Gå til innhold

Kanskje er jeg for streng?


Anbefalte innlegg

He, he, angående å hente bøker, når jeg sa ifra at det var det jeg kom til å gjøre var kommentaren: "Du ødelegger livet mitt". Det er ingen belønning, men kjempeflaut hvis mamma tropper opp på skolen.

(Har gjort det kun en gang og da var ikke poden der.)

*Humrer* Poden begynte i fjerde i høst og da var det brått slutt på å klemme mamma på skolen altså! :o) Hjemme er han en skikkelig kosegutt, men ikke i nærheten av kompisene nei. I går holdt han på å glemme seg og skulle til å hoppe på meg for å få en klem, men husket det i det han var i farta og ble hengende rundt halsen min og liksom lekesloss istedet. *Hehe*

Fortsetter under...

''Hvis han ikke tar med hjem det han trenger til leksene etter gjentatte advarsler går jeg selv på skolen og henter det han trenger. Jeg kontrollerer at han gjør leksene, og sitter sammen med barna og gir hjelp når de trenger det.''

Jeg kommer aldri til å reise på skolen for å hente barnas saker. Det får de ta ansvar for selv. Tror det kan oppfattes som en belønning at du stepper inn når han glemmer, dessuten lærer de ikke å ta ansvar i det hele tatt av sånt. Jeg synes ikke det er for strengt, jeg synes snarere det er litt dumsnilt. Hvis jeg skulle sanksjonert for sånt, ville jeg funnet en måte som føltes som straff, ikke som belønning.

Kontrollere at lekser blir gjort er greit, men dersom det ikke er noen spesiell grunn til det, ville jeg ikke sittet sammen med så store barn uten at de ba om det.

Ellers synes jeg ikke du er streng, men ville nok overlatt leggetider mer til ungdommen selv i løpet av de par neste årene, hvis jeg var deg.

''Ellers synes jeg ikke du er streng, men ville nok overlatt leggetider mer til ungdommen selv i løpet av de par neste årene, hvis jeg var deg.''

Hadde min 14-årige bror fått velge leggetider selv hadde klokka vært langt over midnatt stort sett hver dag, og han hadde ikke kommet opp av senga om morgenen.

Jeg stusser litt på at så store barn sitter sammen med mamma og gjør lekser, for å være helt ærlig. Mange som kommer på videregående, og etter hvert høgskole/ universtitet, sliter faktisk veldig med å sette seg ned og gjøre ting selv. Å være tilgjengelig om det er krise blir noe annet synes jeg, men man lærer veldig mye av å sitte og streve litt. Jeg lærte veldig mye på den måten, og greide meg mye bedre enn mange på individuelle oppgaver på universietet.

Hva mener du man skal gjøre hvis det er eneste måten å få barnet/ungdommen til å gjøre lekser på?

*Humrer* Poden begynte i fjerde i høst og da var det brått slutt på å klemme mamma på skolen altså! :o) Hjemme er han en skikkelig kosegutt, men ikke i nærheten av kompisene nei. I går holdt han på å glemme seg og skulle til å hoppe på meg for å få en klem, men husket det i det han var i farta og ble hengende rundt halsen min og liksom lekesloss istedet. *Hehe*

Hehe! :)

*Humrer* Poden begynte i fjerde i høst og da var det brått slutt på å klemme mamma på skolen altså! :o) Hjemme er han en skikkelig kosegutt, men ikke i nærheten av kompisene nei. I går holdt han på å glemme seg og skulle til å hoppe på meg for å få en klem, men husket det i det han var i farta og ble hengende rundt halsen min og liksom lekesloss istedet. *Hehe*

;-)

Annonse

Slike ting tror jeg man må ta med hvert enkelt barn. De er forskjellige, og tar forskjellig ansvar. Har selv en 8-åring i huset, og ho tar nå nesten ansvar for leksene selv. Ser for meg at i løpet av et år slipper jeg dette helt.

Men at en 14-åring skal være alene hjemme en helg synes jeg er drøyt.

Jeg synes ikke det der høres spesielt strengt ut.

Om du skulle fire på noe kunne du kanskje gitt litt på hentetidene ved ulike anledninger i løpet av uken.

Så blir det en avveining hvor mye man skal vektlegge selvstendighet med fare for at leksene f.eks. blir bare slurv.

Mitt inntrykk er at mange gutter i u-skolealder ikke er modne nok til å styre dette selv. Da sklir alt ut.

mvh

Nei det oppfattes ikke som belønning at jeg kommer på skolen, det vil bare være flaut for han.

Han sørger for å ta med bøkene hjem for å unngå å møte meg i skolekorridoren. ;))

Ah..

Du kommer i skoletiden. Det er nok ingen belønning.

;-)

mvh

Jeg stusser litt på at så store barn sitter sammen med mamma og gjør lekser, for å være helt ærlig. Mange som kommer på videregående, og etter hvert høgskole/ universtitet, sliter faktisk veldig med å sette seg ned og gjøre ting selv. Å være tilgjengelig om det er krise blir noe annet synes jeg, men man lærer veldig mye av å sitte og streve litt. Jeg lærte veldig mye på den måten, og greide meg mye bedre enn mange på individuelle oppgaver på universietet.

Mange sliter også med at de aldri har lært seg å sette seg ned å jobbe i det hele tatt.

Jeg tror det er bedre å følge opp litt for mye, enn for lite.

Ikke minst gutter kan ha behov for at noen holder dem i ørene ganske lenge.

mvh

Vanskelig spørsmål det der, det kommer nok veldig an på ungdommen det gjelder. Men jeg syns ikke du høres så veldig streng ut.

Jeg hadde alltid forestilt meg at jeg skulle følge opp leksene til min nå 15-årige sønn veldig nøye, men sånn er det sannelig ikke blitt. For det første fordi han tar ansvaret selv og er opptatt av å få gode karaktererer, dernest fordi han ikke trenger noe særlig hjelp og for det tredje fordi vi ikke lenger bor sammen hele tiden pga. samlivsbrudd mellom meg og faren. Så faren hans og jeg lar ham styre det hele selv, om han utsetter lekser til etter trening eller gjør dem mer eller mindre samtidig som han spiller dataspill på nettet, får det bli opp til ham - så lenge han fortsetter å gjøre det like bra på skolen som han har gjort hittil.

Han får lov til å være hjemme alene en natt, forutsatt at han har en kamerat der på overnatting, men ikke en hel helg, selv om han gjerne vil det... Jenter og festing er foreløpig en ukjent problemstilling, jeg kan tenke meg at det blir vanskeligere å si ja til hjemmealene-kvelder da. :-) Da får man i så fall alliere seg med naboene. Men så lenge det er filmer og dataspill, om enn til veeeldig sent på natt, så er det greit.

Leggetid halvelleve - sånn har vi det "i prinsippet" også, men det er en kamp hver eneste kveld med utsettelser og forsøk på å avlede oppmerksomheten, for da blir den ellers så mutte fyren pratsom og forsøker å få i gang all verdens dype samtaler om ting han aldri snakker om ellers.

Mvh,

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...