Mamma helt på felgene

[Gjest Så trøtt og sliten]

Jeg er så sliten, og jeg skjønner ikke hvorfor. Absolutt alt blir et ork, og et tiltak. Kun det aller mest nødvendige husarbeidet blir gjort, og det blir mye på mannen. Da jeg tenker etter har jeg vært sliten i lang tid, men har jo prøvd å ta meg sammen, gå turer, trene litt. Å være sosial skal jo være moro, ikke noe man må tvinge seg til.

Er det noen som kjenner seg igjen? Kan det være en ide å ta noen blodprøver og slikt? Jeg har lyst til å forsøke å kutte ut brus, snacks og kaker, det blir gjerne ett eller annet hver dag. Minstebarnet har aldri sovet en hel natt gjennom, det virker vel også. Det er forskjell på sammenhengende og oppstykket søvn..

[Gjest pærebrus875]

Får minne deg på at 90 % av norges befolkning har det slik nå når det er mørkt og jævlig ute... så det er gode sjanser for at du er "værsyk" og ikke syk.

Men, jernmangel kan gi slapphet og trøtthet, også svimmelhet, så du taper jo ikke noe på å sjekke ut om alt er i orden ved hjelp av en blodprøve. Men ikke bli overasket om du er "frisk som en fisk" ifølge legen, men like slapp uansett. Det er mørket!

[Gjest EvyM]

Ja jeg kjenner meg veldig godt igjen. Har ofte følt meg slik som du beskriver at jeg går rundt og lurer på om jeg har lite jern, eller noe annet. Men føler meg jo som en hypokonder. Det er så vanskelig å vite når man er "utbrent" eller bare "må ta seg sammen?".

Jeg prøver å ta litt hensyn til hva jeg orker - men det ER travelt å jobbe 100% og ha hus og to unger. Samtidig som man skal trene, være sosial etc.

Jeg trenger MYE søvn. 8-9 timer. Kan godt ha noen netter med 10 timer også. Lurer av og til på om jeg er deprimert eller noe?

Men akkurat nå er det faktisk en litt bedre periode! (Bank i bordet). Kanskje det har virket å sove mye og ta hensyn? Hadde en lang periode da ungene var mindre hvor det ble lite søvn. Etterpå føler jeg meg helt AVHENGIG av å få nok søvn!

[Gjest røyksoppen]

Å ha barn er også jobb, og jeg tror personlig man like gjerne kan bli utbrent av å være familiemamma som å være karrieremenneske.

Jeg har også barn, og har også følt meg sliten og tiltaksløs i en lengre periode, og lurt på om jeg har en liten depresjon.

Men på meg tror jeg heller at merkelappen utbrent passer bedre, etter hva jeg har lest på nettet. Løsningen er visstnok å ta det med ro, men det er jo ikke alltid så lett med barn og hus og evt jobb.

Jeg skulle ønske jeg hadde mot nok til å bestille legetime...

[hidi, the scorpion]

Å ha barn er også jobb, og jeg tror personlig man like gjerne kan bli utbrent av å være familiemamma som å være karrieremenneske.

Jeg har også barn, og har også følt meg sliten og tiltaksløs i en lengre periode, og lurt på om jeg har en liten depresjon.

Men på meg tror jeg heller at merkelappen utbrent passer bedre, etter hva jeg har lest på nettet. Løsningen er visstnok å ta det med ro, men det er jo ikke alltid så lett med barn og hus og evt jobb.

Jeg skulle ønske jeg hadde mot nok til å bestille legetime...

Kjære deg, finn mot til å oppsøke legen, bedre nå enn når du blir totalt utbrent! De fleste utbrente har også en tendens til å glemme ordet NEI i sitt vokabular...;(

[puttelulle]

Det er sikkert ingen trøst, men vi er flere som har det slik!

100% jobb måtte jeg ha, om pengene skal strekke til, (trodde vi), vi har 3 unger, med hver sine venner og fritidsaktiviteter, vi har gård med fjøs, vi har hus og hjem. Det er knalltøft å være voksen, har jeg funnet ut. Men nå skal jeg gå ned i stillings% etter nyttår. Må bare ha en fridag midt i uka. Ungene blir også hjemme, men likevel! Heller mindre penger, og mer TID

[Gjest mij]

Det er sikkert ingen trøst, men vi er flere som har det slik!

100% jobb måtte jeg ha, om pengene skal strekke til, (trodde vi), vi har 3 unger, med hver sine venner og fritidsaktiviteter, vi har gård med fjøs, vi har hus og hjem. Det er knalltøft å være voksen, har jeg funnet ut. Men nå skal jeg gå ned i stillings% etter nyttår. Må bare ha en fridag midt i uka. Ungene blir også hjemme, men likevel! Heller mindre penger, og mer TID

Oi, det må jeg si hørtes veldig heltisk ut ja. enormt imponert over at du i det hele tatt har fått det til!!

