste har vært ei så harmonsik og lettvint jente, sammenliknet med søstera, så vi har ikke hatt grunn til å bekymre oss noe for dette før - før nå. De to forrige årene hadde hun altså denne bestevennen i familiebarnehagen, og hun var der aktiv og initiativrik og kreativ, og veldig sosial.

[pekkaline]

Ja, mulig vi kunne ha prøvd på det. Men i og med at hun ikke har noen spesielle hun leker med, er det vanskelig å plukke ut noen.

Hun hadde en bestevenn i familiebarnehagen hun gikk i før. De har treftes 2-3 ganger i høst, på ettermiddagen, og de er perlevenner fra sekund 1 når de møtes. De lekte helt fantastisk sammen i to år i den forrige barnehagen.

''de er perlevenner fra sekund 1 når de møtes.''

Sånn ei venninne fikk mi jente også i barnehagen. De holdt hverandre i hendene fra dag en, og det var helt utrolig å se på. Desverre begynte de på hver sin skole, og kontakten har blitt mye mindre. De turner sammen, og det er koselig

Håper det ordner seg for dere!

[pekkaline]

''de er perlevenner fra sekund 1 når de møtes.''

Sånn ei venninne fikk mi jente også i barnehagen. De holdt hverandre i hendene fra dag en, og det var helt utrolig å se på. Desverre begynte de på hver sin skole, og kontakten har blitt mye mindre. De turner sammen, og det er koselig

Håper det ordner seg for dere!

dessverre skulle det stå, *forter meg før ord politiet kommer*