Hvordan foreldre presenterer ny mat for barna

[Gjest Mat og barn]

Jeg ser det ofte i selskaper, det er utrolig stor forskjell på hvordan foreldre presenterer f.eks et koldtbord for barna. Noen styrer dem rett mot pølsene eller kjøttkakene, andre sier at "oi, her var det masse godt og spennende"osv. Jeg vet godt at barn er veldig forskjellige, det ser vi jo på våre to, men jeg tror en skeptisk forelder, en som er litt "redd" nye smaker kan overføre en del skepsis til barna? Vi har som sagt to barn, det ene liker nesten alt med en gang, det andre må gjerne smake ting flere ganger for å like det. Men vi ser jo godt at han tjener mye på å smake på ting flere ganger, fremfor å stagnere og si at "han liker ikke ditt og datt."

Hva mener dere?

[Hugmee]

Dette diskuterte vi faktisk i helgen. Vi er heldige som har to barn som spiser så og si alt og aldri er redde for å smake på nye ting.

Hos besteforeldrene nylig ble det bl.a. servert reker og begge ungene ba om å få. Da svarer farmor at det er kanskje ikke så lurt - for det liker dere nok ikke. Vi måtte si fra til henne der og da. Da legger en jo opp til å få kresne unger!

(For ordens skyld - begge elsker reker)

[Gjest også en mamma]

Jeg mener at alt for mange blander seg borti hvordan andre behandler barna sine.

Jeg vet for eksempel at barna mine ikke spiser mørk konfekt med fyll. Så derfor styrer jeg dem bort i fra det. Jeg syns det er unødvendig at unger skal forsyne seg med mat eller annet for så å spytte det ut igjen. SPESIELT i selskaper. Noen har anstrengt seg for å lage i stand både mat og hygge, og da er det ikke spesielt hyggelig når barna må løpe ut for å spytte ut og skylle munnen. Da er det bedre at man leder dem rett til pølser og karbonader, og gir dem noe de liker. Jeg syns veldig lite om at en del foreldre bruker andres selskaper som arena for sin barneoppdragelse.

Oppdra barna og venne dem til ny mat kan man gjøre hjemme.

Når det er sagt - foreldrene presenterer ikke nødvendigvis ny mat (eller andre ting) likt for barnet uansett om man er borte eller hjemme.

Og som om ikke det er nok så kan mange ganger omvendt psykologi være utrolig effektivt. Hvis jeg virkelig vil at ungene skal smake på noe, som jeg tror de vil like, men de selv mener at de ikke liker - da forbyr jeg dem i en spøkefull tone å smake, og overdriver voldsomt. Da smaker de - og har lett for å like ting.

Så min konklusjon er at vi gjør ting forskjellig, og de fleste foreldre kjenner sine barn og vet hva som fungerer på dem. Og stort sett burde man unnlate å blande seg borti hvordan andre foreldre gjør ting og tang.

[Mirabell]

Jeg mener at alt for mange blander seg borti hvordan andre behandler barna sine.

Jeg vet for eksempel at barna mine ikke spiser mørk konfekt med fyll. Så derfor styrer jeg dem bort i fra det. Jeg syns det er unødvendig at unger skal forsyne seg med mat eller annet for så å spytte det ut igjen. SPESIELT i selskaper. Noen har anstrengt seg for å lage i stand både mat og hygge, og da er det ikke spesielt hyggelig når barna må løpe ut for å spytte ut og skylle munnen. Da er det bedre at man leder dem rett til pølser og karbonader, og gir dem noe de liker. Jeg syns veldig lite om at en del foreldre bruker andres selskaper som arena for sin barneoppdragelse.

Oppdra barna og venne dem til ny mat kan man gjøre hjemme.

Når det er sagt - foreldrene presenterer ikke nødvendigvis ny mat (eller andre ting) likt for barnet uansett om man er borte eller hjemme.

Og som om ikke det er nok så kan mange ganger omvendt psykologi være utrolig effektivt. Hvis jeg virkelig vil at ungene skal smake på noe, som jeg tror de vil like, men de selv mener at de ikke liker - da forbyr jeg dem i en spøkefull tone å smake, og overdriver voldsomt. Da smaker de - og har lett for å like ting.

