Hvordan foreldre presenterer ny mat for barna

[Mrs. Wallace]

Jeg er på langt vei enig med deg, men jeg tenker også: Du sier at barn er forskjellige. Men da kan man kanskje også si at forskjellige metoder fungerer på forskjellige barn?

Ikke at alle kan bli "flinke" spisere som smaker på alt, men kanskje de responderer bedre på noen andres enn foreldrenes innfallsvinkel, i motsetning til det andre barnet.

Absolutt - det sier jeg jo også,

[Mrs. Wallace]

Jeg tror ikke det er alle foreldre som greier å forstå at andre _i enkelte tilfeller_ takler deres egne barn bedre enn dem selv. Som i disse nannyprogrammene som har gått på TV, der barnas uvaner, enten det gjelder søvn, smokk eller tissing, har blitt sterkt redusert etter en uke. Jeg sier ikke at deres metoder alltid er bra, men det er kun et eksempel. Jeg kan glatt innrømme at våre barn sikkert hadde vær flinkere til enkelte ting om vi foreldre hadde gjort ting annerledes. Dessverre er mange så hårsåre da det gjelder egne barn at de ikke overhodet er åpne for andres innfallsvinkel. Det er litt synd, for barna hører gjerne mer på andre enn foreldrene.

I mitt tilfelle handler det i hvert fall ikke om sånt. Jeg har en veldig lav terskel for å be om råd og hjelp ved forskjellige ting, og har bl.a. to venninner med mye erfaring jeg ofte spør om hjelp til å forholde meg til ting med ungene mine. Jeg har også bedt om tips her inne flere ganger, og har lært masse etter hvert. Så jeg er absolutt åpen for at andre i mange tilfeller kan være uvurderlige i forhold til ting jeg ikke mestrer så godt.

Jeg har søkt - og fått - mye hjelp og tips i forhold til min kresne spiser. Så langt har det ikke gitt noen resultater. Om noen skulle komme på noe som virker, er jeg den første til å bli sjeleglad. Men jeg blir selvsagt ikke like happy av antydninger om at vi bare ikke prøver godt nok eller at vi umulig kan være så konsekvente som vi sier vi er. Det må være mulig å slippe å bli mistrodd.

[Glimtipper]

Absolutt - det sier jeg jo også,

Beklager, jeg fikk ikke med meg den

[Mrs. Wallace]

Beklager, jeg fikk ikke med meg den

Nei, denne tråden begynner å bli ganske lang, så det er ikke så rart.

Men som jeg har sagt andre steder her: Selvsagt finnes det barn som er lettere å overtale/"oppdra" enn andre, på alle områder - også når det gjelder mat. Og det at ungene er vanskelige, betyr ikke at man ikke skal prøve - snarere tvert om.

Men det er forferdelig slitsomt når man har prøvd og prøvd, oppsøkt hjelp, bedt om råd - uten at det hjelper, og det sitter en masse bedrevitere rundt omkring og mumler om at man bare ikke er konsekvent nok eller kreativ nok eller streng nok eller gud vet hva. )

[Glimtipper]

Nei, denne tråden begynner å bli ganske lang, så det er ikke så rart.

Men som jeg har sagt andre steder her: Selvsagt finnes det barn som er lettere å overtale/"oppdra" enn andre, på alle områder - også når det gjelder mat. Og det at ungene er vanskelige, betyr ikke at man ikke skal prøve - snarere tvert om.

Men det er forferdelig slitsomt når man har prøvd og prøvd, oppsøkt hjelp, bedt om råd - uten at det hjelper, og det sitter en masse bedrevitere rundt omkring og mumler om at man bare ikke er konsekvent nok eller kreativ nok eller streng nok eller gud vet hva. )

Helt enig med deg der

Her har vi slitt med både mat og søvn. Og jeg visste hvordan jeg ville løse det, fordi jeg ikke ville krenke barnet mitt og jeg ville gjøre han trygg. I tillegg handlet det om hva jeg var komfortabel med.

Den eneste løsningen på spisingen var ro, ikke stress, hyppige måltider og tålmodighet. Det så jeg hjalp, litt etter litt. Da var det sårt når besteforeldre kom inn og ikke syntes denne løsningen var bra nok, for å så presse i barnet mat, stresse masse rundt måltidene og mase på meg.

Man får gi råd der man er velkommen, mener jeg

[Gjest togli]

En oppskrift som virker på alle tror jeg ikke finnes. Noen _er_: veldig kresne. Men det finnes også vrange foreldre. "Om ikke jeg får barnet til å sove natten igjennom, greier ingen det" "Om ikke jeg greier å få poden til å kle på seg selv, er det ingen som greier det." "Naboen tror hun er så perfekt fordi de har treåringen bakovervendt."

Jeg ser ofte her inne at folk blir direkte fornærmet over gode råd, og det er jo kjempesynd. Jeg er ikke perfekt, og blir glad for å høre om nye måter f.eks å løse konflikter på. At andre her inne er bedre enn meg på grensesetting, påkledning og rutiner er jeg temmelig sikker på. Men jeg trenger da ikke bli sur om de deler sine erfaringer.

Det er jeg enig med deg i! Når det gjelder mat tror jeg vi har vært åpne og forsøkt oss på alle gode råd og vi tar fortsatt imot alle gode råd med stor takk:) Foreløpig har ingenting funka og nå tror jeg faktisk vi har prøvd ALT

En ting merker vi - og det er at jentungen blir enda mer kresen når vi lager "regler" rundt spisinga. Lager vi minst mulig nummer ut av det og gir uttrykk for at hun får spise maten vi setter fram dersom hun selv vil, så hender det at hun prøver. Føler hun at hun MÅ, så går hun helt i stå. Såpass har vi iallefall funnet ut etter syv år ;-)