Enig med deg, det er knalltøft å bli voksen. Man venter liksom på at det skal stabilisere seg, at "hverdagen" skal komme, men det gjør den visst aldri. Det er alltid noe som skjer.

Håper du får det bedre og mer tid når du går ned i stilling.

[Mirabell]

Jeg syns du skulle ta en tur til legen for en sjekk, bl.a. sjekke jernlageret ditt. Jeg hadde det slik som deg da minsten var baby, sliten uten grunn, og da viste det seg at jeg hadde lave jernlagre. 3 måneder på jerntabletter var det som skulle til. (Merket bedring allerede etter en uke, men legen sa jeg skulle ta dem i 3 mnd.)

Ellers er jeg også alltid sliten og litt "på felgen", men ikke mer en det som er naturlig når jeg sover og trener litt for lite hele tiden.

[Gjest efoll]

Kan du ha en depresjon?

[Gjest sjokoladeplaten]

Jeg også. Men jeg har i tillegg til 100% jobb også en mann med psykisk sykdom. Han er heldigvis bedre nå, men det er ikke mange ukene siden jeg var totalt utslitt fordi han ikke deltok en tøddel i fellesskapet hjemme. Vi har to barn.

Det er i hvert fall viktig at du skaper rom for deg selv i livet ditt der du gjør noe som bare er for deg selv. Noe som gir deg glede. Å sjekke ut med legen om det kan være noe "galt" er sikkert ikke så dumt heller. Det er tøft å være mamma, jobbe og ta vare på seg selv og andre. Det er normalt å være sliten, men vi skal ikke være det hele tiden. da er det ikke normalt. Lykke til!

[Gjest anonym for anledningen]

Hei, dette er som å lese om meg selv.

Jeg knakk sammen her for noen uker sida, bare grein og grein og livredd fordi jeg hadde så mange rare kroppslige symptomer, som hjerteflimmer, hjertebank, adrenalin, søvnmangel og lei meg veldig ofte. Kjemperedd for at det skulle være noe galt med hjertet da... dro til legen, og etter to runder med prøver er jeg erklært "frisk som en fisk", men jeg har tatt en kalsiumprøve ekstra som jeg ikke har fått svar på ennå, mangel på kalsium kan visstnok gi grader av depresjon...

Men det legen sier er: sliten og med tendenser til angst. Og jeg vet selv hvilken angst det er snakk om: det er prestasjonsangst! Angst for ikke å prestere nok i hverdagen i alle de rollene jeg har, som mor, som lærer, som kone, som gruppeleder, som den perfekte datter osv. Jeg sliter med dette, det tok overhånd, og nå måtte jeg ha en hvilepause. I tillegg til min angst for ikke å prestere bar nok i alle situasjoner, har jeg en mann som jobber turnus, så jeg er veldig mye alene med ungen og kommer meg ikke ut på hverken trening eller sosiale aktiviteter regelmessig... Dette sliter på meg. Jeg har til tider syntes samlivet med mannen min har vært veldig tungt også, men heldigvis ser det ut til å gå bedre på den fronten ihvertfal! Det er viktig å se på lyspunktene, for hvis ikke blir den negative spiralen bare større og større!

Jeg er derfor delvis sykemeldt og skal gradvis trappa opp i jobben min. Hvor fort opptrapping skjer er vanskelig å vite. Jeg ser an formen fra uke til uke. Men jeg skal IKKE ut i 100% jobb igjen. INGEN er tjent med en mor, lærer, datter, kone, venninne som alltid er sliten og lei seg.

Har du vurdert hvorvidt du stiller for store krav til deg selv? Jeg tror alle som gjør det (og blant oss kvinner er det mange av oss...) på et eller annet vis en eller annen gang bare må innse at vi ikke er superkvinner - vi er supre kvinner uten å måtte bære "S"'en på brystet! ;-)

[Gjest på felgen jeg også]

Hei her er jeg også! Kjenner meg VELDIG godt igjen!! Jeg er hjemme med 3 små i alderen 0-4 år og knekker sammen i gjennomsnitt annenhver dag. Helt krise. Men så blir det bedre i noen timer/dager og på´n igjen. Veldig, veldig slitsomt.

De to eldste har halv plass i barnehage og de dagene er definitivt lettere, men de andre er opp og ned som berg og dalbaner.

Jeg for min del tror det meste skyldes at jeg IKKE er i jobb utenom. Jeg tror det hadde gjort mange ting enklere..

[Sofline]

Jeg ser at ingen andre har nevnt det, så jeg vil anbefale deg å få sjekket stoffskiftet ditt.