Så min konklusjon er at vi gjør ting forskjellig, og de fleste foreldre kjenner sine barn og vet hva som fungerer på dem. Og stort sett burde man unnlate å blande seg borti hvordan andre foreldre gjør ting og tang.

Jeg har også merket at hvis jeg sier til barna at "dette er voksenmat" eller "dette tror jeg ikke at du liker", blir de noen ganger MER motivert for å prøve. Og mørk konfekt med mint-fyll blir spyttet ut av mine barn også, og det er jo ikke noe særlig i et selskap, nei.

[Gjest Spekepølse]

Går ikke vi voksne gjerne til de delene av koldtbordet vi liker best?

[Gjest Mat og barn]

Jeg mener at alt for mange blander seg borti hvordan andre behandler barna sine.

Jeg vet for eksempel at barna mine ikke spiser mørk konfekt med fyll. Så derfor styrer jeg dem bort i fra det. Jeg syns det er unødvendig at unger skal forsyne seg med mat eller annet for så å spytte det ut igjen. SPESIELT i selskaper. Noen har anstrengt seg for å lage i stand både mat og hygge, og da er det ikke spesielt hyggelig når barna må løpe ut for å spytte ut og skylle munnen. Da er det bedre at man leder dem rett til pølser og karbonader, og gir dem noe de liker. Jeg syns veldig lite om at en del foreldre bruker andres selskaper som arena for sin barneoppdragelse.

Oppdra barna og venne dem til ny mat kan man gjøre hjemme.

Når det er sagt - foreldrene presenterer ikke nødvendigvis ny mat (eller andre ting) likt for barnet uansett om man er borte eller hjemme.

Og som om ikke det er nok så kan mange ganger omvendt psykologi være utrolig effektivt. Hvis jeg virkelig vil at ungene skal smake på noe, som jeg tror de vil like, men de selv mener at de ikke liker - da forbyr jeg dem i en spøkefull tone å smake, og overdriver voldsomt. Da smaker de - og har lett for å like ting.

Så min konklusjon er at vi gjør ting forskjellig, og de fleste foreldre kjenner sine barn og vet hva som fungerer på dem. Og stort sett burde man unnlate å blande seg borti hvordan andre foreldre gjør ting og tang.

Da er det jo litt interessant at snuppas venninne som "ikke spiser noe, og ikke liker noe" spiser godt da hun er hos oss? Jeg tror ikke gulrøtter eller fisk smaker annerledes hos oss enn hjemme hos dem, forskjellen ligger vel mer i at de har to middager å velge mellom, det har ikke vi . Det har også hendt at våre har begynt å like nye ting fordi de har sett vennene spise det. Så et nytt sted, en ny situasjon kan jo absolutt være en mulighet for å utvide reportoaret.

Det er jo forskjell på foreldre også. Noen lager alltid to middager i alle fall i helgene, og jeg vet jo at om våre barn fikk velge mellom pannekaker eller biff ville de valgt pannekaker, men de spiser biff siden det kun lages en rett hos oss.

Misforstå meg rett, hva andre gjør er deres sak, meg jeg synes man gjør barna en bjørnetjeneste om man ikke i alle fall _prøver_ å få dem til å spise variert mat. Etter hvert som de vokser til blir det bare mer og mer overattinger hos venner og slikt, og da er det en stor fordel å ikke væe livredd nye smaker. Det er også stor forskjell på ting man vet de ikke liker, og ting man _tror_ de ikke liker.

[Gjest Matmomsen]

Går ikke vi voksne gjerne til de delene av koldtbordet vi liker best?

På et koldbord smaker man vel på så mange retter som mulig? Det tror jeg er vanlig

[hidi, the scorpion]

Da er det jo litt interessant at snuppas venninne som "ikke spiser noe, og ikke liker noe" spiser godt da hun er hos oss? Jeg tror ikke gulrøtter eller fisk smaker annerledes hos oss enn hjemme hos dem, forskjellen ligger vel mer i at de har to middager å velge mellom, det har ikke vi . Det har også hendt at våre har begynt å like nye ting fordi de har sett vennene spise det. Så et nytt sted, en ny situasjon kan jo absolutt være en mulighet for å utvide reportoaret.

Det er jo forskjell på foreldre også. Noen lager alltid to middager i alle fall i helgene, og jeg vet jo at om våre barn fikk velge mellom pannekaker eller biff ville de valgt pannekaker, men de spiser biff siden det kun lages en rett hos oss.

Misforstå meg rett, hva andre gjør er deres sak, meg jeg synes man gjør barna en bjørnetjeneste om man ikke i alle fall _prøver_ å få dem til å spise variert mat. Etter hvert som de vokser til blir det bare mer og mer overattinger hos venner og slikt, og da er det en stor fordel å ikke væe livredd nye smaker. Det er også stor forskjell på ting man vet de ikke liker, og ting man _tror_ de ikke liker.

Kunne ikke vært mer enig! Her er det også kun èn middag !

[mariaflyfly]

Da er det jo litt interessant at snuppas venninne som "ikke spiser noe, og ikke liker noe" spiser godt da hun er hos oss? Jeg tror ikke gulrøtter eller fisk smaker annerledes hos oss enn hjemme hos dem, forskjellen ligger vel mer i at de har to middager å velge mellom, det har ikke vi . Det har også hendt at våre har begynt å like nye ting fordi de har sett vennene spise det. Så et nytt sted, en ny situasjon kan jo absolutt være en mulighet for å utvide reportoaret.

Det er jo forskjell på foreldre også. Noen lager alltid to middager i alle fall i helgene, og jeg vet jo at om våre barn fikk velge mellom pannekaker eller biff ville de valgt pannekaker, men de spiser biff siden det kun lages en rett hos oss.

Misforstå meg rett, hva andre gjør er deres sak, meg jeg synes man gjør barna en bjørnetjeneste om man ikke i alle fall _prøver_ å få dem til å spise variert mat. Etter hvert som de vokser til blir det bare mer og mer overattinger hos venner og slikt, og da er det en stor fordel å ikke væe livredd nye smaker. Det er også stor forskjell på ting man vet de ikke liker, og ting man _tror_ de ikke liker.

Jeg er helt enig!

(Lillesøster og jeg skal forresten spise reker i kveld, for Storebror er på overnattingsbesøk. Og da snakker vi ferske reker, loff, majones og sitron, samt isvann servert i vinglass)

[Gjest Nå ble jeg sulten]

Jeg tror det er litt slik at de med kresne barn lettere tenker at "dette liker han ikke", og derfor finner noe barnet spiser litt av, uten noe tull - mens de med barn som liker mye forskjellig lettere oppmuntrer til å smake på nye ting. Da blir det gjerne slik at det kresne barnet beholder sin noe snevre smak, og det som liker mye spiser stadig nye ting.. Men det er jo bare dumt å nærmest besemme på forhånd at dette liker nok ikke mine barn nei.

Voksne er jo også forskjellige, noen er superpysete og forsyner seg kun av kjente ting, andre elsker å prøve noe nytt

[Gjest pærebrus875]

Min far har alltid spist mye rart, og ble jo til at han spurte om jeg ville spise ting som sild på glass osv, og jeg smakte bare for å finne ut hva det var. Det smakte godt og det førte jo til at jeg tørte å smake på andre ting, som min mor ikke spiste, hun er kresen og innrømmer det.

Så bare å bli tilbudt og slikt få teste ut noe nytt og spennende kan nok hjelpe. Skal nevnes at jeg spiser alt mulig rart idag

[Gjest Mom33]

Sier man til barna "dette liker du nok ikke" eller noe i den duren, så er det jo helt usannsynlig at de overhode har noe ønske om å smake.

Å ha med seg ungene på koldtbord er en opplevelse, og det er jo en strålende anledning for dem å få smake nye ting. Våre får smake på alt de vil, men vi tar det på vår tallerken, ikke deres, om det er noe nytt og ukjent. Noe liker de, noe liker de ikke.

Foreldrenes holdninger til mat er alfa og omega for ungenes holdning til mat. Med "feil sett" foreldre kan selv dem mest matglade ungen ende opp som p-mat-spiser!

[Mrs. Wallace]

Jeg mener at man selvsagt skal presentere ny mat som spennende og oppfordre barn til å smake, men at det ikke nødvendigvis hjelper en pøkk dersom man har et skikkelig kresent barn.

Vår eldstemann er usannsynlig sær i kosten. Vi har aldri laget noe styr rundt det, han er blitt presentert for veldig variert kost fra han var bitteliten og selv spiser vi stort sett alt som finnes. Men ikke pokker om ungen har noen nysgjerrighet på mat, uansett hvor mye begeistring vi prøver å legge for dagen. Og liker han ikke det som serveres, kan han glatt hoppe over både to og tre måltider, heller enn å spise noe han misliker.

Dermed hender det at vi i hyggelig selskap med buffeter rasker på ei skive brød og litt eggerøre til ham, uten å lage noe styr rundt det. Er det selskap, blir det veldig lite hyggelig om vi skal lokke og true et motvillig barn til å smake og spise. Helt feil fokus.

For ordens skyld er yngstebarnet stikk motsatt: Hun elsker mat og kan ikke se noe nytt på bordet eller på andres tallerken uten å prøve det selv. Det er luksus!

Men vi sier selvsagt ikke "dette liker du nok ikke" eller "dette er ikke barnemat" til noen av ungene. Sånt er det besteforeldre som kan finne på. ;o)

[Gjest Elextra]

Går ikke vi voksne gjerne til de delene av koldtbordet vi liker best?

Gjør man? Jeg starter alltid med den lettere maten, for å gå over til de tyngre rettene etterhvert. Typisk starter jeg med fisk, skalldyr og hovedsakelig kald mat, og går evt. over til kjøtt og varm mat til slutt. Men styrer selvfølgelig unna de rettene jeg ikke er begeistret for.

[puttelulle]

Dette diskuterte vi faktisk i helgen. Vi er heldige som har to barn som spiser så og si alt og aldri er redde for å smake på nye ting.

Hos besteforeldrene nylig ble det bl.a. servert reker og begge ungene ba om å få. Da svarer farmor at det er kanskje ikke så lurt - for det liker dere nok ikke. Vi måtte si fra til henne der og da. Da legger en jo opp til å få kresne unger!

(For ordens skyld - begge elsker reker)

Sånne kommentarer kommer ut av munnen på min svigermor JEVNLIG! Og selv om vi sier ifra til henne, at hun ikke må gjøre det, går det ikke inn... Når vi er bedt dit på middag (og det er ofte, siden vi bor på samme gård...), har hun alltid 2 middagsretter... En til ungene, som hun tror kun spiser pølse og brød, og en til oss voksne. Heldigvis har vi unger (iallefall 2 av 3) som gjerne vil smake ny mat.

Jeg er drittlei av å prøve å lære henne at ungene får spise det de får, eller la være å spise. Det går bare ikke inn. Og hvis de ikke vil ha middagsmat, smører hun gjerne en loffskive med sirup til dem, "for å få fred"...;-( Jeg misliker dette sterkt, men hun styrer på, uten å spørre oss om det er greit en gang. Sist det skjedde, sa jeg til ungene at de heller fikk gå inn til oss, og vente på kveldsmaten, for loff med sirup er ikke middagsmat, uansett hvor man er..

Måtte bare få det ut!:-) Takk for oppmerksomheten!:-)

[jubalong70]

Jeg er helt enig med deg

[morsan]

Jeg mener at man selvsagt skal presentere ny mat som spennende og oppfordre barn til å smake, men at det ikke nødvendigvis hjelper en pøkk dersom man har et skikkelig kresent barn.

Vår eldstemann er usannsynlig sær i kosten. Vi har aldri laget noe styr rundt det, han er blitt presentert for veldig variert kost fra han var bitteliten og selv spiser vi stort sett alt som finnes. Men ikke pokker om ungen har noen nysgjerrighet på mat, uansett hvor mye begeistring vi prøver å legge for dagen. Og liker han ikke det som serveres, kan han glatt hoppe over både to og tre måltider, heller enn å spise noe han misliker.

Dermed hender det at vi i hyggelig selskap med buffeter rasker på ei skive brød og litt eggerøre til ham, uten å lage noe styr rundt det. Er det selskap, blir det veldig lite hyggelig om vi skal lokke og true et motvillig barn til å smake og spise. Helt feil fokus.

For ordens skyld er yngstebarnet stikk motsatt: Hun elsker mat og kan ikke se noe nytt på bordet eller på andres tallerken uten å prøve det selv. Det er luksus!

Men vi sier selvsagt ikke "dette liker du nok ikke" eller "dette er ikke barnemat" til noen av ungene. Sånt er det besteforeldre som kan finne på. ;o)

Helt enig med deg.

Særlig kjenner jeg igjen junior:

''Men ikke pokker om ungen har noen nysgjerrighet på mat, uansett hvor mye begeistring vi prøver å legge for dagen.''

Har ikke tall på alle de gangene han har sett på meg med _den_ minen når jeg sier mmmm til maten, mens han sier "du sier det bare for at jeg skal smake, men det gjør jeg IKKE!"

''Dermed hender det at vi i hyggelig selskap med buffeter rasker på ei skive brød og litt eggerøre til ham, uten å lage noe styr rundt det. Er det selskap, blir det veldig lite hyggelig om vi skal lokke og true et motvillig barn til å smake og spise. Helt feil fokus.''

Helt enig.

[Mrs. Wallace]

Helt enig med deg.

Særlig kjenner jeg igjen junior:

''Men ikke pokker om ungen har noen nysgjerrighet på mat, uansett hvor mye begeistring vi prøver å legge for dagen.''

Har ikke tall på alle de gangene han har sett på meg med _den_ minen når jeg sier mmmm til maten, mens han sier "du sier det bare for at jeg skal smake, men det gjør jeg IKKE!"

''Dermed hender det at vi i hyggelig selskap med buffeter rasker på ei skive brød og litt eggerøre til ham, uten å lage noe styr rundt det. Er det selskap, blir det veldig lite hyggelig om vi skal lokke og true et motvillig barn til å smake og spise. Helt feil fokus.''

Helt enig.

Jepp. Og jeg er så inderlig lei av å høre på folk med unger som spiser greit, som overbærende og bedrevitende snakker om at det bare handler om riktige holdninger/spennende presentering av maten/konsekvens ved matbordet eller annet blablablablæh. Noen unger biter ikke sånt på.

Og hvis foreldrenes holdninger er "alfa og omega" som det nevnes under her, hvordan forklarer man da søsken med stikk motsatte spisemønstre og matpreferanser?

[laban]

Jepp. Og jeg er så inderlig lei av å høre på folk med unger som spiser greit, som overbærende og bedrevitende snakker om at det bare handler om riktige holdninger/spennende presentering av maten/konsekvens ved matbordet eller annet blablablablæh. Noen unger biter ikke sånt på.

Og hvis foreldrenes holdninger er "alfa og omega" som det nevnes under her, hvordan forklarer man da søsken med stikk motsatte spisemønstre og matpreferanser?

Jeg har også en unge av hver sort, grovt regnet. Og det er ikke sånn at vi har forsøkt en ny vri hver gang.

Det har alltid vært enkelte innlegg her av typen "vi har vært så flinke med ditt eller datt (mat / søvn / grensesetting...) fra dag 1, og _derfor_ har det gått så bra - rart at ikke alle gjør som oss".

Jeg tror ikke på denslags forenklede årsak / virkning-sammenhenger. Det har hendt at folk har fått seg overraskelser i så måte når de har fått flere barn...

[morsan]

Jepp. Og jeg er så inderlig lei av å høre på folk med unger som spiser greit, som overbærende og bedrevitende snakker om at det bare handler om riktige holdninger/spennende presentering av maten/konsekvens ved matbordet eller annet blablablablæh. Noen unger biter ikke sånt på.

Og hvis foreldrenes holdninger er "alfa og omega" som det nevnes under her, hvordan forklarer man da søsken med stikk motsatte spisemønstre og matpreferanser?

Enig igjen.